Kjønnsleppe-redukson

[Gjest Gjest i dag]

Søker og leser litt på nettet om denne typen operajson. Har også undersøkt med klinikker her i Oslo. Vurderer dette da jeg føler ubehag med mine kjønnslepper så og si hver dag. Dette gjelder først og fremst med bukser, truser, sport, det å sitte, gå etc. Sex er deilig uansett, så det er ikke på dette området jeg er misforøyd. Ved sex bare drar jeg/vi de til side. Selv om jeg ofte blir øm etterpå, vet jeg ikke om dette er normalt for alle siden jeg ikke har noe annet å sammenligne med.

For å ta det først som sist, så dreier det seg ikke om å tilfredsstille menn eller for å skaffe meg ei pen "pornomus". Jeg er snart 30 år, har vært seksuelt sammen med kanskje 18-20 personer, som aldri har kommenteret leppene mine negativt eller på annen måte gitt meg negative følelser. Jeg gjør dette for meg selv. Samboeren min i dag, sier han forstår og støtter meg, men liker meg uansett.

Ellers har jeg et normalt bra/godt utseende. Jeg, som alle andre, kunne sikkert operert og fikset både det ene og andre. Men jeg synest selv jeg er bra nok! Det eneste er disse leppene da.. Dette har jeg tenkt på i 8-10 år.

Synest derfor det er flott at det går an å fikse det. Men samtidig er det bra at det ikke blir "reklamert" for denne type operasjon. Jeg vet også at den som undersøker deg, ikke setter deg opp til operasjon dersom det ikke er indikasjon. Dersom leppene bare så vidt stikker ut, blir du sendt hjem. At de indre leppene er lengre enn de ytre, er tross alt normalt, har hørt fra en gynekolog at dette gjelder minst 25 %.

Mine er 7 cm lengre, dette er litt lengre enn normalt, men de er ikke lange nok til å få det dekket av det offentlige. Her handler det også om hvor langt "liksom bakover" de går også, slik jeg har forstått det.

Når det er sagt, hadde jeg uansett betalt for å ha en plastikk-kirurg til å gjøre det framfor offentlig sykehus der de (etter det jeg har hørt) ikke akkurat prioriterer og anstrenger seg for å gjøre dette pent.

Jeg tenker å gjøre det i lokalbedøvelse (selvsagt med beroligende "innabords", administrert iv). Med konsultasjonen og operasjonen kommer tilsammen på 11.400 kr. Noen som blir ca 175 kr pr. år hvis jeg går utifra at jeg lever til jeg blir 95

Så til det jeg lurer på:

Kan noen fortelle hvordan deres operasjon gikk, hvordan var helingsprosessen, hvor lenge borte fra jobb, når kan jeg trene igjen. Er du fornøyd? Tips til hva jeg skal si på jobben når jeg blir borte. Får jo ikke sykemelding for dette...

Eller gjerne kommentarer til mitt innlegg

[animelona]

Har ikke noe erfaring med dette, men ønsker deg lykke til!

[Gjest niomi]

Jeg syns ingenting om plastisk kirurgi, med mindre den er medisinsk nødvendig.

Jeg syns like lite om omskjæring av kjønnsleppene som jeg syns om silikonpupper, botox, fettsuging, neseoperasjoner og tannbleking. Og jeg er veldig glad for at folk må betale for det selv.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes vi skal holde oss for god til å dømme andre for deres behov for plastisk kirurgi og stole på at kirurgen - også ved de private klinikkene har en etisk sans for hva som er et "luksus" behov og hva som er reelt.

Jeg har store pupper - plagsomt store. Andre har plagsomt små pupper. Hvem skal bestemme om jeg skal operere eller ikke? Alt for mange tenker på andres "skavanker" som luksusproblemer, men det kan faktisk være et helseproblem som er helt reelt for den det gjelder. Hvor mange er det som f.eks. vet at store pupper kan gi soppdannelser på undersiden av puppene som lukter og klør og som gjør at man må smøre seg med soppmidler regelmessig? Eller at rygg og skuldre sliter med alt over størrelse C?

Jeg antar faktisk at når trådstarter sier at ting kommer i klem så tror jeg henne. Vi som ikke har det problemet kan jo selvsagt ikke vite noe om det.

Når det er sagt er det og har vært et voldsomt fokus på perfekt utseende. Når folk har god råd som vi har i Norge så er det et tegn i tiden at folk har lyst å fikse på det ene eller det andre. Det eneste vi kan gjøre for å forhindre at hele verden blir støpt i Dorthe Skappel-skeien er å sørge for etiske retningslinjer og kontrollorganer mot uhederlig utnyttelse av utseende jaget. Det vil jeg heller kjempe for enn å fordømme de som har - i mine og andres øyne - et luksus problem med kroppen sin.

[Drua]

Til Trådstarter: Du sier at dette er noe som plager deg og du tenker på det hver dag, og dette synes jeg er et ærlig og forståelig motiv - operasjonen er av helsemessige årsaker og ikke kun kosmetisk. Du sier også at en eventuell operasjon er for din egen del. Det tror jeg er et godt utgangspunkt. Det er tydelig at du har tenkt nøye igjennom dette.

Jeg vil ønske deg lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg syns ingenting om plastisk kirurgi, med mindre den er medisinsk nødvendig.

Jeg syns like lite om omskjæring av kjønnsleppene som jeg syns om silikonpupper, botox, fettsuging, neseoperasjoner og tannbleking. Og jeg er veldig glad for at folk må betale for det selv.

←

Det er jo bra at du er perfekt da

[Donpedro]

Ta ut ferie, så slipper du å si noe på jobben.

[Gjest marthepia]

Det virker som du har tenkt gjennom dette nøye og har gode motiver for akkurat denne operasjonen.

Jeg vil si lykke til og håper alt går bra

[Gjest niomi]

Det er jo bra at du er perfekt da

←

Forskjell på det og ha lært å elske sine skavanker, vettu...

Endret 7. oktober 2006 av niomi

[Gjest Gjest]

TS: dette hørtes gjennomtenkt ut, snakk med en lege og vurder eventuelle negative effekter av opperasjonen opp mot de positive, for det kan godt være at de negative er store (hvor stor sansynlighet er det for arr eller komplikasjoner som potensielt er en større plage). Be også legen være helt ærlig på hvor lenge du kan påregne hvor kraftige smerter/ubehag. Og legg så på litt, kirurger/leger er ikke de flinkeste til å tenke over hvor hemmende en liten stikkesmerte kan være når den pågår heeeele tiden.

Jeg mener det er stor forskell på å fikse på noe for å se finere ut, og fikse på noe forde de gir en en fysisk plage. (Men jeg kan godt forstå at noen får en bedre hverdag av å føle seg penere, og dømmer få forde de tar kosmetiske opperasjoner, men jeg liker det ikke, og håper flere kan finne seg selv som de er)

Niomi: hva med å lese innlegget til TS, det fremgår da tydlig at hun gjør dette forde hun har en plage, ikke for å se penere ut, er du imot kirurgi når det fikser fysiske plager også?

[Gjest niomi]

Jeg skjønner veldig godt at folk vil plastikkoperere seg når de har fysiske plager. Som TS tydeligvis har. Det samme gjelder altfor tunge bryster, "bukforkle" etter mye overvekt/graviditet, bryster med stor forskjell i cup-size etc. Og det burde jeg naturligvis tatt med i første innlegget mitt

[Gjest Gjest]

Takk for at dere har lest gjennom innlegget mitt. Jeg synest det er intressant å høre hva andre tenker om dette. Jeg er selv ambivalent til at folk opererer seg her og der, når der ikke er annet enn kosmetisk motivert. For som en oppe i tråden nemnte, så er det naturligvis en risiko å bli opererert - om det er medisknsk eller kosmetisk årsak.

Det stemmer at jeg har tent nøye gjennom dette. Jeg har også tenkt en del på at dette på sett og vis er et luksusproblem, enn så lenge som jeg sitter her i Norge med rimeig bra inntekt, er høyt utdannet, fast jobb osv. mens andre mennesker som er født i et fattig land kanskje sulter ihjel eller ikke får nødvendendig helsehjelp.

Jeg har sympati med de som ikke er så heldige, også de her til lands som lever på siden av samfunnet. Menn jeg vil likevel gjøre det beste ut av mitt liv. Og derfor kommer jeg til å operere underlivet mitt. Andre skavanker (alle har jo det, eller får i løpet av livet) er ikke så plagsomme at jeg vil betale for og utsette meg for alt mulig skummelt pga. operasjon.

Men så til det praktiske. Hva gjør jeg med jobben. Kan ikke ta ut ferie siden jeg ikke har mere igjen. Jeg må ta egenmelding. Men hva slags sykdom? (Har lite erfaring med dette da jeg omtrent aldri er syk..) Tror det dreier seg om 5-7 dager borte fra jobb.

Og kan ikke noen som har fått utført denne operasjonen svare???

[Drua]

Får du ikke sykemelding fra legen?

[Gjest niomi]

Jeg har ikke operert meg sånn, men kan svare litt med det å være borte fra jobben.

Dersom du jobber i en IA-bedrift, kan du ta ut hele denne perioden som egenmelding, ja. Hvordan syk du er, har ikke arbeidsgiver noe med.

Jobber du ikke i en IA-bedrift, kan du ta maks 3 dager som egenmelding. Så da må du ha sykemelding fra legen din. Ikke alle leger vil gi sykemelding pga plastikkirurgi, men det gjelder jo spesielt brystforstørrelse, da "sykdommen" er selvpåført. Men jeg regner med at din fastlege er med i prosessen hos deg, siden du prøvde å få dette dekket (?). Får du ikke sykemelding må du søke jobben om ulønnet permisjon. Og det burde ihvertfall ikke være noe problem å få.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Takk for svar om sykemelding. Nei, fastlegen min er ikke med i prosessen. Jeg har ikke sagt til henne at underlivet er et problem og at jeg lenge har tenkt på å gjøre noe med det. Men jeg har vært hos gynekolog som sa at det ikke var så ille at jeg kunne få det dekket. Jeg har også vært til konsultasjonen før operasjonen. Jeg ville nok uansett gjort dette privat, da de tross alt har mer erfaring med denne typen operasjon. Dette var det gynekologen (med driftsavtale) som nemnte.

Arbeidsplassen min er IA-bedrift så jeg kan være borte når jeg lar sårene gro. Så det handler derfor mer om hva jeg skal si til de jeg jobber med når de spør hva slags syk jeg var... Faktisk tror jeg at jeg hadde sagt hva jeg skulle dersom det handlet om feks. brystreduksjon dersom jeg hadde hatt plagsomt store bryster, eller øreoperasjon ved utstående ører, eller neseoperasjon dersom jeg hadde hatt helt forferdelig nese. Dette hadde de jo etterhvert kunnet se selv... I alle fall ørene og nesen. Det handler om at underlivet er privat. Kanskje derfor jeg skriver her også, fordi jeg kan være anonym. Så klart kunne jeg gått til fastlegen min og forklart dette, kanskje kunne hun da skrevet sykemelding. (Forresten: Ville hun da måtte skrive akkurat hva jeg har gjort?? Noen som vet??) Men det personlige og intime spiller også inn her. Jeg synest det er litt belastende om skulle innvie så mange i dette. Jeg har jo nå vist fram underlivet og spurt gyn-dama og kirurgen. Kanskje sier jeg det til fastlegen neste gang hun tar GU på meg, sånn i en bisetning.

Nå har jeg landet på å ta egenmelding. Men må da fabrikere en plausibel sykdom.... Anyone??

[Gjest Gjest]

Så klart kunne jeg gått til fastlegen min og forklart dette, kanskje kunne hun da skrevet sykemelding. (Forresten: Ville hun da måtte skrive akkurat hva jeg har gjort?? Noen som vet??) Men det personlige og intime spiller også inn her. Jeg synest det er litt belastende om skulle innvie så mange i dette. Jeg har jo nå vist fram underlivet og spurt gyn-dama og kirurgen. Kanskje sier jeg det til fastlegen neste gang hun tar GU på meg, sånn i en bisetning.

Nå har jeg landet på å ta egenmelding. Men må da fabrikere en plausibel sykdom.... Anyone??

←

Jeg ville så absolutt tatt en prat med fastlegen og hørt om du kunne få en sykmelding (men har du forresten sjekket om gynekologen kan skrive sykemelding på lik linke med fastlegen, isåfall så er jo det greit?). Fastlegen må få vite hva det gjelder før h*n kan skrive sykmelding, så du må iallefall forklare, og muligens viss du ikke vil vise frem underliv få denne til å ringe gynekologen/ få gynekolog til å skrive et brev. Men strengt att så skulle jo dette gå fint, ettersom det egentlig ikke handler om å vise frem underlivet til en ny (hun gjør gyn på deg allerede?), men at det handler om at du synes det er litt pinlig at du har et "problem" og muligens at du synes det er pinlig at du har lyst til å ta enn kosmetisk opperasjon???

Mann (kvinn) deg opp, og ta en prat med fastlegen, det er fort over, og så er det ute av verden, legen har tross alt et profesjonelt forhold til dette, og det er bare du som kommer til å føle noe besvær (med mindre dere er venner i tilegg, da kan det bli rart)

Jeg skrev litt tidliger om at du måtte sjekke komplikasjoner, grunnen til dette er faktisk at jeg for ett år siden gjorde en opperasjon (på staten) for en cycte plassert øverst i rumpesprekken (og har ingenting med rumpehull osv å gjøre). Da måtte jeg sykemeldes i to uker (ble tre), men det tok faktisk seks uker før jeg kunne sitte. Fryktelig festelig på en arbeidsplass med åpen løsning, alle lurte jo på hvorfor jeg alltid sto, selv til lunsj og møter.... Jeg måtte rett og slett bare innse at jeg var nødt til å si at jeg hadde måttet skjære litt på rompa, og så fikk folk bare tenke det de tenkte. Legene hadde slettes ikke fortalt meg at jeg nå ett år senere har vondt i opperasjonsstedet (av og til), og de forespeilet meg slettes ikke at jeg måtte stå i seks uker (sitte godt gjorde jeg ikke før noen uker etter dette igjenn.)

Det er fornuftig å finne på noe å si til kollegaer og venner, men tenk over om du ikke kan være ærlig med sjef/personalsjef, for det gjør det lettere for deg. For hva om du får komplikasjoner?

Kan ikke komme på en god juksesykdom, men om du kommer til å få besvær med å sitte, så burde du absolutt være forbredt på det i forhold til "sykdommen". Jeg ville faktisk ha tatt dette opp med fastlegen (dersom du tør å fortelle henne hva du har tenkt å gjøre) kansje hun kan komme på en plausibel unnskyldning?

[Gjest niomi]

Hva med brukket haleben? En på jobben hadde det i vinter, og han kunne ikke sitte på et par måneder. Han måtte til Asia på tjenestereise i denne perioden, og lå på magen på 1. klasse hele veien

Ellers får ikke arbeidsgiver vite hvorfor du er sykemeldt. Det feltet i sykemeldingen er svartet over på kopien du gir til arbeidsgiver.

Skjønner veldig godt at du ikke har lyst til å diskutere underlivet ditt med kollegaene, men det kan være mange grunner til at du ikke kan sitte og ikke gå godt. Prolaps, hemoroideoperasjon, overnevnte cyste eller halebein etc.

[Gjest Fruktfat]

Jobber du ikke i en IA-bedrift, kan du ta maks 3 dager som egenmelding.

←

Endret 7. oktober 2006 av Fruktfat

[Gjest Søt]

Jeg tok meg kun en fri dag etter inngrepet. Fikk med "melding" fra sykehuset om at jeg hadde vært innlagt og trengte 2-3 dager fri. Men følte meg ganske fin (kanskje ikke så rart i og med at jeg var dopa på smertestillende ) Var veldig glad for at jeg gjorde det.. Betalte ingenting sselv, annet enn egenandelen.. Så utrolig glad for at det finnes slike muligheter i landet!

Lykke til

[Donpedro]

Nå har jeg landet på å ta egenmelding. Men må da fabrikere en plausibel sykdom.... Anyone??

←

Snylteri har jeg ingenting til overs for. Synes du bør gjøre det i en ferie el. slik andre med plastikkoperasjoner må, i all den grad du ikke kvalifiserer til operasjon fra det offentlige.

Du kan for øvig ta det hos privat sykehus selv om staten sponser, pga fritt sykehusvalg og sykehusavtaler.

Endret 9. oktober 2006 av Donpedro