Utroskap

[Caracal]

Ok, Mitt råd:

Jeg har hvert den andre mannen, som gjorde at jenta ville skille seg og hun ble min.

Lykkelig etterpå?? Nei. Starten på det forholdet med gjemsel, sjalusi og alt annet som hører med skapte et negativt minne som aldri forlot oss. Mange år senere ble det slutt og jeg klarte aldri å legge den ”falske” starten bak oss. Ikke hun heller. Slikt er lurt å tenke på før man går for dypt inn. Både menn og kvinner som går inn i slike situasjoner bør ha ”guts” nok til å gjøre det rette i forkant. Jeg har lært mitt og vil aldri ha en slik start på noe igjen. Minnene vil alltid ligge der å gnage på et eller annet. I mitt nåværende forhold har jeg gjort alt slikt riktig og det er jeg stolt av og samvittigheten er helt ”hvit”

Caracal.

[murray]

Hjelp, er det virkelig så mye utroskap der ute?

Er litt nysgjerrig: Har dere noen teori om hvorfor disse mennene velger å være utro?

[Gjest Gjest_Devin_*]

Hjelp, er det virkelig så mye utroskap der ute?

Er litt nysgjerrig: Har dere noen teori om hvorfor disse mennene velger å være utro?

Sier som Chris Rock:

Valget står mellom

Commitment vs new pussy

[Gjest Den andre - men ikke nå lenger]

Fant denne tråden som ikke har vært aktiv siden nov 2006. Skulle gjerne hørt en oppdatering fra flere av "de andre" om hvordan det går med dere nå.

Jeg er i samme situasjon og synes det var kjempegodt å lese denne tråden. Bestemmer meg for å gjøre det slutt da det ikke blir noe happy ending på noen ved å fortsette, men når han ringer/ skriver er jeg på'n igjen, føler jeg ikke har noen kontroll. Vet hva som er fornuftig men...

Så fint at du syntes det hjalp å lese denne tråden! Det gjør meg glad

Jeg har ikke vært aktiv her på lenge selv - da det ikke gikk an å poste anonymt i en periode, og jeg ikke ønsker å bruke mitt vanlige nick i denne tråden..

Det er nå flere måneder siden sist jeg har hatt kontakt med ham jeg var så svak for - og det føles godt. Jeg innså at det ble for vanskelig for meg å takle at han måtte dra fra meg hele tiden, at han aldri var min, at jeg kunne være den som brøt opp en familie. Vi skulle ikke være sammen, og det har jeg akseptert nå, selv om det var vondt mens det stod på. Likevel føltes det veldig godt å ha styrke nok til å avslutte det hele - jeg tok tilbake makten etter å ha følt meg maktesløs i forhold til ham så lenge. Jeg er stolt av det, selv om historien ikke er noe å være stolt av.

Noen ganger tror jeg man bare må holde ut at det gjør vondt en stund, for etterhvert blir det bedre - det tror jeg fullt og fast på. Nå tenker jeg sjelden på ham, og for noen måneder tilbake var han alt jeg klarte å tenke på - han tok opp all min tid.. Rart hvordan ting kan forandre seg så fort.

Hold oss oppdatert - vil gjerne høre hvordan det går med deg.

[5omdagen]

Så fint at du syntes det hjalp å lese denne tråden! Det gjør meg glad

Jeg har ikke vært aktiv her på lenge selv - da det ikke gikk an å poste anonymt i en periode, og jeg ikke ønsker å bruke mitt vanlige nick i denne tråden..

Det er nå flere måneder siden sist jeg har hatt kontakt med ham jeg var så svak for - og det føles godt. Jeg innså at det ble for vanskelig for meg å takle at han måtte dra fra meg hele tiden, at han aldri var min, at jeg kunne være den som brøt opp en familie. Vi skulle ikke være sammen, og det har jeg akseptert nå, selv om det var vondt mens det stod på. Likevel føltes det veldig godt å ha styrke nok til å avslutte det hele - jeg tok tilbake makten etter å ha følt meg maktesløs i forhold til ham så lenge. Jeg er stolt av det, selv om historien ikke er noe å være stolt av.

