Kristne høytider i et sekularisert samfunn

[Tabris]

Hvorfor feirer vi de kristne høytider i dag? F.eks Jul, Påske, Fastelavn?

Man kan diskutere hvor mye kristendommen har hentet og overtatt fra andre religioner opp igjennom århundrene, men faktum er at de høytider vi feirer i Norge i dag har - eller har hatt - et kristent ståsted.

Etterhvert som det sekulariserte samfunn har vokst frem og religionen (i Norge vil det si kristendommen) har blitt mindre viktig, har feiringen av høytidene gradvis endret karakter. Problemet er at vi har beholdt de opprinnelige navnene og noen av de opprinnelige symbolene - endringene som har skjedd har vært tilfeldig og lite bevisst. Dermed sitter vi igjen med en feiring som få virkelig kan forklare og begrunne, bortsett fra at det er "tradisjon" og "koselig".

Feiringen av den kristne julen har vært å minnes og ære mysteriet ved Jesu tilblivelse og fødsel - og dermed også begynnelsen på kristendommen. Dermed hadde vi symboler som Jesubarnet, krybben og stjernen. Det ble sunget sanger som æret Jesus og andre aspekter av høytiden. Det ble utvekslet gaver for å feire frelserens komme. Elementer som juletreet og nissen kom senere.

Hva gjør vi i dag? Vi har et kjøpehysteri uten like, mange sukker og klager måneder før julen begynner fordi de gruer seg til stresset. Det skal kjøpes, pyntes, kjøpes, bakes, handles og kjøpes. Gavene er mange og bør helst overgå fjorårets. Kort må sendes, ingen må glemmes. Huset blir pyntet med stjerner, nisser, engler og blinkende lys. Svoren må bli sprø ellers er hele jula ødelagt. Vet vi hva de betyr, alle de symboler vi strør rundt oss med? Hva betyr treet, hva symboliserer fargen rød?

Påske er en av de viktigste feiringer i kirkeåret, fordi det symboliserer Jesu død og oppstandelse - hovedmysteriet og kjernen i hele den kristne tro. Man kontemplerer over Jesu oppstandelse, for kristne mystikere blir det en allegori på den indre død og gjenoppstandelse som den åndelige delen av mennesket kan oppnå. Enkelte steder i Europa gjennopplever de Jesu siste dager ved hjelp av rollespill som i enkelte tilfeller innebærer den samme fysiske og psykiske tortur og plage som Jesus gikk igjennom, noe som gir mange en sterk åndelig opplevelse.

Hva gjør vi i dag? Ser på påskenøtter på NRK, går på fjellturer og spiser sjokoladeegg. Hvorfor har vi en påskehare, hva symboliserer den og eggene? Og har hare og egg noe med kristendommen å gjøre? Kontemplerer vi over mysteriet rundt Jesu død og oppstandelse?

Fastelavn. Opprinnelig søndag før faste. Da ble det feiret og spist ekstra god og fet mat. Dette for å innlede den 40 dager lange fasten hvor man skulle kontemplere sin tro, jødenes vandring i ørkenen i 40 år, Jesu kamp mot fristelsen i 40 dager...

Hva gjør vi i dag? Spiser boller med krem og slavrer over kaffen - på toppen av all annen fråtsing. Er vi bevisst hva fasten er? Faster vi?

Hva med de andre feiringene? Hva med Allehelgensdag (som nå har blitt den amerikanske Halloween)? Kristi Himmelfartsdag? Hvorfor feire noen av de kristne høytider, men ikke alle?

Jeg mener at denne sekulariseringen av feiringene har vært delaktig i å vanne ut kirken og kristendommen. Jeg synes personlig det er ganske så respektløst å ta del i kristne høytider på en slik lite bevisst og kunnskapsløs måte, spesielt hvis man ikke er kristen selv.

Det er ikke et godt nok argument å si at "det har bare blitt slik" eller "det er tradisjon og koselig". Det første argumentet mener jeg er svakt fordi det virker lite bevisst og vitner om en tankegang hvor det å følge massen er det som er riktig å gjøre. Det andre argumentet mener jeg er irrelevant og lite vesentlig i forhold til det å vise så lite respekt ovenfor en religion at man overtar dens feiringer og utvanner den fordi man synes det er koselig. Da kan man heller lage egne tradisjoner som betyr noe for ens egen familie.

Jeg er ikke kristen, og ønsker derfor å ha nok respekt for religionen til å holde meg borte fra den. Det gjelder også deres hellige sakramenter - som jeg håper vil forbli hellige for utøvere av den kristne tro.

[Gjest Gjest]

Jeg er kristen, men det å feire jul har på en måte ingenting med troen min å gjøre. Troen min "feirer" jeg hver dag. Har tenkt litt på jula den siste uka jeg også, og jeg skulle ønske at flere som du, ville bli mer oppmerksom på dette kjøpehysteriet. Blir vi lykkeligere av enda flere ting som opptar plass i hjemmene og tankene våre? Hvem får det bedre av at alt er skinnende rent, at sølvet i skuffa blankpusset og av kjøkkenskap stappfulle av sukker og fett? Ikke noe galt i å vaske og bake, men kanskje det hadde vært bedre å flyttet fokuset litt. Og istedet for å stresse rundt i butikken og leter etter julegaver, heller hadde latt adventstida og jula blitt en tid der vi gir mer av tida vår til andre. For tid er vel noe av det mest verdifulle vi har i våre dager. Skrev noe om jul og tradisjoner i bloggen min julaften i fjor. Limer det inn her jeg:

...

Nå er det jul igjen, og jula varer helt til...?

Nå sitter jeg og skriver med lyden fra «Tre nøtter til Askepott» i bakgrunnen. Så lenge jeg kan huske har det vært en tradisjon for meg å se den på julaftens morgen, i hvert fall litt av den. Det meste i julefeiringa handler vel om tradisjoner. Juletre, julevask, kakebaking, julekort, julegaver, julesanger, julelys, julenek, julemat, julestemning og så videre. Hvis man plukker bort alt dette, hva står man igjen med da?

Mange i verden feirer jul. På ulike måter, med ulike tradisjoner. Noen feirer bare at sola snur, men for mange har jula også et innslag av noe som skjedde i en stall for omtrent to tusen år siden. Det kunne kanskje like gjerne skjedd her i dag, men så ble det Betlehem, omkring år null. Mange sier at de ikke kan tro på noe mer enn det de kan se. De kan ikke tro på Gud, for de har ikke sett ham. Om han bare kunne vise seg for oss, sier de. Om han bare kunne komme hit til jorda...

Og så var det nettopp det han gjorde. Han kom ikke som en konge, selv om det er det han er. Han kom som et lite barn. Han ble ikke født på et sykehus, med leger og jordmødre. De hadde ikke en gang en seng. Det var ikke plass i herberget. Men så var det noen som hadde en stall å låne bort. De fikk tak over hode, og varme fra en okse, et esel og kanskje noen sauer. Den lille gutten ble født der, og senga hans den første natten hans her på jorda, var matfatet til dyrene. Han ble et menneske.

Jeg har trodd på dette hele livet. Har trodd på det som står om gjeterne på marken og om de tre vise menn. Om englene som sang om glede. En glede for alle verdens folk. Og om fred og frihet. Likevel tok det meg over 27 år å finne ut at denne gleden, freden og friheten finnes i dag også. Lenge trodde jeg at julen handlet om at Gud sendte sin sønn til jorden for at han kunne lære oss hvordan vi skal leve. Hvilke bud og regler vi skal overholde. Hva vi har lov til og ikke lov til. Jeg trodde det handlet om hva jeg skulle gjøre for å fortjene glede, fred, frihet og fremfor alt kjærlighet.

Og hva er det egentlig alle mennesker lengter etter? Annerkjennelse? Respekt? Lykke? Å bli godtatt akkurat som den en er? Å bli elsket på grunn av det en gjør, eller kanskje på tross av? Å bli elsket både når vi fortjener det og når vi ikke fortjener det? Hva strever vi etter?

Jesus sier ikke: Kom til meg alle dere som strever, og dere som har det ganske greit her i livet også, så vil jeg legge på dere en mengde bud og regler som dere må følge. Når dere følger dem, da skal dere få hvile, dere skal få fred, glede og kjærlighet. Og de gangene dere ikke klarer å leve opp til alle kravene jeg setter, så skal jeg se gjennom fingrene med det.

Nei. Han sier ganske enkelt: Kom til meg, så skal du få hvile.

Så til alle dere som jakter på julestemningen hvert eneste år, og som kanskje synes den blir bleker og fjernere for hvert år som går: Julebudskapet handler egentlig ikke om gull og glitter, glassengler og nisser, grantrær, julesanger, og lukten av ribbe eller pinnekjøtt. Det handler ikke om at huset må være i perfekt orden og skinnende rent fordi «julen kommer».

Julen har kommet. Julen er her. Ikke bare ei uke i desember, men alle dager. Gud er her. Han bor ikke i kirkebygg, i salmesang eller i ei bok. Han er der mennesker er. Han kom ikke for de som selv mener at de klarer å leve livene sine perfekt. Han kom for de som ikke «får det til» bestandig. De som ikke alltid er sterke. De som er slitne, og de som trenger hvile.

Så enkelt er det.

God jul (24.12.2005)

(Hentet fra http://lillegrete.blogspot.com/)

[tuji]

Det at vi holder fast på feiringen av disse høytidene, tror jeg er et tegn på at kristendommen betyr noe for folk flest, om de ikke kaller seg kristne ellers. Jeg er selv kristen, og tenker sikkert mer på betydningen av disse høytidene enn de som ikke er det, men har ikke noe problem med at f. eks. julen er en feiring nesten alle er med på - kristne eller ikke. I Norge har vi en folkekirke, og det er helt topp at folk går i kirken på julaften, selv om de ikke gjør det ellers. Kristendommen har dype røtter i Norge, og betyr noe for folk.

P.S: Egget har forresten en kristen symbolikk. Det symboliserer det nye livet og Jesu oppstandelse.

[Gjest niomi]

Nåh, ordet jul stammer nå fra den norrøne midtvintersfesten jólablot, da, så det er vel ikke så kristent et navn

(Wiki: "Jul var opprinnelig et fellesnordisk navn på den store norrøne midtvintersfesten, jólablot som ble feiret omkring vintersolverv. «Juleblot» eller «midtvintersblot» ble markert ved Midtvintersnatten 12. januar.

Julen er første gang beskrevet i en kvae til Harald Hårfagre fra ca. år 900 der det heter seg å «drikke jul». Med ekstra god mat og med juleøl hyllet man gudene og solens gjenkomst i den mørkeste tiden på året. Juleølet skulle være av sterkeste sort så det ble en skikkelig rotbløyte.

Siden Norge allerede hadde en midtvintersfest, bød det ikke på noe problem når Håkon den Gode fastsatte at juledagen skulle være den 25.desember. Men med kristningen av Norge og med gammel norsk folketro ble julen også en tid for frykt. Man malte tjærekors over dørene, for å holde onde vetter fra folk og fe. Særlig fryktet man at overnaturlige vesener som dro fra gård til gård for å stjele øl og mat og man fryktet at vesenene tok mennesker med seg…

Julen ble med innføringen av kristendommen til minne av Jesus fødsel, men i dagens samfunn er de gamle nordiske, kristne og germanske skikkene smeltet sammen med nye skikker som julenisse, juletre, gaveutveksling og sosialt samvær med kjære og kjente.")

Jeg ser på julen som en anledning til å være sammen med familien, som jeg ser så altfor sjelden. Jeg er ikke kristen, og når resten av hopen er i kirka, er jeg hjemme hos foreldrene mine og steller og stuller til de kommer hjem. Så når de kommer, er det nykokt kaffe og julebakst framme på bordet. Vi hører ikke på religiøs musikk. Vi har ikke julekrybbe. Vi leser ikke juleevangeliet, og vi ber ikke bordbønn. Mamma har pyntet kåken med nisser i alle varianter og størrelser, og noen engler og stjerner. Ikke på grunn av den kristne symbolikken, men fordi hun syns det er så fiiint. Men vi koser oss leeenge ved bordet med ribbe, multekrem, øl og akevitt.

