Rekonstruksjon av bryst

[DoReMi]

Er for tiden sykemeldt...Har vært gjennom et tøft år. Fikk brystkreftdiagnosen i november i fjor, og måtte fjerne venstre bryst. Cellegiftbehandlingen som gikk fra januar til juni var fryktelig.Fikk i tillegg vite at jeg er bærer av en genfeil som gir 80 - 90% sjanse for brystkreft - BRAC 1. Trenger et sted der jeg kan få ned tankene mine... Livet ble så plutselig snudd helt på hodet. Ikke lett når de 3 små barna mine lurer på om jeg kommer til å dø...Heldigvis viser MR-bilder ingen spor av kreft igjen i kroppen - føler meg grådig heldig.

Skal nå gjennom siste fase av kreftbehandlingen. Eggstokkene ble fjernet i juni, og nå står høyre bryst for tur. Skal inn den 31.okt. Gruer meg så masse. Skal under denne operasjonen få lagt inn silikonproteser - gjør visst fryktelig vondt. Alle flirer når jeg snakker om silikon, for de tror at jeg nå blir nabolagets nye "Pamela Anderson". Blir nok noe helt annet. Er i utg.p. cup -C men går nok ned til en B-cup. Kirurgen har ikke mye hud å bruke når hele brystene er fjernet. Tenk Hvis de kommer til å se helt grusomme ut - da vil jeg heller gå gjennom et liv uten bryster - og den tanken er ikke særlig tiltalende. Er tross alt bare 35 år...Håper resultatet blir til å leve med - er så spent. Føler dagene går fryktelig seint nå. Så må jeg selvfølgelig unngå å bli syk i uken som kommer - og det er en utfordring i seg selv. Minstejenta går rundt med sterk forkjølelse - og det virrer all mulig smitte rundt i barnehage til ungene... Prøver å være positiv og hente fram nye krefter. Det er noe jeg har lært gjennom denne tøffe tiden. Legger jeg meg ned og lar destruktive tanker få råde, så virker det hele altfor uoverkommelig. Kampvilje og positiv tenkning gjør underverker... Har gjennom hele dette året fått høre at jeg takler sykdommen veldig bra, men det er noe alle gjør som står overfor en livstruende tilstand.

Tror alle velger å kjempe:-)

[abelille]

Veldig interessant tema (vel, kanskje ikke like spennende for deg, du ville vel helst ha sluppet...) du tar opp. Det blir spennende å følge deg fremover. Takk for at du vil dele med oss!

Jeg krysser fingrene for at det går bra med deg!

[Dina]

Innom med ønsker om en fin helg! Måtte den bli god!!

[DoReMi]

Hei igjen, og takk for oppmuntrende ord fra dina og abelille.

Det er fort gjort å føle seg ensom når en er blitt alvorlig syk. Det er masse som skal gjøres - medisinsk sett - og jeg føler til tider at jeg lever i en slags kokong. På siden av samfunnet. Det er derfor godt å merke at det finnes folk der ute som ønsker å lytte til tankene og opplevelsene mine, og som gir meg oppmuntrende og ord på veien:-)

[Dina]

Hvordan er helgen din da? Er formen ok??

Sender deg en varm klem, og mange gode tanker!!

[Bustetroll]

Du har riktig innstilling, jeg er sikker på at du klarer dette fint.

Lykke til.

Håper du har hatt en god helg.

[DoReMi]

Helgen er over, og vi er allerede kommet til onsdag. Dagene går faktisk ganske så fort selv om jeg går og venter...Kjenner at nervøsiteten virkelig gjør sitt utslag i humøret mitt - er ganske på edge - litt bitchy og småsur. Har vært innom jobben i dag,bare for å fordrive tiden. Går jeg hjemme, sviver jeg rundt og gjør egentlig ingenting.

Våknet i går morges med DEN vonde halsen. Ble naturligvis hakket mer stresset. Må jo for all del ikke bli syk nå før operasjonen.

Ventetiden er verst. Det siste jeg ønsker er å få operasjonen utsatt...

Ellers har jeg tre fantastiske barn og en mann som støtter 100% :-)

Det er rart med unger. De lager seg sine egne bilder på kreften.

Han eldste på 7, fortalte de andre på skolen at jeg hadde en kul i brystet som laget mange mindre kuler. "Derfor må mamma ta vekk brystet sånn at ikke disse små kulene får tid til å ødelegge resten av kroppen. "

Minstejenta (3 år)var med meg på badet en morgen - dette var rett i forkant av operasjonen, og jeg visste ikke om legene kom til å fjerne begge brystene eller bare det syke. Hun kikket nøye på brystene, som naturlig nok var noe slappe etter 3 fødsler og amming. Så sier hun: "Sant doktoren skal ta vekk puppene dine? Er det fordi at de ikke skal bli så lange at du snubler i de?"

Det kjekkeste hun vet er å bære rundt på protesen jeg legger i bh-en. "Kan jeg få hølde puppen din, mamma?" Er ikke så nøye om vi er i butikken eller på et møte. Spør gjør hun hele tiden. "Mamma har bare en pupp" forteller hun gud og hvermann:-) Nytter ikke for meg å holde noe skjult for verden rundt, nei:-)

Det gjør likevel ingenting. Ser at åpenheten min rundt sykdommen har gjort det hele mindre farlig og skummelt for de små...

Blir spennende å se hvilke reaksjoner barna gir på de nye spretne silikonpuppene.

Stakkars minstejenta - hun blir vel enda mer forvirret:-)

DoReMi

P.S. Kan noen fortelle meg hvordan jeg får inn smilefjes i det jeg skriver. Får det ikke til

[Dina]

God lørdagskveld!

[abelille]

Fortsatt god søndag! Barn er tilpassningsdyktige, de blir nok vant til at mamma igjen har to bryster.

For å få inn smiletegn klikker du bare på smilene ved siden av der du skriver svaret. (eller trykker vis alle for å se flere). Da kommer koden inn i teksten. (Og da lærer man dem etterhvert )

[DoReMi]

Var på sykehuset i dag. Samtale og kontroll før operasjon i morgen. Legen vil legge inn anatomiske silikoninnlegg i brystene, under brystmuskulaturen. På den siden jeg har et bryst, vil han bevare hud og brystvorten, skrape ut alt brystvev og legge inn silikonet. På den andre siden bruker han det lille jeg har av hud og strekker nok godt til... Blir spennende dette her:-) Deretter skal det lages ny brystvorte om et halvt års tid.

Min mann og jeg fikk oss en rolig og fin stund på kafe etter samtalen på sykehuset. Trengte å fordøye alt sammen. Gruer oss begge til i morgen:-)

DoReMi

[Dina]

Masse lykke til i morgen, det kommer helt sikkert til å gå kjempefint!!!!

Jeg har lagt inn silikon, men av rent forfengelige årsaker... nesten fælt å si det med tanke på din situasjon!

[Dina]

Sender deg mange gode tanker i dag!

[Heidik]

Lykke til, tenker på deg

[Gjest gjesta]

Oi, dette var en sterk historie. Ønsker deg masse lykke til i dag!

[Dina]

Tenker på deg, og håper alt har gått fint!

[DoReMi]

Ja,ja , så var det gjort...føles noe tungt akkurat nå :-( . Sitter faktisk her uten eggstokker og egne bryster. Har vært et merkelig år. Må få lov til å deppe litt over det jeg har tapt, selv om jeg egentlig har fått livet i gave på nytt igjen. Litt av et paradoks - litt av noen motpoler...

Ble operert tidlig tirsdag morgen, alstå for 6 dager siden. Det har vært vondt,vondt,vondt...Det er føst nå jeg føler at den verste smerten er borte. Men hele brystkassen - fra under brystene og opp til halsen- føles stram, øm og hoven. Lurer på om de jentene som opererer inn silikon i normale, friske bryster har så vondt etter operasjonene, for hvis de har det - ja de beundrer jeg dem at de frivillig gjør et slikt inngrep:-)

De nye brystene mine er betydelig mindre enn dem jeg hadde i utgangspunktet, men jeg tror de blir fine for det. Gleder meg bare til strammheten gir seg, og de begynner å bevege seg normalt.

Det tar nok noen uker...

Lengter bare etter å leve normalt igjen, blir så lett deprimert av å sitte foran tv-en hele dagen og ha det vondt... Skal om noen dager prøve å ta meg en tur på treningssenteret å sykle litt - det hjelper på humøret og sinnstemningen. Akter ikke å la tunge tanker ta styringen...

Always loook on the bright side of life...:-)

DoReMi

[Dina]

Så fint å høre fra deg igjen! Godt at alt har gått etter planen ihvertfall. Skjønner godt de tunge tankene dine også...

Jeg har jo som sagt lagt inn silikon i mine friske bryster. Jeg vet jo ikke helt akkurat hvordan du føler deg, men jeg følte det som om hele brystkassen var overkjørt av en lastebil den første uken etter operasjonen! Trøsten må være at det ble hurtig bedre. Bare etter et par uker følte jeg meg veldig bra!

Håper du kommer deg fort!!

[DoReMi]

Takk til alle dere som har gitt meg oppmuntrende ord under hele denne prosessen. Spesielt takk til deg, Dina. Har ikke fått med meg det at du også har vært gjennom denne operasjonen. Ja, det føles virkelig som om brystkassen er blitt kjørt over av en tung doning, og særlig er nettene vanskelige. Sover ikke godt - tungt å puste ordentlig. Heldigvis merker jeg små bedringer dag for dag.

Kjenner at jeg allerede etter 9 dager er fryktelig lei støtte bh`en.

Godt å høre at tilstanden er normalisert etter 14 dager...:-)

Føler alt ser lysere ut i dag. Skal være med ei venninne ut på lunsj i morge.

GLEDER MEG:-) Deilig å kjenne at jeg både har lyst og ork til det...

Klem fra DoReMi

[Gjest Svimle]

Hei DoReMi!

Jeg ramlet plutselig innom her! Synes det er flott at du vil dele med oss, brystkreft er vel noe vi alle har et forhold til på et eller annet vis.

Enten kjenner man noen som er rammet, eller man er redd for å bli rammet selv.

Lykke til med restitusjonen!

fra Svimle.

[Gjest Fresh]

Hei

For en utrolig sterk historie du fortelle, jeg kan ikke forestille meg hvilke avgjørelser du har tatt og hva du har vært igjennom. Men veldig fint at du deler det med oss, for dette er noe vi alle må være oppmerksom på.

Også fint å se at det går bedre og bedre dag for dag, husk at det tar lang tid å komme seg så en dårlig dag i ny og ne er helt normalt. Men det virker jo som om du har en snill mann og 3 nydelige unger som passer på deg, det betyr utrolig mye i en slik situasjon.

God bedring og lykke til framover