Miniens memoirer

[Minien]

Jeg får prøve å skrive litt her igjen - ofte kan det være deilig å skrive litt for å få "bukt" med problemene sine (som ofte kanskje ikke er problemer engang).

Har vært på en liten helgetur hos et vennepar nå, og følelsen jeg sitter igjen med er "Hvorfor kan ikke jeg ha det slik?". De har kjøpt hus sammen, hun er gravid, og i alt de gjør så planlegger de for fremtiden. De har en fremtid sammen som er helt sikker - de har tenkt igjennom hvordan de vil ha det, og så gjør de det slik. Mannen i huset prater om at "når vi gifter oss, så blir det slik og slik..." Med meg er det helt det omvendte. Jeg lurer på om jeg noen gang får det slik - at alt er spikret og sikkert.

I tillegg så virker de så...lykkelige. Jeg har begynt å lure på om jeg i det hele tatt vet hva lykke er. Om folk hadde spurt meg nå om jeg er lykkelig, så vet jeg ikke hva jeg hadde svart. Jeg går bare rundt i min egen lille "dis" og er konstant forvirret over hva fremtiden kommer til å bringe.

Vi har fortsatt ikke blitt samboere. Det har gått en faen i meg at jeg ikke skal spørre om det siden det er hans hus. Samtidig så vet jeg ikke om det er det jeg vil heller! Jeg har fryktet dette - akkurat det samme skjedde med min eks. Når vi hadde vært sammen noen år, så begynte jeg å betvile hele forholdet. Slik er det også nå.

I dag tenkte jeg over hva som gjør at jeg er så glad i ham, og jeg klarte ikke komme opp med noe konkret svar. Alt ble liksom "jo, han er jo snill, MEN..." Det er alltid et "men".

Han gjør så mange ting som skuffer meg. Kun småting, men det skjer gang på gang. F.eks. så er alt veldig mye prat med ham. Han sier alltid "jeg ringer deg senere" eller "sender deg melding i kveld, jeg" eller "jeg kommer på besøk etterpå", men det skjer jo ikke! Hvorfor kan han da ikke bare drite i å si sånne ting?! Nå har jeg til og med begynt å irritere meg over ordentlige filleting. Han kommer og legger seg uten å pusse tenner, og jeg spør om han ikke skal gjøre det. Da sier han at han bare skal lese litt også gjøre det etterpå. Jeg vet at det da ikke blir noe av, og forteller ham dette. Men neida, det skal han gjøre. Hva skjer? Jo, jeg våkner midt på natta av at han ikke har greid å skru av lyset engang!

Ved en tilfeldighet fant jeg også ut at han har vært ute og drukket øl på en hverdag, og ikke sagt noe til meg om det. Ikke for det, jeg krever ikke at han skal fortelle meg en sånn liten ting, men når jeg spurte hvordan dagen hans hadde vært på jobben (han jobber kveld), så fikk jeg bare til svar at det hadde vært litt stress (og da satt han altså ute og drakk øl). Han vet at jeg ikke liker at han drikker så mye, men å gå og "snike" sånn gjør at jeg bare blir enda mer forbanna. Føler at han ikke respekterer meg i det hele tatt. Sånn er det med røyking også. Han vet at jeg hater det over alt i hele verden. Jeg blir sint og lei meg når jeg ser han tar en røyk. Allikevel så gjør han det - rett foran øynene mine. Det er nesten så det er et hån. Nå skal det sies at han ikke røyker da...bare på fest. Men allikevel..det sårer meg så fælt.

I tillegg føler jeg at han ikke "ser meg". Jeg har nå som jeg har fortalt tidligere her gått ned en del kilo - rett og slett for at han skal se på meg og tenke at "så fin hun har blitt". Men han kommenterer det ikke engang.. Hvordan skal jeg da være fornøyd og stolt over det jeg har gjort når den som skal være min nærmeste ikke gir uttrykk for at han er det? Jeg har nå gått ned 10 kg, og jeg har enda ikke hørt en eneste kommentar om det!

