Tilgi utroskap?

[Babyface]

Jeg lurer på hva dere mener om å tilgi utroskap. Jeg ville aldri akseptert utroskap, men man vet jo ikke hvordan man reagerer før man er oppe i situasjonen...12

[Cassandra]

Jeg kunne nok aldri ha tilgitt min samboer hvis han var utro. Jeg er i utgangspunktet ganske sjalu.. en egenskap som ikke er positiv... Men.. det er nå engang slik at jeg er det. Så hvis han skulle vært utro, så ville jeg aldri klart å kommet over det. Jeg hadde sannsyneligvis dratt det opp igjen og igjen og igjen.. og forholdet hadde røket likevel.. Jeg har sagt til min samboer at er han utro, så bør han ikke fortelle det til meg. Det jeg ikke vet har jeg ikke vondt av..Men vet jeg det...... vel.. da skyver han sin dårlige samvittighet over på mine skuldre..12

[Creo]

Det kommer veldig an på situasjon og person.

Jeg hadde tatt det forferdelig hardt om en kjæreste var utro mot meg.

Er ikke sikker på at jeg kunne tilgitt det - ikke fordi jeg ikke ønsket det, men fordi jeg hadde hatt svært vanskelig med å se ham i øynene igjen og beholde tilliten, troen og respekten for ham.

Dette har mye med min stolthet å gjøre.

Jeg utelukker ikke at utroskap KAN forekomme, også i et godt forhold.

Da gjelder det kun fysisk, men likevel.

Følelser er verre.

Han hadde såret meg, og en såret Løve er ikke så lett å få gjort noe med.

Samtidig ser jeg at selv jeg kanskje kunne gjort dette, i visse situasjoner.

Jeg har ingen tro på at jeg vil være det, men jeg ser muligheten hos alle.

Håper jeg aldri trenger å ta stilling til det problemet.

[Creo]

Forresten, Cassandra!

Vil du virkelig ikke vite om kjæresten har vært utro?

Jeg fatter ikke hvordan du kan klare å IKKE ville vite det?

Betingelsen for tilgivelse fra min side er iallefall at han innrømmer det før han i det hele tatt rører meg igjen.

Jeg hadde blitt skikkelig forbanna om han hadde så mye som i det hele tatt kysset meg før jeg fikk vite om henne.

[@lfa]

Jeg hadde nok heller aldri tilgitt utroskap...

For meg så er det å stole på partner og gjensidig respekt, noe av essensen i et godt forhold...

Og hadde han vært utro, så hadde jeg mistet både respekten og evnen til å stole på ham...

Men samtidig så vet man jo aldri før man eventuelt er i den situasjonen...

Noen klarer jo faktisk å komme over den kneika, og leve sammen og ha det godt likevel.

Jeg er nok altfor stolt.... Ingen gjør sånt mot meg, nei...

MEN hadde han noen gang vært utro, så hadde jeg forlangt å få vite det... 12

[Venus]

Hei...

Jeg ville tilgitt utroskap en eneste gang, men aldri tillatt meg selv å glemme, ikke helt...Man har noe å lære av alt som skjer.

Men å tilgi utroskap 2 ganger blir for dumt for meg, da har det allerede dannet seg et mønster - - som kan være vanskelig å komme ut av !!!

Ha en trofast og god påske.

Venus.

[Usikker]

Jeg TROR jeg ville tilgitt. Men, jeg vil også vite om det......ganske fort. Å få vite om det lenge etterpå, noe som "alle andre" har visst om lenge.........det hadde nok vært værre for meg å akseptere. Da hadde jeg følt meg lurt - og det er noe av det verste jeg vet

Men jeg tror at tilgivelse er viktig, ingen er perfekte, vi gjør alle feil. Plutselig en dag er det jeg som har hatt "et glipptak", hva da?

Vi er bare mennesker - vi er ikke ufeilbarlige - vi har følelser - vi er ikke maskiner.

Hilsen ei som ville tilgi

[Gjest Lottemor]

Jeg ville ikke tilgit utroskap for det viser utrolig liten respekt for den parten mann er utro mot og hvist respekten ikke er der kan mann ikke fortsette et forhold....

Mener grunnlager for et forhold uten respekt ikke er bra nokk til å ta vare på...

Og hvist mann tilgir utroskap viser det oxo hvor liten respekt mann har for seg selv...

Det var mine sterke meninger...

Tror ikke jeg er alene om å mene dette...12

[Gjest Anonymous]

Jeg har alltid forkastet utroskap, det har alltid vært helt utenkelig for meg hvordan folk kan gjøre noe sånt! Og nå har jeg gjort det selv!

Så det er helt sikkert at dette er noe en ikke vet helt sikkert før en sitter midt oppe i det.. Jeg er i den vanvittige situasjonen at jeg ikke har sagt det til samboeren min, og jeg tror ikke jeg kommer til å si det heller.. Det siste jeg vil er å såre han, for jeg elsker han utrolig høyt. Jeg hadde aldri trodd at JEG skulle komme i denne situasjonen, det føles nesten som en vond drøm.. Jeg var fullstendig klar over hva jeg gjorde også..

Før dette skjedde har jeg alltid sagt at viss noen er utro mot meg er det bang! slutt, men etter dette tror jeg kanskje jeg kunne tilgitt....? Nei, det er ikke enkelt å være menneske!

[krepsejenta]

jeg tror og da sier jeg tror fordi det er umulig å vite før en står oppe i situasjonen der og da, at jeg ville klart å tilgi HVIS han fortalte meg det selv.

[Thea]

Ikke sjans.Da hadde det vært ut døra øyeblikkelig.

