Utbrent?

[Gjest Gjest_trine_*]

Hva gjør man, når men er så sliten at alt føles som et ork, og du skjønner at kroppen virkelig trenger å slappe av, men du har ingen fridager å ta av? Tar man seg en 3 dager og får igjen energien? Sykmelder man seg? Eller holder man ut til kroppen virkelig ikke orker mer og man blir ordentlig syk og følgelig borte fra jobben lenger?

Jeg er så utrolig sliten nå, både fysisk og psykisk, og alt føles som et ork. JEg vil bare være alene og få slappet av og hente meg inn igjen. Men jeg må på jobb 08-1600 hver dag, også i romjulen, og når jeg kommer enda mer sliten enn sist hjem så er det en samboer der som bare irriterer meg fordi jeg er så sliten, for jeg har bare behov for å slappe av, jeg har ingenting å gi akkurat nå, overhodet ingenting.........

Hva skal jeg gjøre?

[Gjest gjesta]

Da sykemelder du deg. Venter du så lenge som jeg gjorde blir du sykemeldt i et år.

[treningsjenta]

ta deg en tur til legen og fortell legen om dette. og har du en forståelsesfull lege og ikke en slik lege jeg har så blir d mest sannsynlig sykemeldt.. men han vil nok også snakke med deg og prøve åfinne ut av ting..

jeg var en periode meget langt nede, orket ikke stå opp av senga engang, og det er helt ulikt meg.. tok turen til legen og fikk beskjed om at dette måtte jeg komme meg ut av med engang, og at det var ikke noe å gjøre noe med, det var jeg som måtte gjøre noe med det og legge om vanenen mine...dessuten syntes de var det for tidlig å være utbrent i min alder. så jeg fikk et klapp på skulderen og god tur hjem..... .skla si jeg følte meg enda verre da ja...

[Gjest Gjest_trine_*]

Hva skjedde med deg da, når han ikke ville hjelpe deg?

Jeg må nok gå til legen og be om sykmelding, men jeg synes det er så fælt! JEg hater å sitte der og virke så svak! Jeg er jo egentligen sterk person. Det er noe annet å skrive på nettet her, men å sitte ansikt til ansikt med legen synes jeg er vanskelig. Jeg prøver alltid å være blid og munter utad uansett hvordan jeg føler meg, og da er jeg igjen redd legen ikke skal tro meg......

Har også lest / hørt om et stoff som heter 5htpc, tror jeg, som finnes nautrlig i kalkun bla. Som visstnok skal hjelpe på stress, bla ved å roe ned tankeaktiviteten når man har altfor mye å tenke på og som skal organiseres. Var en lege som fortalte om det på p4, og denne legen brukte det også selv fra tid til annen dersom det var mye stress. Det er visst resept belagt, så lurer på om jeg skal få resept på det også.

Jeg tenker også at nå er jo et godt tidspunkt å evnt bli sykmeldt på, for det er stille og rolig på jobb. Skal egentlig jobbe hele romjulen, men er ikke aktivitet på salg i romjulen. Spurte om kanskje å få jobbe kortere dager siden jeg var så sliten, men det fikk jeg ikke. Så da er det vel å sykmelde seg en periode da.

[Gjest Gjest]

Ærlig talt, ta helsa på alvor, blir du først utbrent, så kan det gå lang tid før du er tilbake på jobb, har en samboer som ble utbrent, og det var ikke noe moro å se på, man orker ingenting i en lengre periode, nei sykemeld deg du noen dager eller uker, så slipper du lengre sykemelding, og mister kanskje attpåtil helsa og jobben.............

[Gjest Gjest]

Man kan ikke overse kroppens signaler, da får man en alvorlig smekk tilbake, der kroppen streiker, ikke kødd med helsa di

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg, hva slags arbeidsgiver har du? den personen må være helt dum, forstår ikke den personen at du kan bli helt utslitt, og dermed få en lang sykemelding?

[Gjest Gjest]

Du er ikke svak som ber om sykemelding, det viser at du er tøff og smart, som tar kroppens signaler på alvor.Overser du disse signalene er det i hvertfall ikke lurt!

[Eve Luna]

Jeg kom med heldigvis til legen tidsnok at jeg bare ble sykemeldt i 1,5 måneder. Og da sa hun at det er godt jeg kom, når jeg kom. Hadde jeg ventet lenger så hadde jeg sikkert endt opp med en sykemeldig på ett år. Og det er ingen kjent med, verken du eller din arbeidsgiver.

Jeg følte det på samme måte som du. Alt var et ork. Det var bare så vidt jeg kom meg opp om morgen. Jeg brukte opp all avspasering jeg kunne, og til å med kom i minus. Helgen var ikke nok for å hente meg inn i det hele tatt. Følte meg utrolig sliten på mandager.

