Livet mitt er perfekt

[Gjest Gjest]

Jeg er miss perfect. Har verdens beste kjærlighetsforhold, en utrolig bra jobb med gode kollegaer, fint hus, supert forhold til familie og svigerfamilie, få, men gode venner, og et utseende jeg tror mange misunner meg. Føler at folk nesten føler litt avsky fordi alt jeg setter meg fore lykkes jeg i. (Blir litt kvalm av meg selv nå) Poenget er at det ikke finnes mer i livet å ønske seg, men jeg er fortsatt ikke fornøyd med livet mitt. Føler meg deprimert og tom for energi enkelte dager, mens plutselig er jeg i kjempeform lenge. Må jeg virkelig ty til antideppresiver når det ikke er noen ytre faktorer som kan være sktld i min nedstemthet???

[Gjest Emera]

Du tuller ikke nå? Jeg mener ikke å bagatellisere nedturene dine nå. Men altså. Ingen kan forvente seg et perfekt liv. På tross av at alle ytre omstendigheter er på plass, kan halvmørket komme sigende i blant. Sånn er det bare, og så fremt du ikke lider av en alvorlig depresjon tror jeg ikke antidepressiva er nødvendig.

At det ikke finnes mer å ønske seg kan helt sikkert gi en følelse av tomhet innimellom...

[Gjest Gjest]

Skjerp deg!! Hvis du ikke tåler noen grå dager uten antidepressiva, da synes jeg du er sytete!! I din situasjon burde du skjemmes over sånne uttalelser!

[Gjest gjesta]

Også vellykkede mennesker kan bli deprimerte. Kansje du kan snakke med mannen din om det? Noen ganger hjelper det å prate om ting og få satt ord på det.

[Gjest Gjest]

Hvor ofte har du slike svigninger?

Kan jo være bipolar 2. Det kjennetegnes av perioder hvor man er verdensmester, kjempeeffektiv etc, og av depressive perioder. Siden de maniske periodene er så milde og positive så blir veldig mange feildiagnotisert som deprimerte.

[Gjest Gjest]

Mulig jeg overdriver, men periodene starter med dødsangst som gradvis går over til å bli dager der ingenting er bra nok og jeg er slapp og lei. Kommer med 4-8 ukers mellomrom og varer gjerne 4-6 dager. Har tatt rosenrot som hjelper en god del.

Synes det er vanskelig å snakke om dette, fordi de fleste reagerer akkurat som Gjest: "Skjerp deg og ta deg sammen"! Jeg prøver, men av og til må jeg bare grine over små bagateller. Skulle ønske jeg kunne stenge tankene ute, men er utrolig vanskelig.

[Gjest Gjest]

Ville bare gi deg en klem, jeg. Dersom dette er noe som ikke ser ut til å gå over, burde du vurdere å prate med noen profesjonelle. Kan skjønne at de som ser deg som "perfekt" har vanskelig for å forstå deg, men det betyr allikevel ikke at du ikke kan ha det vondt.

Lykke til

[Catzy]

Snakk med mannen din, slik Jack foreslår. Hvis det ikke hjelper, så kan du jo gå til en psykolog. Noen ganger er det kanskje greiere å snakke med utenforstående, så du ikke drar opp masse grums mellom dere.

Tror det er lett å plutselig føle seg ensom og tom hvis alle behov er dekket, og man kanskje begynner å lure på "Er det ikke mer enn dette". Eller "Skal jeg ha lov til å være så heldig å ha dette"?

Du trenger ikke å svare her, men føler du at du har noen reelle utfordringer i livet ditt? Er det meste likegyldig? Hvis du egentlig surfer rundt uten hindringer, kan du kanskje vurdere å gjøre en innsats i en frivillig forening? Mulig det kan få deg til å føle deg litt mer "med" og dermed ikke så ensom?

[Gjest Gjest]

sikkert at det ikke "bare" er pms da? da går jeg i hvert fall langt ned og ser svart på absolutt alt, selv om fornuften sier "skjerp deg".

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg har snakket med mannen min og han foreslår også at jeg prater med psykolog. Aner bare ikke hvor jeg skal henvende meg.. Vanlig psykolog, tankefelterapaut, psykoterapaut?? Han har selv vært hos psykolog og sa at det hjalp han. Problemet er at jeg tenker for mye. Er nesten som jeg selv føler at det er noe medisinsk feil med meg, at jeg mangler noen stoffer i hjernen.

Det eneste som ikke sånn sett er "perfekt" er at familien min bor på en annen kant av landet og at jeg ser dem ganske sjelden. Men er jo "voksen" så er jo min mann som er familie nå. Skal nevnes at jeg er mye bedre nå enn jeg var med min eks. Han var av typen som ikke kunne snakke følelser og som syntes jeg skulle skjerpe meg.

[Gjest Gjest]

sikkert at det ikke "bare" er pms da? da går jeg i hvert fall langt ned og ser svart på absolutt alt, selv om fornuften sier "skjerp deg".

←

Lurte en stund på om det var p-pillene. Men har sluttet på de for en måned siden. "Henger" det fortsatt hormoner igjen tror dere?

[Hu i Svingen]

Jeg har snakket med mannen min og han foreslår også at jeg prater med psykolog. Aner bare ikke hvor jeg skal henvende meg.. Vanlig psykolog, tankefelterapaut, psykoterapaut?? Han har selv vært hos psykolog og sa at det hjalp han. Problemet er at jeg tenker for mye. Er nesten som jeg selv føler at det er noe medisinsk feil med meg, at jeg mangler noen stoffer i hjernen.

←

Gå til en vanlig psykolog i første omgang. Du får henvisning fra fastlegen din hvis du ikke vil gå privat.

Vil ikke diagnosere deg, men det kan være mange ting, blant annet bipolar 2 som en gjest over sier. Uansett bør du gå itl noen med dette, ingen vits i å slite unødig.

[Gjest Gjest]

Du, med ditt "perfekte" liv, er i faresonen for akk det du opplever. Og gjesten som snakket om bipolar kan være inne på noe. Dra til legen din og få henvisning. Nevropsykolog, psykiater eller egentlig hvilken som helst psykolog. Psykologer lærer også psykiatri og er obs på disse tegnene. Si til psykologen din at du har lurt på om det kan være bipolar eller melankoli. Dersom så er tilfelle, vil du ikke bli satt på en antidep. kur og ferdig med det. bipolar og melankoli er biologiske tilfeller, så du vil få noe til å rette opp balansen i signalsubstansene i hjernen, og terapi for å hjelpe med de utslagsgivende faktorene, som du snakker om.

Uansett, dra til en psykolog. Og du, rydd livet ditt litt. Du trenger ikke å gjøre alt det du gjør! Gi litt rom til å la de "glemte" tingene få synke opp til overflaten. Er ofte en del som gjemmer seg der nede...

Lykke til! Dette klarer du! :-)

[Gjest Kitten]

Skjerp deg!! Hvis du ikke tåler noen grå dager uten antidepressiva, da synes jeg du er sytete!!   I din situasjon burde du skjemmes over sånne uttalelser!

←

Uansett hvilken situvasjon man er i kan man bli deprimert. Det er ikke "forbeholdt" de som har det vanskelig med familie/ jobb/ venner osv.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg synes det er ganske frekt av folk å kjefte på trådstarter fordi hun føler som hun gjør. Alle kan bli deprimerte enten de har et såkalt perfekt liv eller ikke. Det er ikke nødvendigvis en perfekt overflate forteller hvordan en person faktisk har det psykisk.

Men nå synes jeg også antidepressiva er en drastisk løsning på problemet. I TS sin situasjon ville jeg helt klart tatt kontakt med psykolog for samtaler - bare det å få snakket ut om ting og kanskje endre sitt eget tankemønster kan gjøre underverker.

