Det var pinlig

[Colargol]

Jeg har ikke tannlegeskrekk, men tenkte jeg skulle skrive alikevel.

For GRUNNEN til at jeg ikke er redd er nemlig en tannlege som jeg fortsatt sender blomster til selv om hun er pensjonert og har flyttet til en annen kant av landet.

Jeg fikk utdelt min skoletannlege som alle andre i 1.klasse. Og det var en søt dame som for meg aldtid har vært "gammel", (men hun var sikkert bare snart 40 da )

Som kjent så tjener jo tannleger ganske greit, og min var veldig glad i å reise. Så hver eneste gang jeg satt i stolen så fortalte hun meg historier fra reisene hennes, fortalte om landskap og folk og ting som hadde skjedd. Assistenten og hun pratet ofte sammen til meg og hverandre uten masse "tannlegeprat" og jeg fikk nærmest ikke med meg hva som skjedde i munnen min til tider.

Dette gjorde jo da også at når jeg var nødt til å bore ol. så hadde jeg full tillit til de to damene som holdt på å jobbe. Jeg fortsatte med å gå dit til hun pensjonerte seg for 2-3 år siden, selv om de holdt til i barndomskommunen min, som jeg har flyttet i fra for lengst.

Å gå til en ny tannlege var jeg skeptisk til, men etter en runde i stolen hos en annen, så fant jeg ut at jeg aldri kommer til å ha skrekken -bare pga. henne!

Så finn en som tar seg tid, -og som gir litt av seg selv. Det å føle seg trygg og det å ha tillit til tannlegen har iallefall for min del vært avgjørende!

[Gjest Gjest]

Det er jammen ikke rart mange mennesker har tannlegeskrekk, når jeg tenker på de forskjellige skoletannlegene jeg har vært innom til nå. Jeg er endelig ferdig med å gå til skoletannleger og har funnet meg en privat klinikk som føltes så utrolig mye mer proff.

Hele den tiden jeg gikk hos skoletannleger så hadde jeg nesten aldri den samme tannlegen, jeg har sikkert hatt minst 10 forskjellige tannleger...

Jeg har bl.a opplevd en kvinnelig tannlege som konstant skravla med assistenten sin uten å engang se på hva hun gjorde i munnen min... Hun borret ikke bare i hullet men over hele tannoverflaten og i tannkjøttet gjentatte ganger, og da jeg påpekte det fikk jeg bare "det må du regne med!" i en gretten tone...

Så er det et utall tannleger som alltid bare kommer med syrlige toner om at du ikke pusser tenna godt nok når du har hull, faktum for min del var at jeg har en kronisk sykdom som har kraftig innvirkning på hvor lett man får hull...

Så var jeg borti en tannlege som egentlig var grei nok, men hun bomma med bedøvelsen og endte med å permanent ødelegge en del av følelsen i siden av tunga mi uten at tanna var det minste bedøvet... Shit happens

Så er det tannlegene som slurver sånn med jobben at man må åpne fyllingen og rotfylle tanna i ettertid fordi man har fått betennelse...

Jeg har aldri hatt tannlegeskrekk, men begynte selv å grine i stolen en gang fordi jeg måtte gjøre rotfyllingen jeg nevnte over, og søsteren min hadde fortalt hun hadde grusomt vondt i en tann hun hadde rotfylt tidligere. Det jeg ikke hadde fått med meg, var at hun hadde fått betennelse i en tann før den ble rotfyllt skikkelig, mens jeg trodde selve rotfyllingen var grusomt vond:p

Nå vet jeg at man overhodet ikke kjenner noe som helst under rotfylling, ikke det minste vondt overhodet, sålenge tannlegen bedøver deg riktig.

Men jeg har da blitt noe skeptisk til tannleger generelt etter alle de forskjellige opplevelsene, og når en del mennesker i tillegg forbinder tannleger med smerter, så er det ikke rart det er mange med tannlegeskrekk.

