Til dere perfekte foreldre!

[Helen]

Kjempebra innlegg.

[loffen]

Veldig bra skrevet trådstarter!

[Far til 2]

Den "perfekte" forelder vet at den ikke er perfekt og at det er rom for forbedringer.

En forelder med litt dårlig samvittighet er langt mer åpen for egne svakheter og begrensninger, og finner bedre kompromisser og alternative løsninger enn den som ikke ser sin egen begrensning.

Den som mener at en er en "perfekt" forelder kan begynne med å se på egne løgner.

[Gjest Gjest]

Melder meg inn i de uperfekte mødres klubb !

Har aldri skjønt hvordan noen ser ut til å få til alt helt perfekt..................

[Gjest Gjesta]

Kjempegodt innlegg som jeg tror ALLE kjenner seg igjen i. Også de som tilsynelatende fikser alt og er perfekte. (de er bare mye flinkere til å holde sine feil skjult, eller du kjenner de ikke godt nok til å vite hvordan livet er bak fasaden ).

Jeg tenker at det må være grusomt å vokse opp med perfekte foreldre; bare tanken er jo nok til å gi hvem som helst mindreverdighetskompleks

[Gjest Imponert]

Takker for overveldende respons på mitt lille hjertesukk. :bukke:

Vi har det nok bedre vi som kan gjøre feil av og til. Vi behøver ikke å ha alle svar, gjøre alt riktig til enhver tid, vi trenger ikke være perfekte.

Ha en riktig fin "uperfekt" dag!

[tuji]

Jeg startet også en slik tråd en gang, og det endte ikke så bra. Det ble nesten en konkurranse i å være en så dårlig mor som mulig - helt misforstått.

Jeg forstår så godt hva du mener, trådstarter, og synes også jeg er omgitt av slike "perfekte" foreldre. Lurer av og til på om det er bare jeg som synes det er vanskelig av og til, eller om jeg bare ikke har lært å skjule det for omverdenen enda.

Hilsen en som ga datteren sin knekkebrød med smør og sukker på lørdag for å bevare husfreden...

[Spoven]

Det var et meget godt innlegg, Imponert!!

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

[C]

Takk TS!

Det er godt å lese et innlegg der jeg kjenner meg igjen!

Har ikke egne barn,- men er "den onde stemor" til to.

Greit å høre at selv ikke de med egne barn er perfekte..

[Gjest jåla]

Godt innlegg......men det er vel nettopp vi som tillater oss å ikke være såkalt "perfekte" som kanskje nettopp er det, hvis ordet "perfekt" kan sies å være passende her da . Du reflekterer innmari godt over mye og det gir meg en god følelse av at du har integreteten i behold og føler deg trygg på dine valg i situasjonene som oppstår, tross alt. Tror dine barn har en fantastisk og flott ikke så perfekt mor :bukke:

[Gjest Perfekt]

Jeg finner bare ett ord, og det er skremmende. Her er det noen som skriver at de ikke gidder å sette barna sine i første rekke, og hva er konsekvensen? Jublende slappe mødre fra ende til annen, og også jublende slappe ikke-mødre som illustrerer så alt for tydelig hva de ikke ønsker å bruke tiden sin på. Barn.

Er det så vanskelig å huske foreldremøter? Hvor mange frisørtimer eller syforeningsmøter klarer dere å glemme? Hvor mange timer har gått med til "Hotel Cecar" fordi "det er så viktig å slappe av innimellom"? "Fordi jeg fortjener det..." Eksemplene er ikke uttømmende, men er eksempler. Den dårlige samvittigheten skriver seg ikke fra det at dere ikke rekker over alt, men at dere egentlig ikke ønsker å rekke over alt. Kanskje egentlig ikke rekke over noe i det hele tatt. Kanskje egentlig har mest lyst til å leve et annet liv. Kanskje egentlig burde bruke tiden på andre ting enn å sukke og stønne her på KG. Egentlig ikke er så misfornøyde som dere virker. Og egentlig føler dere... om ikke helt perfekte, så i det minste rimelig brukbare. Trenger bare en utblåsning innimellom.

Bli voksne. Ta ansvar. Ha det gøy.

[Jane How]

Syns du virker som en bra forelder jeg! Det perfekte ligger mer i hvor følelsesmessig involvert man er, ikke at man aldri glipper på de praktiske ting, mener jeg...

[Gjest Gjesten]

Eg har ikkje ungar, og er godt nøgd med det. Men noko eg har lurt på er om de foreldre verkeleg tykkjer alle dei foreldrekveldane på skulen er så stas? Då eg var lærar var det foreldremøter to gongar i året, foreldrekveldar 4 gongar i året og konferansetimar to gonger i året, dvs 8 kveldar pr barn kvart år! Er dette noko de foreldre eigentleg ønskjer? Eg må jo ærleg innrømme at eg som lærar ønskte ikkje det, og var sjeleglad då eg kom meg inn i ungdomsskulen og slutten på alt det kveldsmaset...

[Gjest Imponert]

Jeg finner bare ett ord, og det er skremmende. Her er det noen som skriver at de ikke gidder å sette barna sine i første rekke, og hva er konsekvensen? Jublende slappe mødre fra ende til annen, og også jublende slappe ikke-mødre som illustrerer så alt for tydelig hva de ikke ønsker å bruke tiden sin på. Barn.

Er det så vanskelig å huske foreldremøter? Hvor mange frisørtimer eller syforeningsmøter klarer dere å glemme? Hvor mange timer har gått med til "Hotel Cecar" fordi "det er så viktig å slappe av innimellom"? "Fordi jeg fortjener det..." Eksemplene er ikke uttømmende, men er eksempler. Den dårlige samvittigheten skriver seg ikke fra det at dere ikke rekker over alt, men at dere egentlig ikke ønsker å rekke over alt. Kanskje egentlig ikke rekke over noe i det hele tatt. Kanskje egentlig har mest lyst til å leve et annet liv. Kanskje egentlig burde bruke tiden på andre ting enn å sukke og stønne her på KG. Egentlig ikke er så misfornøyde som dere virker. Og egentlig føler dere... om ikke helt perfekte, så i det minste rimelig brukbare. Trenger bare en utblåsning innimellom.

Bli voksne. Ta ansvar. Ha det gøy.

←

Der var du, den perfekte forelder som har alle svar, som aldri glemmer noe, og som alltid er på topp.

Du er altså en av dem jeg beundrer for din arbeidskapasitet, din beherskede ro, og din korrekte håndtering av alle dagens små og større utfordringer.

Jeg beundrer og respekterer deg og dine like. :bukke:

Men din reaksjon må jeg si jeg stusser over.

Her er du perfekt, men likevel må du rakke ned på meg som ikke er like perfekt som deg...?

Din reaksjon på mitt uskyldige lille innlegg vitner da så absolutt ikke om full kontroll? Er du kanskje ikke så perfekt likevel?

[thei]

vil bare kommentere svar på mitt tidligere innlegg. jeg er helt enig ts sitt innlegg og skjønner ironoien..... lurte mer på om det var noen som mener at de er så "perfekte""....... kanskje jeg skrev litt dårli ironi selv.....

men vi er så perfekte som vi kan være, barn har godt av å oppleve realiteten at vi foreldre er bare mennesker. men de må komme først selvfølgeli å det vil jeg tro de gjør selv om man glemmer et møte eller noe annet. Vi må tåle å innrømme "feil" og leve fint og godt videre som en perfekt foreldre!!!!!

[Gjest Madam Felle]

Jeg finner bare ett ord, og det er skremmende. Her er det noen som skriver at de ikke gidder å sette barna sine i første rekke, og hva er konsekvensen? Jublende slappe mødre fra ende til annen, og også jublende slappe ikke-mødre som illustrerer så alt for tydelig hva de ikke ønsker å bruke tiden sin på. Barn.

Er det så vanskelig å huske foreldremøter? Hvor mange frisørtimer eller syforeningsmøter klarer dere å glemme? Hvor mange timer har gått med til "Hotel Cecar" fordi "det er så viktig å slappe av innimellom"? "Fordi jeg fortjener det..." Eksemplene er ikke uttømmende, men er eksempler. Den dårlige samvittigheten skriver seg ikke fra det at dere ikke rekker over alt, men at dere egentlig ikke ønsker å rekke over alt. Kanskje egentlig ikke rekke over noe i det hele tatt. Kanskje egentlig har mest lyst til å leve et annet liv. Kanskje egentlig burde bruke tiden på andre ting enn å sukke og stønne her på KG. Egentlig ikke er så misfornøyde som dere virker. Og egentlig føler dere... om ikke helt perfekte, så i det minste rimelig brukbare. Trenger bare en utblåsning innimellom.

Bli voksne. Ta ansvar. Ha det gøy.

←

Jeg er voksen og jeg tar ansvar, og derfor våger jeg å si at jeg ikke er perfekt Mine barn kommer først, men de vet også at jeg har behov for å bare være "Madam Felle" også.

Og klarte du ikke å forstå iroonien i det første innlegget, så sliter du virkelig. Men du har kanskje akkurat fått ditt første barn, for da bruker det meste å dreie seg om det barnet. Når man har tre barn ( som meg) klarer man fint å se humoren i det første innlegget, men som også bærer litt preg av sannhet.

Må være forferdelig å tro at man er perfekt, når det er komplett umulig å være det.

[Gjest Perfekt]

Nei

[Litt Lost]

Bra innlegg TS

Og det som herlig er - er at vi i våre barns øyne er perfekte. Som da min datter spør meg hvordan jeg klare å vite absolutt alt - etter å ha tatt henne i en liten hvit løgn

[Gjest Gjest]

Vet du, Perfekt, jeg har ikke sett EN episode av Hotel Cesar og ALDRI glemt et foreldremøte. Jeg baker gjerne til fotballfesten og syns barna/familien skal prioriteres i helger og på fridager. Stort sett har jeg tro på gode rammer og kommunikasjon framfor prinsipprytteri og autoritære foreldre. Så jeg er ganske flink, jeg. Men... i dag har jeg brølt til ungene mine. Jepp, brølt! De siste dagene har de rett og slett vært utrolige plagsomme med hverandre, slåing, slossing og roping/krangling så fort de er i samme rom. De pleier ikke å være slik, men i dag var 3 dagen på rad. Jeg har avledet, forhandlet og funnet på aktiviteter i hele helga. I dag var det bare nok. Vi var slitne alle sammen og jeg har influensa. Så da det var skriking og full kamp på nevene etter 10 minutter ved middagsbordet, ropte jeg at nå fikk det være nok. Ga ganske høylydt beskjed om at nå skulle det være stille og barna søtten meg fikk tåle å være i nærheten av hverandre i fem minutter av gangen uten å slå, rope og kjekle. Etterpå ble det stille! Selv om jeg aldeles ikke går god for metoden jeg brukte. Ingen av oss er perfekte So SHOOT ME!

[Gjest Imponert]

Vet du, Perfekt, jeg har ikke sett EN episode av Hotel Cesar og ALDRI glemt et foreldremøte. Jeg baker gjerne til fotballfesten og syns barna/familien skal prioriteres i helger og på fridager. Stort sett har jeg tro på gode rammer og kommunikasjon framfor prinsipprytteri og autoritære foreldre. Så jeg er ganske flink, jeg. Men... i dag har jeg brølt til ungene mine. Jepp, brølt! De siste dagene har de rett og slett vært utrolige plagsomme med hverandre, slåing, slossing og roping/krangling så fort de er i samme rom. De pleier ikke å være slik, men i dag var 3 dagen på rad. Jeg har avledet, forhandlet og funnet på aktiviteter i hele helga. I dag var det bare nok. Vi var slitne alle sammen og jeg har influensa. Så da det var skriking og full kamp på nevene etter 10 minutter ved middagsbordet, ropte jeg at nå fikk det være nok. Ga ganske høylydt beskjed om at nå skulle det være stille og barna søtten meg fikk tåle å være i nærheten av hverandre i fem minutter av gangen uten å slå, rope og kjekle. Etterpå ble det stille! Selv om jeg aldeles ikke går god for metoden jeg brukte. Ingen av oss er perfekte So SHOOT ME!

←

Velkommen i klubben!

Det er vel nettopp slik alle vi "uperfekte" føler det.

Vi gjør det meste riktig i 90% av tilfellene, men av og til topper det seg for oss, og da opplever vi at vi er mennesker og ikke maskiner...