Gjest Gjest Skrevet 21. november 2006 #22 Skrevet 21. november 2006 Har dere hørt noe enda? Ber om at det skal gå bra for dere! Store gode :klem:
Mookie Skrevet 22. november 2006 Forfatter #23 Skrevet 22. november 2006 I går ble hun operert, og det gikk veldig bra Legene kunne ikke se tegn til spredning, og operasjonen gikk som planlagt Vil bare si tusen takk til dere som har krysset fingre og håpet sammen med meg/oss! Setter utrolig stor pris på det, det har vært godt å ha dere
Gjest Gjest Skrevet 22. november 2006 #24 Skrevet 22. november 2006 Å! Det blir jeg glad for å høre! Gratulerer så mye!!!
Gjest Gjest Skrevet 22. november 2006 #26 Skrevet 22. november 2006 Ikke for å ødelegge gleden men.. Min far fikk også diagnoen tarmkreft og gikk gjennom operasjon. Alt så bra ut, var ingen tegn til spredning. Ca et halvt år etterpå viste det derimot spredning til binyrer og lunger ved en kontroll. Han er i gang med cellegiftbehandling nå og vi håper på det beste.
Gjest Gjest Skrevet 22. november 2006 #27 Skrevet 22. november 2006 Hvorfor ødelegge gleden? Jeg har fulgt denne tråden siden den kom opp, og har erfaringer som ikke er solskinnshistorier. Det jeg har lært av det, er at man skal glede seg over lyspunktene i livet så lenge de er der! Det er ingen som blir "friskmeldt" etter å ha hatt kreft, før det er gått fem år. I løpet av de årene går man regelmessig til kontroll. Og om de skulle være uheldige å oppdage spredning etterhvert, så er det desto viktigere å ha gledet seg over at det så ut til å gå bra, slik at man ikke går utslitt inn i tunge stunder. Og heldigvis, ingen historie er lik! Spesielt ikke når det er snakk om ulike organer! Kanskje, og jeg håper og ber om det, er nettopp denne personen så heldig å ha et avsluttet løp! Vi må håpe og glede oss. Det er det som er det viktige! (Håper det går bra med pappa'n din! )
Gjest gjesten med syk pappa Skrevet 22. november 2006 #28 Skrevet 22. november 2006 ^ Du har rett. Kanskje ikke verdens beste sjakktrekk å komme med det innlegget der.. Sorry. Du har rett - ingen er lik. Mest sannsynlig går det bra med hun tråden handler om.. helbredelsesutsiktene til denne krefttypen er store. Takk for lykkeønsker.
Gjest Gjest Skrevet 22. november 2006 #29 Skrevet 22. november 2006 Til trådstarter. Så heldig hun er som har deg. Jeg har selv hatt tarmkreft i nærmeste familie, men siden alle tilfeller er forskjellige er det ikke vits i at jeg skriver om det nå. Når det gjelder kreftrammede, er psyken veldig viktig. Prøv å få henne til å ha så positivt fokus som mulig. Har du mulighet til å gjøre noe som kan fylle henne med glede (teater, piknik, museumsbesøk, skitur, ferie osv.) så gjør det. Det trenger ikke være så stort - en tur ut med kaffe og ei pakke kjeks i regnværet kan også være en opplevelse Det er også viktig at hun føler seg som en fighter ("å nei du, kreften skal nok ikke knekke meg" osv.) Ellers bør hun forsøke å få så sterkt immunforsvar som mulig. Mye frukt og grønnsaker. 4 kopper grønn te pr dag skal visstnok være skikkelig krigerske mot kreftceller. MEN - hun har lov å være deppa og lei seg også, må ikke overfokusere på det positive til enhver tid. Tar de tunge tankene overhånd kan det være lurt å forsøke å få henne med en tur ut. Ellers er det veldig flinke folk på Kreftlinjen som vil forsøke å hjelpe deg så godt de kan. Kreftlinjen: tlf. 800 48 210
Gjest Gjest Skrevet 22. november 2006 #30 Skrevet 22. november 2006 Ikke for å ødelegge gleden men.. Min far fikk også diagnoen tarmkreft og gikk gjennom operasjon. Alt så bra ut, var ingen tegn til spredning. Ca et halvt år etterpå viste det derimot spredning til binyrer og lunger ved en kontroll. Han er i gang med cellegiftbehandling nå og vi håper på det beste. ← Er det som er dritt, ei lita kreftcelle på avveie i forbindelse med operasjonen kan ødelegge mye. Håper alt går bra med faren din. Prøv å støtt han så godt som mulig gjennom cellegiftkuren.
Mookie Skrevet 23. november 2006 Forfatter #31 Skrevet 23. november 2006 Takk for gode råd Til deg med syk pappa, det var utrolig leit å høre Håper han kan bli frisk alikevel! Har i denne perioden tenkt mye, på den syke, meg selv og livet generelt. Har kommet frem til at i stedet for å grue seg for hva som kan komme til å skje, skal prøve å glede meg over hver dag sammen med de jeg er glad i heller, hver dag er jo en gave ! Men sier ikke at praksisen er like lett som teorien
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå