Miniens memoirer

[Gjest Gjesta]

Heisann

Har du begynt å skrive litt igjen, så koselig

Gutter og oppmerksomhet ja... Han jeg bor sammen med er heller ikke så flink. Har fått blomster et par ganger. Den ene gangen hadde jeg vært bortreist i halvannen uke...

Men jeg er nok ikke alltid like flink selv, men av og til gjør jeg det. Eller bare kjøper med noe jeg tror han vil like når jeg er i byen. Klær eller lignende, som han hater å kjøpe selv

Når det gjelder arv er det alltid et vanskelig spørsmål... Egentlig greiere hvis foreldrene gir sønnen penger for jobben han gjør mens de lever. Etter det blir det bare krøll hvis en skal få mer enn de andre...

[Minien]

Åååh...mandag...tungt....

Var på firmatur i helgen (han var med). Helt utrolig hvor kosete han er i full offentlighet når vi er med jobben min på tur. Han er en helt annen person sammen med dem enn sammen med sine kompiser. Da tar han bare på meg en gang i ny og ne, men i helgen var han helt ram. Satt og strøk på meg hele tiden og kysset meg i panna og sto i. Kanskje han er redd for å bli oppfattet som "pus" av kompisene sine?

Før har han fortalt meg at han ikke vil ha barn, samtidig som alle vennene hans sier han kommer til å bli den perfekte far. Han er kjempeflink med barn, og tuller og duller med dem når vi er på besøk hos kompiser med unger. Iallefall, så kom vi innpå det med unger (turen var familietur), og at vi syntes det var litt slitsomt. Så sa jeg at det sikkert ble bedre når vi fikk barn selv. Så sier han at han skal da ikke ta med seg sine barn (hans institusjonsbarn.. ) på tur, hvorpå jeg da sier at hans barn ligger i magen min, de. Utrolig nok så freaket han ikke helt ut - før har han bastant avfeid meg med en sur kommentar når jeg har nevnt egne barn. Var sikkert ikke noe godt tegn, men jeg velger å se det positive i det likevel.

Også har han begynt med en ny "gest" i det siste. Han tar tak i hodet mitt, snur det mot sitt, ser meg dypt inn i øynene og stryker meg på kinnet! Trodde det var sånn mødre gjorde med barna sine. Men jeg merker jo det selv - de gangene jeg gjør det, så føler jeg en dyp kjærlighet for ham. Jeg føler liksom at det er en måte å vise at jeg bryr meg så enormt om ham - mer enn å gi ham en klem eller kysse på ham. Aner ikke om gutter har det på samme måte, men utrolig nok så føler jeg et stryk på kinnet som en mer "jeg er glad i deg"-erklæring enn et kyss er. Mulig jeg bare er rar..

[Minien]

Vi hadde en lite oppløftende diskusjon om det å ha barn en gang. Vi satt hos en kompis av han, og da kom det inn på barn. Og min kjære hadde før sagt i en litt tullete kommentar at han ikke ville ha barn. Så da, når vi var hos den kompisen, sa jeg til han at "du skal jo ikke ha barn, så.." . Hvorpå han sier: "Den diskusjonen tar vi ikke her." Når vi kom hjem, så spurte jeg om det var slik at han aldri vil ha barn (jada, jeg grein), og da sa han at han ikke visste og begynte å grine. Kanskje skjønte han at det var et problem som kunne gjøre at jeg kom til å gå fra ham.

Jeg vet heller ikke om jeg vil ha barn. Men jeg vil veldig gjerne ha MULIGHETEN til å ha barn, hvis du skjønner. Hvis jeg en dag finner ut at jeg gjerne vil ha barn, og min kjære er så bastant på å ikke ha det, så blir jo det et kjempeproblem. Derfor hadde det vært mye bedre om han sa at "kanskje ikke nå, men med tiden".

Og når han også har sagt at "ingen er vel så dumme at de gifter seg to ganger", så blir jeg veldig usikker.

Greit nok - akkurat nå, så har ingen av oss behov for barn eller ekteskap. Men jeg ser for meg å leve resten av livet på den måten. Hva når vi blir gamle? Han kommer med 99% sannsynlighet å falle fra før meg. Og der sitter jeg - uten barn til å ta vare på meg. Jeg har selv hatt en tante som var mann- og barnløs, og å se hvor vanskelig det var for henne når hun ble syk (fikk kreft), så er det ikke en situasjon jeg gjerne vil komme opp i. Brått ble hun en "byrde" på resten av familien.

Ja, det er egoistisk av meg å tenke slik. Men av og til må man være litt praktisk også. Jeg har en liten familie - har bare en bror. Han blir den eneste jeg har igjen etterhvert, og han bor ikke her. Og hvis vi heller ikke gifter oss, så kommer jeg ikke til å få noen "ekte" tantebarn.

Et ganske negativt innlegg, dette. Men jeg har mensen, og da ser man jo alltid litt svart på ting..

[Minien]

Og hva i H(#/"%# er det med den slumringa?!!

Han trengte ikke å stå opp i dag, men allikevel hadde han klokka på ringing en hel time før jeg skulle opp. Han elsker å slumre.

Mens jeg - jeg våkner av første ring, og får ikke sove igjen før neste ring, og så er snøballen igang. Så da ligger jeg våken en hel time før jeg skal opp. Han VET at jeg ikke får sove igjen, men allikevel så gjør han det. Jeg ble så sint at jeg lå og sparket i han hver gang det ringte.

Da jeg sto opp var jeg muggen og sur, og han sto da opp 5 minutter etter meg, og spurte om jeg var morsk. Også sa jeg at "nei, jeg er ikke morsk, men jeg har jo ligget våken siden halv sju, da". "Åh, av klokka mi", sier han. Men ingen unnskyldning.

[Minien]

Slumringa hans er greit i helgene, for da kan jeg godt ligge å dra meg også. Men det er i ukedagene at det irriterer meg, for da skal jo jeg opp på jobb, og trenger all den søvnen jeg kan få. Neste gang skrur jeg den bare av, så får han ligge der.

Kjæresten er 36 år, så han burde absolutt vite hva han vil med livet sitt. Jeg er 26, og av og til så føler jeg at jeg har livet mitt mye mere "på stell" enn han har. Men det er kanskje sånn vi jenter er..

[Minien]

Jeg tror han har vært ungkar for lenge. Han har ikke vært i et seriøst forhold på mange år, og han hadde lagt seg til en del "ungkarsnykker". Han festet veldig mye, og kompisene hans gikk foran alt. Nå har det heldigvis endret seg. Nå går jeg foran kompisene, og han vil ofte ha med meg dersom han skal noe med kompisene også. Det er litt mye, syns jeg..han må jo få lov til å være med kompisene uten meg, og det har jeg også sagt til ham. Hvis jeg er på vei til ham for eksempel, og han sier at en kompis er der, så sier jeg gjerne at "da kommer jeg i morgen istedet". Men neida, han insisterer på at jeg skal komme likevel.

Fester lite gjør han også - blir vel kanskje en gang i måneden nå (noen ganger sjeldnere også) i forhold til tre-fire ganger da vi traff hverandre. Nå har han mer lyst til å være hjemme og spise god mat og se en film med meg enn å gå ut på byen.

[Gjest Gjesta]

Heisann

Det med barn er jo ikke alltid like lett å finne ut av da... Jeg og min kjære har vært veldig heldige der. Vi gikk begge fra vet ikke, til å ha lyst. Da tenkte vi kanskje at vi aldri ville få barn heller, uten at noen av oss så negativt på det. Nå derimot har vi bestemt oss for å prøve til sommeren. Selv om vi begge fortsatt er usikre og synes det virker litt skremmende, så har vi veldig lyst. Regner med at vi vokser med oppgaven...

Klart han burde kanskje være mer sikker når han er 36, men tror samtidig mange mannfolk ikke tenker så mye på det som oss damer... Men nå er det ikke sikkert du blir ensom uten unger heller da. Det er jo mange eldre som har gode venner. Ungene er jo gjerne opptatte med en masse andre ting...

Men kanskje greit å ta en ordentlig prat om dette temaet. Er jo litt synd om du oppdager om noen år at han aldri kan tenke seg barn, mens du har kjempelyst på... Det tar jo litt tid å komme til samme sted i et nytt forhold....

Men synes jo det er stusselig av han å snyte deg for et bryllup bare fordi han synes det er dumt å gifte seg to ganger... Er det en drøm du har, så synes jeg han burde respektere det. Dessuten har du jo noen juridiske rettigheter som gift som du ikke har som "kun" samboere... Men det endrer seg forhåpentligvis litt med tida...