Vi gir hverandre gaver. Nå er alle voksne, så det er ikke de mest voldsomme greiene lenger - mer at vi setter pris på hverandre. Alt går i sakte tempo, og vi sitter oppe ei stund og koser oss.

Endret 13. oktober 2006 av niomi

[Furstina]

Intressanta frågor med säkert oändligt många svar.

Hvorfor feirer vi de kristne høytider i dag? F.eks Jul, Påske, Fastelavn?

Jag tror att många firar dessa tillfällen mer av tradition än av religiösa skäl.

För egen del har vi visst julfirande men jag ser aktivt till att utesluta rent kristna symboler från firandet - just eftersom jag inte är kristen.

Vi har ingen julstjärna (som jag kopplar samman med jesu födelse och jesusstjärnan)

Vi har inga adventsljusstakar eftersom jag inte firar advent, jag väntar inte fyra söndagar i rad på jesufödelsedag.

Vi har inte heller någon julkrubba eller sjunger kristna julsånger, däremot finns det många andra fina sånger att sjunga kring jul.

Däremot tänder jag många ljus, både inne och ute, levande och elektriska. Det är en mysigt i vintermörkret och har dessutom har ljuständandet många andra skäl än kristen dyrkan.

Firandet kring slutet av december har också kopplingar till romarriket:

"24 december var en högtid i den romerska kalendern, en av deras många fest- och lekdagar (ludi) avslutades"

I norden har vi traditionellt firat midvintern i slutet av december:

"Julblot eller midvinterblot firades alltså vid midvintern då dagarna är som kortast och nätterna som längst, det vill säga kring vintersolståndet" Källa: Wikipedia

Hva gjør vi i dag? Vi har et kjøpehysteri uten like, mange sukker og klager måneder før julen begynner fordi de gruer seg til stresset.

Det är väl en generell köphysteri som egentligen har träffat oss oavsett högtid. Men så exploderar den kring alla möjliga tillfällen som handeln och butikerna kan hitta. Mors dag, fars dag, alla hjärtans dag och finns det ingen speciell "dag" kan man alltid ha en stor rea för att pusha på försäljningen.

Firandestresset och alla måsten och förberedleser har väl smittat av sig inte bara på julen utan även på andra saker som bröllop, dop, nyårskalas och annat?

Påske er en av de viktigste feiringer i kirkeåret, fordi det symboliserer Jesu død og oppstandelse - hovedmysteriet og kjernen i hele den kristne tro.

Här är jag enig i att påsken ÄR en kristen högtid. Jag ser inte många andra traditioner som motiverar påskfirandet.

Själv firar jag inte påsk - inte alls. Just därför.

Fastelavn. Opprinnelig søndag før faste.

Hva gjør vi i dag? Spiser boller med krem og slavrer over kaffen - på toppen av all annen fråtsing. Er vi bevisst hva fasten er? Faster vi?

De enda jag hör om som fastar i dag är faktiskt muslimer - fast i samband med ramadan då. Jag har nog faktiskt aldrig hört om någon kristen som fastar.

Hva med Allehelgensdag (som nå har blitt den amerikanske Halloween)?

Alla helgons dag är väl en dag att minnas de döda, att minnas helgon, döda släktingar och tända ljus till deras minne i hemmet eller på gravar. Hur kristen är denna tradition egentligen? Den varierar kraftigt från olika delar av världen men är den kristen? Det vet jag inte. Jag tycker det är ett fint tillfälle att minnas.

Halloweenfirandet är jag dock lite skeptisk till när det blir så kommersiellt. Men det ÄR kul med utklädning och kostymer och fest.

Kristi Himmelfartsdag?

Hur firar man denna som kristen? Är det inte bara extra mässor i kyrkan? DE finns väl kvar men är väl (som alla mässor)

Jeg mener at denne sekulariseringen av feiringene har vært delaktig i å vanne ut kirken og kristendommen.

Kanske. Eller kanske inte.

Jag vet inte om det är mitt eller andra icke kristnas ansvar eller fel att kyrkan och kristendomen har blivit urvattnad. Har inte kyrkan ansvar för att ställa krav på respekt och medlemsskap? Jag tänker på vigslar av icke troende, dop när föräldrarna inte är kristna och "utnyttjandet" av fina cermonier för att det är tradition mer än av deras betydelse?

Jeg synes personlig det er ganske så respektløst å ta del i kristne høytider på en slik lite bevisst og kunnskapsløs måte, spesielt hvis man ikke er kristen selv.

Enig. Delvis enig vill säga.

Jag tycker att icke kristna ska ha rätt att fira traditionella högtider som har blivit förkristnade (så som julen) men också att man ska ställa krav på deltagandet i kristna cermonier så som vigsel, dop etc.

Det er ikke et godt nok argument å si at "det har bare blitt slik" eller "det er tradisjon og koselig". Det første argumentet mener jeg er svakt fordi det virker lite bevisst og vitner om en tankegang hvor det å følge massen er det som er riktig å gjøre. Det andre argumentet mener jeg er irrelevant og lite vesentlig i forhold til det å vise så lite respekt ovenfor en religion at man overtar dens feiringer og utvanner den fordi man synes det er koselig. Da kan man heller lage egne tradisjoner som betyr noe for ens egen familie.

Jo, ja... men mycket av det traditionella firandet har ursprung i seder och vaner som från början inte är kristna utan som är mer kulturella. De har i sin tur blivit förkristnade helger genom åren. Jag tycker inte att det gör att enbart kristna har rätt att fira de högtiderna men jag tycker också att om man som jag har tagit avstånd från kristendumen också bör fira UTAN de kristna inslagen och de typiskt kristna symbolerna och sederna.

Jeg er ikke kristen, og ønsker derfor å ha nok respekt for religionen til å holde meg borte fra den. Det gjelder også deres hellige sakramenter - som jeg håper vil forbli hellige for utøvere av den kristne tro.

Det är stort.

Jag har också stor respekt för religionen, de som tror och utövandet. Jag deltar gärna i firandet när troende vänner gifter sig eller döper sina barn - för att det betyder något för dem. Men jag går inte till julmässan för att det är tradition och jag döper inte heller mina barn av samma skäl.

[tuji]

Når det gjelder faste, så kjenner jeg faktisk noen som gjennomfører det.

Men det er vel mer vanlig i fastetiden at man forsaker enkelte ting. Noen drikker ikke, andre lar være å spise godteri osv. Blant mine kristne venner er det faktisk ganske vanlig.

[Tabris]

For å svare Furstina ang. allehelgensaften - dette er en kristen høytid, innført av protestantene siden de avskaffet de fleste helgenfeiringer den katolske kirken hadde. I stedet for å feire helgener gjennom hele året, så samlet de alle til en minnedag èn dag i året.

At man feirer førjulsfeiringer synes jeg egentlig bare er positivt, så lenge man har et bevisst forhold til hva man feirer og hvorfor. Da forstår jeg ikke hvorfor man inkluderer nisser og juletre? Det har lite eller ingenting med hedenske feiringer å gjøre, da det er knyttet tett opp mot den kristne jul.

Jeg kjente heller ikke til at noen kristne faktisk praktiserer faste i dag. Det var en positiv nyhet.

Endret 13. oktober 2006 av Tabris

[Gjest Ninakanin]

I et hvert samfunn er det en kultur, og kulturen er stadig i endring og utvikling...

Sånn er det å være menneske, ting endrer seg!!

[Gjest Eir]

At man feirer førjulsfeiringer synes jeg egentlig bare er positivt, så lenge man har et bevisst forhold til hva man feirer og hvorfor. Da forstår jeg ikke hvorfor man inkluderer nisser og juletre? Det har lite eller ingenting med hedenske feiringer å gjøre, da det er knyttet tett opp mot den kristne jul.

←

Nisser og juletre har ikke noe med kristendommen å gjøre. Jeg er paganist og feirer hedensk jul, og inkluderer juletre fordi dette er en gammel fruktbarhetsskikk, med å trekke eviggrønne kvister inn i huset, i den mørkeste årstida. Nissen er knyttet både opp til den moderne kjøpefesten, og til gammel overtro, så der kutter jeg ut coca-cola-varianten, men beholder feks den hedenske tradisjonen med å sette ut mat til nissen og andre vetter, som egentlig var en ofring i gammel tid.

Så jeg bruker de elementene som knyttes opp mot det norrøne og hedenske, og luker ut de elementene som er kristne, som feks engler, julekrybbe, mesteparten av julesangene osv.

[Tabris]

Nei, nisser og juletre har ingenting med kristendommen å gjøre. Men som jeg skrev i forrige innlegg så er de tett knyttet opp til den kristne jul. Jeg vet ikke hvor mange av dem som har nisser og juletre som kjenner forhistorien.

Jeg synes det er et trekk i vårt overfladiske konsumsamfunn at vi omgir oss med symboler som vi ikke har et bevisst forhold til og i noen tilfeller kanskje ikke en gang vet hva de betyr.

Eir, det kan virke som om du har et mer bevisst forhold til din hedenske feiring enn hva mange som feirer jul har.

[punktom]

Hva gjør vi i dag? Ser på påskenøtter på NRK, går på fjellturer og spiser sjokoladeegg. Hvorfor har vi en påskehare, hva symboliserer den og eggene? Og har hare og egg noe med kristendommen å gjøre? Kontemplerer vi over mysteriet rundt Jesu død og oppstandelse?

Jeg vil nå ikke si at fjelltur og påskenøtter har noe med feiring av påsken å gjøre. Det har noe med feriering. Kristne sitter kanskje og kontemplerer rundt Jesu død, men hvorfor skal alle ikke-kristne gjøre det?

[Gjest Elfrida]

For å svare Furstina ang. allehelgensaften - dette er en kristen høytid, innført av protestantene siden de avskaffet de fleste helgenfeiringer den katolske kirken hadde. I stedet for å feire helgener gjennom hele året, så samlet de alle til en minnedag èn dag i året.

←

Nei, allehelgensdagen ble også feiret i diverse europeiske hedendommer før den ble innført som kristen høytid.

Jeg tror folk har behov for tradisjoner - visse dager som er annerledes enn hverdagen, hvor vi samles, gjør spesielle ting, spiser spesiell mat og feirer. Disse feiringene faller vanligvis på midtsommer, midtvinter og midt på høst og vårhalvåret. Det er nok ikke tilfeldig og har lite med når Jesus ble født og døde og når diverse helgener har sine merkedager.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke kristen, og ønsker derfor å ha nok respekt for religionen til å holde meg borte fra den. Det gjelder også deres hellige sakramenter - som jeg håper vil forbli hellige for utøvere av den kristne tro.

←

Ikke sakramenter, vel. Statskjærka har to: dåp og nattverd.

[Gjest niomi]

Ikke sakramenter, vel. Statskjærka har to: dåp og nattverd.

←

Og den katolske 7:

- Dåp

- Nattverd

- Ektevigsel

- Ordinasjon (diakon-, preste og bispevigsel)

- Konfirmasjon (i katolsk sammenheng gjerne kalt ferming)

- Skriftemål

- Sykesalving

Enkelt for ikke-kristne å holde seg laaaangt unna

[Tabris]

Jeg har visst vært litt unøyaktig her og der som jeg må rydde opp i.

1. Punktom: Ja, jeg er enig i at fjellturer ikke har mye med feiring å gjøre, men mer med feriering. Når man først har fri, så kan man like gjerne reise et sted. Men hvis man ser seg rundt på TV og i aviser, så reklameres det med "Nå er det snart Påske, tid for fjelltur og appelsin!" Dvs at hovedfokuset i samfunnet er på Påske som ferie, ikke som en religiøs feiring. Det er dette jeg reagerer på.

2. Elfrida: Ja, vi har nok behov for feiringer og tradisjoner. F.eks å feire årets gang. Men det vi gjør, er å ta utgangspunkt i kristne høytider, og til og med bruke deler av deres symboler og tradisjoner uten å hverken bry oss om det eller kanskje i det hele tatt vite hvorfor vi gjør det. Ingenting hadde vært bedre enn om ikke-kristne hadde ikke-kristne feiringer, med navn, symboler og tradisjoner som ikke hadde noe med kristendommen å gjøre.

3. Niomi: Ja, sakramenter var feil ord. Jeg burde heller ha skrevet høytider. (Når det er sant, så misbruker ikke-kristne sakramentet dåpen, men det er kanskje en annen diskusjon).

[Gjest Elfrida]

Ingenting hadde vært bedre enn om ikke-kristne hadde ikke-kristne feiringer, med navn, symboler og tradisjoner som ikke hadde noe med kristendommen å gjøre.

←

Da burde jammen kristne la være å bruke navn, symboler og tradisjoner som ikke har noe med kristendommen å gjøre også. Slutt på juletre og sankthansbål for kristne.

[Gjest Gjest]

Fordi vi har alle latt oss fange av tradisjonene som sitter sterkt i, og fordi vi alle liker å ha litt fri fra skole, studier og jobb.

Og i og med at mange er gjennomsnittsmennesker, liker vi å bevare livsløgnen.

[Tabris]

Da burde jammen kristne la være å bruke navn, symboler og tradisjoner som ikke har noe med kristendommen å gjøre også. Slutt på juletre og sankthansbål for kristne.

←

Det er en annen side av diskusjonen - poenget mitt er egentlig at jeg mener det er viktig at alle - uansett om de er religiøse eller ateister - blir mer bevisste sine feiringer, og de symbolene det bruker. Og at jeg mener det er feil at ikke-kristne overtar og utvanner kristne feiringer uten å være bevisst at de gjør det.

Man kan selvsagt si at "du får la være å gjøre det først, så skal jeg gjøre det etterpå!", men tror ikke man kommer særlig langt med det.

[Gjest Elfrida]

Det er en annen side av diskusjonen - poenget mitt er egentlig at jeg mener det er viktig at alle - uansett om de er religiøse eller ateister - blir mer bevisste sine feiringer, og de symbolene det bruker.

Jeg er enig i at vi bør ha kunnskap om feiringer og symbolbruk. Men det må være lov å steke seg en ribbe til jul og gi bort noen presanger uten å bli beskyldt for å stjele kristne høytider.

Og at jeg mener det er feil at ikke-kristne overtar og utvanner kristne feiringer uten å være bevisst at de gjør det.

←

Jeg ser ikke helt at det skjer i veldig stor utstrekning. De mest populære høytidene har urgamle opphav, og innholdet i dem har lite religiøst preg for dem som ikke er kristne.

Hvis det er noen ikke-kristne som overtar og utvanner kristne feiringer må det være opp til de kristne å styrke sine egne feiringer tenker jeg.

På den annen siden, hvis jeg vil ha en plastkrybbe i stua til jul uten å være kristen (noe jeg forøvrig ikke kunne tenke meg), så ser jeg jo at man som kristen kan bli støtt av det. Jeg har forøvrig sett mangt et hjem med buddha-statuer eller statuer av hindu-guder og andre mer eksotiske religiøse symboler uten at beboerne har vært hverken buddhister, hinduister eller lignende.

[Tabris]

Jeg ser ikke helt at det skjer i veldig stor utstrekning. De mest populære høytidene har urgamle opphav, og innholdet i dem har lite religiøst preg for dem som ikke er kristne.

←

Det er der vi er uenige. Jeg mener det skjer i stor utstrekning. Jeg tror hovedvekten av nordmenn i dag som feirer jul med jesuskrybbe, engler og stjerne gjør det fordi det er tradisjon. De gleder seg til ribba, gavene og kosen. Få av disse anser dette som en kristen feiring, og de fokuserer dermed ikke på det religiøse aspektet av det - selv om de pynter med kristne symboler.

Kirken har selvfølgelig også selv skyld i at kristendommen vannes ut, bl.a. med å tillate ikke-kristne å gjennomgå deres sakramenter og kirkelige seremonier, men jeg mener at den sekulære og lite bevisste feiringen av kristne høytider også er en stor årsak til dette.