Når barnet er hos oss....

[Gjest Turi]

Huff - det er en kinkig situasjon du har kommet i. Nei, det er ikke barnets beste å se moren gråte. Men hun er et voksent menneske og må ta det ansvaret selv, du kan ikke gi henne det hun (kanskje) ønsker seg.

Selv om dere hadde et ryddig brudd, og du var alene over et halvt år før du flyttet sammen med ny sambo, er et par år kort tid for en med alvorlig kjærlighetssorg. Når hun nå også bor hos foreldrene, savner hun kanskje voksenlivet enda mer, og dermed det dere hadde sammen.

Jeg skal ikke forsvare hennes adferd, og kan ikke forklare hvorfor hun agerer som hun gjør. Men jeg tror hun føler seg mindreverdig, kanskje mindre enn deg.

Du sier hun kjøper samme leker til ham hjemme som han har hos dere - det virker som du tar det litt ille opp. Situasjonen KAN jo være at sønnen deres snakker mye om alt det fine han har hos deg. At hun gjør det for å forsøke å matche noe av livet han har hos deg og din nye samboer.

Jeg tror du bare må være voksen selv. La henne ta del i deres felles barns oppvekst. La henne få vokse seg stor igjen og gi henne tid før du blir helt oppgitt. Vær alt du kan for sønnen din og kjæresten din og vær glad for at du har landet på bena.

Din samboer er den nye i denne "familien". Jeg er selv stemor og vet hvordan det kan føles når exen kommer på besøk i et hjem der hun tidligere bodde. Det skal en sterk rygg til å ta det. Men over tid blir problemet mindre, og forhåpentligvis spenningene mindre. om din sambo er trygg på deg, må hun også prøve å støtte opp om at sønnen din får se begge sine foreldre. Siden dere ikke hadde noen sammenblanding og "2. kvinne" etc, bør det være gjennomførbart, selv om det nok vil være tøft for henne.

Uansett om det er sant eller ikke - prøv å forestille deg at det er familielivet og ikke deg som person din ex savner. Det blir lettere for alle slik, og det vil utjevne forholdet mellom dere noe styrkemessig.

Nei, det finnes ingen fasit, dessverre...

Igjen - lykke til.

[Bønna]

Likestilling??

Hvem pokker snakker om likestilling når det gjelder å sørge for at barnet ditt har det så bra som mulig?

←

Jeg vil si det er et likestillingsspørsmål, hvis rettsvesenets praksis er at kvinner systematisk blir ansett for å være barnas førsteforelder. I forhold til at barnet ditt har det så bra som mulig, anser jeg det ikke som naturlig at mor er førstevalget i forhold til barnas ve og vel. I et likestilt samfunn er far en like naturlig hovedomsorgsperson som mor.

Og hva er egentlig rettferdighet? er det at mor eller far skal slippe å svelge kameler eller er det at barnet ditt får en tryggest mulig barndom uten preg av krangel mellom foreldrene?

←

Rettferdighet ville det vært, dersom mors og fars kameler hadde vært omtrent like store. Og i forhold til barnet kan jeg ikke se at det skal ha noen fordeler av at mor blir prioritert av systemet.

[Alenepappa.]

På torsdag er det grøtfest i barnehagen og da skal jeg,samboeren min,og x-en gå der.....trodde ikke det var sånn,men skal nok holde ut en kveld,men ho har gjort så mye dumt at jeg klarer ikke være hyggelig med henne,det blir så falskt liksom.

[Gjest Gjesta]

du greier det nok, hvis du har ungen din sitt beste i fokus

[Lizzee]

På torsdag er det grøtfest i barnehagen og da skal jeg,samboeren min,og x-en gå der.....trodde ikke det var sånn,men skal nok holde ut en kveld,men ho har gjort så mye dumt at jeg klarer ikke være hyggelig med henne,det blir så falskt liksom.

←

Du får begynne å tenke at hun er der fordi det er grøtfest i barnehagen hvor sønnen hennes går. Hun er der ikke for å treffe deg! Hvis situasjonen var omvendt så hadde sikkert du villet gå på samme arrangement selv om barnehagen var der hvor hun bodde.

[regine]

Helt uhørt! at du mener at BARNETS mor IKKE skal ha rett til eller få lov til å delta på grøtfest i BARNEHAGEN, mens du tydeligvis tar det som en selvfølge at din nye samboer skal være med

I den situasjone dere er i ville det vle vært mye enkelere for BARNET om mor og far deltok, uten å blande inn nye partnere.

