BlaBlaBla...

[Infinity]

Kondolerer.

[kallamilla]

En rose iferd

med å visne

En flamme iferd

med å dø

En stjerne iferd

med å slukne

En ild som snart

blåses ut

En engels

siste farvel

Dette var meningsløst, Mysan!

[Smygel]

.

Endret 10. mars 2009 av Smygel

[Gjest Peachbud]

Kondolerer.

Det er umulig for meg å vite hvordan du har det nå, men jeg føler med deg.

[Gjest Pet]

Nei og nei og nei.... Tenker på deg. Kondolerer.

[snuppelure37]

Veldig trist å høre.

Mange varme tanker til deg nå Mysan. Det trenger du.

[mysan]

Tusen takk, alle...

Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle makte å surre rundt på nett i en stund som dette, men jeg orker ikke noe annet heller.

Det går i bølger. Mesteparten av tiden skjønner jeg det ikke, og nekter å godta det.

Innimellom treffer det meg som et lynnedslag, og det gjør forbanna vondt. I dag har jeg skreket og kjeftet på "gud" eller hvem det nå er som sjef og setter opp disse oppgavene og planene for oss.

Jeg synes det var dårlig gjort å rive livet og fremtiden ut av hendene på ungen min, nå som han endelig selv så lyst på livet.

Han har gjennomgått så mye trist, så mye frustrasjon, angst, tanker og ønsker om å dø... og har overlevd. Nå som ting endelig så lysere ut, sinnet hans var lysere, fremtiden så ikke ut som et ork for ham lenger, han gledet seg til å reise på ferie - skulle ha landet i Paris omtrent når jeg skriver dette. Han gledet seg til å starte å jobbe, få et ordentlig voksent liv... og så blir det bare revet ut mellom fingrene på ham, bare på teite tilfeldigheter.

Burde han ikke fått belønning for å ha klart alt han har klart? Eller er det nettopp belønning han har fått... selv om det er vanskelig for oss som sitter her.

Jeg har lest og hørt så mye om mange som husker tidligere liv, til og med helt små barn som ikke kan ha fått historiene sine fra andre steder enn sitt eget hode, så jeg velger å tro at det er sånn. At man selv velger sin familie og sine oppgaver, men at man ikke nødvendigvis lykkes fordi man alltid har minst to valg...

Vel... nå har jeg fått et par telefoner så jeg har falt ut av tankerekken jeg hadde for litt siden... skriver nok mer når tankene begynner igjen..

[Toro]

[Karius]

Trist å lese her, og det er så fortvilende lite man kan bidra med.

En fra en englemamma til en ny en!

[Gjest Opa]

Uff, dette var trist...

Kondolerer

[Gjest baby-E]

Dette var trist å lese.

Varme tanker fra meg.

Endret 23. juli 2007 av baby-E

[Navnløs]

[Gjest Fliss]

Har fulgt med i dagboken din lenge, Mysan og lest hvor mye du har strevd ... Dette var jo bare helt forferdelig trist .. det å overleve sine barn må være det verste

[Bettie]

Det er ikke mulig å finne en mening i det meningsløse, mysan, men man forsøker jo likevel. En fattig trøst er det jo at alt så bra ut for ham nå.

Stor til deg.

[mysan]

Det som også er bra er at Liten og han hadde en lang prat kvelden før, hvor hun endelig fikk overbevist ham om at det ikke var hans skyld på noen som helst måte at hun begynte å ruse seg. Det har virkelig plaget ham. De hadde en veldig hyggelig kveld, og han hadde det hyggelig selv også, og merket nok ikke noe annet enn at det han puttet i seg virket.

Liten er helt sønderknust, men velger å være ute med venner og har gitt dem beskjed om at det ikke er storebror som er tema. Hun vil ha hjelp til å tenke på andre ting, så de prøver.

Jeg er livredd for å slippe henne ut nå, men jeg kan ikke nekte henne å bearbeide på sin måte. Jeg er en loner, hun er en som trenger folk rundt seg og jeg kan ikke påtvinge henne mine metoder.

Hun har lovet og ikke drikke alkohol, jeg har sagt at det kan være livsfarlig for henne i den situasjonen hun er i nå, og at det er ingen som vet hvilke følger alkoholen kan få i forhold til diagnose og medisiner, ei heller hva hun kan finne på å gjøre hvis hun drikker.

Så hun lover... jeg har sendt en sms til den eneste i den gjengen jeg stoler ett hundre prosent på, at han må gi meg beskjed dersom han ser at hun tar feil valg, og at hun ikke selv vet hva som er best for henne selv om hun påstår det. Jeg har også forklar ham om medisiner og tilstand og psyke og det er en dårlig kombinasjon.

Jeg skal hente henne klokken 22, og kan ikke annet enn å krysse fingre mens jeg venter.

Nå skal jeg lage litt middag, vi må faktisk spise selv om magen vrenger seg.

Tusen takk alle. Jeg setter pris på dere og ordene deres, og faktisk gråter jeg for hver eneste melding jeg finner i boken når jeg logger inn.

[Musemor]

Nei og nei Mysan, nå ble jeg oppriktig lei meg... Kondolerer, jeg kan ikke en gang begynne å forstå hvordan du må ha det nå.

Sender deg en god , det kan du nok trenge mange av nå..

[Mora di]

Skulle ønske jeg kunne gjøre masse mere for å hjelpe deg gjennom dette, men desverre må du gå hele veien selv.

Alt jeg kan gjøre, er å ta deg imot om du faller, og det lover jeg at jeg skal gjøre.

Glad i deg vennen, og tenker på deg hele tiden!!!

[Gjest Fjellsippa]

Uff, så fælt. Det er vel knapt noe som er verre enn at et barn dør. Jeg føler med deg.

Kondolerer

[Donpedro]

Dette var veldig veldig trist å lese. Håper du på sikt finner noen rundt deg du kan lene deg på når du er klar for det.

[Cata]

Innom og leser litt igjen. Jeg vet jeg ikke kan trøste for det kan vel i grunnen ingen akkurat nå, men hvis du etterhvert får behov for å "snakke" så vet du hvor du finner meg. Jeg kan ikke trøste, men jeg kan lytte.

Tenker på dere.