Utakknemlige motakere!

[Pearl]

Hvert eneste år legger vi mye ned i gavekjøpene til alle. Vi planlegger og prøver å finne ting som vi tror vil passe for de fleste.

Spesielt til våre foreldre prøver vi å gjøre så godt vi kan selv om de har ALT. Det har blitt dyre 1 års bilder av barna, teater billetter, flotte sengtøy osv. Men spesielt disse eldre fra dessert generasjonen er så f.... utakknemlige.

Kommentarer som: det var ikke akkurat det jeg ville ha...., åja, takk da...., det der har vel ikke vi bruk for eller ingen takk i det hele.

Dette har blitt gjengangere de siste årene og jeg hører flere av venner og bekjente som nevner det samme.

Fortjener de noe i det hele når det blir slik? Hvilke signaler sender de til barnebarna som overhører disse egoistiske voksne?

Jeg synes at å gi er det kjekkeste med hele julen, men mye av gleden drepes når jeg vet at svigers og foreldre driter i det de får.

Selv er det viktig for meg at vi og barna viser glede over at noen har tenkt på oss og ønsker å glede oss. Er det ikke akkurat det jeg trenger eller ønsket meg viser jeg det aldri og det hadde ikke falt meg inn å si det eller å ikke takke for gaven hvis vedkommende ikke er tilstede.

I år var jeg tidlig ute med å kreve ønskelister. De kom ikke. Så jeg sendte en felles SMS til alle om at de som ikke hadde sendt over liste ville få gavekort på Fretex, da var de raske kan dere tro, spesielt svigermor.

Blir det ikke bedre kommer jeg til neste år å gi dem et fint kort med beskjed om at gaven deres vil være et bidrag til Redd Barna.

Noen andre som ser tendensene?

Det er ikke bare barna som begynner å bli stornøyde, nei.

[Gjest Bjørnsdatter]

Våre foreldre er heldigvis ikke sånn. Men det er bestemødrene våre. De vil ikke ha noe, sier de, men får de ingenting så blir de i hvert fall sure. I fjor fikk svigermormor en kjempefin topp som hadde passet henne perfekt av svigerinna mi. "Å" var reaksjonen. Ikke "Å! Den var fin", men å som i åja. Ikke takk en gang. Men jeg skal være jævlig takknemlig for den lysegrønne t-skjorta i str xl som hun kjøpte til meg for en femtilapp. Åja.

[Gjest *Just-Me*]

beklager, men må le litt. Skjønner tegninga. Og det er kjempedumt at noen er sånn. For det ødelegger virkelig gleden med å gi når noen aldri blir førnøyde uansett hva liksom....

Mine foreldre blir glade for alt de. Det er så koselig å gi no, når det blir vist glede tilbake.

Men vi har en såkalt dessert generasjon... det er egentlig bare en person da. Men uansett hva det er liksom, så er det huff, hva er dette. det har jeg da ikke bruk for. Hva er dette for noe tull og huff og jaja, osv osv..... Det er ikke noe kjekt og det ødelegger hele julekvelden visst man må sitte sammen med vedkommende....

Men hadde vi ikke gitt noe gave, eller f.eks. gitt bidrag til redd barna ol. hadde det nok blitt ennda verre.....

Men men..... dessert generasjonen kan man vel ikke bare snu heller. Eldre folk er vel bare sånn, noen av dem hvertfall. Og man kan ikke forandre på de heller. Så vi får vel bare holde ut.

[Gjest Elfrida]

Samme hva alderen er, å være åpenlyst utakknemlig er et tegn på dårlig folkeskikk. Og å vise at man er utakknemlig midt oppi julefeiring med familie og barn til stede er jo helt høl i hue. Så klart man får presanger som kanskje ikke er midt i blinken, det skjer da med oss alle, men der og da bør man takke pent og være høflig syns jeg. Så får man riste på hue i kammerset etterpå.

[onyx]

Litt OT, men "dessert generasjonen" er IKKE de eldre, det er dagens barn og ungdom. De som har fått alt servert.....

[Gjest Eir]

Mennesker som viser direkte misnøye med gavene de får fra meg får ingenting neste år. Enkelt og greit.

[Gjenglemt sykkellås]

Litt OT, men "dessert generasjonen" er IKKE de eldre, det er dagens barn og ungdom. De som har fått alt servert.....

