Gjest Gjest Skrevet 4. desember 2006 #1 Skrevet 4. desember 2006 Ble så inspirert av "Gi blod" tråden at jeg ville legge til en anmodning til alle om å fylle ut en organ donasjons kort. Ha alltid koret i lommeboken og fortell flere av dine næremeste at du ønsker å donere dine organer. Det er alltid mange menneske som dør i organ donasjons køene!!!
Gjest gjesta Skrevet 4. desember 2006 #2 Skrevet 4. desember 2006 Jeg er veldig, veldig for at alle burde stille organene sine til disposisjon dersom det skulle bli aktuelt, så jeg skriver under på denne. Med store bokstaver.
Gjest Gjest Skrevet 4. desember 2006 #3 Skrevet 4. desember 2006 Denne tråden er et flott initiativ! Alle bør gjøres oppmerksom på at dersom en ønsker å donere sine organer så bør en ha et organdonasjon på seg og at en må snakke med flere av sine pårørende å gjøre det klart. For det er de pårørende som til syvende og sist avgjørom det blir organdonasjon selvom den forulykkede går med et kort på seg. Jeg har både kortet på meg og fortalt mine foreldre, søsken og samboer om mine ønsker!
Klips Skrevet 4. desember 2006 #4 Skrevet 4. desember 2006 (endret) For å gjøre det enklere, her finner dere kortet: http://www.organdonasjon.no/ Det viktigste er å informere sine nærmeste. Endret 4. desember 2006 av Klips
Helen Skrevet 4. desember 2006 #5 Skrevet 4. desember 2006 Jeg vet jeg kommer til å få mye pepper for dette men........... Jeg er for organdonasjon, synes det er kjempefint at folk vil hjelpe andre etter at de selv er døde Men jeg synes det høres så grusomt ut at legene skal skjære i meg og ta ut organer ut av kroppen min etter at jeg er død. Jeg blir redd bare jeg tenker på det. Jeg vet at er man død så er man død, men alikevel...... Slik er det også med kremering, det tør jeg ikke. Tenk å bli brent opp, det høres så forferdelig ut, så min mann vet at dør jeg før han skal jeg ikke kremeres. Vet dette virker helt idiotisk, men det er bare slik jeg føler det. Jeg vet også at hvis jeg eller en av mine næmeste hadde trengt et organ hadde jeg blitt kjempeglad for å få det. Men jeg har store problemer med å forsone meg med at jeg skal skjæres i og bli fratatt organer selv om jeg er død. Er det flere som har det slik eller er det bare meg?
Gjest Gjest Skrevet 4. desember 2006 #6 Skrevet 4. desember 2006 Jeg vet jeg kommer til å få mye pepper for dette men........... Jeg er for organdonasjon, synes det er kjempefint at folk vil hjelpe andre etter at de selv er døde Men jeg synes det høres så grusomt ut at legene skal skjære i meg og ta ut organer ut av kroppen min etter at jeg er død. Jeg blir redd bare jeg tenker på det. Jeg vet at er man død så er man død, men alikevel...... Slik er det også med kremering, det tør jeg ikke. Tenk å bli brent opp, det høres så forferdelig ut, så min mann vet at dør jeg før han skal jeg ikke kremeres. Vet dette virker helt idiotisk, men det er bare slik jeg føler det. Jeg vet også at hvis jeg eller en av mine næmeste hadde trengt et organ hadde jeg blitt kjempeglad for å få det. Men jeg har store problemer med å forsone meg med at jeg skal skjæres i og bli fratatt organer selv om jeg er død. Er det flere som har det slik eller er det bare meg? ← Tror ikke det er så uvanlige tanker du har. Kanskje du og andre som tenker kunne snakke litt med fastlege om det neste gang dere er der. Kan jo hende at det stiller seg litt anderledes dersom en vet mer om prosessen. Skulle ønske det var mer fokus på tema i media. For det er svært få av de som forulykker som kan brukeres til organdonasjon derfor er det enda viktigere at så mange som mulig stiller sine organer til disposisjon.