[Gjest Gjest]

Mulig jeg overdriver, men periodene starter med dødsangst som gradvis går over til å bli dager der ingenting er bra nok og jeg er slapp og lei. Kommer med 4-8 ukers mellomrom og varer gjerne 4-6 dager. Har tatt rosenrot som hjelper en god del.

Synes det er vanskelig å snakke om dette, fordi de fleste reagerer akkurat som Gjest: "Skjerp deg og ta deg sammen"! Jeg prøver, men av og til må jeg bare grine over små bagateller. Skulle ønske jeg kunne stenge tankene ute, men er utrolig vanskelig.

←

Du skal tenke på at uansett hvor perfekt livet ditt måtte være så betyr ikke det at du må være i topp humør hele tiden.

Lykke er en flyktig ting - og den er slett ikke betinget av ytre ting.

Min erfaring er at det er vanligere for kvinner å ha slike svingninger i humøret. Men jeg tror ikke man skal bekymre seg for mye for det - se det heller som en naturlig ting - og være glad over de dagene som er fine.

Er det en trend i tiden at vi tror alt skal være bra alltid? Har vi behov for å diagnostisere alt? Må vi søke profesjonell hjelp for det som kanskje bare er naturlige svingninger i humøret?

[monikabrx]

Å være deprimert har ikke noe med logikk å gjøre!

Å være deppa,det blir man om ting går på tverke.

Å være deprimert, kan skyldes en kjemisk ubalanse.

Du burde ta en prat med legen din.

Man kan ha alt et menneske kan ønske seg, og likevel være deperimert.

Depresjon er ikke noe man har kontroll over!!!

Har selv hatt perioder i livet hvor jeg har vert så langt nede att om de så hadde ringt meg fra norsk tipping på hamar, hadde jeg klart å få det til å bli noe negativt.

Det verste er kansje å være deperimert når man ikke har noen som helst grunn til det,da får man liksom kjeft for å være syk..

[Gjest Gjest]

Humørsvingninger er normalt.

Hvis du har det så perfekt - hva med å finne noe annet enn seg selv å være opptatt av? For meg høres det ut som om du mangler noe vesentlig å være opptatt av i livet ditt.

Med mindre du tror du kan ha skjulte traumer eller barndomsopplevelser som du fortrenger og glatter over, så tror jeg ikke en psykolog vil kunne hjelpe deg med å øke "Lykkefølelsen".

Det er å gi noe til andre som gjør mennesker lykkelige, ikke funderinger om hvordan man skal øke sin egen lykkefølelse og perfekthet.

[suzie]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver - har det også litt sånn. Livet er perfekt - har alt jeg kan ønske meg, men innimellom så blir alt så svart likevel. Og så henger jeg meg opp i hvor patetisk og egoistisk jeg er som kan være deppa når jeg vet at jeg egentlig har det så bra - noe som gjør at jeg får helt avsmak på meg selv.

For meg har det hjulpet på å senke skuldrene, senke kravene og akseptere at ikke alt rundt meg er fantastisk til enhver tid. Ikke alt jeg gjør hverken hjemme eller på jobb er alltid perfekt. Man dør ikke av å spise pose-tomatsuppe til middag innimellom, eller gi beskjed til sjefen at "Nei, jeg kan ikke gjøre det for nå har jeg for mye arbeid..." Det er helt greit, og ingenting å ha dårlig samvittighet for.

Etter jeg bestemte meg for dette har jeg vært mye mer stabil i humøret, og det er utrolig godt.

[Gjest LilSweetie]

Saa du programmet med Fabian Stang, sonnen til Wenche Foss, der han snakket om sine depresjoner? Han folte seg som deg "perfekt", han hadde daarlig samvittighet for at han levde et saa vellykket liv og foraktet seg selv for ikke aa greie aa glede seg over det. Han kom gjennom det, ved hjelp av profesjonelle.

Her er en artikkel om det:

http://www.aftenposten.no/helse/article1131761.ece