Barn og vennskap

[snøfnugg]

Jeg har en skjønn 1'ste klassing. Hun går godt overens med de fleste. Hun har besøkt mange av jentene i sin klasse og har så lyst å besøke en hun enda ikke har vært hos. Da avtalte jeg at hun kunne komme dit da i løpet av denne uka. Avtalte det med moren hennes. Idag når jeg bringte datteren min på skolen så kommer denne jenta bort til meg og sier;"Hvorfor vil hun besøke meg?" Jeg svarte at hun hadde lyst til det,så svarer jenta at hun vil ikke ha besøk av datteren min. Datteren min sto å hørte dette og ble så lei seg.Synes det var så trist for henne.

Jeg måtte jo dra,men vi blir sikkert å prate om dette når hun kommer hjem.

Hva sier man når ikke andre vil være sammen med barnet ditt? Hva sier du?

[mamma til to]

jeg syntes det er ille for datteren din at hun måtte høre på dette utsagnet fra en i klassen sin. men forøvrig syntes jeg også det er rart at du og mammaen til den andre jenta lagde avtale om at jentene deres skal være sammen etter skolen uten å spørre begge jentene? barn er da som voksne; det er god kjemi mellom noen og mindre god mellom andre. ikke alle vi har lyst til å omgås i vår fritid heller?

[snøfnugg]

Min datter ba meg om å spørre da,og jeg regner med at moren spurte sin datter,men det har hun da kanskje ikke gjort.

[snøfnugg]

QUOTE;barn er da som voksne; det er god kjemi mellom noen og mindre god mellom andre. ikke alle vi har lyst til å omgås i vår fritid heller?

-dette vet jeg,men hvordan forklare det på en god måte? Datteren min sier jo at hun har lyst å være sammen med denne jenta og når hun ikke vil.

Endret 27. november 2006 av snøfnugg

[Gjest gjesta]

Hva med at datteren inviterer henne hjem til dere?

Synes faktisk det er et mer naturlig sted å starte dersom målet er at din datter vil besøke denne jenta hjemme.

[Gjest niomi]

Når ungene er så store må de selv få velge hvem de vil være sammen med. De er for store til play date.

Du har tråkket i salaten, og hvordan du skal forklare det for din datter, bites me. Men det virker kanskje som om hun ikke helt har fått med seg at ikke alle er like gode venner, så du får ta den innfallsvinkelen.

[snøfnugg]

Quote;Du har tråkket i salaten, og hvordan du skal forklare det for din datter, bites me.

Unnskyld meg? Åssen har jeg tråkket i salaten? Hallo?

Skal jeg bare si;Hun liker deg ikke. Grow up!

Har du ikke noe mer konstruktivt å komme med så er det bedre om du holder kjeft.

[Gjest niomi]

Men hvorfor spurte du i første omgang? Er ikke ungen din i stand til å gjøre slike ting selv? Og er det ikke mest naturlig at hun er med de jentene hun er sammen med på SFO/skolen hjem, ikke jenter hun tydeligvis ikke har noe særlig forhold til?

Alle er ikke venner med alle. Har ei niese på tre år, og hun har sterke meninger om de andre i barnehagen, noe hun har hatt helt siden hun har kunnet gi uttrykk for det.

Men klart - tåler ikke den voksne å høre sannheten, kan jeg jo skjønne at det blir fryktelig vanskelig for et barn...

[Gjest Gjesta]

Jeg jobber i en førsteklasse selv, og vi opplever jo der at noen barn ikke får være med osv. Dette er forferdelig leit å være vitne til, og det er fryktelig vanskelig å gjøre noe med. Barn vokser opp så fort i dag, og selv om man selvsagt bør lære seg om livets realiteter går det kanskje an å utsette lærdommen om noen av de litt?

En førsteklassing er et BARN, med alt det innebærer av barnlig uvitenhet, tro på det gode osv. Hun lærer tidsnok at ikke alle er venner.

Vanskelig å råde i denne saken, men jeg ville vel heller oppmuntret henne til å leke med andre barn (som vil være sammen med henne). Forklart at denne jenta kanskje ble tatt litt på sengen fordi mødrene hadde avtalt seg i mellom, og at man da heller kan være sammen med de andre barna.

[Marissa]

Jeg syns barn selv skal få velge hvem de vil være med på fritiden og ikke. Hvis hun allerede går overens med de andre jentene i klassen, burde vel ikke denne ene være noe å bekymre seg over? Kanskje de finner tonen etterhvert? Syns heller ikke det er noen god ide å avtale overhode på så store barn at de skal tilbringe tid sammen, dette initiativet bør komme fra barna selv.(begge barna)

Vet ikke helt hvordan du skal forklare det for datteren din, men en gang må hun lære at ikke alle vil være venner, og det ser ut som om det er nå. Syns dessuten at du er litt skyld i dette selv, når den andre jenten ikke fikk være med å bestemme hva som skulle skje. Datteren din burde spurt henne først om de skulle finne på noe sammen, eller så burde du som mor spurt om hun ville være med hjem til dere.

[snøfnugg]

Joda vi voksne tåler å høre sannheten,men det også vi voksne som må avtale med de andre foreldrene når andre skal besøkes. Regner med at din niese ikke ringer selv å lager alle avtaler?

Jeg synes ikke noe om at hun skal være sammen med en som ikke vil være sammen med henne. Jeg vil bare lindre at det var trist for henne å høre dette,ikke tvinge henne til et vennskap som ikke er.

Som voksen ville jeg vel selv blitt litt lang i maska om en bekjent sa at jeg ikke var velkommen hos henne.

Jeg syns også at barn må få velge selv hvem de vil være med.

[snøfnugg]

Nå kom det mange gode råd..tusen takk.