Gjest Gjest Skrevet 4. desember 2006 #7 Skrevet 4. desember 2006 Slenger meg på og støtter denne! Har kort og har snakket med samboer.
Gjest Cosmic Girl Skrevet 4. desember 2006 #8 Skrevet 4. desember 2006 Jeg går med kort i lommeboka, og har informert både min mann og mine foreldre om at jeg ønsker å donere bort mine organer hvis dette skulle bli mulig. MEN; Jeg ønsker ikke at mine organer og kroppen min skal brukes til medisinsk forskning og til undervisning. Kanskje litt sært, men det ønsker jeg ikke
Gjest gjesta Skrevet 4. desember 2006 #9 Skrevet 4. desember 2006 Er det flere som har det slik eller er det bare meg? ← Jeg har det slik som deg. Jeg har informert mine nærmeste om at jeg ikke ønsker å donere bort organene mine, og jeg vil heller ikke kremeres.
Chassi Skrevet 4. desember 2006 #10 Skrevet 4. desember 2006 Er for organdonasjon men har ikke gjort "noe med det" sånn sett. Er det bare å registrere seg eller..? Hvis jeg skulle ramle om/bli overkjørt/whatever - så kunne de bare forsynt seg av meg med hva det måtte være. Hjerte, lunger, nyre, skjoldbukskjertel, tarmer...ja, kanskje en fot eller øre... Noe flåsete sagt, men er man død så ER man jo død. Skjønt, jeg skjønner hva m@msen mener med sin kommentar. Så absolutt!
Gjest Cosmic Girl Skrevet 4. desember 2006 #11 Skrevet 4. desember 2006 Er for organdonasjon men har ikke gjort "noe med det" sånn sett. Er det bare å registrere seg eller..? ← Du kan printe ut et donorkort i linken over her, og fylle ut. Men uansett må du informere dine nærmeste om ditt ønske, for det er til syvende og sist en av de som kommer til å ta beslutningen hvis man kommer i en sånn situasjon.
brumma* Skrevet 4. desember 2006 #12 Skrevet 4. desember 2006 Jeg har donorkort og har snakket med foreldre og samboer om saken. Det er utrolig viktig å informere de pårørende om ønsket sitt. Veldig mange sier nei fordi de er redde for at avdøde ikke ønsket det selv. Jeg skjønner at tanken på å bli skjært i kan være ekkel, men hvis (og det er ikke så veldig sannsynelig.- man kan kun donere bort organer om man er hjernedød) noen skulle trenge et nytt organ er det for meg mye viktigere å kunne redde den personen enn å unngå at noe er ekkelt å tenke på i live. Det er det tross alt mye som er, men er man død så er man død.
Tresoria Skrevet 4. desember 2006 #13 Skrevet 4. desember 2006 Begge foreldrene mine, kjæresten min og jeg har fylt ut donorkort. Jeg har vært i en stuasjon hvor legene var usikre på om jeg ville overleve. Noe av det som ble veldig viktig for meg da var at hvis jeg kom til å dø så ung så måtte ikke mitt dødsfall være "bortkastet". Jeg sa da til mine nærmeste at dersom jeg døde så ville jeg primært at om mine organer kunne redde noen andre så skulle de doneres bort, men hvis de ikke var egnet for donasjon så ville jeg at kroppen min skulle gå til forskning slik at andre ville kunne bli friske. Disse tingene ble viktige for å skape en mening i det meningsløse.
Gjest Gjest Skrevet 4. desember 2006 #14 Skrevet 4. desember 2006 Jeg ønsker ikke at mine organer og kroppen min skal brukes til medisinsk forskning og til undervisning. Kanskje litt sært, men det ønsker jeg ikke ← Hvordan får du sagt ifra om det? Dersom noe skulle skje meg vil jeg gjerne at jeg kan hjelpe andre å leve videre, men jeg ønsker ikke at legestudenter e.l. skal kutte lære på meg. Men så vidt jeg har skjønt det kan de gjøre "hva de vil" med organene mine dersom familien sier ja til organdonasjon, og de kan ikke påvirke hvordan de brukes. Stemmer det? Er dette som har holdt meg fra å fylle ut kortet foreløbig.
