Jeg har gjort noe dumt,

[Amanlis]

min første tanke også, det MINSTE du kunne gjort var å gå i begravelsen.

OM man er glad i noen, så er man der for de når de har det vondt, søsteren her hadde det helt garantert vondt når hennes mann, som tydeligvis gjorde henne lykkelig, døde fra henne.

at søstern ikke engang gidder være der for henne i begravelsen, så hadde døren vært lukket for gjenforening for lang tid fremover for min del og.

←

Helt enig med deg aline.

Hva hadde du forventet TS? Hadde du ventet at søsteren din skulle ta deg i mot med åpne armer og si at det er greit, mannen min er jo død allikevel.

[Gjest sion]

Uff a meg. Du må forstå at søsteren din antagelig ikke vil tilgi deg på en god stund. Du kunne nesten ikke valgt dårligere tidspunkt å ville bli tilgitt på. Særlig siden du ikke dro på begravelsen (noe jeg virkelig ikke kan forstå. En begravelse er like mye for de etterlatte).

Det er nok veldig tydelig for søsteren din at du bare kontakter henne nå fordi mannen hennes er død. Og et større svik i sorgen kan man nesten ikke tenke seg..

Du får ta tiden til hjelp. Hvis hun er klar til å tilgi deg, så vil HUN ta kontakt med deg.

En siste ting, ser du nå at du tok feil angående mannen hennes? At dine følelser var uberettiget? Hadde jeg vært din søster, så ville jeg likt å vite det.. Men bare hvis det faktisk stemmer.

[Gjest Gjest]

Hvis det stemmer at du selv ikke er lykkelig og dermed heller ikke vil at andre skal være lykkelig har nok søsteren din fortstått dette. Og da valgte du helt feil tidspunkt å ta kontakt på.

Og jeg forstår henne. Faktisk forstår jeg om du aldri blir tilgitt.

[Ciara]

Fortalte du søsteren din at du kuttet kontakten på grunn av mannen?

Hvor lenge hadde dere ikke kontakten?

Og viktigst, synes jeg:

Ønsker du nå kontakt igjen fordi du angrer på det du har gjort, eller fordi du mannen hennes er død? Vurderte du å kontakte henne igjen mens mannen fortsatt levde?

Det jeg sjokkeres over, er vel ikke følelsene du har hatt. Alle kan ikke like alle, og jeg forstår at det er vanskelig å takle andres lykke i en periode man har det veldig vanskelig selv. Det er naturlig. Men der andre mennesker skyver tankene til side, har du klart å kutte kontakten kaldt, utelukkende av egoistiske hensyn. Dine følelser har tydeligvis vært mye viktigere enn din søsters, og det synes du tydeligvis fortsatt: Fordi du ønsker å bli tilgitt, vil du at din søster skal tilgi deg, enda hun er midt i en sørgeprosess over en mann hun har elsket.

Dersom det er slik at du virkelig forstår hvor forkastelig denne oppførselen har vært, har du ikke annet valg enn å vise at du er der for henne om igjen og om igjen og håpe på det beste. Send henne brev hvor du forklarer deg selv (uten å unnskylde deg selv) og be om tilgivelse. Ring/send kort på bursdager og høytider. Kanskje tilgir hun deg etter lang tid.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Dette må være en tulletråd. 

←

Dette er ikke noe tulletråd.

Hvorfor må det spørsmålet alltid komme opp??

om noen ga meg valget mellom ei dame eller familien ville den som ga valget tapt, du har ingen respekt for andre om du gir et slik valg.

←

Jeg har gjort en stor tabbe og jeg angrer. Men løpet er kjørt.

Jeg skjønner søsteren din godt, å bli valgt bort fordi noen ikke likte mannen min, for så å ta kontakt så fort han er død, det hadde jeg aldri tilgitt.

Det er rett og slett så vanvittig respektløst at jeg har ikke ord.

←

Jeg trodde hun kanskje ville ha kontakt nå.

