BlaBlaBla...

[mysan]

Oppe ti på sju i dag faktisk. Som den fantastiske mor jeg er, står jeg opp med Yme om morgenen og hjelper ham i gang med matpakke og slikt før han løper ut av døren halv åtte.

Han er litt dårlig på å gjøre to ting samtidig, min kjære sønn, så han trenger litt assistanse. Kunstnersjeler kan gjerne være litt sånn

Så allerede halv åtte satt jeg her med frokost og God Morgen Norge, og nå er det kaffe, og en aldri så liten sjokoladebit.

Ellers blir jeg litt tristere for hver dag som går, fordi hodet mitt skjønner mer og mer at eldstemann aldri kommer tilbake. Foto er en fin oppfinnelse. Jeg er så ubeskrivelig glad for at kjæresten hans tok de bildene av ham. Det er nemlig ikke så lett å forestille seg ansikter, selv om man kjenner dem aldri så godt.

I går ringte de fra gravlunden.

Urnen hans er kommet ned dit, og vi må avtale tid for nedsettelse. Jeg gruer meg til det også, og fikk et aldri så lite grineanfall i går da jeg tenkte over at ungen min nå kun er aske. Og det er så nesten angrer på at jeg ikke begravde ham istedet- da hadde han jo på en måte vært her fremdeles. Nå er han fullstendig vekk.

Den fine, vakre ungen min ligger i boks. Aske. Det er faktisk ikke greit. Jeg venter fremdeles på å våkne og innse at jeg bare har drømt. Jeg venter på at det skal ringe på, og at det er han. Liten ringer på akkurat på samme måte, så når hun har vært ute og kommer inn, så håper jeg i et lite sekund at feilen er oppklart og at det er ham. Men jeg vet jo...

Jeg vil velge å tro at han var et indigobarn, og at det er viktig akkurat i disse dager at han får gjort oppgaven sin, derfor måtte han forlate så han får startet på nytt.

Det ER mye lettere å tro at det ikke er noe etter døden, som jeg har sagt før. Men jeg kan ikke bare anta at alle som har hatt opplevelser som tilsier annet, juger. Det er for mange av dem, og de forteller for like historier. Og noen av dem kjenner jeg personlig, og vet at de ikke ville dikte opp eller juge om sånt for oppmerksomhetens skyld. Derfor MÅ det faktisk være noe mer. Det var jo dette med "tåkedottene" vi fikk besøk av her hjemme også.

Min egen kan jeg bortforklare, man ser jo stadig ting i øyenkroken. Men jeg kan ikke bortforklare at Yme så direkte på sin og at han har sett den to ganger nå, eller at Liten faktisk også har sett den. Og vi har alle sett dem uavhengig av hverandre, og uten at vi har visst om at de andre av oss har sett dem heller. Innrøm at det er litt merkelig!

Når jeg har lest ferdig "Du kan inte dö", som forøvrig inneholder innmari mye interessant, så skal jeg hive meg over to andre bøker jeg fant frem. "Chakraene" og "Du kan helbrede ditt liv".

Tiden er inne for alternativ livstil, fred og ro. Jeg antar at jeg blir å selge her, og da skal jeg se om det ikke dukker opp et lite hus til meg et stille sted med masse natur. Dog ikke så avskjermet at folk ikke finner meg.

Snoke litt i forumet, og så... støvsuge kanskje...

Ha en fin dag! :kaffe:

[Gjest su querida]

Snikleser står fram.

Det ER mye lettere å tro at det ikke er noe etter døden, som jeg har sagt før.

Her føler jeg faktisk helt motsatt. Jeg synes det er lettere å tro at det er noe etter døden, jeg. Jeg er ikke kristen og tror ikke det er noen himmel eller helvete men vi er jo energi alle sammen og energi forsvinner ikke. Vi går bare over til å bli noe annet.. eller kanskje noen andre?

Det er kanskje lett for meg fordi jeg vokste opp med det. I barndomshjemmet mitt er det mange energier som henger igjen. Det merket jeg og søsteren min helt fra vi var små, og flere av vennene mine er enige.

Til og med stemoren min som flyttet inn der for et par år siden har opplevd det, og det var uten at vi hadde snakket om det på forhånd.

Og når flere mennesker opplever noe helt uavhengig av hverandre, så er det noe der. Hvem kan komme å si noe annet?

Bare fordi vitenskapen ikke har kommet så langt at det kan bevises så betyr det ikke at det ikke er der. Tyngdekraften var der lenge før vi "oppdaget" den.

Gutten din er helt sikkert med dere ennå, det tror jeg på.

[Gjest ¤*Morgensol*¤]

Innom med en

[mysan]

Hei jenter.

