Barn og vennskap

[Gamal]

En gang i tiden hadde jeg en samboer som var utrolig frynsete over at den kuleste jenta i klassen helt klart ikke var interessert i å være sammen med henne. De var begge rundt 23.

Sånne tråder som dette gjør at jeg blir stadig mer overbevist om at det er et eller annet med hvordan foreldre forholder seg til jentebarna sine som gjør at de blir utrolig opptatt av det å bli ønsket av alle (som er attraktive). Har sønn og datter sjøl, og ser at guttungen er utrolig mer avslappa på dette enn det dattera er, kanskje handler det litt om biologi, men jeg har sett at jentungen har blitt stadig mer avslappa i forhold til det etter som åra har gått. Nå er hun 14 og en av dem som "alle" liker.

Det har vært noen tøffe tak gjennom åra, men det handler litt om å gjøre dem trygge på seg sjøl og ikke overdimensjonere betydningen av at noen ikke har "interesse". Selvfølgelig er det også sånn at det er teit om voksne inngår avtaler på vegne av ungene når de er i skolealder - guttungen her begynte å protestere på det allerede i barnehagen, han hadde egne planer og avtaler!

Ikke la det bli så jævlig eksistensielt, de skal finne sin plass i verden og en måte å få det til å gå på. Vi kan forklare litt om hvordan ting fungerer, men ikke legge alt til rette på en måte som VI synes det bør være. Peace and love.

[Gjest Turi]

Huff, så trist for datteren din

Men du - nå er dere kanskje ferdige med saken... Men jeg ville spurt datteren min HVORFOR hun ønsket å besøke denne andre jenta tror jeg.

Det virker ikke som om de har noe nært forhold fra før, og det kan være en nøkkel til å lære henne å ta vare på seg selv.

- Var det fordi hun ikke kjente henne? Da kan du fortelle litt om hvordan man kan bli kjent med nye mennesker, og at det ikke er vanlig å besøke noen hjemme før man kjenner dem litt.

- Var det fordi hun er morsom og populær, men ikke "ser" jenta di til vanlig? Da må du fortelle henne litt om hvordan man blir sett, samt at det ikke alltid er slik at morsomme populære klassekamerater MÅ man være sammen med for å ha det bra selv.

- Var det fordi hun syntes denne jenta var litt utenfor og ville hjelpe henne litt? Da kan du skryte litt av henne, og forklare at hun bør prøve seg igjen.

etc.

Dette handler litt om å bli kjent med din datters væremåte også, og hvordan hun håndterer mellommenneskelige forhold.

Og til de som syns det er ungt som 6-åring, dette starter allerede i barnehagen, som tidligere påpekt. Kjemi og samspill er ikke noe som utvikler seg med alderen. Men som forelder har man et visst ansvar for å påvirke.

Jeg må si at både du og den andre forelderen i dette tilfellet kanskje kunne vært smartere. Du burde egentlig spurt datteren din om denne andre jenta hadde lyst. Du tok det som en selvfølge at de hadde snakket sammen (som mange ville gjort), men det er tydelig at det ikke var så lurt. Tror det kan være en lærepenge til alle. Den andre forelderen burde også håndtert dette annerledes. Virker litt som om hun har fortalt sin datter at "imorgen kommer xxx" - ikke særlig lurt å komme bardus på en unge sånn. Det i seg selv kan ha vært nok til at den andre jenta sa nei.

Ellers mener jeg at barn generelt bør få prøve seg selv på å skape vennskap selv fra de er så små. Om foreldrene ordner for mye kan det medføre at man får trøbbel senere. Selvsagt må det avklares om det er greit å være borte / få besøk, men selve ønsket om det bør barna klare å finne ut av selv.

[La Luna]

Bra sagt, Sissan!

[Lizzee]

Jeg vet ikke helt om jeg synes dette er så trist for datteren din jeg...

Du skriver i ditt første innlegg at: "Hun går godt overens med de fleste. Hun har besøkt mange av jentene i sin klasse og har så lyst å besøke en hun enda ikke har vært hos."

Din datter har mange venninner - hun har lyst til å bli kjent med enda en, men denne vil ikke. Datteren din er ikke ensom og venneløs, det er bare en jente som ikke vil leke med henne!

Når mine gutter var små så ble slike avtaler gjort ved at min sønn sammen med barnehage/skole-kameraten spurte meg om det var ok at de dro hjem til oss eller til den andre. Og da var det tydelig at det var noe disse to hadde snakket om og deretter ba om å få lov til. Deretter ringte jeg mor eller far til kameraten og spurte om det var ok.

Du skriver: "Idag når jeg bringte datteren min på skolen så kommer denne jenta bort til meg og sier;"Hvorfor vil hun besøke meg?" Jeg svarte at hun hadde lyst til det,så svarer jenta at hun vil ikke ha besøk av datteren min. Datteren min sto å hørte dette og ble så lei seg.Synes det var så trist for henne."

Hvis disse jentene går i samme klasse så synes jeg det er rart at de to sammen ikke har snakket om dette at de skal hjem til hverandre? Og hvis det er tilfelle så er de vel heller ikke så gode venninner? Som regel er jo slike besøk hjemme et resultat av at man har lekt sammen og hatt det gøy på skolen (eller barnehagen) og har lyst til å fortsette å ha det moro etter skolen (barnehagen). Det er tydeligvis ikke slik det har vært mellom din datter og denne jenta.

Din datter har bare fått det for seg at så lenge hun har vært hjemme hos alle andre så må hun hjem til denne jenta også?