Fortalte du søsteren din at du kuttet kontakten på grunn av mannen?

Hvor lenge hadde dere ikke kontakten?

Og viktigst, synes jeg:

Ønsker du nå kontakt igjen fordi du angrer på det du har gjort, eller fordi du mannen hennes er død? Vurderte du å kontakte henne igjen mens mannen fortsatt levde?

Det jeg sjokkeres over, er vel ikke følelsene du har hatt. Alle kan ikke like alle, og jeg forstår at det er vanskelig å takle andres lykke i en periode man har det veldig vanskelig selv. Det er naturlig. Men der andre mennesker skyver tankene til side, har du klart å kutte kontakten kaldt, utelukkende av egoistiske hensyn. Dine følelser har tydeligvis vært mye viktigere enn din søsters, og det synes du tydeligvis fortsatt: Fordi du ønsker å bli tilgitt, vil du at din søster skal tilgi deg, enda hun er midt i en sørgeprosess over en mann hun har elsket.

Dersom det er slik at du virkelig forstår hvor forkastelig denne oppførselen har vært, har du ikke annet valg enn å vise at du er der for henne om igjen og om igjen og håpe på det beste. Send henne brev hvor du forklarer deg selv (uten å unnskylde deg selv) og be om tilgivelse. Ring/send kort på bursdager og høytider. Kanskje tilgir hun deg etter lang tid.

←

Ja jeg fortalte henne at jeg kuttet kontakten pga mannen.

Hun giftet seg for nesten 15 år siden og jeg kuttet kontakten rett etter bryllupet.

Jeg vil ha kontakt med henne nå, pga mannen er død. Hadde han ikke vært død, så hadde jeg ikke prøvd å kontakte henne igjen.

[Gjest Bellatrix]

Jeg vil ha kontakt med henne nå, pga mannen er død. Hadde han ikke vært død, så hadde jeg ikke prøvd å kontakte henne igjen.

←

'

Hadde han voldtatt deg eller gjort deg noe annet forferdelig hadde jeg skjønt deg, men at du bare ikke likte han og nå vil ha kontakt med søsteren din fordi han er død er direkte forkastelig. Da virker det nesten som at du gleder deg over at han er død og når søsteren din er i dyp sorg så er det i hvert fall ikke noe du bør uttrykke.

Endret 5. november 2006 av Bellatrix

[Gjest Emeldina]

Jeg skjønner søsteren din godt. Du burde i alle fall vist respekt og gått i begravelsen. Respektløst å ikke gjøre det.

[Gjest Gjest]

For noen år siden giftet søstera mi seg med en mann jeg ikke likte.

Jeg kuttet kontakten med henne, og ga beskjed at jeg ikke ville vite av henne så lenge hun var gift med han.

For et par mnd siden døde hennes mann. Jeg var ikke i begravelsen.

Tok kontakt med henne etterpå og ba om tilgivelse.

Fikk beskjed at så lenge hun ikke var god nok når hun var gift, så var hun heller ikke god nok som enke.

Og hun sa også at noe kontakt kom det aldri til å bli mellom oss igjen.

Jeg angrer bittert og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg ikke likte ved hennes mann. Kanskje var rett og slett at jeg ikke likte at hun var lykkelig??

←

Jeg forstår søsteren din utmerket godt. Jeg syns også det var barnslig av deg og ikke ha kontakt med henne, selv om du ikke likte mannen. Du kunne fint ha truffet henne sjelden uten ham, fremfor ingenting.

Jeg hadde vært forbannet på deg selv, hvis det var meg. Når du har holdt på slik i så mange år, hvorfor skulle hun gidde å falle for din falske smiger nå?

Jeg tror nok toget har gått.

[Gjest Sumiko]

Jeg vil ha kontakt med henne nå, pga mannen er død. Hadde han ikke vært død, så hadde jeg ikke prøvd å kontakte henne igjen.

←

Akkurat.

For å si det sånn, ville det vært rart om du ble tilgitt for dette noengang.

Hun var ikke bra nok da mannen levde, men så fort han er død, så er hun bra nok igjen.

Nei, ærlig talt. Vettu hva, slikt går bare ikke an.

Du fortjener kort sagt ikke å bli tilgitt, hvorfor i all verden skulle du det, når hun ikke får være lykkelig uten at du skal kutte henne ut.

[Gjest en annen gjest]

Jeg forstår søsteren din utmerket godt. Jeg syns også det var barnslig av deg og ikke ha kontakt med henne, selv om du ikke likte mannen. Du kunne fint ha truffet henne sjelden uten ham, fremfor ingenting.

←

Jeg er i en liknende situasjon som TS. Men i mitt tilfelle har mannen gjort noe som jeg kan peke på, og som gjør at jeg ikke vil ha noe med ham å gjøre. Problemet er jo at dama i forholdet ikke kan bevege seg utenfor døra uten mannen, derfor har det blitt til at jeg ikke har sett henne på mange år. Hvis det blir slutt med mannen vet jeg jo heller ikke om jeg vil ta opp igjen kontakten. Dama i forholdet har jo blitt veldig påvirket av denne mannen, og har sikkert tilegnet seg verdier som jeg synes er totalt forkastelige.

Til TS: har du kontakt med andre i familien? Hva synes foreldrene dine om fiendskapet mellom døtrene sine? Jeg ville kanskje vurdert at hvis man har klart seg uten en søster i 15 år, så er det kanskje like greit å la saken ligge?

Og til alle dere andre: Hvis man slite tungt psykisk og er dypt ulykkelig, så kan man gjøre irrasjonelle ting (nå vet jeg jo ærlig talt ikke om TS sliter så tungt, men hun sier jo at hun er ulykkelig). Det siste et ulykkelig menneske trenger å høre er at vedkommende i tillegg er ond...Vi trår alle feil i løpet av livet. Noen er villig til å tilgi, andre husker på andres feil i umåtelig lang tid, og vil helst ikke glemme hva som skjedde med slekta flere tusen år tilbake i tid. Nå er jeg så absolutt ikke kristen, men ser jo at det som står i Bibelen om Jesu tilgivelse er noe både kristne, andre religiøse og ateister burde ha tilegnet seg!

[aline]

Jeg har gjort en stor tabbe og jeg angrer. Men løpet er kjørt.

---

Jeg trodde hun kanskje ville ha kontakt nå.

----

Ja jeg fortalte henne at jeg kuttet kontakten pga mannen.

Hun giftet seg for nesten 15 år siden og jeg kuttet kontakten rett etter bryllupet.

Jeg vil ha kontakt med henne nå, pga mannen er død. Hadde han ikke vært død, så hadde jeg ikke prøvd å kontakte henne igjen.

←

med tanke på at du fremdeles ikke ville ønsket henne i livet ditt dersom hennes mann fremdeles levde, så kan du da umulig angre SÅ mye, kan du vel? eller se på det som en tabbe.....

hvorfor i alle dager skulle hun ville ha kontakt nå? du har ikke brydd deg nok om henne til å være der for henne de femten siste årene, og ville ikke brydd deg nok om henne til å ville ha henne i de neste femten dersom ikke mannen hennes hadde DØDD!! Kan du komme med EN god grunn til at hun skal være interessert i å ha kontakt med deg nå, eller senere?

nei, med din siste setning her, viser du klart og tydelig at du ikke angrer og at du ikke ville gjort noe annerledes dersom han fremdeles var en del av livet hennes, så inntil den dagen du virkelig MENER at du ville hatt henne i livet ditt også med ham, så fortjener du ikke tilgivelse.

du trenger tydeligvis ikke søstern din i livet ditt, hun har vel lært seg å ikke trenge deg.

[Fibi]

Jeg kunne muligens ha tilgitt deg om du angret...Men du angrer jo ikke, du sier jo at du ikke hadde tatt kontakt om mannen levde fremdeles. Det er jo slett ikke å angre, men heller ta det samme valget igjen.

Hva om søsteren din møter en ny mann om noen år? Velger du henne bort en gang til da?

[aline]

Det siste et ulykkelig menneske trenger å høre er at vedkommende i tillegg er ond...Vi trår alle feil i løpet av livet.

←

ja, det er ikke koselig å høre at man er ond, men man kan ikke skylde alle stygge valg man tar på at man er ulykkelig heller, eller depressiv.

og før man kan bli tilgitt, så må man angre. jeg ser hun sier hun angrer, samtidig sier hun at hun ville fortsatt å gjøre akkurat som hun har gjort hele tiden, dersom det ikke var for at mannen var død. ergo, ingen anger.

hadde mannen gjort henne noe seriøst galt, voldtekt, skading, overgrep eller hva som helst, så hadde det vært mer forståelig, det virker ikke som om noe slikt har skjedd.

[Gjest Gjest]

Forstår søsteren din godt egentlig.

Jeg bare lurer, hvis du nå angrer så voldsomt, da kunne du vel vært til stede for din søster i mannens begravelse.

Kanskje går det seg til med tiden...det er nok opp til din søster tror jeg.

[Henna]

Man høster hva man sår.

Og anger innebærer at man oppriktig er lei seg for noe man har gjort og øsnker det ugjort. Tydelig at du ikke har noe anger og hadde nok gjort det samme om igjen.

Får bare håpe at søsteren din, tross sorgen, klarer å se gjennom deg og stå for det hun har sagt. Slik du har gjort.

[A9ta]

Hadde jeg vært søsteren din hadde jeg handlet likt.

Å komme etter 15 år, og i tillegg ikke engang angre.. det vekker ikke mye ønske om forsoning i mine øyne...

[Gjest hg]

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive at det er utrolig hva man klager å tilgi sin egne for.

Men, du angrer jo ikke engang. Virker jo nærmest som om du er glad for at han døde. Blir nesten dårlig av å lese denne tråden.

[Gjest Madam Felle]

Dette er ikke noe tulletråd.

Hvorfor må det spørsmålet alltid komme opp??

Jeg har gjort en stor tabbe og jeg angrer. Men løpet er kjørt.

Jeg trodde hun kanskje ville ha kontakt nå.

Ja jeg fortalte henne at jeg kuttet kontakten pga mannen.

Hun giftet seg for nesten 15 år siden og jeg kuttet kontakten rett etter bryllupet.

Jeg vil ha kontakt med henne nå, pga mannen er død. Hadde han ikke vært død, så hadde jeg ikke prøvd å kontakte henne igjen.

←

Skaff deg profesjonell hjelp, for det behøver du. Du sliter tydeligvis med ting og tang, og du vil ikke få noe godt forhold til din søster før du har fått det godt med deg selv.

Er ikke dette en tulletråd, så er jeg faktisk sjokkert over enkelte mennesker der ute

[Ciara]

TS, hvor glad var du i søsteren din i utgangspunktet?

Når du kunne kutte henne ut i 15 for en mann som ikke engang hadde gjort deg noe vondt?

Eller forholdt det seg motsatt - likte du mannen bedre enn du burde?

[sEnsAtion]

For noen år siden giftet søstera mi seg med en mann jeg ikke likte.

Jeg kuttet kontakten med henne, og ga beskjed at jeg ikke ville vite av henne så lenge hun var gift med han.

For et par mnd siden døde hennes mann. Jeg var ikke i begravelsen.

Tok kontakt med henne etterpå og ba om tilgivelse.

Fikk beskjed at så lenge hun ikke var god nok når hun var gift, så var hun heller ikke god nok som enke.

Og hun sa også at noe kontakt kom det aldri til å bli mellom oss igjen.

Jeg angrer bittert og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg ikke likte ved hennes mann. Kanskje var rett og slett at jeg ikke likte at hun var lykkelig??

←