Gå til innhold

Miniens memoirer


Minien

Anbefalte innlegg

Gud, så trøtt jeg er.

Har bare mest lyst til å :sove: . Er ikke helt greia for meg å stå opp grytidlig for å komme tidligere på jobb for så å drive og male til langt på natt...

Men, men...blir bra når han kommer :reise: og jeg kan si :velkommen: , også blir han :hoppe: og :hjerter: også gjør han :kys_2: og :kline: også ender det opp med :humpe: og jeg blir :danse: .

:ler:

Ellers så blir han :hakeslepp: og :murvegg: og :kjempesinna: og det hele ender med at jeg må :reise: . Da skal han få :flekke: av meg!

(Kreativ i dag, ja...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Men, men...blir bra når han kommer  :reise:  og jeg kan si :velkommen: , også blir han  :hoppe: og  :hjerter: også gjør han  :kys_2: og  :kline: også ender det opp med  :humpe: og jeg blir  :danse: .

:ler: Tror det blir sånn :)

Når kommer han hjem igjen da?

Snart helg, skal på hytta bare sammen med bikkja og samboer. Gleder meg sinnsykt. Kose oss og planlegge litt :bryllup: tenker jeg... (Er faktisk under 8 måneder til... :) Så bør vel begynne å tenke litt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kommer hjem i morgen, men er ikke helt sikker på når. Men klarte å bli ferdig med malinga i går! To strøk på rekordtid - herlig med kort tørketid på malinga. I dag skal jeg ut og se etter gardiner, for de han har passer ikke helt inn med den nye fargen. I tillegg har jeg malt to bilder (Picasso, faktisk...) som jeg tenkte å slenge opp på veggen - tror det blir stilig.

Hyttetur er jo så koselig. Spørs nok om det ikke blir en tur på oss også snart. Men liker best å dra på hytta når det er snø jeg, da. Er litt mørkredd, skjønner du, så det blir jo litt lysere ute når det er snø. Og at han forferdelige x'en min klarte å skremme vettet av meg når vi var på hyttetur en gang gjør det ikke noe særlig bedre.

Egentlig ganske barnslig å være mørkredd, men jeg er nå en gang det. Er ikke noe jeg klarer å styre. Kjæresten min har ekstremt høydeskrekk, og jeg syns det er teit å være redd for, så... Det er nok noe med fobier - man klarer ikke helt å skjønne at folk er redd for ting man ikke er selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra du ble ferdig. Blir spennende å høre reaksjonen :)

Malt bilder også, så flink du er. Må innrømme at jeg er helt elendig på sånne ting. Alltid ønsket at jeg var flinkere til å male, men er flinkest i sånne kjedelige ting ;) Heldigvis er det mye fint en kan kjøpe også :ler:

Koser meg masse på hyttetur, men dette hadde nok ikke vært hytta for deg hvis du er mørkeredd... Er jo hytter i nærheten, men et stykke fra sivilisasjonen. Er litt spent på om det kommer snø der oppe da... Bør kanskje skifte til vinterdekk før vi drar... (Bedre å gjøre det for tidlig enn for seint. Kjedelig å måtte kjøre 18 mil i snøføre med sommerdekk... Sikkert ikke ille mer en maks 2 mil da, men det er ganske øde 2 mil. Så der det eventuelt er vanskligst å få hjelp...)

Har lyst på vintertur også, men det får bli til neste år... Nå er alle helgene ut året opptatt, så det var nå eller tidligst i januar. Syns det er litt lenge å vente...

Fobier er teite ting ja... Er hverken spesielt mørkeredd eller redd for høyder... Edderkopper derimot har ganske hetta for. Klarer sånn noenlunde å oppføre meg, men synes de er totalt ufyselige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kom hjem på fredag, og begynte å le da han så hva jeg hadde gjort... Men han ble veldig glad, og syns jeg hadde vært flink. Tror egentlig han var mest glad over å se meg igjen, jeg...

Litt nedtur at han måtte på jobb igjen lørdag morgen (og jobber helt til i dag) - ville så gjerne ha mer tid med ham. Men jobb må man jo på - han hadde ikke no lyst han heller. Så vi fikk en koselig kveld sammen...men det kommer jo fler. :) Kjenner jeg savner ham, selv om det bare er to dager siden jeg så ham sist.

MEN...jeg har vært slem. Jeg ryddet i noen papirer han har liggende (ja, jeg fikk lov), også fant jeg et håndskrevet brev fra ei jente. Dum som jeg var måtte jeg jo bare lese...ikke stolt av det, men. Jeg fikk jo helt noia - det sto at hun elsket ham, og at hun ikke helt klarte å respektere hans nei. Og hvilken nærhet hun kjente til ham og sånn. DA så jeg svart... Det var ingen dato på brevet, men det lå flere der, og det virket som om han faktisk hadde blitt sammen med henne selv om han hadde sagt nei. Så fant jeg et brev med dato på - de var to år gamle. Gjett om jeg ble lettet. Også virket det som om han hadde dumpet henne på en ikke helt stueren måte - bare kuttet kontakten eller noe... Kan ikke helt se for meg han sånn. Men hun virket ganske fanatisk - skrev at hun elsket ham, og at hun kunne vente på ham, men at han hadde sagt nei og bare ball. At hun slet så fælt psykisk.. Fikk litt sånn halvveis psykopat-følelse av henne. I bunnen av bunken lå det masse brev fra henne som ikke var åpnet engang, og da ble jeg lettet.

Jeg VET det var galt av meg å lese dem, men jeg klarte liksom ikke la være... Begynner å lure på om det var det han slet med da vi møttes - at han hadde litt dårlig samvittighet for at han hadde dumpet dama og at hun ble et psykisk vrak... Og at det kanskje var derfor han var litt tilbakeholden med sine følelser til meg. Han fortalte meg nemlig at han hadde vært slem, og at jeg antakelig ikke ville være sammen med ham hvis han fortalte meg det. Jeg har aldri mast noe mere om det, for det virket som om det gikk over etterhvert.

Men uansett..er det ikke ganske barnslig å skrive sånne brev når man nærmer seg 40? "Jeg elsker deg" med store bokstaver innimellom at hun har det så fælt og sånn...?

Gidder iallefall ikke tenke mer på de brevene - det ligger i fortiden, og det kan jeg ikke endre, og det har jeg jo ikke så mye med. Jeg vet jo at han er glad i meg, og i natt tok jeg meg selv i å si til meg selv at jeg vet han ikke vil ha noen andre. Og DET er jo en forbedring, min dårlige selvtillit tatt i betraktning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer visst ikke heeeelt å la det fare likevel...

Ikke akkurat med den ene damen, men jeg vet at min kjære har vært litt av en "Don Juan" før, og nå begynner jeg liksom å tenke på alle damene han har hatt. Om han bare leker med meg som han lekte med dem?

Jeg vet at jeg ikke har grunn til å tro noe sånt, men man gjør det likevel, sant? Så nå ser jeg på hver minste lille ting han (ikke) gjør som noe negativt. At han ikke sendte meg nattamelding i går f.eks - får neste helt noia! Selv om jeg ikke får nattamelding hver kveld. Og selv om han sendte en melding til meg før jeg la meg som jeg ikke svarte på...så egentlig var det jo jeg som skulle sendt nattamelding til ham - han trodde sikkert jeg sov alt..

Huff...jeg liker ikke å være så forelska, jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Han kom hjem på fredag, og begynte å le da han så hva jeg hadde gjort... Men han ble veldig glad, og syns jeg hadde vært flink. Tror egentlig han var mest glad over å se meg igjen, jeg...

Så koselig. Er moro å få positiv tilbakemelding når en har vært flink jente :)

MEN...jeg har vært slem. Jeg ryddet i noen papirer han har liggende (ja, jeg fikk lov), også fant jeg et håndskrevet brev fra ei jente. Dum som jeg var måtte jeg jo bare lese...ikke stolt av det, men. Jeg fikk jo helt noia - det sto at hun elsket ham, og at hun ikke helt klarte å respektere hans nei. Og hvilken nærhet hun kjente til ham og sånn. DA så jeg svart... Det var ingen dato på brevet, men det lå flere der, og det virket som om han faktisk hadde blitt sammen med henne selv om han hadde sagt nei. Så fant jeg et brev med dato på - de var to år gamle. Gjett om jeg ble lettet. Også virket det som om han hadde dumpet henne på en ikke helt stueren måte - bare kuttet kontakten eller noe... Kan ikke helt se for meg han sånn. Men hun virket ganske fanatisk - skrev at hun elsket ham, og at hun kunne vente på ham, men at han hadde sagt nei og bare ball. At hun slet så fælt psykisk.. Fikk litt sånn halvveis psykopat-følelse av henne. I bunnen av bunken lå det masse brev fra henne som ikke var åpnet engang, og da ble jeg lettet.

Jeg VET det var galt av meg å lese dem, men jeg klarte liksom ikke la være... Begynner å lure på om det var det han slet med da vi møttes - at han hadde litt dårlig samvittighet for at han hadde dumpet dama og at hun ble et psykisk vrak... Og at det kanskje var derfor han var litt tilbakeholden med sine følelser til meg. Han fortalte meg nemlig at han hadde vært slem, og at jeg antakelig ikke ville være sammen med ham hvis han fortalte meg det. Jeg har aldri mast noe mere om det, for det virket som om det gikk over etterhvert.

Men uansett..er det ikke ganske barnslig å skrive sånne brev når man nærmer seg 40? "Jeg elsker deg" med store bokstaver innimellom at hun har det så fælt og sånn...?

Hørtes noe spesielt ut ja... Men som du sier brevene er jo to år gamle da, og han har tydeligvis sagt klart i fra hva han mener. At hun ikke har respektert det er jo ikke din kjæres skyld...

Klarer visst ikke heeeelt å la det fare likevel...

Ikke akkurat med den ene damen, men jeg vet at min kjære har vært litt av en "Don Juan" før, og nå begynner jeg liksom å tenke på alle damene han har hatt. Om han bare leker med meg som han lekte med dem?

Virker ikke som han har lekt med hun som hadde skrevet brevene, hørtes ut som han hadde vært ryddig der. Dessuten før er før. Mange gutter som er "Don Juan", men roer seg når de treffer den rette. Dessuten hvis han nærmer seg 40 så er naturlig å ønske å roe seg med den spesielle jenta tror jeg. :)

Tror ikke han hadde oppført seg som du beskriver hvis han ikke var oppriktig glad i deg. Det er nok du som er jenta for han.

Jeg vet at jeg ikke har grunn til å tro noe sånt, men man gjør det likevel, sant? Så nå ser jeg på hver minste lille ting han (ikke) gjør som noe negativt. At han ikke sendte meg nattamelding i går f.eks - får neste helt noia! Selv om jeg ikke får nattamelding hver kveld. Og selv om han sendte en melding til meg før jeg la meg som jeg ikke svarte på...så egentlig var det jo jeg som skulle sendt nattamelding til ham - han trodde sikkert jeg sov alt..

Huff...jeg liker ikke å være så forelska, jeg..

Kjenner igjen følelsen av nyforelskelse... Er ikke bare positivt bestandig... Men det går seg til.

Jeg har også sliti med dårlig selvtillit og kan fortsatt gå å lure på om min kjære virkelig er så glad i meg. Men selvfølgelig er han det, ellers ville han jo ikke vært sammen med meg :)

Tror din kjære hadde gjort det samme, om han ikke var interessert hadde han funnet seg noen andre. Kos deg du, og nyt forelskelsen. Den er god av og til også.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt trist i dag, kjenner jeg.

Tolker alt så negativt for tida. I går sendte jeg han en koselig morgenmelding som jeg ikke fikk svar på (pleier heller ikke få det). Så sa jeg til meg selv at jeg ikke skulle sende ham melding før han gjorde det. Og tiden gikk...og gikk...

Jeg la meg. Fortsatt ingen melding. Klokka elleve tikket det inn en kjempeupersonlig liten sak fra ham. Jeg gadd ikke svare - tenkte at jeg skulle vente et par timer, og så bare sende "Natta". Sånn som han gjør av og til. Men så sovna jeg da. Og da jeg våknet klokken ett hadde han sendt en melding til. "Ble det tidlig kvelden i dag?" Og det ble det jo. Litt glad for at han faktisk sendte en til - viser jo at han lurte på hvorfor han ikke fikk noe svar (som han alltid pleier å få). Da trodde jeg jo at han hadde lagt seg, så jeg sendte nattamelding til ham da. Men han var fremdeles våken. (Hmm..hvorfor?) Så vi sendte tre-fire meldinger frem og tilbake, men han er ikke som han pleier på melding for tida. Lite punktum og komma, og sjelden noe smilefjes. Han tenker sikkert ikke over det engang, men jeg sitter nå her da..og lurer og lurer.

Moren til hans gamle, store flamme ble begravet i går - lurer på om det kan ha noe med det å gjøre. (Han var kjempeforelsket i henne (ikke mora altså..) da han traff meg). Men hun ble samboer med bestekompisen hans, så jeg tror ikke de har noe kontakt lenger.

Vi hadde kjempegod sex på mandag - eller...vi elsket faktisk. Det var ikke bare sex - det var noe mer. Og jeg vet jo at han ikke bare skrur av følelsene sånn, så det er sikkert ikke noe å bry seg om.

Uff..stakkars dere som leser dette (men det er sikkert ingen likevel). Bare syting og jamring fra meg... Alt blir jo litt tyngre når høstmørket kommer...

Nå har jeg bestemt meg for å ikke spørre om han vil finne på noe - jeg vil vente og se hvor lang tid det går før han spør. I kveld er han på jobb, så da blir det jo ikke noe av. Spennende å se om han spør i morgen, men jeg har mine tvil...

Greia er at når jeg blir usikker, så gir jeg så mye av meg selv. Jeg står liksom på pinne hele tida, og det er jo bare dumt. Derfor har jeg tatt meg hardt i nakken nå for å ikke ta helt av. Og også muligens for å se om han gir mer av seg selv når han er usikker. Litt slemt..ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da... Må'kke tenke sånn.

Kjenner meg så godt igjen i tankene dine. Har vært så i tvil og oppført meg så dumt på grunn av det, men er nok sikkert litt høsten som virker inn også.

Ikke tenk for mye på det. Høres jo ut som han har mye på tapetet om dagen, da er det lett å glemme å sende en melding.

Dessuten har vi jenter en tendens til å overdramatisere... Ikke legg for mye i et par manglende meldinger.

Tror nok denne gutten er kjempglad i deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OJ! Her har det skjedd ting!

På fredag skulle jeg komme til ham, men han var ikke hjemme da jeg kom, så jeg ble sittende ute i bilen og vente. Da han kom hjem lurte han på om jeg hadde sittet der lenge, og jeg svarte "en halvtime" (det var egentlig en time...).

Men det passet jo bra, for da hadde han en optimal grunn til å gi meg den nøkkelen til huset hans som han hadde fått laget til meg samme dagen!! Nøkkel liksom! Han er jo seriøs! :hoppe:

Jeg ble helt paff, jeg. Hva sier man da? Jeg klarte ikke si noenting, bare smilte og la den i lommen. Og ga ham en klem. :hjerter:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har planer om å nyte ham i fulle drag, ja! ;)

Neste ønske må jo være at litt flere tar turen innom dagboka mi...sukk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk det samme. :)

Min kjære skal på fest på lørdag (uten meg), men han har blitt syk. Regner vel med at han går likevel - nå har'n styra og ordna med denna festen i en måned, så han skulle vel vært døende for å ikke gå.

Søndag skal visst jeg på dugnad. :sur:

Blir vel ikke så mye tid sammen,

men man får utnytte tiden man har (:humpe:). :ler:

Endret av Minien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har vært syk i et par dager (takk til min kjære...), og da er jo ikke livet helt topp. Ellers så er alt fantastisk! Regner med vi skal ha et lite hatoppgjør over en tacomiddag i morgen når det er Rosenborg - Brann på TVN. :sjarmor:

I dag skal jeg faktisk se på bil! Har endelig innsett at min bil ikke holder særlig mye lengre, så nå blir det ny bil på meg. (Gammel ny, da..hakke råd til noe annet) Nå blir det prøvekjøring for alle penga. Gleder meg litt - skal bli fint å få en bil som ikke alle ler av.. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, kjedelig å være syk... Men er mange som hangler om dagen...

Får håpe du er bedre nå.

Lykke til med bilkjøp.

Vi kjøpte også ny bil i høst. Var kjempedeilig å få en ny bil. Bedre å kjøre, dessuten litt sikrere enn min kjæres gamle skrabb... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typen min har og et gammelt skaberakkel som han er så glad i at han aldri vil bytte ut. Nå skal jeg endelig få finere bil enn ham!

Skal ikke si noe til ham om at jeg har kjøpt bil når jeg har kommet så langt. Skal bare møte opp hos han med ny bil..hihi.. gleder meg alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...