Spiller ingen trille uansett hvor mange gode eller dårlige unnskyldninger han har hatt.Da er det slutt.

Ittno firing her nei

12

[aline]

Kommer helt an på mannen og situasjonen og hva som skjer etterpå!

Jeg har selv vært utro èn gang. Hva og hvorfor det skjedde kan jeg ikke engang forklare. Men det skjedde. Det hadde med dum tankeløshet, ikke noe annet.

Jeg fortalte det, og ble tilgitt! Han valgte å stole på meg, mye pga at jeg var ærlig og fortalte det med en gang. Da visste han i det minste at han ikke ville "bli lurt" av meg.

Hadde jeg hatt en kjæreste som betydde vanvittig mye for meg, som ærlig fortalte og angret at han hadde gjort en feil, så tror jeg kanskje jeg kunne ha tilgitt! Det kommer an på hans måte å være på, hvordan jeg kjenner ham og stoler på han fra før, og hvordan han oppfører seg etter at det har skjedd. Klart må han jobbe ekstra for å bygge opp tilliten igjen!

Og hadde det skjedd èn gang til....?? da hadde det vært rett på dør! uten minste tvil i mitt hjerte! uansett hvor "rett" han hadde vært.

Men èn feil kan vi alle begå! ingen er feilfri, og det å kunne tilgi er en viktig evne i forhold til å omgåes andre mennesker!12

[galadriel]

Nix! Det betyr en sko der ryggen skifter navn og kroken på døra Ville ikke ha stolt et sekund på fyren i ettertid og hva er da vitsen?? Ville sikkert brukt det som argument også om jeg var i "det hjørnet"...du stryker ikke en Løvinnne mothårs

[wannebee]

Jeg har alltid vært helt klar - jeg aksepterte ikke utroskap... Uansett!!! Men plutselig hadde jeg en partner som jeg tok på fersk gjerning. (Jenter sjekk mobilen...!!) - og måtte tenke gjennom alle mine meninger og tidligere standpunkt. Det var ikke bare meg å ta hensyn til - vi har barn sammen.

Ville jeg virkelig la mitt sinne - og jeg var rasende!!! - ødelegge for barna mine??? Eller var jeg villig til å prøve å glemme - og komme videre - og ikke ødelegge mine barns illusjoner om en far som var til å stole på??

Var jeg villig til å sette mine umiddelbare behov til side for å prøve å gi barna mine det jeg mente var best for dem - en mor og en far som bodde sammen??.

Jeg har valgt å prøve å leve med dette - hvertfall i første omgang - men det er vanskelig - og det går helt på tvers av hvordan jeg trodde jeg ville reagere.

Det er ofte greit å si på forhånd hvordan man kommer til å reagere - men virkeligheten blir ikke alltid slik man tror.

1212[ Dette Innlegg er endret av: wannebee den 2002-03-25 22:53 ]

[Lisemor]

Hårer jeg slipper å komme i den situasjonen...

Vet ikke om jeg hadde tilgitt 1 gang.Kommer ann på situasjon....

Hadde aldri tilgitt 2 ganger.

Statestikken for utroskap er temmelig stor-skremmende stor.Håper verken jeg eller dere opplever det eller er det..12

[Gjest Lea]

Legger merke til at mange sier at de ALDRI kan tilgi... og tviler litt. Hadde nøyaktig den samme innstillingen selv. Men så skjedde dette med meg og da forandret ting seg.

I mitt tilfelle ble forholdet faktisk litt bedre. Det var nok noen måneder med smerte og tårer, men vi klarte å bygge opp forholdet. Min partner forandret seg totalt og vi har det topp sammen.

Det som har vært viktig er at min partner er forferdelig ærlig, han klarer ikke å holde på en hemmelighet. Hvis han har vært utro sier han det med en gang.

Nå tenker sikkert mange at jeg er fryktelig naiv og at han sikkert lurer meg trill rundt, men det er ikke tilfelle.

Jeg stoler 100% på min partner og hadde nok gått hvis det hadde skjedd igjen. Dette vet han og etter det som skjedde vet han hva han har og er livredd for å miste det.

Se an partneren deres. Hvis dere ikke kan stole på ham (at han ikke sier noe er et godt tegn på at han ikke er til å stole på) så er ikke forholdet noe å bygge videre på.

Vi tok en pause og ble sammen igjen etter kort tid. Men det vil ikke si at det kan fungere i alle forhold.

[terten]

Jeg tok typen på fersk gjerning. Han gjorde alt for å overbevise meg om at dette var en engangsgreie men etter 2 år fant jeg ut at dette var en fast greie.

Kommer nok aldri til å kunne tilgi igjen hvis noen er utro mot meg. Ble lurt så inmari slik at det alltid vil være et sårt emne.

[Gjest Anonymous]

Utroskap kan ikke tilgis! Hva er det å satse på hvis man ikke er ærlige mor hverandre???

[Gjest gjest1]

Jeg skal leve sammen med kjæresten min resten av livet. I følge statistikken vil det si i ca 50 år til. I løpet av den tiden er vi dømt til å gjøre noe dumt. Man kan ikke klare å handle i tråd med hverandres ønsker i så mange år.

Skulle han være utro så ville jeg satt inn en kjempeinnsats for å overleve det. Jeg er selvfølgelig helt enig i de tidligere innleggene, om at det avhenger av hvordan han er utro. Langvarig utroskap er vanskeligere å svelge en one-night-stands. Men jeg tror (og håper) at jeg i en slik situasjon ville prøvd å tilgi.12

[Gjest Anonymous]

Ikke vær "firkantet" - det var jeg, og jeg angrer bittert......

Ingen er feilfrie