←

Feil, dagens unge er glasurgenerasjonen.

Dessertgenerasjonen er også kjent som: 68-generasjonen, etterkrigsgenerasjonen, babyboomerne.

Ordforklaring: «Generasjon som får alle fordeler gratis, som et (oftest lite påaktet) resultat av tidligere generasjoners slit og kamp. Betegnelsen ble visstnok brukt første gang 1966 i Arbeiderbladet, om 1960-årenes arbeiderungdom» (Store Norske Leksikon).

Omfatter: Folk født i etterkrigsårene - og utover. «Den såkalte 68-generasjonen har blitt til et sort hull som suger alt til seg», ifølge prof. Ivar Frønes.

http://fredag.dagbladet.no/fredag/2004/02/06/390240.html

Men uansett; Det er helt sprøtt med mennesker i voksen alder som blir synlig misfornøyd med gaver. Jeg er helt enig med deg, TS, blir de ikke fornøyd, gi et bidrag til Redd Barna eller en annen organisjon.

Har heldigvis ingen slike i min familie, men det har nok mer med at jeg ikke har så mange fra den generasjonen i min familie.

[Gjest Fresh]

Jeg har det motsatte problemet med mine foreldre, spesielt min far. Han blir like overrasket hver jul og ved hver fødselsdag over at noen har kjøpt presang til ham, og blir så takknemlig at det nesten er flaut. Så jeg sørger for å ikke kjøpe noe som er alt for fint for da hadde han vel falt død om

[Gjest havregampen]

"Kjære tante Y:

Du er helt spesiell, og vi innser at vi aldri har greid å finne den perfekte gaven til deg. Vi vet at du har et godt hjerte for dem som ikke har det så bra som oss, så i år har vi donert kr X til Redd Barna/ Frelsesarmeen/ Dyrenes Beskyttelse etc..

God jul ønskes deg fra:

Z"

Et utakknemlig menneske hadde ikke fått flere julegaver fra meg, nei.

[Gulltopp]

"Kjære tante Y:

Du er helt spesiell, og vi innser at vi aldri har greid å finne den perfekte gaven til deg. Vi vet at du har et godt hjerte for dem som ikke har det så bra som oss, så i år har vi donert kr X til Redd Barna/ Frelsesarmeen/ Dyrenes Beskyttelse etc..

God jul ønskes deg fra:

Z"

Et utakknemlig menneske hadde ikke fått flere julegaver fra meg, nei.

←

Sier meg helt enig!! Heldigvis har vi det ikke sånn i vår familie, kanskje bare bortsett fra kona til bror. Hun takker sjelden for det hun får i gave, det være seg julegaver, bursdagsgaver eller annet. Men heldigvis er det bare henne og det får ikke legge noen demper på givergleden min ihvertfall.

[Gjest Bjørnsdatter]

"Kjære tante Y:

Du er helt spesiell, og vi innser at vi aldri har greid å finne den perfekte gaven til deg. Vi vet at du har et godt hjerte for dem som ikke har det så bra som oss, så i år har vi donert kr X til Redd Barna/ Frelsesarmeen/ Dyrenes Beskyttelse etc..

God jul ønskes deg fra:

Z"

Et utakknemlig menneske hadde ikke fått flere julegaver fra meg, nei.

←

Utrolig bra! Men jeg hadde nok havna skikkelig i unåde med den der, gitt...

(Svigermormor presterte å ønske meg velkommen i familien på julaften for to år siden, da jeg gikk gravid. Bjørnemannen og jeg hadde da vært sammen i nesten 8 år, og feiret jul hos hverandre annethvert år de siste 6 åra.)

[Saeria]

Takk og lov så er ingen i min familie eller svigerfamilie sånn, men så er heller ikke mine svigerforeldre eller mor og stefar født sent på 50 tallet eller i 60 åra, som er denne berømmelige dessert generasjonen.

Svigerforeldrene mine har vokst opp under krigen, samme med min mor.

Uansett fødselsår....de blir glade for det de får og setter pris på at de har familie og venner som viser dem omtanke.

[Gjest -eline-]

Takk og lov så er ingen i min familie eller svigerfamilie sånn, men så er heller ikke mine svigerforeldre eller mor og stefar født sent på 50 tallet eller i 60 åra, som er denne berømmelige dessert generasjonen.

Svigerforeldrene mine har vokst opp under krigen, samme med min mor.

←

Både mine foreldre og svigerforeldre er visst av den såkalte dessertgenerasjonen og ingen av de er utakknemlige... Tror det er andre faktorer som spiller sterkere inn enn akkurat det.

[Gjest gjesta]

Ingen jeg av de som står på gavelisten min som oppfører seg slik heller, og det er jeg glad for. Jeg legger omtanke bak hver gave jeg gir selv om den kanskje ikke er så stor, og jeg hadde rett og slett blitt lei meg om mottakeren helt tydleig var misfornøyd.

[tommeline]

Kjenner meg heldigvis lite igjen i beskrivelsen til ts. Er vant til at folk blir glade for gavene og takker. Er selvsagt forskjell hvor godt man treffer meg gave, noen ganger blir jo folk mer glad for presanger enn andre ganger, og det syns jo. Men man prøver da...

[Arkana]

Jeg ble alltid opplært til å takke pent for alt jeg fikk, faktisk sendte vi alltid takkekort til besteforeldrene fordi de bor i et annet land og sjelden var tilstede ved bursdag/jul. For meg er det normal høflighet. Man kan mislike gaven så mye man vil, men der og da bør man smile og si takk for at noen faktisk tok seg tid til å kjøpe noe til deg. Å vise misnøye ved en gave synes jeg er uhørt. Jeg blir dessuten sjokkert når jeg opplever at min samboers nevø og niese ikke én eneste gang har ringt og takket for gaver vi har sendt dem i forbindelse med bursdag og jul. Jeg forstår at de sikkert blir nedlesset i gaver og har absolutt alt de ønsker seg og mer til, og jeg forstår også at det er foreldrenes (manglende) oppdragelse som er årsaken og ikke dem selv, men jeg synes likevel det er veldig leit å føle at gavene nærmest var forventet og derfor ingen grunn til å takke. Heldigvis er disse to småtrollene de eneste som oppfører seg slik, alle andre jeg kjenner takker for gaver de får og jeg har aldri opplevd at noen har vist at de er misfornøyd.

[Pearl]

Flott at så mange av dere ikke har slike folk i familien. Og jeg vil si meg enig i at det er dårlig folkeskikk. Heldigvis har de ivertfall klart å oppdra barna sine til å bli bedre

Jeg tror og at hadde de ikke fått noe i det hele tatt ville det blitt enda surere. Men da hadde de kanskje tatt hintet og det hadde vært enklere å si fra om at det er irriterende å sitte å se på hvor lite glede de få presangene de får gir...

[Gjest Frk Åberg]

Jeg har en onkel som er sånn. Nå skal det sies at moren min ikke alltid er den flinkeste til å tilpasse gaver til mottakeren. Dvs. hun har som regel tenkt et eller annet, men det blir noen ganger litt feil likevel. Hun ga en gang onkelen en vase til bursdagen. Reaksjonen var et oppgitt blikk, etterfulgt av "Jammen, kunne du ikke gitt meg noe jeg trengte, som f.eks. det servicet jeg samler på?" Jeg så at mamma ble lei seg. Ikke for at hun hadde lagt sin sjel i gaven, men det er nå ganske sårende uansett.

Bestemoren min (mammas mor) har lignende tendenser. Hun viser det virkelig når hun blir ordentlig glad (særlig når jeg har laget noe til henne), men det syns også når hun blir misfornøyd. Kan begynne å snakke om å bytte gaven der og da. Syns det er dårlig folkeskikk. Man kan godt bytte gaver, men det er noe med måten det sies på og i hvilken sammenheng. Man mister jo litt lysten til å gi.

[Merneith]

Jeg ville gitt de et oblat som fortalte at du har gitt 100 kroner i deres navn til en veldedighetsorganisasjon. Utakknemlighet for gaver er direkte usympatisk, men slik ville deres egoisme støttet en god sak

[gaja]

Minner igjen om:

http://shop.unicef.no/

og

http://www.gaversomforandrerverden.no/home/default.aspx

Da kan mottakerne sitte der og være så utakknemlige de bare vil, barna som får mat pga pengene dere har brukt på julegaver blir ihvertfall glade!