Men jeg tror også det er noe i det søsteren min sa, hun sa hun stoler langt mer på yngre tannleger enn de eldre, fordi de yngre er opplært i at kundeservice er kjempeviktig, mens de eldre virker ikke som de har noe som helst opplæring i kundeservice.

Der har vi forsiden av kapitalismens medalje, de tannlegeklinikkene som ikke behandler kundene bra vil miste mange av kundene om de ikke skjerper seg, og det vil de jo helst ikke. Dessverre gjelder ikke dette for skoletannleger, og dessverre ender det da med at mange har tannlegeskrekk lenge før de har noe valg til hvilken tannlege de skal gå til.

[Sniglå]

faktum for min del var at jeg har en kronisk sykdom som har kraftig innvirkning på hvor lett man får hull...

←

Bare av nysgjerrighet og for å spore av tråden litt, kan jeg spørre hva slags kronisk sykdom det er...?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg har bl.a opplevd en kvinnelig tannlege som konstant skravla med assistenten sin uten å engang se på hva hun gjorde i munnen min... Hun borret ikke bare i hullet men over hele tannoverflaten og i tannkjøttet gjentatte ganger, og da jeg påpekte det fikk jeg bare "det må du regne med!" i en gretten tone...

←

Skulle nesten tro vi gikk på samme skole, for nøyaktig det samme opplevde jeg.

Kvinnelig tannlege som skravlet med assistenten (helst oppskrifter så vidt jeg husker) og bommet hele tiden med boret... Sa vi noe til henne var hun potte sur, og svarte (som du sier) "det må du bare regne med".

Jeg hadde allerede tannlegeskrekk da jeg fikk henne, men vi kan si at hun gjorde ikke saken bedre....

[Gjest Gjest]

Hvorfor er dere så forsiktige med å melde til fylkeslegen eller hvem det nå er som har ansvaret for slike skrekktannleger? Kan ikke la de skure på og maltraktere folk både fysisk og psykisk.

[kitekatt]

I dag måtte jeg til tannlegen (akutt), men min faste tannlege hadde fri så jeg måtte til en annen.

Det var pinlig at jeg skalv så mye at han måtte skrape den siste biten fordi han ikke turte å bore resten...

Det var pinlig når tårene rant før jeg i det hele tatt hadde åpnet munnen...

Det var pinlig at jeg hyperventilerte så mye at jeg kastet opp...

Det var pinlig at assistenten ikke kunne gjøre jobben sin, fordi hun måtte sitte og holde meg i hånda, og minne meg på å puste...

Det var faktisk veldig pinlig å være nesten 40, men med en gang jeg satte meg i tannlegestolen så oppførte jeg meg som om jeg er 3...

OG det er pinlig å vite at jeg vil være like redd, og gjøre akkurat de samme pinlige tingene neste gang jeg skal til tannlegen...

←

hehehe, jeg er akkurat lik, har vært det hele livet og er 31 år Jeg får faktisk valium av tannlegen som jeg skal ta 1 time før behandling. Det hjelper noe. Det er de eneste gangene i livet jeg tar valium..hehehe

[Gjest Gjest]

Bare av nysgjerrighet og for å spore av tråden litt, kan jeg spørre hva slags kronisk sykdom det er...?

←

Cøliaki. Cøliaki gjør at kroppen får store problemer med å ta til seg alle former for næring, og det er vanlig å få mangel på bl.a kalk.

Resultatet av kalkmangel er bl.a svakt skjelett, stadige beinbrudd og mye hull i tenna.

Ved diagnose på cøliaki har man rett på 75% refusjon ved tannlegebehandlinger, fordi tannhelsa er så påvirket av sykdommen.

Jeg ble beordret av sykehuslegen til å ta 2 kalktabletter hver dag i minimum et halvt år, etter at de scannet hele skjelettet mitt og fant ut jeg hadde lav beintetthet.

Skulle nesten tro vi gikk på samme skole, for nøyaktig det samme opplevde jeg.

Kvinnelig tannlege som skravlet med assistenten (helst oppskrifter så vidt jeg husker) og bommet hele tiden med boret... Sa vi noe til henne var hun potte sur, og svarte (som du sier) "det må du bare regne med".