Men jeg ser ikke på meg selv som en uekte tante for min kjæres nevøer fordi vi ikke er gift. Har blitt kalt tante fra dag 1 og er fadder for han yngste. Forholdet til dem vil ikke forandre seg når vi gifter oss. Så det trenger du ikke å tenke så mye på.

Har dere flyttet sammen enda?

De fleste har vel noen nykker etter mange år alene. Men godt han er så opptatt av deg da. De fleste roer jo festinga litt etter hvert.

Men enig med deg. Greit at gutta kan være alene noen ganger, så kan jeg være med andre ganger.

[Minien]

Han har ikke vært gift før, da...selv om jeg ser at det kunne tolkes sånn. Det var bare en kommentar han kom med angående en kompis av han som er sammen med ei skilt dame. Han sa han hadde positivt sladder om han kompisen, og da jeg spurte om de skulle gifte seg, så kom den kommentaren.

Vi har ikke flyttet sammen enda. Ser ut som om det ikke kommer til å skje heller...han sier ingenting om det.

Og jeg føler meg så tafatt! Jeg ser at i andre forhold så prater de åpenhjertig om alt, enten det være seg problemer de har eller andre ting. Med oss er det ikke sånn. Jeg har heller aldri vært sånn - er ingen "prater". Vi nevner aldri forholdet vårt - prater ikke om hvor vi er, hvor vi skal og hva vi har lyst til. Heller ikke om hvor mye vi betyr for hverandre eller hvorfor vi liker hverandre. Vet ikke om det bunner ut i at jeg er redd for å høre ting jeg ikke vil høre, eller hva...

[Gjest Gjesta]

Ok, syntes det hørtes sånn ut når du snakket om at det sikkert ikke ble bryllup...

Skjønner godt at du kan grue deg for å ta opp ting, men tror det er ei bylle du burde få hull på... Så kosete som han er tror jeg ikke at han har noe negativt å si... Er jo veldig godt å høre at noen er glad i en av og til...

Men det er meg da, klart folk er forskjellige.

Ellers enig med Glow. Jeg er veldig glad i å være samboer. Blir kjent på en annen måte, og vet hva man går til før man blander unger og ekteskap oppi... Er jo mange som har fått seg en oppvekker etter at man flytter sammen...

Dessuten er det jo litt billigere å bo sammen da. Jeg synes det er veldig moro å pusse opp og gjøre det fint for oss begge

Er i grunn veldig glad i å være en familie igjen jeg, etter en del år alene...

[Gjest Tweek]

Skal si det var liv i denne boka :-D

[Minien]

Titt, titt!

Er her jeg, vet du...har rett og slett bare glemt at dette forumet eksisterer..

Hvordan står det til med dere?

Her er alt ved det samme gamle. Jeg bor fortsatt i bilen, men forhåpentligvis er det bare et tidsspørsmål før noe skjer. Han har begynt å hinte om at vi skal begynne å kjøpe ting sammen - skal vi kjøpe ditt, skal vi ha oss en sånn osv. Velger å se det positive i det, men kanskje han bare er ute etter pengene mine?

I dag har jeg sendt han av gårde på militærøvelse i en uke. Kjente at jeg faktisk ble trist av å si hadet til ham enda det bare er for en liten uke. Avsluttet kvelden i går med boblebad og tente lys, så det var veldig koselig.

Fra det ene til det andre - varme! Endelig er det blitt litt kjøligere ute. Jeg tror min kropp ikke er bygget for varme - jeg sliter noe fryktelig når det bikker 25 grader. Sitter bare inne, og orker ikke å gå ut.

Jo, også har jeg slanket meg! Jeg har gått ned 7 kilo siden sist jeg var her inne - forhåpentligvis kan det hjelpe litt på selvtilliten etterhvert. Jeg har planer om å gå ned 5 kilo til. Er så lei av å føle meg som en flodhest i alle klær jeg prøver...

[Minien]

Tilbake på jobb etter ferie nå - det er tungt!

Hvordan går det med babylagingen, Glow?

Her har det skjedd ting - vi har kjøpt båt sammen! Ser nesten på det som en større kjærlighetserklæring enn å flytte inn til ham. Nå eier vi faktisk noe sammen - og noe mer enn en "liten" ting. Plutselig ble forholdet mer seriøst, og jeg liker det.

Vi har nå bodd i båten i tre uker, og det har gått kjempebra. Ingen krangling eller uoverensstemmelser - vi var litt spente på om vi kom til å gå hverandre på nervene, men den gang ei. Gleder meg allerede til helga, for da skal vi ut igjen!

[Minien]

Tenk å vente på mensen med glede...huff og huff..

Eneste gangene jeg venter på mensen er hvis jeg har gått over tida - vil ikke ha noe graviditet her i gården, nei.

Sendte mannen av gårde på guttetur i helga. Var litt spent, men visste at det var ordentlige gutter han var sammen med. Han hadde hatt det kjempefint, men viste også tydelig at det var deilig å komme hjem igjen til meg. :love:

Det virker også som han forventer at vi skal være sammen hver kveld når vi har fri. Om jeg ikke kommer til han etter jobben, så lurer han på hvor jeg er. Om han skal noe, så får jeg alltid beskjed i god tid. Han har gått fra å være en "ungkar" som gjør hva han vil til å være en "familiemann" som alltid sier fra hvor han skal, hvor lenge han blir borte, og ringer om han blir forsinket.

Jeg har iallefall ikke pushet på det, så det må være noe han har fått for seg av seg selv. Og jeg klager ikke. I teorien er vi nå samboere, men i praksis er vi det ikke... Jeg har flere og flere ting hos ham, så jeg tror at denne "samboer-greia" vår er en greie som kommer til å gå gradvis.

Jeg har det iallefall kjempefint med ham, og å tilbringe resten av livet mitt med ham skremmer meg ikke i det hele tatt! Min forrige samboer kunne jeg være borte fra i over en uke uten å tenke på at jeg savnet ham. Nå kjente jeg at jeg nesten savnet ham når jeg sa hadet til ham for at han skulle reise. Heldigvis var han flink til å sende meg meldinger på turen, og jeg kjenner det kribler hver gang jeg ser at det er melding fra ham.

:rødme:

[Minien]

I går hadde jeg bare lyst til å dø.

Hadde bilen på EU-kontroll, og regninga kom på 11.000 kroner! Det vil si at jeg har 2000 kroner å leve for helt til neste lønning om en måned. Alt var svart, og jeg ante ikke hvordan jeg skulle klare det.

Nå tenker jeg som så at "dette skal jeg FA.. meg klare!". 2000 kr på en måned utgjør 70 kroner om dagen. Dette skal også holde til bensin. Regninger har jeg utsatt til neste lønning. Blir spennende å se om det faktisk er mulig å klare dette. Jeg har jo ikke noe valg..det andre valget er å smashe inn i et tre...

Har bestemt meg for å slutte å snuse. Jeg hater å våkne med tørr munn om morran og aldri ha helt rene tenner. Jeg skal bruke opp den boksen jeg er i gang med, men etter det er det slutt! I dag har jeg faktisk ikke tatt en eneste en.

I tillegg SKAL jeg nå ned i vekt. Nå er det INGEN KJÆRE MOR lenger! Jeg hater å føle meg som en stygg flodhest. Satt meg et mål å gå ned 8 kg til jul (har allerede gått ned 7 kg siden påske), og det SKAL gå. Ingen alkohol, ingen godis, ingen kaker, ingen sukkerbrus, ingen usunne kjeks osv osv (men jeg vet jo at en sjelden gang kommer jeg til å unne meg det).

Forrige uke fikk jeg det plutselig for meg at jeg må gjøre det slutt med kjæresten. Fikk helt noia da jeg begynte å tenke på at når jeg er sprek 60-åring er han 70-åring med mulig stokk. Og at jeg faktisk kommer til å måtte miste min mann lenge før det er min tur til å forlate denne verden. Det var en tanke jeg ikke orket å tenke. Kjenner jeg blir trist bare jeg tenker på det nå. :gråte:

Men faen asså...han er fortsatt like jævla stabeis i senga. Tar og tar og gir aldri! Jeg blir så forbanna! Jeg får "hele pakka" kanskje 1 av 10 ganger vi har sex, og det virker ikke som om det er i hans tanker engang at jeg også trenger det. Han veit så jævlig godt hva jeg liker, men gidder f¤#&"% ikke gjøre det! Sinnsstemningen gikk veldig fort fra trist til forbanna her nå..

Skal prøve å oppdatere her inne hvordan det går med vektnedgangen, og ikke minst snuskuttet!

Skulle så gjerne ønske at jeg hadde noen venner her hjemme som jeg kunne trene med. Alle mine venner er sofasittere de luxe, og gidder ikke prøve å trene engang. Kjæresten trener, men han vil ikke være med på noe som han ikke vinner i. Jeg har så lyst til å spille squash, men har begynt å så ham, og da vil han ikke mer. Har du hørt på barnslig type?!

[Minien]

Jeg er så forkjøla! Skikkelig tett i hodet - er et ork å være på jobb. Fryser og svetter om hverandre.

I går brukte jeg tre porsjoner snus (mot til vanlig 8-10), og hadde ingen problemer med det. Hittil i dag har jeg ikke tatt noen, og i dag skal jeg prøve med bare to.

Har bursdag på søndag, og typen kom med bursdagsgave i går (jeg veit hva det er). En stygt innpakket boks uten bånd og kort. Så jeg spurte hvor kortet var, og at han måtte gå ut og kjøpe et kort og skrive noen fine ord til meg. Haha...han tok tilbake gaven. Mulig jeg er utakknemlig, men jeg vil så gjerne ha en gave som viser litt omtanke, ikke bare at man har gått i butikken og kjøpt den. Han ble ikke sint, bare litt oppgitt over "oss damer". Så får vi se, da.. Antakelig står det bare "gratulerer med dagen" på kortet, men da har han iallefall måttet legge ned _litt_ jobb.

[Minien]

Snusoppdatering: Siden sist gang jeg skrev har jeg ikke tatt en eneste snus! Og jeg savner det ikke heller. Er deilig å ha reine tenner og å våkne uten tørr munn om morgenen.

Vektnedgangen er det verre med - har gått ned en halv kilo siden sist. Alle monner drar!

Lei av livet for tida - gleder meg ikke til noenting.

[Minien]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..jeg er så innmari nede for tida. Ingenting gleder meg - jeg ler nesten aldri lenger. Alt er et ork, og jeg har ingenting jeg gleder meg til å gjøre.

Ser på forholdet mitt som en vits og et ork. Går ikke en dag uten at jeg har det vondt på grunn av noe i forholdet. Jeg føler ikke at han "ser meg" - virker som han tar meg for gitt. I tillegg sier han aldri noe - jeg får aldri vite noe om hvorfor han er sammen med meg eller at han er glad i meg. Dette sa jeg til han i helga, og enda ikke da fikk jeg høre noe. I tillegg begynner ting som skjedde tidligere i forholdet å komme fram igjen - bare i form av at jeg har begynt å tenke på det. Er min egen selvtillit som gjør dette - jeg kan ikke fatte hvorfor han er sammen med meg, og det sa jeg til ham i helgen.

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Av og til tenker jeg at det beste hadde vært å få slippe hele livet. (Nei, jeg har ingen planer om å gjøre en ende på det.)

Jeg har det forferdelig, og jeg har ingen å prate med det om. Venninnene jeg har her er bare sladrevenninner som forteller alt videre til noen, og det er ikke aktuelt.

Savner en nær venn som er der for meg og støtter meg. Av og til er jeg så ufattelig ensom selv om jeg har en stor omgangskrets. Det er bare det at ingen av dem er så nære venner at jeg deler alt med dem.

[Minien]

Heia BRANN!!

Endelig kan jeg peke nese til kjæresten som er Rosenborg-supporter og som lo av meg da jeg i begynnelsen av sesongen sa at gullet kom til å gå til Bergen by.

Han ringte nå i sta og lurte på om han kunne få spandere en gull-omelett på meg.. Av og til er han nå søt, da.. :rødme:

[Minien]

Siden sist:

Snusen ligger enda i veska uten at jeg har tatt en eneste en!

Har gått ned to kilo og har blitt flinkere til å bevege meg.

Har det bedre psykisk sett, men det ligger fortsatt ting og gnager på meg. I tillegg er jobben et stress uten like - har en drøss av ting jeg skulle ha gjort. Er kjempesliten når jeg kommer hjem fra jobb, og jeg som aldri i mitt liv har hatt for vane å sovne på sofaen gjør det nå nesten hver kveld.

En liten ferie hadde ikke vært dumt nå - har faktisk en uke ferie til gode, men tror jeg skal ta den før jul. Har lyst til å hjelpe mamma mer med juletilstelning i år - se om jeg får tilbake noe av den barnlige gleden ved jula. Kjæresten skal jobbe på julaften - ikke at det spiller noen rolle, for vi hadde nok feiret hver for oss uansett. Men at han skal jobbe både 1. og 2. dag i tillegg til nyttårsaften er kjedelig..

[Minien]

Har faktisk 1 mnds jubileum for snuskutt i dag!