Jeg har oppfordret henne til å være med andre og hun har mange andre venninner hun er sammen med.

-jeg tok det for god fisk at alt var ok da moren til denne jenta sa at datteren min kunne komme dit i morgen. Dette var fredagskveld. Jeg kan jo ikke spørre om hun har avtalt det med datteren sin,det blir for dumt. Men heretter kan jeg jo gjøre det,så unngår vi sånne ting.

[mamma til to]

vet du, vår eldste datter på 5 lager alltid sine lekeavtaler selv, og det selv om det innebærer å ringe og spørre om det passer å komme på lekebesøk. dette er da ikke noe hokus pokus?

[Gjest Eir]

Jeg synes ikke noe om at hun skal være sammen med en som ikke vil være sammen med henne. Jeg vil bare lindre at det var trist for henne å høre dette,ikke tvinge henne til et vennskap som ikke er.

←

Jeg tror ikke du skal være så opptatt av å lindre dette for mye. Barn tåler å høre sannheten de også, og dette er noe hun vil lære før eller siden. Bare si at ikke alle liker alle, og at denne jenta tydeligvis ikke vil ha besøk av henne, og at du ikke vet hvorfor. Også forklare litt om dette med kjemi mellom mennesker osv. Jo mere vekt du legger på at dette er kjipt, jo kjipere blir det for datteren din.

[snøfnugg]

qoute:vet du, vår eldste datter på 5 lager alltid sine lekeavtaler selv, og det selv om det innebærer å ringe og spørre om det passer å komme på lekebesøk. dette er da ikke noe hokus pokus?

-Vel,datteren min lager jo avtaler,hun ringer selv også noen ganger. Men jeg må jo avtale tid osv. m mammaen evt pappaen. I dette tilfelle meldte jeg med moren.

quote;eg tror ikke du skal være så opptatt av å lindre dette for mye. Barn tåler å høre sannheten de også, og dette er noe hun vil lære før eller siden. Bare si at ikke alle liker alle, og at denne jenta tydeligvis ikke vil ha besøk av henne, og at du ikke vet hvorfor. Også forklare litt om dette med kjemi mellom mennesker osv. Jo mere vekt du legger på at dette er kjipt, jo kjipere blir det for datteren din.

godt svart.

[Gjest niomi]

Hos min 3 år gamle niese avtales slikt ved bringing eller henting i barnehagen, min niese på 7 avtaler slikt selv. Dvs jentene avtaler seg i mellom, så finner jentene samt den av foreldrene som følger til SFO eller trening tidspunkt som passer alle.

[nallemaja]

Jeg har ikke noe råd ang. hva du skal si til dattera di om slikt, men jeg vil bare si at jeg syns det ikke er noe sært eller rart at du avtalte besøk med mora til den jenta. Tviler sterkt på at alle 5-6 åringer ringer og avtaler besøksavtaler med vennenes foreldre osv. Her er det mest normalt at foreldrene ringer hverandre og avtaler dag og tidspunkt, ev henting etc. Du kunne jo ikke vite at den jenta ville si noe sånt! Men nå som du vet at slikt kan skje kan du si til dattera di at hun kan avtale med venninnene sine når de er på skolen, og så kan du ringe til foreldrene om kvelden for nærmere avtale eller noe.

Jeg ser på 1. klassinger som små, og syns ikke det er rart om de trenger hjelp til å lage avtaler, særlig hvis det er snakk om å besøke folk man ikke kjenner.

[Trønderpia]

Syns du ikke det hadde vært mer naturlig å invitere denne andre jenta hjem til dere først i og med at det var din datter som ville bli bedre kjent. Når mine var små, og de ville treffe andre fra klassen eller barnehagen inviterte jeg disse barna hjem til oss, ikke ringte og ba mitt barn hjem til andre.

[fil]

Da jeg var 6 år var jeg stor nok til å skjønne at det var uhøflig å si "Nei, jeg vil ikke ha besøk av deg."

Jenta mi på 7 har en "venninne" som hun har kjent siden barnehagen. De gikk på samme avdeling og går nå i paralelle klasser. I barnehagen var de få jenter på avdelinga, jentene bor ganske nært så det var naturlig å prøve å koble disse sammen. Denne "venninna" har bestandig vært en merkelig skrue, en bestemmer type som har villet frosset ut bestemte unger, deriblant jenta mi. Jenta mi får ikke komme på besøk til henne, får ikke leke med henne i skolegården, får ikke være med i hennes gjeng, fniser av andre etc.

Jeg har snakket mye med jenta mi om dette, hun har vært lei seg og grått mange ganger. Til å begynne med prøvde jeg å prate hendelsene bort, var litt forsiktig og sa at "kanskje det ikke passet at du ville komme på besøk i dag", "du kan be henne hjem en annen dag" osv. Når "venninnas" oppførel over år ikke endret seg sa jeg til jenta mi at "Vel, noen jenter er slik, og slike jenter skal du ikke bry deg med å bruke tid og krefter på. Jeg syns det er dumt av x å oppføre seg slik. Vær sammen med de andre. Nå har du lært at det kan være veldig sårende å bli avvist, derfor bør ikke du behandle andre slik."

Håper dere finne en løsning. Livets realiteter kan være harde, spesielt vennskap mellom jenter.

[Gjest beekeeper]

Jeg synes heller ikke at det var noe spesielt galt av deg å avtale dette, det var jo den andre moren som "dreit seg ut" siden hun ikke hadde spurt datteren sin, men bare sagt at det gikk bra. Synes en førsteklassing er veldig liten!

Bra at dere har snakket ut, og at du har forklart henne ting. Det viktigste er vel at hun ikke mister troen på seg selv, det er jo ikke sikkert at det er henne det er noe galt med!