Jeg hadde allerede tannlegeskrekk da jeg fikk henne, men vi kan si at hun gjorde ikke saken bedre....

Tja Lambertseter Tannlegekontor?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hvorfor er dere så forsiktige med å melde til fylkeslegen eller hvem det nå er som har ansvaret for slike skrekktannleger? Kan ikke la de skure på og maltraktere folk både fysisk og psykisk.

←

Tja, i mitt tilfelle var jeg 10-11 år da jeg fikk tannlegeskrekk, og da tenker en ikke på å melde fra til rette instans...

Det var heller ikke så vanlig å klage for 20-30 år siden som det er i dag.

Cøliaki. Cøliaki gjør at kroppen får store problemer med å ta til seg alle former for næring, og det er vanlig å få mangel på bl.a kalk.

Resultatet av kalkmangel er bl.a svakt skjelett, stadige beinbrudd og mye hull i tenna.

Ved diagnose på cøliaki har man rett på 75% refusjon ved tannlegebehandlinger, fordi tannhelsa er så påvirket av sykdommen.

Jeg ble beordret av sykehuslegen til å ta 2 kalktabletter hver dag i minimum et halvt år, etter at de scannet hele skjelettet mitt og fant ut jeg hadde lav beintetthet.

Tja Lambertseter Tannlegekontor?

←

Vil bare fylle ut litt om dette.

En kan også få dårligere tannhelse bl.a ved å bruke medisiner som gir munntørrhet, eller om en har mellomgulvsbrokk (sure oppstøt) eller mye oppkast...

Det er mange sykdommer som lettere gir hull.

Jeg gikk ikke på Lambertseter, var noen mil unna (Bærum) , så det var ikke samme tannlege. (hvis ikke hun hadde flytta. Håper det, for det er skremmende om det finnes flere slike "sadistiske torturister".)

[Gjest Blondie65]

Dessverre finnes de over alt.

De glemmer dessverre at små barnesinn ikke er forberedt på smerte og når min skoletannlege sa "skjønner ikke hvorfor du ikke kan være like flink som søsteren din" og "du har spyttet nok nå resten av blodet får du bare svelge" så gjør ikke akkurat dette til at man får LYST til å gå til tannlegen.

Min yngre søster - den flinke - har ikke tannlegeskrekk, borret uten bedøvelse OG enda viktigere: Gikk ikke gjennom halve barneskolen med tannregulering. Hun slapp å trekke et uttall tenner, det glemte tannlegen også når han sammenlignet oss.

Da jeg i voksen alder endelig våget meg til tannlegen igjen var det til Det Odontologiske Fakultet jeg gikk og da jeg sa at jeg hadde sånn tannlegeskrekk intervjuet de meg og ville vite navnet på tannlegen som hadde forårsaket dette. De ville lære nye tannleger hvilket ansvar de har overfor barn og tannlegeskrekk.

Det verste er at det har hendt at jeg har sett den tannlegen på bussen og har tenkt at han har onde øyne. Så mye sitter det i.

[Sniglå]

Ja, når jeg hører hva dere har opplevd er det ikke rart at en utvikler tannlegeskrekk, smerter er ikke noe en glemmer sånn uten videre. Men på en annen side er det ofte at en ikke kan unngå smerter når en må behandles hos tannlegen, så nettopp derfor er måten tannlegen oppfører seg på og måten han/hun snakker på ekstra viktig. Barn er forskjellige og takler smerter på ulike måter og blir lett påvirket av omgivelsene, og behandlingen må derfor tilpasses hvert enkelt barn. Og å skille de forskjellige "typene" barn fra hverandre, det er ikke alltid like lett...

Men jeg tror, og ikke minst håper, at tannleger i dag er mer bevisst på dette og tenker seg om både en og to ganger før en snakker. Og jeg synes det er veldig interessant å lese om hva dere tenker og føler om tannlegebesøkene deres, en lærer mye av det