Utroskap

[Gjest Gjest]

For noe møl! Noen sier her i denne tråden at de ikke vil slippe noen inn på seg for å unngå å bli såret også går de å innvolverer seg med en mann som er opptatt? Leser dere hva dere skriver? Er dere klare over hvor stokk dumme dere velger selv å fremstille dere som? At det er flere av dere gjør det ikke nødvendigvis mindre idiotisk! For al del støt hverandre og rettferdigjør dermed en imbesils gjøremål!

[Gjest Den andre]

Kjære gjest

Jeg er fullstendig klar over at jeg stiller meg lagelig til for hogg når jeg starter en tråd som denne. Det er så absolutt ikke et forsøk på å unnskylde eller rettferdiggjøre det jeg gjør, snarere et forsøk på å forstå det så jeg kan slutte med det.

Du kan mene hva du vil om meg og de andre nr to her inne, det har du all rett til. Men hvis det vi skriver er så vanskelig for deg å sette deg inn i at du blir så til de grader oppgitt, foreslår jeg at du heller lar være å lese det. Det finnes så mange fine tråder her inne som man blir i godt humør av

Vennlig hilsen Den andre

[Gjest En av de andre nr2 her inne]

..enig med ovenstående... kunne faktisk vert fint med en egen tråd for oss som er nr 2 og som forsøker å finne ut av hvorfor vi gjør/er med på dette...så kanskje vi finner ut hvordan vi kan endre på oss selv...

Jeg har faktisk svært høy moral når det gjelder sex osv men nå er den i ferd med å "bikke over" pga alt som har skjedd i de tre siste forholdene jeg har vert i.

[Gjest Den andre]

Pussig det der, hvordan normale, moralsk oppegående jenter og gutter plutselig finner seg selv i situasjoner som er alt annet enn moralske.

For min del begynner ting å falle tilbake til normalen igjen - og det er deilig. Har heldigvis ikke hørt fra HAM på to uker nå, og klarer å sove og leve tilnærmet som vanlig. Håper bare at han holder seg unna. Men føler på meg selv at jeg er kommet såpass ovenpå at jeg faktisk kan klare å bryte det av med ham om han skulle ta kontakt igjen. Så gjenstår det å se om denne nyfunnede styrken kan opprettholdes selv om han ser meg i øynene

Har også brutt det av med den stakkars andre karen jeg datet, det ble rett og slett for mye for meg å holde styr på med en gang, og det var ikke rettferdig overfor ham. Han ble nok skuffet, men det er bedre å få sannheten før enn senere.

Jeg har bestemt meg for å være flink og fornuftig en stund, og prøve å holde meg unna trøbbel. Håper det lar seg gjennomføre i praksis...

Hvordan går det med dere andre nr 2 der ute? Tenkte det kunne være fint å få lufte litt tanker, sånn har det i hvert fall vært for meg.

Klem til dere

[Gjest Gjest]

Kanskje det kan hjelpe å tenke på om du virkelig ville hatt ham dersom han hadde gått fra kona si... Jeg ville ihvertfall vært veldig skeptisk til å ha et forhold til en mann som jeg vet har så dårlig moral at han er villig til å være utro.

[Gjest Den andre]

Kanskje det kan hjelpe å tenke på om du virkelig ville hatt ham dersom han hadde gått fra kona si... Jeg ville ihvertfall vært veldig skeptisk til å ha et forhold til en mann som jeg vet har så dårlig moral at han er villig til å være utro.

←

Tanken har selvfølgelig slått meg, og jeg tror tillit kunne blitt et stort problem i et slikt forhold. Og jeg vil virkelig ikke ha ham heller. Han har en familie som trenger ham mye mer enn hva jeg gjør, derfor føles det ikke riktig at vi skal være sammen. Men savner ham likevel...

Nåja, før eller siden møter jeg nok en som ikke er opptatt, en som liker meg like godt som jeg liker ham. Gleder meg til det

[Gjest Gjest]

Tanken har selvfølgelig slått meg, og jeg tror tillit kunne blitt et stort problem i et slikt forhold. Og jeg vil virkelig ikke ha ham heller. Han har en familie som trenger ham mye mer enn hva jeg gjør, derfor føles det ikke riktig at vi skal være sammen. Men savner ham likevel...

Nåja, før eller siden møter jeg nok en som ikke er opptatt, en som liker meg like godt som jeg liker ham. Gleder meg til det 

←

Nå skal jeg være litt slem at du ikke fortjener en sånn person. Som sagt, det som går rundt kommer rundt.

lykke til!

[Gjest Gjest]

Til alle dere som fordømmer dem som er nr. to.... Hva med dem som faktisk er utro da, det er jo de som har et ansvar.

Ser mange bedratte koner klander "elskerinnen", for hun la seg etter mannen deres og det kan godt være tilfelle, MEN jeg kunne ha hatt mange forhold meg gifte menner jeg hvis jeg hadde ønsket, NOE jeg IKKE vil.

Enkelte ganger har jeg vært mer sjarmert enn andre men har alltid klart å komme meg ut av disse situasjonene. MEN det som er skremmende, er pågangsmote til disse mennene, ikke alltid de tar nei for et svar og mange ganger nevner de ikke at de er gift og oppfører seg som om de skulle vært single

:frustrert

Dette er det jeg synes er virkelig moralsk betenkelig!!!!!!

Selvfølgelig bør man ikke være med noen andre sin mann, men den man som regel skader mest i slike tilfeller er seg selv. Familien til den som er utro blir jo også skadelidende skulle de få vite om det, men min erfaring er at folk har en HØY terskel (kansje ofte for høy), før de forteller slike ting.

til alle dere som er nr. 2 eller tenker på å bli det: Tenk dere godt om, for den eneste dere ender opp med å skade er sansynligvis dere selv, selv om det ikke virker slik i begynnelsen. Jeg har sett venniner bli sittende fast i slike forhold i mange år, og det er skremmende å se hvor nedbrytende et slikt forhold faktisk er!

[Gjest Tidligere nummer 2!]

For bare noen uker siden var jeg nummer 2. Trodde aldri jeg skulle klare å komme meg ut av det. Kuttet kontakten med den gifte mannen. Det var vanskelig, veldig vanskelig. Jeg klarte ikke å tenke på annet enn han.

Men nå har jeg møtt en herlig person, som har tatt meg med storm! Den gifte mannen er borte fra hjertet mitt. Det er håp!!

[Gjest Gjest]

Svake mennesker som ikke klarer å holde seg til parneren sin interesserer meg ikke. Jeg kunne aldri ha gått inn i et forhold til en som er gift eller samboer.

En gang var jeg konen til han som var utro. I dag er eksen og hun som var elskerinnen sammen. De har litt problemer på grunnlag av at hun vet at han ikke er til å stole på. Hennes største bekymring er at han ønsker seg tilbake til meg. En bekymring som er reell, siden han gjør det. Eller reell er den nok ikke, siden jeg aldri kunne tenkt meg å ta han tilbake etter at han har vært utro.

[Gjest Gjest]

litt endimensjonale svar her på noe som er mer komplisert enn som så.

At damer som er svikta legger skylda på elskerinna er vel også fordi det er det enkleste for dem.Ellers må de jo se i øynene at mannen de er sammen med har sviktet og at det kan ha en sammenheng med forholdet de selv er en del av.

Og det er mye vanskeligere enn å skylde på en utenforstående ser det ut til.

Jeg har selv forelsket meg heftig i en gift mann, vi ble kjent over tid, som venner. Hun hadde vært utro, og det plaget ham veldig, og han slet med om han klarte å bli værende.

Jeg hadde store problemer å la være å bli nr 2, Etter ett års tid har han skilt seg fra kona men om det blir oss er noe annet. Det er en stund siden, og ting roer seg når man ikke gir det næring.

Det er forskjell på gifte menn som råsjekker andre damer, og gifte menn som ikke gjør det, men faller for en annen likevel. De sjekketypene finner man lettest på byen for de som int i å være nr 2. Pussig egentlig hvor mange ganger de er gift de som tar kontakt på byen og hvor sjelden det er single ok fyrer. Jadda...!

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med siste gjest. Det var jeg som skrev innlegget før det og la aldri skylden på henne for at ekteskapet gikk til hel****. I mine øyne var det han som var utro mot meg og han som hadde et valg i forhold til dette.

Jeg prøvde bare å poengtere at det ikke alltid føles ok når man får den gifte mannen ut av forholdet. Hvordan klarer man å stole på en som man allerede vet har vært utro?

[Gjest Den andre]

Nei, om man noen gang klarer å stole på en man vet har vært utro vet jeg ikke. Men jeg har også sett såpass mye rart når det gjelder forhold at jeg har mine tvil om man egentlig kan stole fullt ut på noen. Har vel etterhvert fått den oppfatningen at alle kan være utro under de rette (eller gale) betingelsene. Deprimerende tanke det der...

Nå skal det jo sies at jeg for ikke lenge siden kom ut av et langt forhold der jeg selv ble bedratt, over lang tid og ved flere anledninger, og at dette sikkert preger mitt syn på kjærligheten. Jeg var også raskt ute med å hate de (!) andre, men etter å ha tenkt igjennom ting kom jeg til at det i virkeligheten var forholdet eller ham det var noe galt med. Ting fungerte ikke, han ville ikke snakke om det, og søkte seg til andre istedenfor å søke seg til meg. Det er det vondeste jeg har opplevd. Jeg hater at jeg nå er på den andre siden av en slik situasjon. Utroskap unner jeg ingen å oppleve.

Føler at jeg må tømme hodet mitt litt nå. Hvis jeg støter noen med det jeg skriver beklager jeg det. Jeg kan som sagt ikke snakke med noen om dette, denne tråden er blitt min ventil - et sted jeg kan få utløp for tankene mine.

Lørdag møtte jeg ham igjen. Hadde lovt meg selv å ligge unna ham, og det fungerte ganske fint, etter noen uker uten en lyd fra ham hadde jeg sluttet å tenke på ham hvert våkne minutt. Men så tikket det inn en melding igjen...

Og dum som jeg er, var det rett opp på karusellen igjen. Det passet dårlig å dra og møte ham, men jeg var ute av døren før hodet mitt rakk å stoppe meg.

Kvelden var kjempefin, og vi fikk pratet en del sammen. Det viser seg at han har tenkt like mye på meg som jeg har tenkt på ham. Han har til og med gått forbi huset mitt.. Utrolig rart, litt vondt og litt godt å tenke på at han har vært her, like ved, nær meg - uten at jeg har visst om det.

Igjen sitter jeg har med kribling i magen, lengter etter en jeg aldri kan få og ikke egentlig vil ha. Og jeg er fullstendig prisgitt ham. Møtet ble bittersøtt, han ble med meg hjem, men måtte dra igjen etter et par timer. Vi hadde ikke sex, bare pratet og koste, og under andre omstendigheter ville det jeg har med ham vært vakkert, trygt, godt. Før han gikk spurte jeg ham om jeg kom til å se ham igjen - og han smilte og svarte at ja, selvfølgelig skal vi sees igjen. Hadde håpet at han kom til å svare nei, men jeg ble så glad. Likevel satt jeg igjen med tårer i øynene og følelsen av at jeg kommer til å bli fullstendig knust av dette. Det kommer aldri til å bli nok.

Nå kommer dagene fremover til å gå med til å tenke på ham igjen. Det jeg fryktet for et par uker tilbake har skjedd, jeg er blitt sugd inn igjen akkurat da jeg trodde jeg var trygg, og jeg har bare meg selv å klandre for det.

Dette ble kjempelangt, og jeg beklager det.

Trådstarter

[Gjest Gjest]

til Den andre:

Det er aldri lett å sette grenser for seg selv når man er forelsket... jeg kan ikke si hva du bør gjøre, men jeg kan si hva som funket for meg:

Du må holde på tanken om hvor vanskelig forholdet faktisk er og at det ikke har livets rett, med mindre han går fra konen sin da og det vet du jo ikke før det skjer så å tenke på det som en mulighet Må du prøve å ikke tillate deg selv.

Hvis du hele tiden tenker på at det skal være/bli slutt, starter du sorgprosessen inni deg, tenk over at du aldri skal se ham igjen, gråt, vær lei deg, slik man gjør når et vanlig forhold tar slutt.

Så får du heller ta de fine stundene når de dukker opp så lenge du ikke klarer å si nei, men for meg var det slik at når jeg første hadde startet "sorgprosessen" drepte det forelskelsen og sakte men sikkert så jeg virkeligheten i øynene. Hva vi faktisk gjorde og dette gjorde at jeg sakte ble litt mindre forelsket for hver dag.

Sakte men sikkert vil forhåpentligvis hjernen (og hjertet) forstå at det er dødfødt. Tenk over hva som ville skjedd hvis han hadde gått fra konen sin, den dårlige samvittigheten dere begge ville ha slitt med (antageligvis) alle de praktiske problemene... kansje det da blir litt mindre rosenrødt (?)

Lykke til iallefall!

[Gjest Den andre]

Takk for gode råd, gjest. Det hjelper veldig å høre fra andre som vet hvordan jeg har det. Prøver hele tiden å si til meg selv at dette er dødfødt, og det fungerer fint så lenge jeg ikke hører fra ham, men så rykker jeg tilbake til start igjen med en gang han kommer nær meg.

Jeg synes han er nydelig, og kan ikke forstå at en så flott mann kan holde på slik som han gjør. Innerst inne ønsker jeg vel å tro at det som foregår mellom oss er ekte - og det kan godt hende det er det, men det er jo egentlig ikke poenget. Vi skal ikke være sammen, og det er det eneste som betyr noe. Jeg får bare gjenta det for meg selv om og om igjen, og håpe på at det synker inn etterhvert.

Nattaklem

[Gjest Den andre]

Jeg vil forresten også si at jeg er registrert bruker her på KG, men at jeg velger å være litt mer anonym i denne tråden. Vet det er mange som ikke er så positivt innstilt til nr. 2...

[siebaeo]

Nå skal jeg være litt slem at du ikke fortjener en sånn person. Som sagt, det som går rundt kommer rundt.

lykke til!

←

Idiot

[Studine83]

Spørsmålet er jo også hvor "flott" denne mannen er - han er faktisk utro og spør du meg vitner det om ganske dårlig moral... Enten får han jo satse på familien og samboeren sin, eller så får han gjøre det slutt på en ordentlig måte og satse på deg! Jeg ville også tenkt litt på om du hadde klart å stole på ham hvis dere til slutt skulle ende opp sammen; han er tydeligvis i stand til å være utro, og du har jo ingen garantier for at han ikke vil gjøre det mot deg også...

Hadde jeg vært deg ville jeg ha sagt til ham at du liker ham godt, men at å være kvinne nr. 2 ikke er bra nok, og at han må ta et valg. Det kan umulig være bra for deg å være på "vent".

Lykke til!

[Pialitta]

Å sitte og vente på en man aldri kan få er noe av det verste som finnes. Når man i tillegg ikke kan kontakte personen det gjelder, blir det håpløst. Da er man virkelig ensom.

Nei, her er det bare en ting å gjøre - Å droppe den gifte, gråte til det går over, og fortsette med livet videre. Tror det er den beste måten å skåne alle parter på. Det gjør kjempevondt, men man overlever, og det blir ALLTID bedre med tiden.

Så får man heller bare hygge seg med gode minner, prøve å glemme det vonde, og ta det for hva det var: Et kortvarig forhold til en fin person, men til en person man måtte gi slipp på. Ikke fordi følelsene ikke var ekte, men fordi andre faktorer gjorde det umulig å fortsette sammen.

[5omdagen]

Fant denne tråden som ikke har vært aktiv siden nov 2006. Skulle gjerne hørt en oppdatering fra flere av "de andre" om hvordan det går med dere nå.

Jeg er i samme situasjon og synes det var kjempegodt å lese denne tråden. Bestemmer meg for å gjøre det slutt da det ikke blir noe happy ending på noen ved å fortsette, men når han ringer/ skriver er jeg på'n igjen, føler jeg ikke har noen kontroll. Vet hva som er fornuftig men...