Orket ikke å gjøre noe hjemme heller. Alt virket meningsløst og jeg følte meg tom innvendig. Ingen ork eller vilje til å gjøre noe som helst.

Jeg begynte å hate mobilen. Hadde den på lydløs og enkelte dager nektet jeg bare å svare når folk ringte, for jeg hadde ikke ork å snakke.

Så mitt råd er, kom deg til legen. Legen har alltid timer i løpet av en dag som er forbeholdt kriser/akutte situasjoner. Be om en sånn time hvis du ikke får vanlig time i løpet av dagen. Ikke vent for lenge. Det går ikke over av seg selv. Du må slappe av og komme deg til legen.

En ting til. Når jeg snakket med min lege om hva jeg kunne gjøre aktivt for å bli bedre, om jeg kunne ta noen vitaminer, trene noe spesielt eller noe lignende, så sa hun at det er bare hvile som hjelper.

Ingen vitaminer eller medisiner hjelper. Hun anbefalte meg å gå turer hvis jeg orket, fordi sollyset gjør deg glad, men ellers så sa hun jeg skal gjøre akkurat det jeg har lyst til og hvile.

Og hvile hjelper. Jeg trodde ikke det gikk an å bli bedre uten å gjøre noe aktivt med det, men det hjalp veldig mye.

[Gjest Gjest]

May Helen:

Jeg er ikke TS altså, men jeg er i samme situasjon, bare at jeg ble sykemeldt.

Så utrolig godt å høre at det er flere som har det som meg! Og så urolig bra at du kom deg tidsnok til legen!!!

Selv har jeg jobbet 100% i en bedrift siden januar. Mye usikkerthet siden det er en nystartet bedrift, mye uforutsette ting. Men allikevel, bare 100% stilling. Jeg har hatt så utrolig dårlig samvittighet jeg. For at jeg er så svak at jeg ikke har klart meg igjennom det.... Er det flere som føler det sånn? At man liksom skulle klart det, at hvorfor klarer ikke jeg det når andre gjør det?

Hva er det som gjør at dette skjer med oss og ikke andre?

Jeg har vært sykmeldt siden midten av november, og jeg føler meg ikke klar for å tilbake i jobb enda. Blir kjempefort sliten! Bare jeg er på butikken er jeg sliten nr jeg kommer hjem. Har ikke klart å gå så mye tur heller, men når jeg klarer det kjenner jeg det gjør meg godt ja. Men jeg kjenner det stikker litt når folk rundt meg spør hvordan det går, at jeg må prøve å finne løsninger på problemene på jobb mens jeg går hjemme, At det blir værre åstarte på nytt jo lengre jeg venter, at jeg rett og slett bare burde begynne på jobb igjen.... Jeg SER jo ikke syk ut, og føler meg ikke syk, bare veeeeeldig sliten... Men jeg får ikke sove på kvelden...

ARGH! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg...

Og til TS: Kom deg til legen. Få tatt deg litt tid for deg selv, og kom deg på beina før du ender opp som skikkelig syk!!! God bedring!

[Gjest Kira]

Av egen erfaring: jeg gikk for lenge, resultatet ble 6 mnd sykmelding. Orket ingenting, lå bare på sofaen. Så mitt råd er helt klart å gå til legen og fortell hvordan du har det. Det er bare hvile som hjelper. Kanskje du også må gjøre noe med jobbsituasjonen din så du ikke havner i samme situasjon igjen, men det kan du jo vurdere når du har fått kreftene tilbake. Og du må lære å sette grenser både for deg selv og andre.

Lykke til!

[Gjest Gjest_trine_*]

Nå har jeg fått sykmelding. Legen sykmeldte meg ut første uken i januar. han sattge meg også opp på oppfølgingstime før den går ut. føles litt rart, siden jeg ikke har feber el. Og føler meg litt sveklete, men samtidig er det utrolig deilig:-) og jeg ønsker ikke å ende opp med flere mnd sykmeldig.

Skal uansett finne meg ny jobb, for denne jobben sliter meg ut, for luselønn....

Jobber som selger, og det er utrolig stress og press hele tiden. Man kan aldri slappe av. og jeg som er en så pliktoppfyllende person passer ikke til slikt.

[Gjest Kira]

Det er bra. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Så bra for deg!!!

Slapp ordentlig av i jula nå da, så du får noe ut av denne tiden....

[Gjest Gjest]

kjempebra! du er ikke svejklete, bare smart, som hører på kroppenbs signaler! lykke til, legen så nok hvor sliten du var! god jul!! kjwmpwkjwmeeee

kjwmo\\

[Kylling]

Jeg gikk på en liten smell for ett år siden. For meg holdt det med to ukers sykemelding. Fikk oppfølging av psykiatrisk sykepleier, hvor jeg gikk jevnlig i tre måneder, og det hjalp utrolig mye. Jeg lærte masse om hvordan jeg bedre kan ta vare på meg selv i jobbsammenheng. Jeg er ung, men jeg er glad for at jeg har denne erfaringen. Jeg føler nå at jeg er bedre rustet til å møte signalene hvis de skulle komme tilbake. Jeg bruker det jeg lærte av psyk.spl. for alt hva det er verdt for å forebygge et evt tilbakefall.

Kjempebra at legen tok deg på alvor, TS. Håper du kommer til hektene igjen, og at det dukker opp en annen jobb til deg.

[Gjest Fliss]

Ikke for å stille noen i dårlig lys, men virker litt merkelig at så mange av dere kan stille deres egen diagnose. Jeg har vært på seminar hvor flere personer som virkelig har fått diagnoen, "Utbrent" - felles for dem er at de aldri noensinne innså selv hvor hen det bar - før det smalt skikkelig. Derfor virker det litt merkelig at dere sier at hvis dere ikke hadde kommet dere til legen der og da, så hadde dere endt opp utbrente ... De som går så langt at de blir utbrente har overhodet ikke sett hvor ille det var, de har heller ikke tatt signaler fra omgivelsene som var blitt bekymret for helsen deres ...

De fortalte noen historier som var så sterke at flere av tilhørerne beygnte å gråte .. Det var veldig mye mer enn at man følte seg litt trøtt ...

[Gjest Gjest]

Ikke for å stille noen i dårlig lys, men virker litt merkelig at så mange av dere kan stille deres egen diagnose. Jeg har vært på seminar hvor flere personer som virkelig har fått diagnoen, "Utbrent" - felles for dem er at de aldri noensinne innså selv hvor hen det bar - før det smalt skikkelig. Derfor virker det litt merkelig at dere sier at hvis dere ikke hadde kommet dere til legen der og da, så hadde dere endt opp utbrente ... De som går så langt at de blir utbrente har overhodet ikke sett hvor ille det var, de har heller ikke tatt signaler fra omgivelsene som var blitt bekymret for helsen deres ...

De fortalte noen historier som var så sterke at flere av tilhørerne beygnte å gråte .. Det var veldig mye mer enn at man følte seg litt trøtt ...

←

Nå kan jeg bare snakke for meg selv da, men når jjeg er til legen hører jeg på hva han sier. Og sier han at jeg hadde kunnet gå på en skikkelig smell om en stund om jeg ikke hadde tatt affære regner jeg faktisk med at han vet hva han sankker om. At han har sett tilfeller som meg før...

De som deltar som skrekkeksempler på seminar er vel gjerne karriærejegere, ofte med store viktige stillinger der de blir så opppslukt i arbeidet og ikke klarer å se hvor helsen bærer hen.. Det er i alle fall det inntrykket jeg har. Samme gjelder de man leser om og ser om på tv.

Tror det er grunnen til at slike som meg ikke skjønner at man kan bli "utbrent" av å jobbe i en vanlig jobb. Det har med hvor mye jeg tåler av stress, og det er tydeligvis lite. Dårlig utgangspunkt med litt svekket psyke i tillegg, og da er det lettere å havne i fellen enn det du tror.

Jeg tror i alle fall at man er mere enn bare litt trøtt når man ikke kommer seg opp om morgenen som man ikke har problemer med til vanlig.

[Gjest Fliss]

Det jeg reagerte på her var at så mange sa "Skaff deg sykemelding" ... noe gud og hvermansen ikke burde foreslå uten å vite hva som feiler personen. Utbrent er ikke en diagnose medlemmer på KG kan stille ved å lese et innlegg ..

Jeg har selv hatt perioder hvor jeg har grått om kvelden fordi jeg ikke orket tanken på å gå på jobb dagen etter ... jeg kunne aldri tenkt meg å skaffe meg sykemelding av den grunn ... Til tross for at jeg sikkert uten problemer kunne fått det ... gikk gjennom endel tragedier i privatlivet samtidig. Men for meg hjalp det å skifte arbeid på jobben .. Jeg fikk nye impulser, nye kollegaer og en ny giv ... det å sykemelde seg kan ofte bare være en utsettelse. Svært ofte er det bedre å gjøre noe aktivt for å endre på livet sitt ...

[Mossa]

Fliss: Men det har jo allerede vært et stort smell når man ikke lengre orker å gå ut av senga.

Jeg kan være sliten, lei og trett av hele jobben, men den dagen jeg ikke lengre orker å få av meg sengklærne før langt utpå kvelden, da er det på tide å innse at man har et problem...på HØY tid faktisk!!

Egentlig skal man ta signalene før smellen kommer.