BlaBlaBla...

[Cata]

Jeg skal be om antidepp og be henne sende henvisning til psykolog.

Jeg satt her og hadde en lang prat med Liten i går, hun er veldig klok den ungen min, selv om hun tar elendige valg nå og da... og etter å ha snakket med henne litt, og fortalt hvordan jeg har det i hodet mitt om dagen, så sier hun: Du trenger antidepressiva du, mamma.

Jeg prøvde å protestere, for jeg vil ikke ha noen piller som skal gjøre meg flat i følelsene og få meg til å godta at livet er uten mening.

Liten har rett i det med antidepp. De gjør deg ikke flat i følelseslivet, de bare jevner ut bunnene noe. Men det forutsetter selvsagt at det virkelig er det du trenger. Det stemmer at man får mer overskudd til å ta tak i ting av dem.

En annen sak er om det virkelig er det du trenger? Du sørger jo fremdeles - og det kan være en helt "normal" sorg uten depresjon, faktisk. Du er jo bare såvidt ute av sjokkfasen, vet du, og da er det lett å forvente at "nå burde livet så smått begynne å bli bedre". Men sorg tar tid.

Uansett, legen finner nok ut hva som behøves - eller i det minste hva som bør prøves, og et par psykologtimer kan sikkert være lurt okkesom.

[Bettie]

En god prat med legen din vil nok være lurt. Og jeg er heller ikke sikker på om det er antidep du trenger. Å sørge er forferdelig vondt, særlig når det første sjokket har gitt seg. Men en time eller fem med en psykolog er sikkert ikke dumt. Det kan hjelpe en med å sortere tanker i hvert fall.

[Donpedro]

En annen sak er om det virkelig er det du trenger? Du sørger jo fremdeles - og det kan være en helt "normal" sorg uten depresjon, faktisk. Du er jo bare såvidt ute av sjokkfasen, vet du, og da er det lett å forvente at "nå burde livet så smått begynne å bli bedre". Men sorg tar tid.

Enig.

[mysan]

JA!!!! Trening!

Jeg har et tips til deg og det er å begynne å gå tur. 30 minutter om kvelden rett før du skal legge deg. La tankekjøret gå ned i beina og bruk krefter i motbakkene så blir du så trøtt i kroppen før du går i seng at selv om hodet begynner på tankekarusellen så sier kroppen njet, her skal det soves. Beste medisin som finnes!

Jeg hører de sier dette, og jeg vet det jo selv også... og det er vel bare å hive seg uti det selv om man faktisk ikke orker... ond sirkel å komme ut av; man trenger overskudd for å orke og trene, men man får ikke overskudd før man trener... akk. jeg skal prøve i kveld, Jeg lover :D

En annen sak er om det virkelig er det du trenger? Du sørger jo fremdeles - og det kan være en helt "normal" sorg uten depresjon, faktisk. Du er jo bare såvidt ute av sjokkfasen, vet du, og da er det lett å forvente at "nå burde livet så smått begynne å bli bedre". Men sorg tar tid.

Det vet jeg, det er ikke sorgen over ungen min som sliter på meg, jeg har vært sånn lenge. I flere år faktisk. Men at han døde har åpnet øynene mine for at jeg må ta tak i livet mitt, ellers blir alt meningsløst. Jeg må ta tak i ting hvis jeg vil ha et godt liv, og da trenger jeg overskudd og lyst.

Da han døde gikk det opp for meg at vi ikke vet hvor lenge vi skal være her, og da bør man faktisk bruke den tiden man har til noe produktivt, ikke sant? Meningen med livet kan ikke være å streve for å betale regningene sine, og ikke noe annet. Jeg må finne andre veier faktisk. Regninger skal betales, men jeg må ha en mening med livet som sådan. Og for å orke det, må jeg prøve å finne litt overskudd, ellers blir jeg bare sittende her som en grønnsak foran pc og tv.

Jeg hadde time hos legen i dag, og dro frem sykkelen for å sykle opp. Ikke luft i dekkene!! Hvorfor det? Sykkelen er ny og har bare stått i oppgangen... jeg har syklet på den tidligere i år, og dekkene var fylt opp da.