Det som er så rart er at selv om jeg irriterer meg over mange ting, og har vurdert forholdet opp og i mente, så blir jeg skikkelig lei meg hvis jeg finner ut at han har hatt kontakt med andre jenter. Jeg skulle bare sjekke et tidspunkt på mobilen hans (som han hadde sagt jeg skulle gjøre), og da ser jeg at han har sendt meldinger til en kollega. Siste melding var en nattamelding. Samme dag fikk jeg ikke nattamelding av han. Jeg kjente bare at det stakk i hjertet mitt. Det var akkurat den samme nattameldingen han pleier å sende til meg. Så begynte jeg å tenke på at han kanskje hadde sendt den feil, men samtidig så er vel det litt naivt å tro det...

Jeg aner ikke hvor jeg har ham, og det frustrerer meg. Jeg vil være sikker!

Dette ble sikkert langt og rotete, men det er vel ingen som leser her likevel...

Er deilig å få ut litt ting uansett.

[Minien]

Tenkte jeg skulle begynne å skrive litt her igjen. Ikke for det, det er jo ingen som savner meg her, men av og til er det jo bare godt å skrive ned litt av sine tanker.

Siden sist har jeg stått stille på -8 kg. Jeg var helt nede i -12 kg, men sommeren gjorde sitt...

Så nå har jeg et mål om å komme meg ned 6 kg til begynnelsen av mai. Begynte for to uker siden, og har siden det gått ned 1,3 kg. 700 gram første uka, og 600 gram forrige uke. Står dårlig til med trening, rett og slett grunnet alt for mye å gjøre. Men det er jo egentlig bare en dårlig unnskyldning - man har alltid tid til å trene bittelitt. Og bittelitt er bedre enn ingenting.

Her er dagsmenyen min for i dag:

Frokost

1.0 skive grovbrød 64 kcal

1.5 ss Sjokade 145 kcal

--------------------------------------------------------------------------------

Lunsj

2.0 skive grovbrød 128 kcal

1.0 Porsjonspakke Tomatsild (Delikat) 114 kcal

2.0 SS Kyllingsalat, 10% fett (Denja) 60 kcal

--------------------------------------------------------------------------------

Mellommåltider

2.0 stk. RugSprø 69 kcal

2.0 porsjon kavli magerost, skinke 41 kcal

--------------------------------------------------------------------------------

Middag

1.0 porsjoner Torsk med sursøt saus 472 kcal

Tilsammen 1092 kcal

Og det er for lite. Jeg bør ikke gå under 1300 kcal per dag. Får prøve å ta meg et par knekkebrød til kvelds eller lage litt mer middag.

Litt absurd at det vanskeligste for meg er å spise nok. Å spise lite er liksom ikkeno problem.

[Minien]

I dag er jeg forbanna!

Naboen har ansvaret for å holde bakken opp til oss i orden (er et lite byggefelt). I dag var det klar hålke nedover hele bakken. Faren min måtte kjøre ned bilen til mamma, og han havnet i grøfta (kjørte i grøfta nedover). Så må han komme og rive meg ut av senga for å informere meg om at det er så glatt. Jeg tør ikke å kjøre ned da pappa har slitt med en bil med firhjulstrekk ned der (jeg har ikke firhjulstrekk), og pappa er en dyktig sjåfør på glatta.

Kommer ned til bakken, og det er ikke antydning til å ha strødd engang. Det er bare så vidt jeg kommer meg ned på beina!

Så får jeg vite at naboen har kjørt ned der mens mamma og pappa dreiv og sleit. Og han kjørte bare videre!

Jeg blir så forbanna! Her betaler vi i dyre dommer for at han skal holde det i orden, og så må vi strø sjøl og være livredde for å kjøre ned der. Argh..