Gjest Bellatrix Skrevet 30. juli 2007 #901 Del Skrevet 30. juli 2007 Den første stunden er det ofte så mye som skal ordnes og man klarer ikke helt å forstå hva som har skjedd. At hjernen din "kobler ut" tror jeg er helt naturlig, så vil du kjenne mer på sorgen etterhvert. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Vampyra Skrevet 30. juli 2007 #902 Del Skrevet 30. juli 2007 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bønna Skrevet 31. juli 2007 #903 Del Skrevet 31. juli 2007 Dere kan forøvrig si hva dere vil... jeg kunne vært en mye tøffere mor, jeg kunne stoppet mye av dette for mange år siden om jeg ikke hadde vært så konfliktsky og pinglete. Det sies at foreldrefaktoren bare utgjør ti prosent. Resten skyldes andre ting som foreldrene ikke kontrollerer. Så uansett hvordan du vrir og vender på det er din evne til å påvirke utfallet minimal. Du kunne sikkert gjort ditt, og du kunne sikkert gjort datt, men alt i alt ville det bare vært en dråpe i havet likevel. Dessuten er det slettes ikke sikkert du gjorde noe galt i det å la være å utøve en autoritær forelderrolle. Liberal forelderrolle, og stor grad av selvstyre blant barna, har lenge vært på moten i den øvre middelklassen. Og siden de klarer å reprodusere klasseskillene gjennom generasjonene, og dermed få vellykkede barn, er det tydelig at den liberale forelderrollen i seg selv ikke er et problem. Faktisk er det gode grunner til å hevde at samfunnet har en betydelig større del av skylda enn det du har. Men jeg skal la være å argumentere for det i dagboka di, og lar det bli med påstanden for ikke å gjøre dette til en samfunnsdebatt. Så vil jeg avslutte med å kondolere. Dette var trist å høre, Mysan. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Polly Ester Skrevet 31. juli 2007 #904 Del Skrevet 31. juli 2007 Jeg sitter på jobben og leser dette her og prøver å la være å gråte... Jeg vil bare gi deg en kjempeklem og si kondolerer en gang her også... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lenemor Skrevet 31. juli 2007 #905 Del Skrevet 31. juli 2007 Ville bare gi deg en klem. Mistet min samboer for 3 år siden og må si at jeg kjenner igjen det samme sinne og den frustrasjonen. Da jeg mistet min samboer var det en som sa til meg: Smerten er som en trekant som går rundt i brystet. I begynnelsen er den spiss og vond hver gang trekanten går rundt inne i deg. Etterhvert vil kantene bli avslipt, og smerten vil ikke kjennes like vond når den går rundt. Du vil aldri glemme!! Men det vil bli lettere å tenke på sønnen din. Sorg er ikke noe en kommer igjennom, men du vil lære deg å leve med den. Du vil aldri glemme. Det er de gode minnene du sitter igjen med til slutt!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Polly Ester Skrevet 31. juli 2007 #906 Del Skrevet 31. juli 2007 Faren til min sønn mistet også livet for 2 ½ år siden - han var 8 år. Det var en overdose etter at han hadde vært rein et helt år... en glipp... Det var verst for foreldrene hans, selvfølgelig - og 8-åringen min sa til meg: "Tenk da mamma, at bestemor og bestefar mistet SØNNEN sin, dem..." Så han skjønte at det var verst for dem... Har ikke noe mer nyttig å komme med som trøst... Bare en liten (selv om det ikke lindrer smerten) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest -eline- Skrevet 31. juli 2007 #907 Del Skrevet 31. juli 2007 Dette er utrolig trist å lese, og jeg ville bare si at jeg tenker på dere i sorgen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kosemose Skrevet 31. juli 2007 #908 Del Skrevet 31. juli 2007 Dette var grusomt trist, Mysan. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Pjusk Skrevet 31. juli 2007 #909 Del Skrevet 31. juli 2007 Alle gode tanker til dere!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mysan Skrevet 31. juli 2007 Forfatter #910 Del Skrevet 31. juli 2007 Jeg skulle gå inn på norsk tipping nettopp for å se om mine 230 kroner fra lørdagen hadde gått inn, og for å spille på Viking Lottoen i morgen... og så har jeg ikke bare en 5'er og en 4+1. På systemrekka mi som jeg ikke sjekket engang fordi tallene så feil ut ved første øyekast, har jeg femten 4+1 og seks 5'ere. Det ble over to tusen det faktisk... og hvem var det jeg ba om hjelp til de tallene? Min vakre sønn som forlot oss lørdagen før. Han er her, jeg er overbevist. Det er like trist for det, fordi jeg ikke kan se ham, snakke med ham og høre ham, men jeg håper han vil fortsette å dukke opp på forskjellige måter. Enten via hjelp til ymse ting man kan trenge ham til, men også gjerne så vi kan se, høre eller lukte ham... Er jeg skrullete? Mulig det... men som jeg har sagt før; ingen kan bevise at det ikke er noe mer etter dette. I går lurer jeg på om han var med Liten da hun var i byen for å spise pizza med et par venninner. De kom i kontakt med to gutter/unge menn, som først spurte om