Gjest =tentacle= Skrevet 4. desember 2006 #15 Skrevet 4. desember 2006 Hvordan får du sagt ifra om det? Dersom noe skulle skje meg vil jeg gjerne at jeg kan hjelpe andre å leve videre, men jeg ønsker ikke at legestudenter e.l. skal kutte lære på meg. Men så vidt jeg har skjønt det kan de gjøre "hva de vil" med organene mine dersom familien sier ja til organdonasjon, og de kan ikke påvirke hvordan de brukes. Stemmer det? Er dette som har holdt meg fra å fylle ut kortet foreløbig. ← Ved organdonasjon gir du bare tillatelse til å ta bestemte organer. Å være læremateriell for medisinstudenter krever en helt egen tillatelse som ikke har med organdonasjon å gjøre
Gjest Gjesta Skrevet 5. desember 2006 #16 Skrevet 5. desember 2006 Er det flere som har det slik eller er det bare meg? ← Det er vel ganske vanlig at folk tenker sånn, derfor så mange sier nei når en pårørende dør. Skjønner tankegangen din, men det er jo ganske fint å tenke på at hvis noe forferdelig skjer og jeg dør. Så vil kanskje noen reddes på grunn av det. Kanskje litt rart å tenke på at jeg kan være død, mens organene mine lever videre. Men tenk på det mennesket som kan reddes. Jeg har organkort og informert mine pårørende. Skrev ut til min kjære her for en stund tilbake. Men lurer på om det kokte bort i kålen. Får oppdatere mitt med min kjære som nærmeste pårørende, og få et nytt til han...
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2006 #17 Skrevet 5. desember 2006 Jeg kan ikke forstå dere som synes det er så ekkelt at noen skal opere dere etter at dere er døde? Nekter dere operasjoner i livet også?
Helen Skrevet 5. desember 2006 #18 Skrevet 5. desember 2006 Jeg kan ikke forstå dere som synes det er så ekkelt at noen skal opere dere etter at dere er døde? Nekter dere operasjoner i livet også? ← Vet det høres dumt ut, men sånn er det bare.. Jeg har hatt mange operasjoner, men da har jeg selvfølgelig fått narkose så jeg er ikke redd for å opereres. Men når man er død så får man jo ingen narkose for da er man jo død, men for alt vi vet kan det gjøre grusomt vondt å bli operert etter at man er død, det er det ingen som vet noenting om (utenom de døde, da). Det samme gjelder hvis man blir kremert, tenk om det gjør noe inn i h...... vondt. Når man har de tankene (selv om jeg vet at de er helt idiotiske) er det veldig vanskelig å forsone seg med at man skal bli skjært i etter at man er død eller at man blir kremert. Men det er bare slik jeg føler det
Gjest gjesta Skrevet 5. desember 2006 #19 Skrevet 5. desember 2006 Jeg kan ikke forstå dere som synes det er så ekkelt at noen skal opere dere etter at dere er døde? Nekter dere operasjoner i livet også? ← Jeg ville selvføgelig latt meg operere. Grunnen til at jeg ikke ønsker at organene mine skal fjernes fra kroppen min når jeg er død er fordi jeg føler meg ikke sikker på hva som skjer etter døden. Kanskje er det et nytt liv, og kanskje vi på en eller annen måte vi får bruk for kroppen vår. Det er derfor jeg ikke ønsker å bli kremert heller. Ja jeg vet det høres teit ut, men det er nå engang slik jeg føler det.
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2006 #20 Skrevet 5. desember 2006 Jeg mener at det burde innføres samtykke til organdonasjon på førerkoret og dersom man ikke motsetter seg dette så kommer det automatisk på førerkortet at man er donor. Dette har vært innført med stor suksess i Australia og jeg håper virkelig at det snarest også kommer til Norge.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå