Jeg har gjort noe dumt,

[Ciara]

←

Hvorfor denne applausen?

[Kittykat]

Vel, jeg forstår søsteren din faktisk. Du kunne fortsatt holdt kontakten med henne til tross for at du ikke likte mannen hennes. Det var ingenting som tilsa at du måtte være sosial med mannen hennes. Du kunne vært sosial med søsteren din, men du valgte og ikke være det pga hennes valg av mann.

Og hun har jo rett. Var hun ikke god nok for deg når hun var gift, så er hun ikke god nok heller. For enten er man god nok eller så er man ikke det. Du kan ikke komme tilbake flere år senere og forvente at hun skal tilgi deg og ta i mot deg med åpne armer.

Og nå er det dette valget du må leve med resten av livet. Sånn er det bare. Jeg tror det kan ta veldig lang tid før søsteren din vil tilgi deg.

Endret 6. november 2006 av Kittykat

[Gjest Turi]

Om søsteren min giftet seg med en mann jeg ikke kunne fordra tror jeg at jeg ville hatt MER kontakt med henne enn ellers. Bare for å vite at hun har det bra og for å vise at jeg er her. Så fikk jeg heller si at jeg ikke hadde så lyst til å være sammen med ham og gi en skikkelig grunn for det da.

Dersom du kommer løpende rett etter et dødsfall etter å ha behandlet henne som en utstøtt i 15 ÅR, og virkelig tror du skal bli mottatt med åpne armer lurer jeg litt på hvor viktig du tror du er? Du har selv valgt å gjøre deg unnværlig for henne, hun har klart seg fint uten det i 15 år - kanskje vært mye lei seg og skuffet, men overlevd.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

'

Hadde han voldtatt deg eller gjort deg noe annet forferdelig hadde jeg skjønt deg, men at du bare ikke likte han og nå vil ha kontakt med søsteren din fordi han er død er direkte forkastelig. Da virker det nesten som at du gleder deg over at han er død og når søsteren din er i dyp sorg så er det i hvert fall ikke noe du bør uttrykke.

←

Han har ikke gjort meg noe vondt som f.eks voldtekt.

Jeg er i en liknende situasjon som TS. Men i mitt tilfelle har mannen gjort noe som jeg kan peke på, og som gjør at jeg ikke vil ha noe med ham å gjøre. Problemet er jo at dama i forholdet ikke kan bevege seg utenfor døra uten mannen, derfor har det blitt til at jeg ikke har sett henne på mange år. Hvis det blir slutt med mannen vet jeg jo heller ikke om jeg vil ta opp igjen kontakten. Dama i forholdet har jo blitt veldig påvirket av denne mannen, og har sikkert tilegnet seg verdier som jeg synes er totalt forkastelige.

Til TS: har du kontakt med andre i familien? Hva synes foreldrene dine om fiendskapet mellom døtrene sine? Jeg ville kanskje vurdert at hvis man har klart seg uten en søster i 15 år, så er det kanskje like greit å la saken ligge?

Og til alle dere andre: Hvis man slite tungt psykisk og er dypt ulykkelig, så kan man gjøre irrasjonelle ting (nå vet jeg jo ærlig talt ikke om TS sliter så tungt, men hun sier jo at hun er ulykkelig). Det siste et ulykkelig menneske trenger å høre er at vedkommende i tillegg er ond...Vi trår alle feil i løpet av livet. Noen er villig til å tilgi, andre husker på andres feil i umåtelig lang tid, og vil helst ikke glemme hva som skjedde med slekta flere tusen år tilbake i tid. Nå er jeg så absolutt ikke kristen, men ser jo at det som står i Bibelen om Jesu tilgivelse er noe både kristne, andre religiøse og ateister burde ha tilegnet seg!

←

Det er bare henne jeg ikke har kontakt med.

Jeg kunne muligens ha tilgitt deg om du angret...Men du angrer jo ikke, du sier jo at du ikke hadde tatt kontakt om mannen levde fremdeles. Det er jo slett ikke å angre, men heller ta det samme valget igjen.

Hva om søsteren din møter en ny mann om noen år? Velger du henne bort en gang til da?

←

Kommer an på mannen.

←

Hvorfor denne klappingen?

[aline]

Han har ikke gjort meg noe vondt som f.eks voldtekt.

Det er bare henne jeg ikke har kontakt med.

Kommer an på mannen.

Hvorfor denne klappingen?

←

vel, ikke forvent å bli tilgitt, du ville gjort akkurat det samme igjen dersom hun kom seg vel igjennom sorgen over sin kjære ektemann og traff en ny som ikke var slik DU ønsket han skulle være, og det er hun sikkert klar over= hva skal hun med deg i livet, når du kan forsvinne så fort hun ikke klapper deg med hårene.

har du EN god grunn for at hun skal tilgi deg?

- du angrer ikke endag på at du har kuttet henne ut kaldt og rått i femten år.

- du angrer ikke på at du ikke var der for henne i begravelsen til hennes mann.

- du synes det er helt greit å kutte ut søstern din i 15 år og kutter henne lett ut i 15 nye om hun ikke finner seg en mann som passer deg.

- du har ikke behandlet henne som en søster eller ett familiemedlem ihvertfall de siste 15 årene.

HAR du en grunn?

[Tirill]

Jeg føler at de fleste her inne har "glemt" intro'en her... Hun sa selv at det hun hadde gjort var dumt og at hun angret...

Hvor mange av oss har ALDRI gjort noe dumt og angret??

Av og til gjør vi ting vi angrer på, vi er mennesker!

Og ikke alltid lar de seg rette heller...

Du må nok bare stå for det du en gang har gjort, og gi søsteren din en hel masse tid og tålmodighet.

Hun trenger ikke å kjenne på din anger i sin sorg.

Dette kommer ikke til å endre seg over natten.

Jeg pleier å si at ALT ORDNER SEG (før eller senere).

Ha troen på det!

Og ikke minst la søsteren din få fred til hun er klar for det...

[Gjest Gjest]

skriv et brev

[Trampe]

Joda, i første innlegg sier TS at hun har det vondt og angrer. Men absolutt alt hun har skrevet senere sier meg at hun ikke angrer i det hele tatt. Hun likte ganske enkelt ikke mannen, og mener nå at søsteren skal tilgi henne fordi mannen er død. Og om hun finner seg en ny mann "kommer det an på han" om hun skal kutte kontakten igjen.

Hva med å tenke på søsterens følelser? Hun har levd i 15 år uten kontakt. Hun har mistet mannen sin - og da kommer plutselig søsteren og tror at alt skal være normalt igjen??

TS - du har fått det du fortjener. Hadde du vært min søster hadde jeg aldri snakket med deg igjen. Alle kan gjøre feil og angre. Men tankegangen din skjønner jeg ikke.

[aline]

Jeg føler at de fleste her inne har "glemt" intro'en her... Hun sa selv at det hun hadde gjort var dumt og at hun angret...

Hvor mange av oss har ALDRI gjort noe dumt og angret??

←

ordene blir tomme når hun også sier at dersom mannen idag hadde levd, så hadde hun aldri tatt kontakt med søstern.

ordene blir også tomme når hun sier at hun fint kan kutte søstern igjen på ett senere tidspunkt dersom søstern finner en mann som hun igjen ikke liker.

hvordan kan hun angre, så lenge hun ville gjort akkurat det samme videre, dersom det ikke var for at mannen var død? hvordan kan det være anger da?

og dersom hun ser det er dumt og angrer, hvordan kan hun da si videre at hun aldri i verden ville tatt kontakt med søstern om mannen fremdeles levde?

nei, det er lett å si man angrer, men man må mene det før man blir tilgitt.

det er ikke snakk om ett lite feiltråkk her, det er snakk om femten år feiltråkk som hun lett gjør til femten nye år dersom søstern ikke forblir alene nå etter dødsfallet av mannen, eller dersom søster finner en ny som ikke er etter ts smak.

[Gjest Labellamia]

Alle valg vi tar her i livet må vi leve med, og ta konsekvensene av. Du valgte

bort din søster uten noen annen grunn en at du ikke likte hennes mann. Du sier også at du ville valgt det en gang til, selv etter at dere ble venner igjen hvis hun fant en ny mann du ikke liker. Så jeg skjønner ikke i grunnen hvorfor du vil ha kontakt med henne igjen, er det bare for å gjøre henne vondt en gang til? Og nå sier din søster faktisk det samme som deg, at hun ikke vil ha kontakt med deg overhodet. Skjønner henne godt jeg, og du får bare leve med det og finne deg i at hun tar det valget som du selv tok en gang.

Har du tenkt på hvor vondt det må ha vært for din søster den gangen du brøt kontakten?

[83`]

Kjææære vene!

For det første; jeg skjønner GODT at søsteren din ikke vil ta deg inn igjen i varmen. Er du nok glad i søsteren din, klarer du jammen med å leve med at hun gifter seg med en mann. Særlig siden mannen ikke hadde gjort noe galt, men du bare mislikte ham fordi han var så perfekt at søsteren din var lykkelig.

Du sier at du ikke ville hatt kontakt med hun viss hun fikk seg en mann ("kommer an på mannen" -hva vil det si? at det kommer an på om mannen gjør henne lykkelig eller ikke? Viss han gjør henne lykkelig så vil du bryte all kontakt igjen?) For om jeg har forstått riktig er det ikke mannen det var noe gale med, men den situasjon at søsteren din ble lykkelig som gjorde at du brøt forholdet.

Kan du ikke selv skjønne da at søsteren din ikke stoler på deg? Hun føler nok på seg at du sitter med desse følelsene at du ikke unner henne å være lykkelig. Vet iallefall selv at om en av mine søsken hadde brutt all kontakt med meg i 15 år fordi jeg var lykkelig, for så å ta opp kontakten igjen da jeg var mest ulykkelig, hadde fått samme utfall som det gjorde i din situasjon!

[aline]

Om søsteren min giftet seg med en mann jeg ikke kunne fordra tror jeg at jeg ville hatt MER kontakt med henne enn ellers. Bare for å vite at hun har det bra og for å vise at jeg er her. Så fikk jeg heller si at jeg ikke hadde så lyst til å være sammen med ham og gi en skikkelig grunn for det da.

←

måtte bare.

[Gjest Gjest]

Synes det er søtt å se hvor mye følelser som kan komme inn i en slik tråd, men tenker nå mitt om realiteten bak den...