Apple- Skrevet 15. november 2006 #1 Skrevet 15. november 2006 (endret) Mamman til Johnny banket - virkelig banket! - alle barna gule og blå for den aller minste ting. Pappan til Johnny var militærmann og sjelden hjemme, og når han var det, var han stort sett fraværende. Seksuelt misbruk var "vanlig" i pappan til Johnny sin familie, bl.a hadde han regelmessig sex med begge søstrene sine frem til de ble voksne. Imidlertid er det ukjent om dette er videreført til noen av de fire barna. Det er sikkert mye mer å si om mamman og pappan til Johnny. Da Johnny var 8, voldtok han sin 6 år gamle søster, og fortsatte å misbruke henne i lang tid etter det, seksuelt og på andre måter. Søsteren til Johnny hadde to aborter innen hun var 16 og festet og lå med "hvem som helst". I dag har hun tilgitt Johnny, etter lenge å ha jobbet med seg selv. Johnny har sittet i fengsel i mange år, og kommer til å være en gammel mann før han kommer ut. Han nekter å fortelle familien sin hva han er dømt for, men de gjetter på seksuelt misbruk av barn. Er det synd på Johnny? Endret 8. februar 2007 av Apple-
Gjest Hedda Gabler Skrevet 15. november 2006 #2 Skrevet 15. november 2006 Det er helt klart synd på Johnny, men det unnskylder på ingen måte handlingene hans.
thei Skrevet 15. november 2006 #3 Skrevet 15. november 2006 hvem er johnny?? tragiskt!! er synd på han for ekstremt dårlig barndom med helt gale forbilder og syn på livet. MEN mener at man kan vel lære litt om rett og galt og fare for gjentakelse er vel stor nå så synd på han nå lengre syns jeg ikke!! hold han innesperret!!!!!
Gjest Mayamor Skrevet 15. november 2006 #4 Skrevet 15. november 2006 Ja, pga Johnny har selv vært et lite uskyldig barn som ble et offer. Han vet ikke bedre. Det sies at et barn gjør ikke som du sier, men gjør som du gjør. Og desverre er det slik med voldsmenn/andre som selv har blitt misbrukt/mishandlet: De utøver det selv. Johnny trenger hjelp til å ikke ødelegge seg selv, sine nærmeste eller andre uskyldige ofre.
Gjest Gjesta Skrevet 15. november 2006 #5 Skrevet 15. november 2006 Veldig synd på Johnny, der snakker vi om ødelagt og dysfunksjonelt liv. Tror ingen ønsker seg livet eller oppveksten hans.
Apple- Skrevet 15. november 2006 Forfatter #7 Skrevet 15. november 2006 Jeg mistenker at Johnny ble misbrukt selv da han var ganske liten, jeg tror nemlig ikke en 8-åring vet hvordan han skal ha sex med søsteren sin, noen har lært ham det, tror jeg. Hvem vet jeg ikke. Han sluttet på skolen da han var 14, og det er tvilsomt om han i det hele tatt lærte noe på skolen før det. Han - alle søsknene - var mye borte fra skolen når de var banket så mye at de ikke kunne gå (jeg tuller ikke). Johnny er ikke dum, men rimelig uopplyst. Han hadde absolutt ingen til å fortelle ham at hans verden ikke er en virkelig verden, at det ikke skal være sånn, - ingen til å redde ham eller hjelpe ham. Er det virkelig mulig å redde en sånn som Johnny?
Gjest gjesta Skrevet 15. november 2006 #8 Skrevet 15. november 2006 Man kan jo si det slik at foreldrene hans har ødelagt han. Slik sett har han jo bli voksen uten den grunnleggende "folkeskikken" normale foreldre har sendt med barna sine. Men jeg regner med at Johnny, når han som voksen man, fikk lære litt om rett og galt. I samfunnet blir dette presset på oss selv i miljøer der alt er lov. Man trenger ikke gjøre annet enn å se på tv for å få moral trukket ned over hodet. Johnny ville på den måten ha lært at pedofili er galt. At stjeling er galt. Osv. Han ville også ettervert lært at vokse tar egne valg. Når ingen tok dem for han måtte han velge selv. Etter all den lærdommen samfunnet tråkker ned over hodet ditt har man muligheter, om en små etter en slik barndom, til å forstå hva man ikke burde gjøre. Søsteren hans har tydeligvis fortalt Johnny at hun hadde det grusomt siden hun har fortalt han at hun har tilgitt han. Jeg mener da at han med viten og vilje selv har tatt valget om å gjøre et barn vondt. Han viste at søsteren ble ødelagt. Han har lært at samfunnet ikke aksepterer denne oppførselen. Og han måtte selv utføre handlingen, noe han også gjorde. Når man kommer vekk fra familien er det lett og fortsette i samme spor som foreldrene. Enkelte ganger fordi det er slik man vet å leve, og ønsket om å forandre seg ikke er der. Slik ble oppdratt, slik overlevde jeg, og tålte jeg det så hvorfor skal ikke alle. Men man har alle et valg. Fordi man lever ikke bare under sine foreldre, men og i et samfunn. Man kan ikke unngå å få med seg grunnleggende regler og normer. Så min konklusjon er at det er synd at Johnny opplevde sin oppvekst slik han gjorde. Men han hadde muligheten til å ikke bli sin far eller mor, så jeg føler ingen medlidenhet for han som voksen.
