Pappa som slår/straffer barna

[Gjest Gjest]

Vi er et ektepar som har to gutter på 12 og 7 år, og vi sliter veldig med å finne en "felles" oppdragelse for dem. Min mann har et veldig oppfarende temperament, og går ikke av veien for å klype, slå eller ta hardt i sønnene våre. Ofte ender det opp med blåmerker rundt armer og håndledd der han har tatt hardt i dem, eller bloduttredelser der han har kløpet dem... Og dessverre er det som regel ikke mye som skal til for at han "tilter".. Jeg har aldri slått, og aksepterer det IKKE! Og jeg blir rasende på mannen min når han gjør dette. Problemet er at han passer på å straffe guttene når jeg ikke er tilstede, noe som gjør at jeg er engstelig for å dra fra dem, om det så er for å dra på jobb. Dette er grusomt for meg, og for guttene som er livredd faren skal bli sint på dem- igjen.

Jeg vet ikke min arme råd hva jeg skal gjøre. Hva ville dere gjort? Kan jo tilføye at vi har slitt i forholdet, og at det har vært ganske opp og ned i 3 år nå. Har vurdert å gå fra han, men hva hjelper det? Han kommer antagelig til å fortsette å slå og straffe dem for den minste ting enda mer om vi ikke bor sammen!?

Dette er et mareritt. Håper noen kan gi meg gode råd!!

[Gjest Gjesta]

Det mannen din driver med er ulovlig/straffbart.

Jeg ville forlatt en slik mann, og anmeldt ham. Om nødvendig, ta bilder av blåmerkene og blodutredelsene.

[Gjest Madam Felle]

Jeg ville anmeldt han, for det er ulovlig å slå barna sine i Norge. Men først hadde jeg gått i fra han, og rett og slett nektet han å treffe barna før han ga seg.

Hadde spurt han om han hadde likt at en som var dobbel så stor som han selv, skulle komme og slå litt på han. Om han gjør noe feil på jobben, så burde sjefen få slå han litt. For det er jo slik han selv tenker med tanke på barna sine, og jeg som mor hadde aldri akseptert at noen la en hånd på barna mine.

[Gjest Gjest_PIA_*]

Ops, tror han trenger en påminnelse om at det faktisk er straffbart å mishandle barn, å du bør faktisk beskytte ungene dine uansett hva som skal til. Å da mener jeg om så du måtte gå i fra mannen din, å politianmelde han. Tenk på hva det gjør med dine barn psykisk, og en annen ting er at det er en stor sjangse for at han avler frem voldsutøvere med å slå og mishandle. Men jeg syntes synd i deg for at ting er slik, men det må ta slutt, å det er veldig veldig viktig.

[Gjest Gjest]

Flytt ut for en stund iallefall, og gjør det klart at du kan ikke la barna ha omgang med en voldelig far lengre, det traumatiserer dem. Kanskje det kan få ham til å fatte at det han gjør er uakseptabelt. Si at om han vil ha tilbake familielivet, så må han gå på aggresjonskurs, han må lære å styre seg. Be om støtte fra fagpersoner, f.eks barnevernet kan gi deg råd. Kanskje få noen andre til å snakke med ham om vold, kanskje dere kan møtes for megling eller i konfliktråd?

La ham også få vite at om han ikke gjør dette, ser du ingen annen utvei enn å fortsette livet hver for dere, og at han ikke får ha omsorg for barna pga vold. Han kan kun få se dem under oppsyn av nøytral tredjepart. Merk at det kan være vanskelig å få igjennom slike premisser ved dom, så du må dokumentere. Start en dagbok, skriv ned datoer og handlinger, hva han gjorde, hvordan barna reagerer, skader, ta bilder.

Hva med å kontakte advokat for å få råd? Om du tjener lite kan du få oppnevnt offentlig advokat for å hjelpe deg i en barnefordelingssak.

[Gjest allium]

Jeg ville gått, og krevd daglig omsorg for barna.

←

Men samvær kommer man jo ikke utenom. Det skal mye til at faren ikke får det. Kommer TS med beskyldninger om vold i barnefordelingssak, må hun helst kunne bevise det for at hun ikke selv blir stående igjen som "skurken", og i verste fall miste omsorgen.

[Gjest Gjest]

Anmeld han. Det han gjør er straffbart.

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg ville snakket med mannen og prøvd å forstå hvordan han tenkte. Og jeg ville fortalt han om hvor skadelig det er for barna å bli slått. - Vist ham dokumentasjon på påstandene dersom han ikke ville høre.

Så ville jeg sagt fra til ham om at jeg kom til å anmelde ham for volden dersom han fortsatte. Dersom han ikke sluttet, ville jeg tatt steget ut og anmeldt.

[Gjest Gjesta]

Men samvær kommer man jo ikke utenom.  Det skal mye til at faren ikke får det.  Kommer TS med beskyldninger om vold i barnefordelingssak, må hun helst kunne bevise det for at hun ikke selv blir stående igjen som "skurken", og i verste fall miste omsorgen.

←

Dokumenter med bilder og vitneutsagn.

[Gjest allium]

Som du sier, kan en rettssak slå begge veier. Og det hadde jeg ikke tatt sjansen på. Da heller velge den mest konfliktfrie løsningen, som uansett vil bli bedre enn det man har i dag.

←

Jeg vet ikke. TS sier jo at hun er redd for å la barna være alene med faren. Å la dem være alene med ham en hel helg, uten noen kontroll over hva som skjer... jeg vet ikke hva jeg ville valgt.

I valget mellom dagens løsning og skilsmisse med "vanlig samvær", mener jeg. Rettssak for å unngå samvær tror jeg ikke jeg hadde våget.

Endret 25. oktober 2006 av allium

[Gjest Gjest]

Dokumenter blåflekker og blodutredelses og gjør det klinkende klart for ham at du vil anmelde om han ikke slutter. Om det ikke er nok til at han skjønner at han må endre adferd, anmeld. Ta også gjerne kontakt med helsesøster, hun kan være en god støttespiller.Ikke gi deg her, du har en plikt og rett til å forsvare barna dine mot mishandling!

[Gjest Gjest]

Vi er et ektepar som har to gutter på 12 og 7 år, og vi sliter veldig med å finne en "felles" oppdragelse for dem. Min mann har et veldig oppfarende temperament, og går ikke av veien for å klype, slå eller ta hardt i sønnene våre. Ofte ender det opp med blåmerker rundt armer og håndledd der han har tatt hardt i dem, eller bloduttredelser der han har kløpet dem... Og dessverre er det som regel ikke mye som skal til for at han "tilter".. Jeg har aldri slått, og aksepterer det IKKE! Og jeg blir rasende på mannen min når han gjør dette. Problemet er at han passer på å straffe guttene når jeg ikke er tilstede, noe som gjør at jeg er engstelig for å dra fra dem, om det så er for å dra på jobb. Dette er grusomt for meg, og for guttene som er livredd faren skal bli sint på dem- igjen.

Jeg vet ikke min arme råd hva jeg skal gjøre. Hva ville dere gjort? Kan jo tilføye at vi har slitt i forholdet, og at det har vært ganske opp og ned i 3 år nå. Har vurdert å gå fra han, men hva hjelper det? Han kommer antagelig til å fortsette å slå og straffe dem for den minste ting enda mer om vi ikke bor sammen!?

Dette er et mareritt.   Håper noen kan gi meg gode råd!!

←

Loven sier jo at det ikke er lov å slå barna. Gå fra den drittsekken: hvis du har slitt med han og forholdet i 3 år hva er det du driver med? Herregud ikke vær så tafatt. Gå fra den drittgubben og la han seile sin egen jævla sjøl. Hvorfor blir du? Slutt å vær dum, han kommer aldri til å endre seg. Gå før det er for sent og før han skader noen av dere ordentlig, så kommer du aldri til å tilgi deg selv.

[Gjest Gjesta]

Er enig med gjest over. Mennesker som syns det er greit å slå eller "bare klype litt" forandrer seg sjeldent over natten. Og hvilket liv lever du oppi dette? Om han sier at han skal slutte - ville du tro på det da? Hva med neste gang han "mister besinnelsen"?

Hvis et menneske, f.eks sjefen din, kom og slo/kløp/lagde blåmerker på deg nå og da - ville du anmeldt det? Hvis ja; syns du barna dine skal ha mindre rettsvern? Hvis det var læreren dems som gjorde dette mot dem - ville du anmeldt h*n da? Hvis ja; Jeg tror også det er enda mer skadelig for barna at det er en omsorgsperson som gjør dette mot dem.

Og en ting til; ved å vite uten å foreta deg noe godtar du disse handlingene. Hvordan tror du det er for barna dine å leve med en far som de vet kan "tilte" når som helst, og som da går løs på dem fysisk? Hvordan tror du det er for barna dine å vite at du vet hva som skjer men ikke beskytter dem? Som forelder er det din jobb å beskytte barna dine mot dette.

[Fibi]

Kan du overtale mannen din til å bli med til familieterapi? Jeg tror også alle kommuner skal ha en forbyggende tjeneste ol. Her kan dere kanskje få foreldreveiledning. Og mannen din kan lære teknikker for å holde kontroll på egne følelser. Det er jo ofte det som er problemet når man overreagerer ovenfor barna.