[Gjest Sativa]

Helt uhørt! at du mener at BARNETS mor IKKE skal ha rett til eller få lov til å delta på grøtfest i BARNEHAGEN, mens du tydeligvis tar det som en selvfølge at din nye samboer skal være med 

I den situasjone dere er i ville det vle vært mye enkelere for BARNET om mor og far deltok, uten å blande inn nye partnere.

←

Enig. Det er jo bare til å tenke på barnets beste, og ikke sette sine egne behov i fokus.

[Lizzee]

Jeg tror TS har en liten fantasi om at det nå er barnet, den nye samboeren og han som er selve familien! Men når man har fått et barn sammen med noen så er man foreldre sammen resten av livet. Det er du TS og eksen din som sammen skal stelle til konfirmasjon, det er dere to som sammen skal sitte øverst ved bordet den dagen han gifter seg, det er dere to som sammen blir besteforeldre den dagen det kommer...Samboeren din kan få en viktig rolle i barnets liv og være en person som han er kjempeglad i. Og heldig er han da som har mange voksne som bryr seg om ham!

At eksen ikke skal få renne ned dørene hjemme hos dere er nå en ting. Men alt som omhandler barnets dagligliv slik som grøtfest og om 2 uker er det Lucia... det må du forstå at er noe du må dele med moren til barnet ditt.

Det er ikke du som er midtpunktet her, det er barnet ditt!

[Alenepappa.]

Jeg tror TS har en liten fantasi om at det nå er barnet, den nye samboeren og han som er selve familien! Men når man har fått et barn sammen med noen så er man foreldre sammen resten av livet. Det er du TS og eksen din som sammen skal stelle til konfirmasjon, det er dere to som sammen skal sitte øverst ved bordet den dagen han gifter seg, det er dere to som sammen blir besteforeldre den dagen det kommer...Samboeren din kan få en viktig rolle i barnets liv og være en person som han er kjempeglad i. Og heldig er han da som har mange voksne som bryr seg om ham!

At eksen ikke skal få renne ned dørene hjemme hos dere er nå en ting. Men alt som omhandler barnets dagligliv slik som grøtfest og om 2 uker er det Lucia... det må du forstå at er noe du må dele med moren til barnet ditt.

Det er ikke du som er midtpunktet her, det er barnet ditt!

←

Har du lest hele tråden her og sett hva bakgrunnen for dette er?

[Lizzee]

Har du lest hele tråden her og sett hva bakgrunnen for dette er?

←

Ja og som du kanskje har lagt merke til har jeg skrevet her flere ganger også.

Hvis du leser innlegget mitt fra 27/11 så forstår du at jeg også har erfaring med slike situasjoner!

Jeg tolker deg nok litt dit at du kun vil at det skal være deg og din nye dame og barnet som skal være en familie nå - og at du helst så at du ikke trengte å være noe sammen med eksen din i det hele tatt. Du sier jo at du ikke ønsker å tvinges til å være sammen med henne. Livet ditt hadde nok vært mye enklere da? Og jeg har hatt samme tanken selv mange ganger jeg... Jeg lever også med en ny mann men må tilbringe tid med min eks fordi vi ar 2 barn sammen. Mange ganger har jeg tenkt at det hadde vært godt om det bare var oss fire, og at jeg slapp å treffe og involvere eksen min i alt mulig. Men mye mer enn at han er min eks så er han barna mine sin far - og derfor fortjener han involvering og respekt.

Jeg forstår at eksen din har en rar oppførsel og at hun gir uttrykk for at hun savner deg og sipper og griner og alt det der. Men det må du heve deg over - og hvis det er så ille så må du prate med henne om det! Ta en alvorsprat med henne på tomannshånd. Jeg forstår at det ikke er holdbart at hun oppfører seg slik.

Men du kan ikke bare gå rundt og irritere deg over dette og snakke til andre om hvor oppgitt du er. Ingenting forandrer seg hvis du ikke snakker med henne så lenge det er hun som er problemet ditt.

Når det er sagt så synes jeg at du er litt for opptatt av hennes interesse av deg.

Du må fokusere mer på samarbeide dere skal ha om sønnen deres og du må bare venne deg til at det er både normalt og til alles beste at dere begge deltar i slike tilstelninger som du har nevnt.

"Er det bare meg som er teit som føler at det hadde vært greit å dele på tingene og slippe å tvinges til å være sammen."

Nei det er ikke teit, det er helt menneskelig. Det er aldri særlig moro å "tvinges" til å være sammen med noen man bare ønsker å legge bak seg... Slik du f.eks. kunne ha gjort om dere ikke hadde hatt barn. Men dere har barn og dere kan ikke dele sønnen deres i to! Her må du jobbe for å fikse årsaken til at du er oppgitt. Du kan ikke gi blaffen i årsaken og bare fjerne problemene! Ønsketenking fungerer også dårlig.

."..hadde hun bodd her i hans krets ville han kunnet gå i barnehagen i hennes tid og,da ville hun jo deltatt hun også,i henting,bringing og de aktivitetene de har i bhg.

Jada, hun kunne vært med på å hente og bringe. Men alle de spesielle aktivitetene hadde dere vel ønsket å delta på begge to?

Når han er hos henne,så har aldri jeg følt noe behov for og stille opp og delta i deres ting,for jeg vil jo tro at de har det greit der borte når han er der. Her får han i allefall,den beste opmerksomheten,og opfølging han trenger."

Det at du ikke føler noe behov for å delta når han er hos henne handler vel mer om henne og ikke om sønnen din? Om hun hadde oppført seg anderledes hvordan hadde det vært da? Nå er det vel heller ikke slik at dere nødvendigvis må ha samme behov når det gjelder barnet?

Hun kan ikke ha mye tillit til meg når hun føler den trangen til og være med og følge med på hva vi gjør. Hun sender mld i hytt og pine og spør hva vi gjør og om gutten har det greit,og for lenge siden begynte jeg og svare"han har det alltid greit når han er her" men alikevel spør hun,kun for og få mld av meg....kanskje det tenner henne...ikke vet jeg...

Jeg forstår at hun er (unormalt) interessert i ditt nye samliv... Men ikke gjør mer ut av det enn nødvendig da! Det handler ikke om at hun ikke har tillit til deg men at hun er opptatt av sønnen sin. Og veldig opptatt av deg tydeligvis, men det må du slutte å tenke på! ...det er vel ingen som seriøst tror at hun tenner på å få tekstmeldinger av deg? Når du sender et slikt svar som du skriver tror jeg du bare provoserer henne. Det er et litt avvisende og arrogant svar - og slik oppførsel gjør bare at du stiller deg selv i et dårlig lys. Skriv heller at gutten har det fint og at han hilser. Skriv kun om gutten ikke om deg selv. Vær normalt høflig - slik du er med andre mennesker. Ikke hold henne på avstand fra sønnen sin, men hold henne på avstand fra deg selv! Ikke snakk til henne om dere (hos deg) som en familie og si vi gjør ditt og datt - snakk kun om sønnen din. Fortell hva han gjør, ikke hva samboeren din og du gjør. Dere (sønnen, sambo og du) har det sikkert kjempefint og det skal dere være stolte av og glad for! Men ved å fremstille dere som en lykkelig liten familie overfor eksen vil du for det første strø salt i såret hennes og for det andre vil du på en måte fore nysgjerrighet hennes nå det gjelder dere også... Skjønner du? Så derfor - hold deg til å gi henne helt normal informasjon om sønnen - slik du ville ha gjort om det var en annen nøytral person som spurte.

Det som det koker ned til er at du ikke vil at dere skal være tilstede samtidig på ting (hva enn det måtte være) fordi du er lei av henne. Og at du hele tiden tolker henne dithen at hun mest gjør dette for å være sammen med deg.

Ta deg tid til å snakke ut med henne og fortell om hva som gjør deg oppgitt og frustrert! Det blir kanskje ikke umiddelbart slutten på problemet men kanskje starten på en løsning?

Endret 2. desember 2006 av Lizzee

[Alenepappa.]

Ja og som du kanskje har lagt merke til har jeg skrevet her flere ganger også.

Hvis du leser innlegget mitt fra 27/11 så forstår du at jeg også har erfaring med slike situasjoner!

Jeg tolker deg nok litt dit at du kun vil at det skal være deg og din nye dame og barnet som skal være en familie nå.......

Jeg forstår at eksen din har en rar oppførsel og at hun gir uttrykk for at hun savner deg og sipper og griner og alt det der. Men det må du heve deg over - og hvis det er så ille så må du prate med henne om det! Ta en alvorsprat med henne på tomannshånd. Jeg forstår at det ikke er holdbart at hun oppfører seg slik.

Men du kan ikke bare gå rundt og irritere deg over dette og snakke til andre om hvor oppgitt du er. Ingenting forandrer seg hvis du ikke snakker med henne så lenge det er hun som er problemet ditt.

Når det er sagt så synes jeg at du er litt for opptatt av hennes interesse av deg.

Du må fokusere mer på samarbeide dere skal ha om sønnen deres og du må bare venne deg til at det er både normalt og til alles beste at dere begge deltar i slike tilstelninger som du har nevnt.

Jada, hun kunne vært med på å hente og bringe. Men alle de spesielle aktivitetene hadde dere vel ønsket å delta på begge to?

Det at du ikke føler noe behov for å delta når han er hos henne handler vel mer om henne og ikke om sønnen din? Om hun hadde oppført seg anderledes hvordan hadde det vært da? Nå er det vel heller ikke slik at dere nødvendigvis må ha samme behov når det gjelder barnet?

...det er vel ingen som seriøst tror at hun tenner på å få tekstmeldinger av deg?

←

Hei Lizzee!!

Jeg forstår hva du mener,men det er ikke så enkelt som du legger det fram her,men en veldig god teori.

Jen ønsker ikke at sønnen min kun skal være meg og min nye samboers barn,vi har ei 50prosent ordning her som fungerer veldig godt. Hadde hun vært anderledes så hadde ting nok vært anderledes også mellom meg og x-en,for i fra begynnelsen ville ikke hun treffe meg en gang for hun bare begynte og grine for hun savnet meg så sårt.

Så da brukte vi dagmammaen til og bytte når han skulle hit eller dit,en lang periode.

Men vet ikke helt hva som skjer med henne nå,for nå skal hun være med på alt,og tingen er den at når han er hos henne skjer det ikke noe som jeg har interesse av og være med på,og det skjer ikke noe som sønnen min vil ha meg med på heller,for han har jo kun henne når han er der,det er når han er her så skjer liksom alt,og det skjer i vår samværstid.

Men jeg kan godt inrømme at hadde hun vært anderledes så kunne jeg nok ha funnet på litt mere ting sammen med henne og sønnen vår.

Men det er ikke godt for deg som leser her og sette deg inn i hvordan hun egentlig er.

Hadde det vært som jeg ønsket så hadde gutten gått fullt i barnehagen og da skjedde det i hennes samværstid også,så da måtte vi selfølgelig gå sammen,men hun sa klart fra når hun flytta at jeg kunne si opp hennes plass i barnehagen for hun skulle ikke ha han der,hun ville flytte..

Men jeg skal gjøre mitt beste og prøve og godta at hun er der og vil være sammen med oss,hun har til og med invitert seg på middag hit til oss,så han så at vi var mere sammen. sist gang hun var her var hun mye mere optatt av hvordan vi hadde det inne enn hvordan det gikk med sønnen min her...

Vel vel....takk for at du tok deg tid til og svare og lese dette inleget.

[Lizzee]

Jeg synes du er kjempeflink og sympatisk jeg Alenefar!!! Og jeg forstår at du absolutt gjøre det beste du kan!

Heldigvis var/er ikke min eks så håpløs som din - derfor fungerte mine teorier for meg.

Et lite tips til det med at hun har invitert seg på middag. Er det noen mulighet for at dere kan gå ut å spise Er det en eller annen pizzarestaurant eller et barnevennlig sted som gutten din synes det er gøy å gå på? Poenget er jo at hun synes det er viktig for gutten å se at dere alle kan være sammen. Det trenger jo ikke akkurat skje hjemme hos deg hvor du føler at hun er så nysgjerrig på alt.

Da ønsker jeg både deg og samboeren din lykke til!!! Jeg håper alt blir bedre for dere alle til slutt!

[Bønna]

Sannsynligvis driter hun i deg og er opptatt av sin sønns beste.

←

Det er ganske åpenbart at her forveksler mor barnets interesser med sine egne behov. Hvorfor er det bra for barnet å se mor og far sammen når mor og far ikke er sammen? Nei, det beste for barnet er nok at det med en gang får en tydelig og fast avklaring på mor og fars status. Noe som mor i dette tilfellet så absolutt ikke bidrar til.

Jeg vil si dette er et klassisk eksempel på en mor som skader barnet sitt ved å bruke det som middel for å oppnå egne mål.