Su guerida. Det er nettopp sånne ting som de du forteller her som gjør at jeg MÅ tro det er noe mer, selv om "fornuften" min prøver å si noe annet. Jeg ER en skeptiker nemlig, jeg tror at Tomas Tvileren og jeg har noe felles

Jeg ringte fuktteknikeren "min" isted. Han ligger syk, men kommer på tirsdag. Han er så kos at det gleder jeg meg til. Hadde han ikke hatt kjæreste skulle jeg gjort mitt ytterste for å beholde ham her

Og i den forbindelse kan jeg jo forklare hvorfor jeg "falt" for ham.

Han er verken høy, mørk eller vakker. Ikke veltrent heller.

Men han har et innmari lettvint og likandes vesen. Lett å bli kjent med og snakke med, og han har tid til en kaffekopp om jeg byr.

Hyggelig fyr og han liker katter. Og har verdens blideste ansikt. SÅnn er det

[Bettie]

Hva skal jeg si, mysan? Du er jammen streng med deg selv. Og jeg tror at du kanskje tar i vel mye, for å finne en forklaring på det meningsløse. Og det er naturlig.

Når det gjelder ungene, kan du bare følge dem et stykke på veien i livet. Resten av veien må de gå selv. Da kan man bare være der hvis de skulle snuble. Men det er ikke sikkert de vil ha hjelp til å gå videre, og da er man maktesløs. Man kan bare være der, og det har du vært.

[mysan]

Men det er faktisk helt sant; jeg stakk hodet i sanda da eldstemann begynte å få problemer. Jeg har stått på og kjempet for Liten, hvorfor gjorde jeg ikke det for ham?

Det er ikke å være for streng, det er realiteter. Det er ikke noe jeg får gjort noe med i dag, jeg håper bare at han har det supert der han er.

Var oppe sju i dag. Må jo stå opp med Ymen min, så han kommer seg ut døra i tide. Han virker så langsomt om morgenen. Er ikke så god i å forte seg han. Aldri vært.

I dag skal jeg en tur til Sverige med mine gamle foreldre. Tar med Liten da, så hun får litt avveksling. Kjedelig å bare sitte her dagstøtt.

Nå blir det frokost. Hej så lenge.

[Gjest Blondie65]

Hm ...

Vi som er treg om morgenen trenger omsorg, forståelse og støtte for samfunnet er ikke akkurat direkte innrettet etter oss.

Så det så.

Derfor det er så deilig med ferie for da kan man sove til man våkner og tusle rundt i pysjen litt til. Etter et par dager er man faktisk lys våken kl 10.

Jeg skal nemlig ha ferie fra fredag av - reiser i morgen. Hurra!

(Til syden ... )

[mysan]

Det høres deilig ut, Blondie. Du får suge til deg sol og varme mens du er der nede, det har jo ikke vært mye lys og varme her i nord denne sommeren.

Jeg har vært i EU på harrytur i dag, og handlet masse kjøttvarer. Nå har jeg fyllt fryseren for ca 1500 kroner, og jeg har handet masse!

Da jeg kom hjem kastet jeg meg over vindusvask, og fikk tatt alle vinduene på stusiden. Tre vinduer og en dør. Og så har jeg vasket balkongen, der var det jo lite delikat pga kattesand osv.

Jeg vasket stuegardinene også, og jeg har revet av en bred flik av den grå filten jeg har på gulvet, og håper at jeg nå kan venne dem dumme lille katten av med å tisse i hjørnet. I hjørnet har jeg satt en diger høytaler og en skål med mat, så jeg håper saken er grei.

Fikk telefon fra arbeidsgiver i dag som ville forsikre meg om at jeg kommer på jobb på lørdag, men jeg har jo tenkt å starte på mandag. Men jeg sa jeg skulle komme ved ellevetiden, og så blir jeg der til litt før to. Jeg har jo en serveringsjobb på lørdag faktisk, og der må jeg være klokken tre for å rekke å bli ferdig i tide.

Arbeidsgiver mener det er sååå viktig for meg å komme i arbeid nå så jeg ikke blir gående hjemme og sulle og rote for meg selv.

Hva vet hun om det egentlig? Jeg mistet ungen min for fire uker siden, er det veldig lenge? Så lenge at det er på høy tid å komme igang igjen?

Hun begynte å fortelle om sin første skilsmisse. Da var hun så nedbrutt at hun var sykmeldt leeeenge, men så begynte hun å jobbe igjen, og da føltes ting mye bedre, for da fikk hun noe annet å tenke på.

Hallo, for en sammenligning - og hvis hun var sykemeldt og nedbrutt leeeeeenge pga en skilsmisse, hvor lenge burde ikke jeg være nedbrutt og sykemeldt da... sånn sett i forhold liksom??? Jeg sitter her og måper egentlig.

Ja, jeg hadde uansett tenkt å starte igjen mandag, men herremin'a!?

(Det som rir henne er ikke at jeg skal komme i gjenge, men at hun trenger meg i butikken). Mye rare folk ja.

Nå skal jeg sove om ikke så innmari lenge kjenner jeg. Energien forsvant plutselig.

[Gjest Blondie65]

Det kan ha vært godt ment ...

Jeg har både opplevd dødsfall i nær familie og skilsmisse og i begge tilfeller gikk jeg i jobb hele tiden og var i nærheten av kolleger som trøstet og lyttet i det uendelige. Så akkurat den biten var uvurderlig. Men jeg vil aldri påstå at det som var bra for meg automatisk bra for andre. Dessuten er det forskjell på å sitte på kontor og stå og ta i mot kunder i en butikk. Får man sammenbrudd eller er ute av stand til å forstå hva kunden sier fordi man faller litt ut innimellom så går det jo direkte på kundeservicen.

[Cata]

Enig med Blondie65. Antakelig var det godt ment. For noen så er det veldig bra å komme seg i sving med rutinene etter en krise. (Jeg er en av dem selv, så jeg skjønner arbeidsgiveren din på det punktet.)

Selv om hverdagsrutinene ikke tar knekken på sorgen, så kan de hjelpe til å normalisere resten av tilværelsen. Men jeg ser jo også poenget med at det er forskjell på en litt mer tilbaketrukket kontorjobb og det å stå i butikk og vise et ansikt utad, altså.

Og folk er forskjellige - det som er rett for en, kan bli veldig feil for en annen.

[mysan]

Hehe, jeg er ikke tvil om at det var godt ment på et vis, jeg skjønner bare ikke hvordan hun kan mene at jeg har best av å komme i jobb så fort som mulig etter at ungen min er død, i samme setning som hun forteller at hun selv knakk fullstendig sammen og var sykemeldt leeeeeenge pga en skilsmisse.

I forhold til hennes skilsmisse, mener jeg, så burde vel jeg vært totalt knust i minst ett år, ikke sant? Og da kunne hun kanskje ha listet seg litt og følt seg frem før hun bare mener i hytt og pine hva som er best for meg.

Og jeg vet at selv om hun mener at det sikkert er godt for meg å få noe annet å tenke på, så er hun veldig opptatt av at vi som jobber er på jobb, for da slipper hun selv... hun er nemlig veldig kjapp til å ta med seg papirer for å jobbe hjemme... og hvis du ringer henne er hun på stranden osv... og greit nok, hun er sjef, hun kan gjøre som hun vil, men vær ærlig på det da for pokker.

Som min kollega T sier også; hvor mye papirarbeide er det i denne butikken egentlig, så lenge hun faktisk har en regnskapsfører som tar seg av alt det økonomiske....

Jeg personlig synes det er helt topp at hun tar med seg papirene sine og drar hjem, for jeg blir litt stresset av å ha henne rundt meg.

Ellers er hun veldig søt og nusselig, men det er en del ting som skurrer... jeg oppfatter mer og mer søtheten og nusseligheten som noget falsk.

Jaja... jeg jobber i hvert fall et par timer på lørdag før jeg løper direkte til 12 timers løping i serveringsjobb på ettermiddag/kveld/natt. Godt det er søndag dagen etter.

Nå har jeg puttet i meg et krus kaffe, og tror jeg må ha ett til, og så tror jeg jamen at jeg tar med meg boka mi og setter meg ut. Jeg har jo nyskurt balkong, må vite

Hej då!!

[Annie]

Kos deg på den nyskurte balkongen med kaffe og bok! Det har du jammen fortjent etter å ha vært så flink!!

[Gjest Pjusk]

Jeg må innrømme at jeg skjønner veldig godt at du ble provosert av sjefen dn, Mysan!

Ønsker deg en god dag med bok og nyskurt balkong!

[mysan]

Thank you!

Sitter her ennå, men NÅ går jeg ut.

[Fibonacci]

[Bettie]

Så flink du har vært. Vnduene mine ser ikke ut, men jeg har ikke tenkt å vaske dem denne helgen.

Oj - det blir litt av en arbeidsdag du får på lørdagen. Vær nå litt snill med deg selv.

[Gjest Bodillen]

Drit i sjefen og kjenn på magefølelsen, mysan!

God helg!

[Bettie]

Håper du har litt krefter igjen til morgendagen.

[mysan]

I dag har vært den verste dagen hittil. Nå begynner virkelig dette stakkars hode mitt å skjønne mer, ja.. og det er ikke mye ok.

Jeg har ikke lyst til å jobbe i morgen, men det blir vel bare sjefen og meg kanskje, så da må jeg vel bare, men jeg går kl to, og det har jeg gitt beskjed om.

Serveringsjobben kan jeg ikke utebli fra, den er jo mitt ansvar, og uten meg må vertskap og gjester klare seg selv, og det går faktisk ikke.

Men dagen i morgen er sikkert bedre enn dagen i dag.

Nå har jeg det bare rævva. Enkelt og greit..

[Fibonacci]

Det virker nesten umenneskelig å dra på jobb allerede nå! Håper det går bra...

Tenker på deg!