Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

En av mine kjæreste, har fått tarmkreft :tristbla: ..

Jeg er veldig bekymret for vedkommede, og lurer på om det er noen her inne som har erfaringer med denne typen kreft?

Og hvordan man forholder seg til sykdommen, hva man kan gjøre for å hjelpe/støtte den syke o.s.v.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror prognosene er ganske gode for denne typen kreft om den er oppdaget før det er stor spredning. Kreftformen er nokså arvelig. Ellers er Kreftforeningen et bra sted å forhøre seg og finne folk å prate med, i tillegg til svar du får her, selvsagt:-)

Skrevet

Har lest litt på nettet og sånn, men det er jo veldig "proffesjonelt" det som står der.. Ikke så mye utover det faglige plan :sjenert:

Jeg kjenner ikke noen andre med kreft og vet ikke helt hvordan ting foregår..

Men det er jo supert om prognosene er gode :)

Skrevet

Min mor har hatt tarmkreft. Så jeg vet egentlig ikke hva du vil vite jeg.

Om jeg kan hjelpe med noe vet jeg heller ikke.

Men ikke vær redd, altså noen oppfører seg jo som om det skulle være smittsomt.

Jeg vet jo ikke hvordan det er med den personen du kjenner men mamma fikk fjernet alt og slapp utlagt tarm. Vært veldig heldig, men det er vel enda 3 år igjen før hun er "friske meldt".

Er det noe du lurer på kan du godt sende meg en PM, selv om det er ikke er sikkert jeg kan hjelpe deg.

:klem:

Skrevet
Min mor har hatt tarmkreft. Så jeg vet egentlig ikke hva du vil vite jeg.

Om jeg kan hjelpe med noe vet jeg heller ikke.

Men ikke vær redd, altså noen oppfører seg jo som om det skulle være smittsomt.

Jeg vet jo ikke hvordan det er med den personen du kjenner men mamma fikk fjernet alt og slapp utlagt tarm. Vært veldig heldig, men det er vel enda 3 år igjen før hun er "friske meldt".

Er det noe du lurer på kan du godt sende meg en PM, selv om det er ikke er sikkert jeg kan hjelpe deg.

:klem:

Godt å høre at det gikk bra med mammaen din :):klem:

Det jeg lurer på er hvordan behandling de får, hvilke typer og hvor langvarig det er. Reaksjoner på behandlig og sånne ting. Hvordan fungere i hverdagen, er man mye dårlig, hva med jobb etc. ? Sånne ting :sjenert:

Skrevet

Mamma slapp alt slikt. Var bare oprasjon der de fjernet svulsen. Så hun har vært veldig heldig. Men jeg har hatt en sjef som har hatt kreft med behandling og han var mye syk, altså han var slapp og det var så lite som skulle til før han ble sliten.

Skrevet

Behandling kommer både an på type kreft og evt spredning. Moren min har hatt brystkreft av en snill type, og har "bare" vært gjennom operasjon og stråling. Ikke cellegift. Strålebehandlinga gikk over en måned, angående cellegiftkurer tror jeg det er vanlig å få det i flere omganger. Hvordan man reagerer på gifta (og stråling også) er ganske individuelt - fra ingen ting ganske mange/slitsomme bivirkninger.

Håper det går bra med personen du kjenner:-)

Skrevet

Tusen takk for gode svar og hjelpende linker alle sammen :klem:

Jeg håper alt går bra :sjenert:

Skrevet

Ja det håper jeg og!

Lykke til :klem:

Skrevet

Det er så mange ulike former for kreft, selv om den sitter det samme stedet. Noen er mer aggresive, andre er mer stabile, mens andre igjen kan være lumske. Det er jo i allefall veldig fint at dere har funnet det ut, så det kan gjøres noe med!

Om din nære, kjære "kun" skal ta en operasjon og får fjernet hele svulsten, er dere jo kjempeheldige, og da kan det hele gå ganske så greit for seg, som Amalie_85 beskriver (veldig godt å høre om mamman din!).

Om det skulle være sånn at de ikke får fjernet det, eller at de oppdager spredning når de er der inne, så plukk opp denne tråden igjen om du vil høre erfaringer fra den andre siden.. Jeg vet med meg selv at jeg ønsket å tenke positivt så lenge som mulig, så jeg vil ikke fortelle noe du ikke vil høre. Men hvis du vil, så kan jeg altså.

Og så må jeg gi deg en inderlig god :klem: ! Det er et grusomt sjokk og jeg skjønner at dere har det tøft nå! Jeg ber om at alt skal gå bra med dere! :klem:

Skrevet

Til Gjest!

Takk for svar! Hun det gjelder skal inn til helgen, og sannsynligvis opereres til mandag, vet liksom ikke noe før da, men håper alt går bra. Skal skrive oppfølging da. Godt å høre erfaringer fra andre, både på godt og vondt, takk for klemmen :klem:

Skrevet

Ved undersøkelsen sist uke, oppdaget de at den hadde spredd seg i tarmen, og at det ikke hadde holdt å fjerne selve svulsten :tristbla:

Nå er det nye undersøkelser, før en stor operasjon til neste uke. Dersom det ikke er ytterligere spredning, så er heldigvis prognosene gode. Det får vi antakligvis ikke vite før etter operasjonen.

Jeg håper og ber om at alt må være i orden, og er så lei meg for alt hun må igjennom :sjenert:

Gjest gjesten som var her sist uke
Skrevet

:klem:

Det var veldig leit å høre! Jeg kjenner den redselen og angsten du går igjennom nå, veldig godt. Vi ber om at det ikke har spredd seg videre enn i tarmen, ikke sant? Sitter det "bare" i tarmen, kan man heldigvis fjerne det.

Noen barn blir født uten rumpehull, og de får stomi fra fødselen av. Før i tiden ble det åpnet et hull, der vi har rumpehullet vårt, men de har ingen lukkemuskler og måtte derfor bruke bleie hele livet. Fra deres synspunkt er stomi en velsignelse. Og hvis det er det som skal til for å bli kvitt kreften, så er det også en velsignelse. Vaner er en underlig ting.

Man tror ofte at det er lite man kan gjøre for at man kan hjelpe folk til å ha det bedre i en vanskelig situasjon, fordi man ikke kan fjerne smerten. Men det hjelper med gode ord og klemmer. Det synes i allefall jeg.

Det jeg prøver å si er, gråt når du trenger det, hyl når du trenger det, le når du trenger det. Trekk deg unna når du trenger det, pog søk kontakt når du trenger det. Vær ærlig med ditt eget hjerte, og klem den ekstra klemmen hver gang du kan. De er verdt så mye!

Jeg ønsker og ber for deg og dine at operasjonen går bra! Jeg titter innom og følger med.

:klem:

Skrevet

Uff, så leit :tristbla:

Krysser fingrene for at svulsten ikke har spredd seg utenfor tarmen og at operasjonen går bra. Og som gjest over sier, alle følelser er "tillatt" nå, det er lov til å føle seg forvirret og sint og redd og til og med glad. De aller fleste opplever at det føles godt å være åpen om det som skjer.

Jeg har stomi og hvis det skulle komme til det er det ingen tragedie, selv om det kan føles sånn. En stor omveltning er det, og noe man må venne seg til men de aller, aller fleste lever helt som før, både hva kosthold og aktiviteter angår. På Norilco sine hjemmesider kan du finne mer om det med å leve med stomi, og husk at dere er ikke alene i en slik situasjon.

Men først og fremst må kreften bekjempes. Jeg ønsker dere lykke til :klem:

Skrevet

Tusen takk for gode ord,Gjest og Fresh :)

Hun må ha stomi, ikke noe hun er glad for, men med det alternativet som er så er det alikevel ikke så ille...

Men hun må nok sikkert regne med en del omveltninger. Er det noe jeg kan gjøre for å lette tilværelsen litt for henne på dette området? Er det noe jeg kan kjøpe/ta med som er greit å ha etter operasjonen? Vil så gjerne stille opp for henne, og gjøre alt så godt som mulig :sjenert:

Skrevet
Tusen takk for gode ord,Gjest og Fresh  :)

Hun må ha stomi, ikke noe hun er glad for, men med det alternativet som er så er det alikevel ikke så ille...

Men hun må nok sikkert regne med en del omveltninger. Er det noe jeg kan gjøre for å lette tilværelsen litt for henne på dette området? Er det noe jeg kan kjøpe/ta med som er greit å ha etter operasjonen? Vil så gjerne stille opp for henne, og gjøre alt så godt som mulig  :sjenert:

Hei, så snill du er :)

Umiddelbart etter operasjonen går det mest på most mat som er enkel å fordøye, men vil tro det kommer godt ut med noe å fordrive tiden med. Blader, bøker, kryssord osv er greie ting å holde på med. En hostepute til å holde foran magen når man hoster, nyser eller skal snu seg er en hit. Selskap, i den grad hun ønsker det, noen som bare er der uten at man nødvendigvis trenger å la skravla gå - men det er jo noe hun må bestemme selv. Vær åpen for alle reaksjoner, vær nysgjerrig men ikke invaderende. Prøv å følge hennes humør. Det er lov til å være sint.

Det finnes en besøkstjeneste i Norilco som er tilgjengelig dersom dere har noen spørsmål, det skal sykehuset kunne være behjelpelige med eller så kan dere finne numrene selv på deres hjemmesider. Antageligvis vil det da komme en kvinne i noenlunde samme alder og samme situasjon (kreft) som kan besvare en del praktiske og følelsemessige spørsmål. Det er et tilbud som ofte blir godt mottatt.

Uansett er det helt sikkert fint å ha en venn som deg :)

Skrevet

Det er helt tydelig at du er forferdelig glad i denne nære, kjære. Det kan du være sikker på at hun vet. Som Fresh sier, tillat alle reaksjoner. Snakk om helt vanlige ting også. Min nære, kjære pleide å si at til tross for kreften og stomien var han 99% frisk. Det var den siden han ville skulle få plass i livet. Det betyr ikke at man skal fornekte den siste prosenten, men at livet fortsatt er noe å glede seg over. Vær der og vær deg selv! Å ha kjærlige mennesker rundt seg er som å være omringet av engler. Og du er helt klart en engel for din nære, kjære! :klem:

Skrevet

I dag er det operasjonsdag! Er utrolig nervøs for hva de finner når de åpner opp :tristbla: ! men krysser fingrene for at alt er bra !

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...