Ettersom han passer på å gjøre dette når du ikke er tilstede så vet han jo innerst inne at det han gjør er galt. Jeg tror mange av dem som behandler barna slik rett og slett ikke vet hvordan de skal reagere. Og frustrasjonen deres resulterer i fysisk straff istedetfor en konstruktiv reaksjon.

Men dette kan læres hvis man er innstilt på å forandre seg. (Jeg tenker da på mannen din)

Dette er sikkert veldig vanskelig for deg, ønsker deg lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg håper at ingen er så tafatte at de ikke beskytter barna sine mot en mishandler - og jeg velger derfor strutsetilnærmingen på dette : jeg tror dette må være et tulleinnlegg..

Hvis dette er en reell situasjon: Ring barnevernet/familievernkontoret og be om hjelp til å komme ut av situasjonen.

[Totalya]

Noen kommuner har psykiatriske sykepleiere som driver familieveiledning, sinnemestring, samtaleteapi osv. Disse er kanskje ikke så "skumle" å snakke med som andre instanser, slik at det kan være lettere å få med mannen din dit. Uansett bør du foreta deg noe nå, for dette vil ikke bli bedre av seg selv, snarere værre. Hos noen kan det virke som om det å slå er en vane. Selv om det er vanskelig å gripe inn overfor sin egen mann, er det her barna det er snakk om. Og ved å ikke gjøre noe, samtykker du i mishandlingen.

[Gjest Gjesta]

Noen kommuner har psykiatriske sykepleiere som driver familieveiledning, sinnemestring, samtaleteapi osv. Disse er kanskje ikke så "skumle" å snakke med som andre instanser, slik at det kan være lettere å få med mannen din dit. Uansett bør du foreta deg noe nå, for dette vil ikke bli bedre av seg selv, snarere værre. Hos noen kan det virke som om det å slå er en vane. Selv om det er vanskelig å gripe inn overfor sin egen mann, er det her barna det er snakk om. Og ved å ikke gjøre noe, samtykker du i mishandlingen.

←

Jeg personlig tror det skal litt mer til enn noen timer sinnemestring, familieveiledning eller samtaleterapi med en psykiatrisk sykepleier å snu et slikt mønster som ts beskriver.

[Gjest Gjest]

Og en ting til; ved å vite uten å foreta deg noe godtar du disse handlingene.  Hvordan tror du det er for barna dine å vite at du vet hva som skjer men ikke beskytter dem? Som forelder er det din jobb å beskytte barna dine mot dette.

←

Det er morens ansvar å beskytte barna, hun gjør tydeligvis en dårlig jobb.

[Gjest Gjest]

Tusen takk alle sammen. Jeg setter veldig stor pris på at såå mange har svart meg!! Og til gjest over, som tror at dette er et tulle-innlegg, så er svaret NEI. Dette er min hverdag og realitet, og dere skal alle vite at jeg virkelig gjør det jeg kan for å få han til å slutte. Vi har gått til familierådgivning i 2 omganger på disse årene, og både rådgiver og jeg har sagt 100vis- om ikke 1000vis- av ganger at det han gjør er ulovlig!!

Når jeg ikke har kunnet se etter barna selv, jeg har jo jobb, så har jeg prøvd å få besteforeldre til å se etter dem.

Ja, jeg vet nok at jeg er feig som ikke bryter ut, og at barna tar skade vet jeg også.. Men jeg har prøvd å skjerme dem så godt jeg kan, for faren deres kan jo selvfølgelig være snill også. Når han først har tid til å være hjemme vel og merke....

Tanken på å flytte ut har jeg i hodet hver dag, men noe holder meg igjen.. Bl.a fordi han truer med å ta barna fra meg(noe jeg jo innerst inne vet ikke får gått an- men allikevel...)at jeg ikke skal få min del av huset, og heller ikke bilen.. Han truer med at jeg ikke skal få ha igjen noenting. Og som ganske sedvanlig, i slike situasjoner, så lover han jo at han skal skjerpe seg. Og jada, jeg har nok gitt opp å tro på han. Men allikevel er jeg her. Kanskje er det jeg som er den dårligste forelderen...

[Gjest Gjesta]

At du er redd for at han skal "få" barna, skjønner jeg. Men du sier at dere har gått to runder til familieterapaut og at denne vet hva han gjør og at dere snakket om det hos terapauten - da har du kanskje noe du kan bruke? Også må du ta bilder av blåmerkene. Det er kanskje andre (dine foreldre?) som vet hva som foregår og som har sett merkene og?

At du er redd for å ikke få din andel av hus og bil, blir jeg faktisk veldig provosert av. Det virker ikke som du skjønner at mannen din ødelegger barna deres og at du er med på det ved å sette halve bilen og huset foran dems psykiske og fysiske helse.

Jeg håper noen andre ser hva som foregår og tar affære og melder fra til barnevernet.