Resultatet var at jeg ga opp legen, for jeg ville ikke ha rukket det når jeg måtte gå... men så ringte hun meg gitt, og vi tok det hele over telefonen. Det hadde jeg aldri trodd. Og så får jeg en time om tre uker igjen, til samtale og kontroll av medisinen jeg skal prøve.

Hun gir meg noe som heter Sipralexa sa hun... noen som har erfaring med disse? Hun sa at jeg kanskje ville komme til å føle meg litt uvel og rar i et par uker, men at det skal gi seg. Uff, liker ikke å være uvel jeg...

Skal jeg lage meg litt frokost tro?

[Cata]

Det vet jeg, det er ikke sorgen over ungen min som sliter på meg, jeg har vært sånn lenge. I flere år faktisk. Men at han døde har åpnet øynene mine for at jeg må ta tak i livet mitt, ellers blir alt meningsløst. Jeg må ta tak i ting hvis jeg vil ha et godt liv, og da trenger jeg overskudd og lyst.

Jeg er i prinsippet veldig enig med deg, det er timingen jeg ikke er så sikker på . Med fare for å leke Frk. Allviter så må jeg bare komme med et sitat jeg husker fra en artikkel om utbrenthet jeg leste for flere år siden: "Kanskje er ikke dette tiden for å begynne å trene, jobbe mer, få det perfekte huset osv."

Sitatet er ikke ordrett, men essensen var at i tider med stor belastning på en front så var kanskje ikke tiden inne for å sette i gang store prosjekter på annet hold. Da ender man fort med mindre krefter og fler halvgjorte ting enn man i utgangspunktet hadde.

Av og til er det faktisk greit å tillate seg å ikke mestre også - for en periode. For 2 år siden gjorde jeg nettopp det og først nå det siste halvåret har jeg begynt å få igjen en viss "normalitet" - før det hersket mental unntakstilstand i Cata-hodet.

Men jeg skal ikke sitte her og allvite på dine vegne, enhver sorg er forskjellig og enhver måte å takle det på er forskjellig.

Men ikke press deg selv over dine egne grenser.

[Hu i Svingen]

Hei Mys!

Jeg er i prinsippet veldig enig med deg, det er timingen jeg ikke er så sikker på . Med fare for å leke Frk. Allviter så må jeg bare komme med et sitat jeg husker fra en artikkel om utbrenthet jeg leste for flere år siden: "Kanskje er ikke dette tiden for å begynne å trene, jobbe mer, få det perfekte huset osv."

Sitatet er ikke ordrett, men essensen var at i tider med stor belastning på en front så var kanskje ikke tiden inne for å sette i gang store prosjekter på annet hold. Da ender man fort med mindre krefter og fler halvgjorte ting enn man i utgangspunktet hadde.

Av og til er det faktisk greit å tillate seg å ikke mestre også - for en periode.

Dette er jeg veldig enig med Cata i! Greit hvis du har tenkt gjennom det så klart, men pass på så du ikke prøver for hardt. Ta en dag om gangen så går det bedre etter hvert (mener ikke å virke overflatisk, men jeg vet hvordan det føles å miste noen på en meningsløs måte - og det blir faktisk bedre etter hvert).

Når det gjelder Cipralex er den ikke så ille mtp. bivirkninger i forhold til mye annet. Jeg håper den hjelper for deg, bare husk at du ikke vil merke forskjell på noen uker enda. Kanskje du burde ha noen å snakke med i tillegg? Antidepressiva alene hjelper ikke like mye som i en kombinasjon med samtaler.

Uansett: Du er flink til å lese deg selv, og det er alltid en styrke.

[Bettie]

Så fint at legen ringte deg. Hun må antagelig ha forstått at det var viktig å få tak i deg.

Har erfaring med Cipralex. Bruker det fortsatt etter mitt dypdykk i mitt eget helvete. Men det tar to - tre uker før du merker noen endring, og du kan bli litt kvalm og småuggen til å begynne med, men det var ikke verre for meg enn at det gikk greit.

Ble du enig med legen din om en videre sykemelding? Du bør kanskje ikke presse deg så veldig en tid framover?

[Cata]

...og min antidepp har visstnok de samme virkestoffene som Cipralex.

Jeg kjente ingenting annet enn at jeg blir litt mer trøtt, sover bedre (positivt for meg som alltid har trøblet med nattesøvnen) og littegrann munntørrhet.

Men som Bettie sier så tar det 2-3 uker før virkningen merkes.

Jeg hadde heller ingen bivirkninger da jeg trappet ned og sluttet for et år siden. At jeg sluttet for tidlig og måtte begynne igjen er en annen sak. Kranglet meg imidlertid ned på halv dose (med legens litt motstrebende godkjennelse) etter noen måneder og det går helt fint

[mysan]

Legen sa at jeg kunne regne med en fjorten dagers uvelhet og "rarhet", men at dette ville gi seg.

Jeg starter i kveld med 1/2 tablett, og det skal jeg ta i en uke, og deretter 1/1. Så får vi se.

Jeg er foreløpig sykmeldt ut måneden, og skal tilbake til samtale og kontroll om tre uker. Henvisning til psykolog er også sendt, men der vet jeg det er ventetid, så jeg venter.

Jeg har ikke tenkt å presse meg i verken den ene eller den andre retningen, jeg vil bare se om jeg kan få tilbake litt livsgnist. Litt ork til å forsøke og ta tak i ting. Jeg har lagt ting på hylla i årevis nå, og det funker dårlig... Noe MÅ jeg faktisk orke å ta tak i, om ikke alt på én gang.

Liten og jeg har vært en liten tur i byen i dag, vært på Shangrila og kjøpt litt mer røkelse, og jeg har kjøpt meg en sånn plingeling som plinger når den kommer i bevegelse... wind chime heter det på engelsk, hva det heter på norsk aner jeg ikke, men den lager hyggelig lyder. Liten fikk et nytt sengeteppe, så hun kan re opp litt også de dagene hun ikke gidder å gjøre sengen helt om til sofa, og det fikk vi til under halv pris. Jeg tror damen i kassen slo av to-tre hundre kroner til oss sammenlagt, så vi gjorde en god handel der inne. Jeg elsker den butikken...

Deretter spiste vi en burger på Burger King, dro innom apoteket og kjøpte medisiner og diverse annet, og så hjem igjen. Nå rydder Liten rommet sitt skikkelig, og skal vaske der inne. Jeg har tatt kjøkkenet og stuebordet, og sitter her og sløver. Etterpå skal vi se "The pursuit of Happyness" med Will Smith og drikke te, og så kan det bare bli kveld.

Den lille byturen tok igrunnen knekken på energien min. Det skal visst ikke mye til. Greit at jeg er sykmeldt en stund fremover ja.

Møtte S på vei fra butikken igår, min venninne som også jobber i butikken der jeg jobber. Hun kom fra jobb, og kunne fortelle at sjef hadde ment at det beste for meg nok var å jobbe, ikke være sykmeldt. Så fint at hun sier det. Nå har jeg prøvd en uke, og fant ut at det var for tidlig, og jeg vil sterkt anta at jeg kjenner det best selv. Det er greit å ikke flate helt ut etter jobb hver kveld også, eller hva? Jeg har tross alt to hjemmeboende, som selv om de i alder er voksne, er ungene mine og bor her. De trenger ikke en mor som ligger som en klut i sofakroken og er gretten og deppa av ren utslitthet hver eneste kveld. Skulle jeg liksom ikke kjenne det best selv? Problemet hennes er at hun nå må jobbe mer sjøl, og ikke kan gå tidlig eller "jobbe hjemme" akkurat når det passer henne.

Da Liten var hos lege i dag, ble jeg sittende og bla litt i et ukeblad fra i sommer, og der fant jeg et lite hus.. dvs det var en hytte egentlig, og når jeg så det tenkte jeg; sånn vil jeg bo!

Det var en nusselig liten hytte og med to gjestehytter.. alt var lyst og lett og sommerlig, det så bare så herlig ut. En vakker dag kunne jeg tenkt meg å bo sånn. I et lite trehus, litt ute i skog og ved sjø, og gjerne med et par gjestehytter på tomta til besøkende. Tenk å ikke høre annet enn fuglesang når man tar morgenkaffen sin ute på sommermorgenene da...? En vakker dag...

I dag har jeg purret opp Energica - bokklubben. Jeg oppdaget at jeg har tre bestillinger inne som ikke er sendt, så jeg sendte dem en mail og spurte hvorfor. Den eldste var jo fra midten av juli faktisk. Ikke skylder jeg dem penger heller.

Nå er det kvelden - god natt!