Moren til jenta det gjelder burde kanskje ikke ha sagt ja til besøket før hun hadde undersøkt nærmere med datteren sin. Men for alt vi vet kan hun jo ha gjort det, også har jenta ombestemt seg etterpå. Kan hende jenta har spurt moren sin om hvorfor datteren din vil besøke henne og hun da har blitt henvist til å spørre selv? Når hun så gjorde fant hun det også riktig å si sannheten om at dette egentlig ikke var noe hun ville.

Datteren din har mange andre hun kan være sammen med og det er sikkert noen hun ikke vil være sammen med også. Da går det nok helt greit å forstå at denne jenta ikke har lyst til å ha besøk av henne.

[Gjest Silmarill]

Jeg synes heller ikke at det var noe spesielt galt av deg å avtale dette, det var jo den andre moren som "dreit seg ut" siden hun ikke hadde spurt datteren sin, men bare sagt at det gikk bra. Synes en førsteklassing er veldig liten!

Bra at dere har snakket ut, og at du har forklart henne ting. Det viktigste er vel at hun ikke mister troen på seg selv, det er jo ikke sikkert at det er henne det er noe galt med!

←

Enig med deg. Snøfnugg gjorde ikke noe galt da hun avtalte med moren om det besøket. Så klart hun trodde alt var greit når moren ikke sa noe annet.

Vær glad for at datteren din har andre venninner. Det ville vært værre for både deg og datteren din om ingen ville leke med henne.Dette dreier seg kun om ei jente.

[pinnestol]

Uff, fikk helt vondt inni meg nå jeg.

Og jeg taler nok de fleste midt i mot, men ikke alle ser jeg, når jeg sier at jeg synes faktisk ikke barn skal få bestemme alt selv. Og når trådstarter hadde avtalt dette med moren til denne jente, må man jo regne med at alt var i orden siden de ikke hadde hørt noe.. Jeg har ved flere anldeninger vært litt "mellommann" når det gjelder datteren min sine lekekamerater. Noen prøver jeg å lede henne mot og noen prøver jeg å lede henne FRA... Dette synes jeg er min rett som mor, men jeg spør selvfølgelig henne også om det er snakk om en avtale jeg har gjort med en annen forelder.

Jeg prøver også å lære min datter at man trenger ikke være bestevenner for å kunne være hyggelige mot hverandre og å leke sammen hjemme hos en i klassen eller på SFO etter at skole eller SFO tiden er slutt.

Nei jeg skjønner at TS er i et dilemma med datteren sin. Hadde jeg vært TS hadde jeg ringt den andre jenta`s mamma og fortalt hva som hadde skjedd,og om hun visste om det var en grunn for at datteren sa som hun sa. Ikke i sur og gretten tone selvfølgelig, men i en hyggelig og vennlig tone for å forsøke å finne ut hva som var grunnen til det..

[Lizzee]

Uff, fikk helt vondt inni meg nå jeg.

Og jeg taler nok de fleste midt i mot, men ikke alle ser jeg, når jeg sier at jeg synes faktisk ikke barn skal få bestemme alt selv. Og når trådstarter hadde avtalt dette med moren til denne jente, må man jo regne med at alt var i orden siden de ikke hadde hørt noe.. Jeg har ved flere anldeninger vært litt "mellommann" når det gjelder datteren min sine lekekamerater. Noen prøver jeg å lede henne mot og noen prøver jeg å lede henne FRA... Dette synes jeg er min rett som mor, men jeg spør selvfølgelig henne også om det er snakk om en avtale jeg har gjort med en annen forelder.

Jeg prøver også å lære min datter at man trenger ikke være bestevenner for å kunne være hyggelige mot hverandre og å leke sammen hjemme hos en i klassen eller på SFO etter at skole eller SFO tiden er slutt.

Nei jeg skjønner at TS er i et dilemma med datteren sin. Hadde jeg vært TS hadde jeg ringt den andre jenta`s mamma og fortalt hva som hadde skjedd,og om hun visste om det var en grunn for at datteren sa som hun sa. Ikke i sur og gretten tone selvfølgelig, men i en hyggelig og vennlig tone for å forsøke å finne ut hva som var grunnen til det..

←

Det siste du skriver er vel å ta i litt for mye....

Datteren til TS hadde lyst til å være sammen med en jente. Denne jenta har ikke lyst til det samme. TS trenger da ikke ringe å forhøre seg om hvorfor?

[Gjest Silmarill]

Uff, fikk helt vondt inni meg nå jeg.

Og jeg taler nok de fleste midt i mot, men ikke alle ser jeg, når jeg sier at jeg synes faktisk ikke barn skal få bestemme alt selv. Og når trådstarter hadde avtalt dette med moren til denne jente, må man jo regne med at alt var i orden siden de ikke hadde hørt noe..

←

Jeg er så enig med deg pinnestol i mye av det du skriver

Datteren til TS hadde lyst til å være sammen med en jente. Denne jenta har ikke lyst til det samme. TS trenger da ikke ringe å forhøre seg om hvorfor?

←

Her er jeg enig med Lizzee og ikke med pinnestol Snøfnugg bør la det bare være der det er nå og ikke lage et stort nummer ut av den episoden. Barn er sånn og barn takler nederlag bedre enn mann tror. Nederlag er en del av oppveksten og livets lære.

Livet består ikke av ord. Livet består av realiteter.

Endret 29. november 2006 av Silmarill