Noen ganger tror jeg man bare må holde ut at det gjør vondt en stund, for etterhvert blir det bedre - det tror jeg fullt og fast på. Nå tenker jeg sjelden på ham, og for noen måneder tilbake var han alt jeg klarte å tenke på - han tok opp all min tid.. Rart hvordan ting kan forandre seg så fort.

Hold oss oppdatert - vil gjerne høre hvordan det går med deg.

Så fint å høre hvordan det går med deg. Tøft av deg å kutte, du har all grunn til å være stolt av deg selv!

Jeg er fremdeles den andre, men merker at jeg er i ferd med å trekke meg unna. Det er vondt hver gang han drar, ikke kunne kontakte ham når jeg vil og det å vite at han aldri blir min.

Jeg har visst at dette er mannen i mitt liv siden jeg var tenåring, nå nærmer jeg meg 40. Jeg har nok også betydd noe spesielt for ham, men vi har verken hatt noen forhold eller affære før nå.

Det som jeg trodde var en tenåringsforelskelse har vist seg å være seiglivet… Selv om jeg har forsøkt å glemme ham og det av og til har gått år mellom vi har møttes har han alltid vært der i tankene mine, noe som nok har gått utover forholdene mine. Det er flere år siden mitt forrige forhold, det er ikke rettferdig for noen når du vet du ikke klarer å gi alt.

Men som sagt, det er vondt å stille bakerst i køen når det kommer til tid og oppmerksomhet selv om jeg var klar over det på forhånd. Frustrasjonen gjør at jeg gradvis ”stenger av” følelsene, tenker mindre på ham, savner ham mindre når han ikke er her. Kanskje denne affæren er akkurat hva jeg trenger for å komme over ham en gang for alle.

[5omdagen]

Hjelp, er det virkelig så mye utroskap der ute?

Er litt nysgjerrig: Har dere noen teori om hvorfor disse mennene velger å være utro?

Tror det finnes mange grunner.

I mitt tilfelle tror jeg det er en spenning/ tiltrekning mellom oss som har vært der i mange år og nå "sprakk det".

[Gjest Gjest_Karianne_*]

Hvordan klarar menn å være utro mot kona , er de aldri hjemme eller hvor skjer denne utroskapen? er konene der hjemme så dumme at de ikke bryr seg hvor mannen er når han ikke er hjemme, for han kan jo ikke være så mye hjemme da.

Hjelp, er det virkelig så mye utroskap der ute?

Er litt nysgjerrig: Har dere noen teori om hvorfor disse mennene velger å være utro?

Jeg har aldri lest så mye dumt før i mitt liv ... det er da vitterlig like mange kvinner som er utro som det er menn. Våkn opp.

[Gjest Gjest]

Svake mennesker som ikke klarer å holde seg til parneren sin interesserer meg ikke. Jeg kunne aldri ha gått inn i et forhold til en som er gift eller samboer.

En gang var jeg konen til han som var utro. I dag er eksen og hun som var elskerinnen sammen. De har litt problemer på grunnlag av at hun vet at han ikke er til å stole på. Hennes største bekymring er at han ønsker seg tilbake til meg. En bekymring som er reell, siden han gjør det. Eller reell er den nok ikke, siden jeg aldri kunne tenkt meg å ta han tilbake etter at han har vært utro.

FLOTT!

[Gjest Den andre]

Jeg har aldri lest så mye dumt før i mitt liv ... det er da vitterlig like mange kvinner som er utro som det er menn. Våkn opp.

[Gjest Den andre]

Men som sagt, det er vondt å stille bakerst i køen når det kommer til tid og oppmerksomhet selv om jeg var klar over det på forhånd. Frustrasjonen gjør at jeg gradvis ”stenger av” følelsene, tenker mindre på ham, savner ham mindre når han ikke er her. Kanskje denne affæren er akkurat hva jeg trenger for å komme over ham en gang for alle.

Jeg synes det høres klokt ut. Når man vet hva man får er det lettere å velge det bort. Masse lykke til!

[Gjest Gjest]

Typisk menn som er pendlere å ha et forhold til en kvinne på hvert sted: kona og elskerinnen. Ofte må mannen ta et valg: skille seg eller velge den nye kjæresten/elskerinnen? Ofte er mannen konfliktsky og velger det han er vant med selv om det er dårlig: kona.

[Gjest Gjest]

Sier som Chris Rock:

Valget står mellom

Commitment vs new pussy

Nei, ikke når new pussy ønsker comimitment hun også. ;-)

[Gjest faks]

Nei, ikke når new pussy ønsker comimitment hun også. ;-)

Men da kommer jo ondskapen deisende pladask inn i herligheten. Hvor herlig blir ting da, tro?

[Gjest Gjest]

Ofte må mannen ta et valg: skille seg eller velge den nye kjæresten/elskerinnen? Ofte er mannen konfliktsky og velger det han er vant med selv om det er dårlig: kona.

De velger nesten alltid konen da de har det som vane. Menn orker ikke konflikter og konfrontasjoner på hjemmebane slik vi kvinner kan greie for å ordne opp.

Det kan virke veldig merkelig for oss kvinner at de er så handlingslammet og passive...menn velger altså omtrent alltid å forbli i sine dårlige ekteskap. Forstå det den som kan.

[Gjest Snurra]

Jeg er nesten i samme situasjon - bare verre? Eller bedre?

Jeg er selv gift med to små barn - og er "sammen" med en gift kollega med tre små barn. Vi har gjort alt - med både sex og betroelser. Han er drømmemannen - har alt jeg kan ønske meg og litt til. Dette høres naivt ut - men vi har kjent hverandre lenge - også før dette begynte. Og vi snakker seriøst om å bryte de ekteskapene vi har for å starte et nytt liv sammen.

Selvfølgelig er veien dit tung. Og jeg vet jeg svikter mange, spesielt han jeg er gift med og barna mine. Men jeg klarer ikke å se for meg et liv videre sånn som før... Noen ganger er det kanskje ingen vei tilbake. Nå vil jeg ikke tilbake heller - bare videre - med den nye mannen.

Det er sikkert lett å fordømme dette. Men jeg hadde aldri trodd jeg skulle havne i denne situasjonen selv heller - før jeg plutselig sto oppi med begge bena.

[Gjest Gjest]

Her er det vel egentlig synd på de jentene som faller for en slik mann, han kan tydeligvis spillet med å få ei dame på kroken. Sikkert gjort det før, og gjør det sikkert omigjen. Hadde dette vært meg, så hadde jeg sladdret til kona. Hun fortjener kanskje å få vite hva mannen bedriver fritiden sin med??

[gullet76]

Jeg har vært "den andre". Og han avsluttet ekteskapet for å være sammen med meg.

[Gjest lurerpådet]

Jeg har vært "den andre". Og han avsluttet ekteskapet for å være sammen med meg.

Hvordan fikk du til det?

[Gjest lax]

Det er sikkert lett å fordømme dette. Men jeg hadde aldri trodd jeg skulle havne i denne situasjonen selv heller - før jeg plutselig sto oppi med begge bena.

Jeg har en kommentar til dette: Man havner ikke "plutselig" i en sånn situasjon, man velger å gå inn i den. Det er en situasjon jeg aldri ville valgt, og aldri kommer til å velge, dermed havner jeg heller aldri i din situasjon. Det er jeg, uten å fordømme, gla for.

[Gjest EndaEnAnnen]

Jeg er også den andre. Har dessverre falt for en ung gift mann. Vi bor i forskjellige land, men treffes uregelmessig i jobbsammenheng når en eller begge er på reise. Jeg prøver å kutte det ut. Vi har ikke hatt kontakt på noen uker nå, likevel klarer jeg ikke tenke på annet enn når vi vil treffes neste gang. Jeg skal snart til hans by... Håper jeg er sterk nok til å stå i mot fristelsen...