[Gjest Blondie65]

Er godt at du har en lege som forstår deg. Sjefa får bare styre på og mene det hun vil. Dette kjenner du best på selv.

I en annen tråd i dag var det snakk om søvnforstyrrelser og da fant jeg Den Lille Søvnboken og denne linken om samme tema.

Spesielt den siste linken snakker litt om hvordan man stopper tankekjør. Håper dette kan være til hjelp for deg.

[Fibonacci]

[Bettie]

Synes legen din er fornuftig, jeg. Og det er slett ikke sikkert at det som er bra for en - som å kaste seg ut i jobb - er bra for en annen. Å avgjøre når det er greit for deg å begynne på jobb igjen synes jeg er en sak som du og legen din kan avgjøre sammen.

Så fint at dere fant ting dere skulle ha til en hyggelig pris. Det er alltid bra å gjøre en god handel.

[Gjest Wolven]

[mysan]

God morgen, alle.

I natt har jeg sovet på madrass på gulvet. Liten ryddet rommet sitt i går, og for å slippe og måtte urydde det igjen ved å re opp sofasengen, sa jeg at hun kunne sove hos meg. Men hun tar jo så stor plass, den flisa... hun bretter seg nesten dobbelt, så jeg enten får hodet eller rompa hennes helt oppi meg. Når jeg da i utgangspunktet slet med å få sove i går fordi jeg sov for lenge på morgenen, OG senga mi er ganske vond hvis jeg ikke får ligge i "mitt vante spor", så ga jeg opp. Men jeg sover godt på madrass på gulvet altså, ikke noe problem det :D

Nå har gulvleggerne vært her og tittet, og de kommer i neste uke... Jippy!!! Jeg skal endelig få gulv!! :juhu:

:danser::danser:

Nå skal jeg lese litt tror jeg... sette på litt musikk, lene meg tilbake i sofaen og bare lese... :lese:

Endret 6. september 2007 av mysan

[mysan]

Kommer ikke i gang med noen ting i dag jeg visst... sitter her ennå, og nå kjeder jeg meg atpåtil.

Jeg skulle jo lese ferdig boken, så jeg kan begynne på neste, men...

Og så prøvde jeg å lage litt mat, men det bortfalt. Jeg fikk eggene ut av kjøleskapet så måtte jeg bare få dem inn igjen. Jeg veier ca 800 kilo idag, og er ikke sterk nok til å få disse kiloene på gli'. Sånn er det bare ...

Brukte lang tid på å sovne i går, det er nok derfor. Jeg er rett og slett sliten. Får hvile i dag da, for i morgen må jeg på storsenteret en tur. Bursdag til tolvåring på lørdag nemlig.

Sette på litt rolig musikk og lese litt... prøve i hvert fall.

[Gjest Blondie65]

Stikker innom med en stor klem.

[Bettie]

Noen ganger er det vanskelig å sove - og særlig når man har selskap i senga. Unger og ungdom tar masse plass når de sover.

[mysan]

Vi delte seng i natt også, Liten og jeg. Hehe, hun er litt motstander av å rote til rommet sitt nå. Flere ganger går hun inn der bare for å se hvor fint det er. Rare jenta mi

Yme har sovet borte i natt, så vi tok hans seng. Den er smalere enn min, men myk og god, og det har ikke vært noe problem å sove der. Jeg lurer på om hun underbevisst har presset seg selv mot veggen for ikke å ta for stor plass...

Halv ni våknet jeg av at det ringte på, og nå har jeg 45kvm rustikk eik liggende i pakker på kjøkkengulvet! :danser:

Morgenkaffe er drukket, jeg venter på reprisen av God morgen Norge, for jeg fikk bare med meg slutten, kubbelys brenner varmt på bordet og dagens første røkelsepinne er nesten nedbrent. Her er det kos å være akkurat nå.

Kanskje jeg burde spise litt?

Ha en fin fredag, alle!

[Cata]

Rustikk eik er fint.... (Har det selv ) Blir godt å endelig få gulv på plass tenker jeg - uten sjøgang.

(Kommer du nå til å måtte sette sjøbein fordi gulvet er blitt beint, tro?)

[Bettie]

Så flott at du har gulvet i hus. Nå mangler bare at gulvet blir gulv. Du kommer ikke til å savne bølgene, da?