Gjest Gjesten Skrevet 15. november 2006 #9 Skrevet 15. november 2006 Nei, det er ikkje mulig å redde Johnny. Det var kanskje mulig ein gong for lenge sidan, men ikkje no. Og det er få det er så synd på som alle Johnnyane i verda. For dei har ikkje empati lenger, dei har fått den ødelagt for lengst. Johnny treng å vernast mot seg sjølv, og derfor bør han haldast vekke frå samfunnet. Men å tru ein kan redde han er utopisk. Dette ER Johnny no, ikkje berre handlingar utført av Johnny.
Apple- Skrevet 15. november 2006 Forfatter #10 Skrevet 15. november 2006 Søsteren hans har tydeligvis fortalt Johnny at hun hadde det grusomt siden hun har fortalt han at hun har tilgitt han. ← Hun har ikke fortalt ham at hun har tilgitt ham, og jeg vet ikke om det ville betydd noe for ham. Johnny nå er en helt annen enn Johnny som barn. På mange måter er han allikevel den samme. Går det virkelig an å avlære væremåter som er inngrodd etter 10, 15, 20 år, særlig når disse er i de første årene av ens liv? Når de antakelig er lært deg av de menneskene som er ment å skulle beskytte deg og lære deg til å bli et godt menneske?
Gjest Gjesta Skrevet 15. november 2006 #11 Skrevet 15. november 2006 Hun har ikke fortalt ham at hun har tilgitt ham, og jeg vet ikke om det ville betydd noe for ham. Johnny nå er en helt annen enn Johnny som barn. På mange måter er han allikevel den samme. Går det virkelig an å avlære væremåter som er inngrodd etter 10, 15, 20 år, særlig når disse er i de første årene av ens liv? Når de antakelig er lært deg av de menneskene som er ment å skulle beskytte deg og lære deg til å bli et godt menneske? ← Nei det går ikke an. Enig med Attegløyma; dette er Johnny nå. Visse typer oppvekst setter varige spor som ikke kan behandles vekk i voksen alder.
Gjest Bellatrix Skrevet 15. november 2006 #12 Skrevet 15. november 2006 Ja, det er synd på Johnny. Det er likvel forferdelig at han har misbrukt søsteren sin (og eventuelt andre?)
Gjest Gjesten Skrevet 15. november 2006 #13 Skrevet 15. november 2006 Går det virkelig an å avlære væremåter som er inngrodd etter 10, 15, 20 år, særlig når disse er i de første årene av ens liv? Når de antakelig er lært deg av de menneskene som er ment å skulle beskytte deg og lære deg til å bli et godt menneske? ← Nei. Som sos.lærar der eg var lærar sa: "Av og til må til og med du innse at noen mennesker er fortapt, du vil aldri kunne redde dem uansett hva du gjør. De er ødelagt." Og det gjaldt dei på 15...
liv Skrevet 15. november 2006 #14 Skrevet 15. november 2006 Vil anbefalle deg å lese Kari Killens "Barndommen varer i generationer"!
Gjest Gjest Skrevet 15. november 2006 #15 Skrevet 15. november 2006 Jeg har tro på mennesker, jeg har tro på Johnny! MEN det trengs ååååårevis av behandling på alle områder, psykoterapi..
Gjest Gjest Skrevet 15. november 2006 #16 Skrevet 15. november 2006 Vil anbefalle deg å lese Kari Killens "Barndommen varer i generationer"! ← Jeg har også en god bok av Killen-sveket
Gjest Bellatrix Skrevet 15. november 2006 #17 Skrevet 15. november 2006 Nei. Som sos.lærar der eg var lærar sa: "Av og til må til og med du innse at noen mennesker er fortapt, du vil aldri kunne redde dem uansett hva du gjør. De er ødelagt." Og det gjaldt dei på 15... ← Synd, men sant.
Gjest Gjest Skrevet 15. november 2006 #18 Skrevet 15. november 2006 Nei. Som sos.lærar der eg var lærar sa: "Av og til må til og med du innse at noen mennesker er fortapt, du vil aldri kunne redde dem uansett hva du gjør. De er ødelagt." Og det gjaldt dei på 15... ← Hvem sa det? en sosionom?
Gjest gjesta Skrevet 15. november 2006 #19 Skrevet 15. november 2006 Går det virkelig an å avlære væremåter som er inngrodd etter 10, 15, 20 år, særlig når disse er i de første årene av ens liv? ← Ja det kan man. Det er bare tull å si nei. Så dumme er ikke mennesker. Det er et tøft valg. Man må lære og bli besvist på seg selv, men det går. For noen iallefall. Om Johnny har gitt opp er det andre som ikke gir opp, og faktisk klarer det.
Gjest Gjest Skrevet 15. november 2006 #20 Skrevet 15. november 2006 Jeg vil aldri ALDRI miste troen på mennesker- ALDRI. Det er nok av eksempler på Løvetannbarn som har klart seg mot alle odds.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå