Gå til innhold

Barn med utstående ører


Fremhevede innlegg

Skrevet

Det finnes jo også en mulighet for at barnet vil føle at det ikke er bra nok når moren ønsker å gjøre noe med utseende.

Ja, jeg har barn og ville ikke gjort det så lenge barnet ikke vil. Unødvendige kosmetiske operasjoner er noe barnet selv skal ha en mening om. Man trenger ikke å bli mobbet selv om man har utstående ører.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

og jeg syns det er å overføre et voksenansvar på et barn, når 5-åringen får et valg og skal måtte bestemme selv hva som skal gjøres :overrasket:

Jeg skjønner innvendinger osm at det alltid er noe å mobbe for, og at det bør være plass til alle (utstående ører og tenner, store og små neser etc). Samtidig er vel det å fjerne litt brusk for at ørene ikke skal være så utstående både en enkel og ufarlig operasjon, som KAN forebygge mye dritt for ungen.

Hva jeg ville gjort om det var mitt barn, vet jeg ikke. Imidlertid VET jeg at det var vi FORELDRE (i samarbeid med lege/helsepersonell) som hadde BESTEMT hva som skulle skje. BARNET skulle ikke måtte ta det ansvaret.....

Gjest Ferskvannsblekksprut
Skrevet

Jeg ble mobbet for ørene mine hele grunnskolen. Nå har de vokst seg til og ser akkurat ut som normale ører. Jeg er glad mamma ikke tvang meg til å forandre på dem. Rar nese har jeg og, men den og ørene er en del av meg, og jeg forandrer ikke noe for å behage andres øyne. Beklager.

La ungen få være seg selv, nå får det være nok jåleri! Det er sånn mobbing oppstår, fordi alle skal være så like, og er en litt annerledes, ja da er en RAR!

Skrevet
Jeg ble mobbet for ørene mine hele grunnskolen. Nå har de vokst seg til og ser akkurat ut som normale ører. Jeg er glad mamma ikke tvang meg til å forandre på dem. Rar nese har jeg og, men den og ørene er en del av meg, og jeg forandrer ikke noe for å behage andres øyne. Beklager.

La ungen få være seg selv, nå får det være nok jåleri! Det er sånn mobbing oppstår, fordi alle skal være så like, og er en litt annerledes, ja da er en RAR!

Hør hør! :klappe:

Gjest Ferskvannsblekksprut
Skrevet

Følte det ble litt ricki lake over dette nå, men jeg blir så forbanna over at folk skal fikse på barna sine. Snart er det vel mulig å produsere unger slik en ønsker dem også, helt feilfrie. Fysj!

Skrevet

Denne avgjørelsen bør tas av foreldre i samråd med lege. Ja, man bør høre på barnet også, men ansvaret for hvorvidt dere skal gjennomføre en operasjon eller ikke bør ikke tas av barnet.

Hvilket barn ønsker egentlig å ta en operasjon? Selv nektet jeg å ta en kosmetisk operasjon etter en ulykke da jeg var fem. Foreldrene mine lot meg få viljen min (siden jeg tross alt allerede hadde gjennomgått flere nødvendige operasjoner). I ettertid vil jeg ikke akkurat si at foreldrene mine tok det rette valget.

Skrevet

Et lite barn på 5 år kan ikke ta medisinske avgjørelser.

Når en lege tilbyr seg å operere dette, er det jo tydelig at dette er noe som anbefales av leger.

Jeg har en baby som er født med ørebrett.. Og det ene øret står litt ut. Hvis dette blir veldig merkbart når hun blir større, er det klart vi skal ordne på dette. Søstra ble operert for det før hun startet på skolen - og hun har aldri angret et sekund.

Det er snakk om et lite snitt bak øret, de fjerner litt ørebrusk og syr sammen øret igjen.

Det nytter jo ikke og sitte å si "slemme foreldre som oprererer barnet for at det ikke skal bli mobbet". Mobbing er en alvorlig ting. Det er ikke morsomt å bli mobbet for utseendet. Og alle foreldre vil nok gjøre det de kan for å ordne slike ting. Nå snakker vi øreoperasjon - ikke silikoninnlegg! :D

Skal ikke barn med fødselsmerke få operasjoner for å fjerne disse hvis nødvendiog heller da?

Det er klart at barn skal få se så normale ut som mulig for å gjøre oppveksten lettes mulig. Deter jo ikke for oss voksne sin skyld at vi gjøre det.

Skrevet

jeg har hatt utstående ører i 27 år. det har alltid vært vanskelig for meg,blitt mobbet mye og hater meg selv. har et veldig dårlig selvbilde og selvtilit. alt pga ørene mine. var mest på barneskolen at jeg ble mobbet,men i alle år har jeg hatet å være sånn. jeg liker ikke meg selv pga dette,føler meg rar og annerledes enn andre. det har vært så traumatisk for meg at jeg aldri har klart å snakke med noen om det,enda jeg har alltid ville operert de.

jeg føler et sinne mot foreldrene min fordi de ikke gjorde dette da jeg var liten,de hadde spurt meg da jeg var fire år,jeg hadde jo selvfølgelig ikke villet det,men herregud-la en 4åring bestemme noe sånn?!!

de burde jo ha gjort dette for det beste for meg,da hadde livet mitt vært helt annerledes.. nå sliter jeg med angst og depresjon,og venter endelig på time for operasjon.. minst 20 år for sent..

jeg gleder meg stort og jeg tror dette vil hjelpe meg mye.

foreldrene er ikke snille som lar barnet slippe en slik operasjon,de gjør jo bare barnet vondt..

for de som ikke har opplevd det er det jo veldig lett å rakke ned på det..

skulle ønske mine foreldre hadde tatt avgjørelsen ang. meg og ikke latt meg som fireåring bestemme..

Gjest Blondie65
Skrevet

Jeg har hatt tannregulering - jeg ville helst ha sluppet - men gjett om jeg er glad for det nå.

Jeg skjeglet da jeg var to - jeg HATET lappen foran øyet, helst ville jeg ha sluppet den, men siden jeg ikke skjegler lenger er jeg glad for at foreldrene mine tok den avgjørelsen.

Jeg ser dårlig, akkurat like dårlig som den gangen før lappen, det var en ren kosmetisk greie for å trene øyet til å slutte å skjegle.

Jeg kunne tygge med kanintennene mine, men jeg så altså ut som Pelle i kjeften.

Det er foreldrene som tar slike avgjørelser på vegne av sine barn, ikke barna.

Hilsen Blondie - som klarer å se dette på tross av mangel på egne unger.

Skrevet
Veldig enig med det Dakness sier her. Det må da være mye bedre å bygge opp under barnets selvtillit ved å være enig med det i at ørene h*ns er fine som de er og at eventuelle dumme kommentarer skyldes tankeløshet som den som kommenterer, ikke at barnet ser feil ut, framfor å si "Du ser litt rar ut, ungen min, så det skal vi rette på, selv om du er fornøyd". Da sier man jo i praksis at mobberne har rett. Den beste måten å unngå mobbing på, er ikke så se så "normal" ut som mulig, men å ha nok selvtillit til å ikke bry seg om det.

Hei

Jeg tar utgnangspunkt i dette, jeg har lyst til og legge til hva med de tingene man ikke kan forandre på, et barn kan vere født med utseende feil det ikke går an og endre på, jeg mener vi skal kjempe for og forebygge mobbing uansett grunn og jobbe for at barn skal fa vere den de er, jeg ser ikke noe geernt i og la barn velge dette selv, jeg vet og om leger som anbefaler og vente til barna er så store at de kan ta stilling selv, til ca 10 - 12 år då er og brusken hardere og sjansen for et godt resultat bedre, hvis han ikke er mobbet for det nå ville jeg ventet og heller bygd opp under seltiliten

Jeg må si at jeg reagerer veldig på det piper sier her, jeg tror kanskje de som ikke har barn selv men som ser barn i ulike situasjoner greier og gi bedre svar på slik en foreldrene selv, selv om foreldrene har morsfølelse så er det ikke sikkert at avgjørelsene di tar er riktige :overrasket: , eller mener piper at vi ikke trenger noe barnevern eller at det ikke er skadelig for barn med foreldre som drikker eller ruser seg for di har jo morsfølelse

mange som ikke nødvendigvis har barn sel kan ha god erfaring på området for eksempel med og jobbe med barn tenkt på det

jeg må og si at jeg at jeg er sjokkert over ørebarn her og :overrasket: hun bør egentlig holde seg for god til og argumentere her, siden foreldrene hennes valgte og vente sa vet hun ikke noe om vordan det hadde vert og bli opperert tidligere, dette er veldig tilfeldig, noen for komplekser andre ikke, jeg har ikke set på det som rart i det hele tatt, jeg syns det er helt naturlig ;)

jeg syns og det er litt uprofesjonelt og som kjeveortoped og regulere barn på ordre av foreldrene om di ikke vil selv, jeg syns det er skummelt at det er blit slik at bare et mindre tall av barna bestemmer selv :overrasket: da jeg skulle ha regulering måtte barna ville det selv for og få, og jeg mener det er bare riktig, det er barnas tenner og det er nødt til og vere motiverte pasienter for og fa det til, og her er det snakk om bare kosmetiske ingrep, det ville jeg i vertfall aldri ha pålagt barnet mitt, og det er ikke noe større problem og vente til di er voksne heller, jeg tror heller at resultatet blir bedre nar de er mer motivert, skremmende at jakten på det perfekte er blitt slik, dere som holder på med sik bør ta et ansvar og tenke på hva dere gjør, det er deres feil at de som ikke har endret noe føler seg alene og annerledes, tenkt på det syns syn på barn som har foreldre som er så hysteriske etter det perfekte, hvis bittet er i orden sa skal det etter min mening ikke reguleres

Det er et paradoks at altså kosmetisk regulering kan foreldre bestemme mens alvorligere ingrep må barna bestemme fordi det er avgjørende at det er motivert, den kjeveortopeden jeg gikk til behandlet ikke barn før di hadde sakt ja selv og foreldrene fikk ikke vere med, de måtte ta avgjørelsen alene og jeg mener det var riktig, det stod ikke i hans makt alene om resultatet ble bra, jeg hadde en centimeters overbitt som skulle tas inn, han kunne bare sette på apparat og tilpasse det, jobben var det jo jeg som måtte gjøre, dag ut og dag inn matte jeg ligge og gå med en san bøyle som jeg stakk in i munnen for og trekke inn overbittet, det var helt nødvendig at jeg var motivert, jeg vil si det slik at vis jeg ikke hadde vert motivert da så hadde det vert bedre og vente et par år til jeg var det uansett va som hadde skjedd, jeg syns og det blir litt rart og trekke dette inn her, barn erjo sa store når regulering blir aktuelt sa det er naturlig at de bestemmer selv det gikk bra med meg men det er ikke sikkert at det hadde gjort det med en som hadde vert tvunget

hilsen

Gjest Ferskvannsblekksprut
Skrevet

Sitter dere her og sier det er slemme foreldre som heller lærer barna å bli glad i en selv enn å gå og fikse på seg? Det er sånn en er født, da får en da godta det og. Og det BØR alle de andre rundt og, selv om de fleste er så evneveike at de ikke greier å dra i gang en normal samtale, at de heller må spy ut mobbing. Synd for dem, det sier mer om dem enn om barnet med "misdannelsen"

Fy søren, ta og skam dere!!

Skrevet
Sitter dere her og sier det er slemme foreldre som heller lærer barna å bli glad i en selv enn å gå og fikse på seg? Det er sånn en er født, da får en da godta det og. Og det BØR alle de andre rundt og, selv om de fleste er så evneveike at de ikke greier å dra i gang en normal samtale, at de heller må spy ut mobbing. Synd for dem, det sier mer om dem enn om barnet med "misdannelsen"

Fy søren, ta og skam dere!!

Hei

ja jeg er helt enig med deg, det fins også barn som har missdannelse som ikke er så synlig, eller har misdannelser for og si det som ikke er visuelt synlige og som gir seg utslag i andre ting som vere måte eller vansker med ting, og ting som det ikke går an og gjøre noe med, her trengs det forståelse og ikke fortsatt bygging av en normal, men og lere at alle er forskjellige og alle har noe di sliter med i mer eller mindre grad, før jeg skjønte det så slet jeg mye mer selv jeg og, jeg kunne godt ha vert mobbet, jeg var vel egentlig på noen måter sån set det perfekte mobboffer men ble det ikke, jeg var heldig, jeg ble populer i steden, folk likte den måten jeg var rar på, og jeg ble set mer på som interesant en som merkelig, det var bra, jeg tror det er mye tilfeldigheter som spiller inn her jeg og at mobbegåten ikke er løst enda men det bør den bli

hilsen

Skrevet

Ja, verden er så eneveik at "vi" mobber de svake og de som ikke ser ut som alle andre. SÅNN ER DET BARE!(Vil også nevne at søstra mi ble operert for dette da hun var 8 år. Det var i 1983.. Tenk at de gadd å bry seg om dette på den tiden.. Og de bodde til og med på ei lita bygd, hvor man ikke akkurat var preget av verken mote eller perfeksjonisme på noen måte!)

Jeg vil ikke for noe i verden at mitt barn skal ha det vondt(mentalt pga. mobbing) fordi en liten filleting som utstående ører, gjør at det blir mobbet.

Men dere har kanskje ikke opplevd å være et lite barn og faktisk bli mobbet. Det er ikke morsomt å grue seg til å dra på skolen hver eneste morgen. :P Jeg er sikker på at hver eneste forelder i hele verden ikke unner barnet sitt det, og vil selvfølgelig ordne det hvis det er mulig.

Skrevet
Ja, verden er så eneveik at "vi" mobber de svake og de som ikke ser ut som alle andre. SÅNN ER DET BARE!(Vil også nevne at søstra mi ble operert for dette da hun var 8 år. Det var i 1983.. Tenk at de gadd å bry seg om dette på den tiden.. Og de bodde til og med på ei lita bygd, hvor man ikke akkurat var preget av verken mote eller perfeksjonisme på noen måte!)

Jeg vil ikke for noe i verden at mitt barn skal ha det vondt(mentalt pga. mobbing) fordi en liten filleting som utstående ører, gjør at det blir mobbet.

Men dere har kanskje ikke opplevd å være et lite barn og faktisk bli mobbet. Det er ikke morsomt å grue seg til å dra på skolen hver eneste morgen. :P Jeg er sikker på at hver eneste forelder i hele verden ikke unner barnet sitt det, og vil selvfølgelig ordne det hvis det er mulig.

Hei

Men hva om barnet mobbes for andre usynlige ting, da har man ikke noe annet valg en og ta kampen opp, vorfor skal det vere noe annerledes her? søstra di ble og ikke operert før hun var 8. Jeg leste en artikkel i et blad om noen foreldre som oppererte barnet sit for dette etter lang tids tenking, barnet ble mobbet og som di sa det var jo og gi mobberene rett? hva når de mobber et annet barn som er fornøyd med utseende sit etterpå man er jo litt ansvarlig da.

Du sier noe som er viktig her, jeg må si meg enig i at det kanskje er de som har opplevd noe som vet best her og ikke nødvendigvis foreldrene, som jeg sier jeg kunne lett ha blitt mobbet men slap det, jeg hadde for korte sener og og snubla i ett sett, jeg hadde for dårlig motorikk til og vere med i en del sporter og andre ting som andre var med i i tilleg til kanintenner og konsentrasjonsvansker, jeg vet vordan det er og vere annerledes, og om ting kan fikses sa er det ikke dermed sakt at det er bra, jeg følte meg fortsatt annerledes selv om det meste kunne fikses, jeg følte at jeg ikke var bra nok at jeg måtte forandre meg for og vere bra nok for systemet, derfor syns jeg det er trist at denne moren tar valget nå når barnet er fornøyd med seg selv is teden for og vente til det kanskje er annerledes

jeg vet vordan slik er, om ting kan fikses sa er det ikke det samme som at det blir bra

hilsen

Gjest Frk Åberg
Skrevet
her trengs det forståelse og ikke fortsatt bygging av en normal, men og lere at alle er forskjellige og alle har noe di sliter med i mer eller mindre grad

Ja, dette er jo fine tanker, men hvordan har du tenkt til å gjennomføre det i praksis? Om du får et barn med utstående ører som blir mobbet for det, hva tror du at du kan gjøre? Sette deg ned med mobberne og fortelle dem at alle er forskjellige, og at man skal være snille mot hverandre? Det er lett å snakke om at samfunnet burde være mer forståelsesfult, men når det nå en gang ikke er det; hva gjør man da?

Skrevet
Sitter dere her og sier det er slemme foreldre som heller lærer barna å bli glad i en selv enn å gå og fikse på seg? Det er sånn en er født, da får en da godta det og. Og det BØR alle de andre rundt og, selv om de fleste er så evneveike at de ikke greier å dra i gang en normal samtale, at de heller må spy ut mobbing. Synd for dem, det sier mer om dem enn om barnet med "misdannelsen"

Fy søren, ta og skam dere!!

Hei:)

Jeg er mammaen til barnet med ekstremt utstående ører.

Hvorfor skal jeg skamme meg? Fordi jeg følger opp gutten min og ønsker å forebygge mobbing?....

Jeg lærer barnet mitt å bli glad i seg selv, jeg gir det gode verdier og bygger opp selvbilde. Det er ikke noe poeng her-ser du ikke det?

Ser du ikke at unger kan være veldig stygge med hverandre og at mobbing og plaging fra andre kan være med å knuse det positive selvbildet barnet har?

Jeg synes det er flott å være idealistisk- men det får være måte på. Og til dere som mener at barn ikke får være med å bestemme:

Ett barn på 5 år har rett til å bli hørt fra en mamma uansett-det fungerer utmerket for oss. Det betyr ikke at jeg overlater ansvar, det betyr respekt for barnet mitt.

Og vi går for operasjon :)

Skrevet

Og vet dere hva?

Jeg har ikke litt dårlig samvittighet for det en gang!

Ikke søren om mitt barn skal oppleve å bli mobbet for utstående ører!

Jeg ble det nemlig selv!

Skrevet

Hva er det som forhindrer dere i å foreta en slik operasjon senere dersom barnet ønsker det?

Skrevet
Hva er det som forhindrer dere i å foreta en slik operasjon senere dersom barnet ønsker det?

Jeg tenker at en slik operasjon er forebyggende for å forhindre mobbing. Hvis barnet blir mobbet for utstående ører kan skaden være gjort. " Alle" klassekamerater og venner vil vite om operasjonen.-Nå kan det bli gjort i stillhet.

Jeg kjenner til miljøet i området her, absolutt alle jeg kjente med utstående ører ble mobbet.

Skrevet (endret)
Jeg tenker at en slik operasjon er forebyggende for å forhindre mobbing. Hvis barnet blir mobbet for utstående ører kan skaden være gjort. " Alle" klassekamerater og venner vil vite om operasjonen.-Nå kan det bli gjort i stillhet.

Enig med dette så absolutt!

Så jeg syns du skal ta den operasjonen på barnet ditt!

Dette gjør du jo fordi du vil forhindre at sønnen din blir mobbet av andre barn for utstående ører. Barn kan være direkte ondskapsulle og grusomme mot hverandre.

Du er en god mor som tenker slik, og lykke til med operasjonen :)

Endret av Miloine
Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...