de kunne få spandere middag på dem, som jentene takket nei til. Deretter spurte de om de ville bli med dem hjem og grille, hvorpå jentene igjen takker nei. Så spør de om jentene røyker hasj, hvorpå jentene sier nei.. Liten blir sittende og prate med en av venninnene og hører ikke hva de to gutta snakker om, men hennes beste venninne k, som har vært en reddende engel for henne mer enn en gang, hører... uten å si noe til Liten, sier hun - vi går herfra nå. Liten som ikke visste hvorfor, spurte hvorfor, vi kan vel sitte her... Hvorpå K får helt angst, hun tror jo Liten hørte, og jeg hadde nettopp sendt en melding til K også om at jeg synes det var litt korttenkt å dra Liten ned til byen. Den andre venninnen fortalte hva K hadde sagt at gutta hadde snakket om, hvorpå Liten sier: Da går vi... Så begynner hodet hennes i sine vante former og pønske ut hvordan hun kan starte en krangel med venninnene for å bli der og "hooke opp" med de to gutta, som hun kaller det... og for første gang i historien blir hun klar over hva som skjer, tar K i armen og sier: Vi må gå NÅ! Gutta hadde sittet og snakket om all dopen de hadde hjemme, kokain, heroin, amfetamin.. full pakke. Nå har Liten lært noe nytt om seg selv, og hørt hvordan rusmisbrukeren i hodet hennes faktisk prøver å overbevise den nyktre siden hennes om at rus er kult... og det forundrer meg ikke om Storebror kan ha hatt noe med det å gjøre. Som sagt; hun har aldri opplevd dette på den måten tidligere, og hun har ikke vært bevisst på hva disse triggerne er eller oppfattet i tide hva som skjer, slik at hun har kunnet velge å unngå det. Trist at han måtte miste livet for at hun skulle forstå det, men kanskje det var en del av hans oppgave, og kanskje hennes oppgave er noe større, som hun faktisk MÅ være her for... Jeg vet ingen ting, men jeg er åpen for at det finnes masse mellom himmel og jord som jeg vet nada om, og som det ikke er meningen at vi skal vite noe om heller. Folk uten tro på det paranormale ser sikkert på meg og mine like som ønskedrømmere, men jeg ser til gjengjeld på dem som sneversynte og lite ydmyke, så vi er skuls. Nå vet jeg ikke om jeg skal tørre å levere inn Viking Lottoen, for jeg vil ikke utnytte min vakre sønn hvis han faktisk hadde noe med dette å gjøre. De to tallene jeg manglet på enkeltrekken som gikk inn med de fem rette, var forresten på den systemrekka som gikk inn med alt det andre. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Bellatrix Skrevet 31. juli 2007 #911 Del Skrevet 31. juli 2007 Så flott at Liten kom seg unna. Du har masse flotte tanker om hvordan sønnen din hjelper dere nå. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Vampyra Skrevet 31. juli 2007 #912 Del Skrevet 31. juli 2007 (endret) Lever lottoen du, om den går inn kan du se på det som Storebror sin takk til dere for den tiden han hadde med dere Endret 31. juli 2007 av Vampyra Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mysan Skrevet 31. juli 2007 Forfatter #913 Del Skrevet 31. juli 2007 Jeg savner ham så fælt.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Vampyra Skrevet 31. juli 2007 #914 Del Skrevet 31. juli 2007 Jeg savner ham så fælt.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Frysepulver Skrevet 31. juli 2007 #915 Del Skrevet 31. juli 2007 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mysan Skrevet 31. juli 2007 Forfatter #916 Del Skrevet 31. juli 2007 Det er litt sårere i dag. Jeg har ham plutselig litt nærmere innpå meg, og det føles bare så ubeskrivelig vondt å vite at han er borte. Joda, kanskje han er her på et vis, men ikke sånn som jeg skulle ønske. Hodet gir meg det i porsjoner, og ikke mer enn jeg takler i øyeblikket.. det er greit å være nummen, men det gjør også vondt å ikke klare og forstå det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bettie Skrevet 31. juli 2007 #917 Del Skrevet 31. juli 2007 Det er lettere å ta are på andre, og ikke seg selv, men ikke glem deg selv helt. Så fint at Liten brøt mønsteret sitt. Det er et stort skritt for henne, og sikkert litt godt for deg å oppleve. Jeg er forresten sikker på at det finnes mange flere ting mellom himmel og jord enn det vi vet om. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Cata Skrevet 31. juli 2007 #918 Del Skrevet 31. juli 2007 Sorgen kommer nok til å gå i bølger. Av og til takler man det ganske bra og minuttet etter er alt bare fælt. Men de dype dalene blir ikke fullt så dype etterhvert som tiden går. På en måte fylles de opp av de gode minnene. Men i den første tiden er de skremmende dype. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Navnløs Skrevet 31. juli 2007 #919 Del Skrevet 31. juli 2007 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Annie Skrevet 31. juli 2007 #920 Del Skrevet 31. juli 2007 Jeg savner ham så fælt.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå