BlaBlaBla...

[mysan]

Mannen som skal holde minnetalen og kjøre seremonien sa det veldig fint.

Sorgen er som et landskap, sa han. Du starter ute i vest, rundt Geiranger et sted. Fjellene er skyhøye og stupbratte, og dalbunnene er tilsvarende dype.

Etter en stund beveger du deg lenger øst og innover i landet, mot Jotunheimen. Her er det fremdeles fjell og daler, men de ikke er fullt så høye eller fullt så dype... Etter hvert vil du komme innover innlandet og flatere terreng. Det er fremdeles litt ulendt og bulkete, men her klarer man fint å navigere rundt omkring...

Jeg har kjent litt på bunnene i Geiranger i dag.. det er vondt å være der nede. Og det er ikke gjort i en håndvending og komme seg opp derfra igjen heller.

Ungene gikk ut med hver sine venner, og da kræsjer jeg hver gang. Sånn er det bare.

[Annie]

Så flott beskrevet Mysan.

[Gjest Vampyra]

Kjempeflott! Det er akkurat slik jeg selv har opplevd sorg.

Har du ingen du vil ha hos deg når ungene drar ut? Jeg forstår at du trenger tid for deg selv, men ikke glem at du helt sikkert har mange rundt deg som mer enn gjerne stiller opp dersom du trenger det

[mysan]

Orker ikke ha så veldig mye folk rundt meg hele tiden, jeg... da får jeg heller kræsje...

Jeg tror hodet mitt har begynt å fatte det... den forteller meg nå klart og tydelig, og ganske ofte at ungen min faktisk er borte.. vakre, fine sønnen min.

Urettferdig at han skulle rives bort når han endelig hadde fått det bra.. livet hans skulle visst bare være slit. Når endringene endelig kom, og ting begynte å ordne seg, ble alt bare revet ut av hendene hans. Det er neppe like sårt for ham som for oss som sitter igjen med akkurat den vissheten, men det gjør det ikke mindre urettferdig.

Nå kommer Yme hjem hører jeg, det er bra, og Liten sover allerede. Nå skal jeg prøve å sove også. I morgen MÅ jeg faktisk ta leiligheten der oppe. Og da tror jeg at jeg faktisk må sette av hele dagen, ellers blir vi bare ikke ferdige.

[Annie]

Det kommer til å bli en utmattende dag i morgen. Tenker på deg.

[Gjest Frysepulver]

Skulle ønske jeg kunne gjøre noe for dere

[Pail]

Hei Mysan.

Jeg er ikke den mest aktive brukeren her inne, men jeg ville bare si at jeg ser hva som har skjedd og at jeg tenker på deg og dine! Dette er helt sikkert ikke lett for deg og bare de som har opplevd et slikt tap kan forstå hvordan du har det akkurat nå. Resten av oss kan bare forestille oss det.

Min dypeste medfølelse nå og i tiden som kommer! Du kommer deg nok lenger opp fra Geirangerfjorden om en stund..men den er ganske dyp der du er nå.

[mariposa]

Heisan Mysan.

Når jeg leser hvordan du skriver ned dine tanker og opplevelser, så er du i gang med sorgprosessen på en fantastisk måte. Tenk du har evnen til å skrive så klart og fint om alt som har skjedd.

Og det allerede fra første stund.

Du har fått en gave når det gjelder å utrykke seg.

Jeg tror også at det er mangt og mye mellom himmel og jord som vi ikke vet noe om. Og det synes jeg er bra, jeg tror ikke vi hadde klart å bære all den viten.

Jeg har selv opplevd lignende ting til din lottorekke. Tilfeldig? Jeg tror ikke det.

[Bettie]

Du trenger mye styrke i morgen, mysan. Det blir så endelig når man skal pakke vekk deler av livet som har vært. Tenker på deg.

[mysan]

Vi fikk unna mesteparten i leiligheten i dag og det var verken vondt eller vanskelig, bare litt rart å tenke på hvor lite som blir igjen etter et liv, og hvor lett det er å pakke det vekk.

I morgen må vi opp med tilhenger og få kjørt vekk den gamle sofaen, og få kjørt treningsaparater og vekter hit.

Hentet stereonlagget hans i dag, og vi har prøvd å koble det opp, men uten bruksanvisning er det ikke bare-bare å koble opp et surroundanlegg faktisk. Her skal jo lyden funke både på musikk, tv og dvd og alt gjennom sammen boksen og ørten ledninger og høytalere i hytt og gevær. Vi fikk det ikke til, for å si det sånn.

DVD'en virker, men lyden kommer kun gjennom tv'n - ikke alle de andre høytalerne. Sikkert bare en feilkobling på en ledning, for høytalerne i seg selv er koblet der de skal, det vet jeg... jeg får bare ikke lyden fra dvd og tv på plass... Nuvel, en vakker dag.

Jeg skal se i morgen om cd-spillerenheten er koblet riktig i hvert fall så får vi bare prøve oss frem på det andre.

I dag er jeg helt lam i følelsene igjen, kjenner ingen ting annet enn vanlig tristhet som sikkert er sånn det vil kjennes ut om to år også.

Hjernen min godtar ikke fakta i dag, og det er helt greit.

I går hadde jeg krise og gråt og gråt så jeg ikke fikk puste, brakk meg og trodde jeg skulle revne. Men da var jeg alene, ikke sant? I dag har jeg hatt folk rundt meg hele tiden.

Min kusine hjalp meg i leiligheten, og K og Liten kom etter en stund, så vi fikk gjort masse. Skikkelig effektive var vi.

Den sønnen min hadde utrolig masse klær! Utrolig masse!!! Synd han var kortere og smalere enn Yme, ellers kunne klærne overføres direkte til ham, men det er jo noen t-skjorter, vanlige skjorter, gensere og treningstøy han kan overta i hvert fall. Buksene blir det nok verre med, men vi har Freetex, og det er flotte klær av gode merker og kvalitet. Jålete var han også nemlig.

nå er det tid for pysj for meg, og så ser jeg på seinfeldt i senga, under dyna mens jeg venter på Liten som er rett borti veien hos en venninne.

[Ekorn]

Ville bare si hei jeg. Vondt å lese om det du går gjennom nå...

[Annie]

Hentet stereonlagget hans i dag, og vi har prøvd å koble det opp, men uten bruksanvisning er det ikke bare-bare å koble opp et surroundanlegg faktisk.

Sjekk på nettet om det ligger brukermanual der.

[mysan]

Ja, det kan jeg prøve å se om jeg finner...

Nå skal jeg straks hive meg rundt her, og kjøre vekk noen sekker fra kjelleren og en stol som står på Ymes rom, sånn at jeg kan få plass til noe av det som ikke skal kastes etter broren hans.

Sinnsykt og uvirkelig hele greia.

Ellers hadde jeg nettopp en venninne innom på kaffe, og vi ble sittende og prate om hennes eldste datter som er så redd for alt mulig, og som var så innmari glad i eldstemann hos meg, og ble helt knust da hun fikk vite at han var død. Hun har alltid sett på ham som en storebror.

Nå er hun helt ødelagt fordi hun og kjæresten har invitert masse gjester i forbindelse med bluesfestivalen, og har lyst å avlyse alt for å komme i begravelsen, og i den forbindelse forteller min venninne meg følgende, kuriøse lille historie.

I forrige uke mens jenta var på campingplassen hvor de har en helårsvogn stående, kommer hun i kontakt med en mann som hun aldri har møtt før og som ikke kjenner henne overhodet.

Han forteller henne at en gammel dame som hun var svært knyttet til og som er død, prøver å komme i kontakt med henne, men at hun er så låst og lukket på grunn av alle fryktene sine at hun ikke får kontakt, og at det ikke er noe å være redd for, hun vil bare hjelpe. Han sier også at hun har kontakt med lillesøsteren og hjelper henne.

Jentas første reaksjon er selvfølgelig farmor som døde for få år siden og som hun var veldig sterkt knyttet til.

Videre sier mannen at hun nå er veldig i konflikt med seg selv over en begravelse hun gjerne vil i, men ikke vet om hun kan...

Finnes det synske mennesker, eller er denne mannen bare så god til å juge at han klarer å treffe blinken så til de grader?

Videre får hun beskjed om at det blir fire begravelser til i løpet av de neste to årene...

Her i kommunen hvor det dør en og to ungdommer hvert eneste år og har gjort det de siste seks-sju årene, så kommer ikke akkurat det som en bombe, selv om det ikke er sikkert at alle disse fire kommer til å være venner av henne, det kan jo være besteforeldre eller andre også sikkert... rart og merkelig er det uansett.

[Annie]

For en sterk historie!! Fikk gåsehud jeg nå. Tror så absolutt at det finnes mennesker som vet mer enn andre, skulle ønske jeg kjente noen, eller hadde evnen selv.

[Bettie]

En merkelig historie, ja.

Godt du er nesten ferdig med leiligheten, for det er ikke bare-bare å rydde slik.

[Fibonacci]

Ville bare gi deg en stor, god klem

[mysan]

Idag har vi fått kjørt vekk sofaen, vaskemaskinen, oppvaskmaskinen og tv'n hans...

Vi har vasket alle skap og skuffer, pusset vinduer og skrubbet ned badet. Treningsaparatene er demontert, og delvis tatt med hjem, men vi rakk ikke alt da han vi lånte henger av pltuselig måtte ha den igjen, så jeg får ta det i småporsjoner og håpe at jeg kan låne moderens bil et par dager til.

Jeg antar at jeg blir helt ferdig der til lørdagen. I morgen er bisettelsen så da blir det nok ikke noe.

Jeg gruer meg som en hund til å gå inn i kapellet i morgen formiddag og se kisten stå der, selv om jeg så den på mandag med den vakre sønnen min liggende oppi. Det blir ikke noe mere hyggelig å se den stå der oppe i morgen og vite at der er han... og jeg skal aldri se ham mer...

Det er fremdeles ikke annet enn vanvittig, sinnsykt, fullstendig feil og umulig.

Nå skal jeg hente Yme på stasjonen.

[Gjest Vampyra]

Jeg skal sende dere mange gode tanker i morgen Mysan! Det blir en tøff dag, men jeg håper at den blir god også. For meg er en begravelse ofte den endelige bekreftelsen, og derfor veldig vond. Men så blir det alltid mye bedre etterpå.

[Mora di]

Tenker på deg hele tiden ,vennen, og vet du får det tøft i morgen.

Kjempeglad i deg!

[Gjest Blondie65]

Begravelser er en blandet opplevelse. På den ene siden blir det verste marerittet på mange måter endelig bekreftet, det er IKKE en vond drøm, det er helt reelt dette. På den annen side er det ofte godt å være sammen med andre i sorgen, se at de sørger og få omtanke og medfølelse fra dem.

Jeg håper dere får en fin seremoni som setter et verdig punktum for den fysiske delen av din sønns liv.

Jeg tenker på dere i dag.

Endret 3. august 2007 av Blondie65