Gå til innhold

Sorrow's Dagbok


sorrow

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Kjære Sorrow.

I mitt "halvgåtte" liv har jeg ALDRI lest noe som har berørt meg så sterkt som dine ord. Kanskje fordi jeg for kort tid tilbake var så utrolig nær på å være der du er nå?

Jeg aner ikke. Er fullstendig satt ut, og kjenner smerten din i hjertet mitt. Og takker av hele mitt hjerte for at jeg kan snu på hodet mitt, og se min elskede ligge der og sove.

Du har en fantastisk evne til å bruke ord, og det rører dypt i hjertet mitt.

Mine varmeste tanker til deg!

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Diktene dine er så fantastisk vonde. Virkelig lenge siden jeg har tenkt så mye tilbake på livet mitt å de jeg savner. Men er både godt og vondt å grine på den måten. Trenger det av og til, og aldri har noen dikt gitt meg det dine har gjort.

Takk. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære alle sammen :klem:

Ordene deres rører meg og jeg vil gi dere alle en stor :klem:

Smerte er ikke alltid roten til vonde ting...av og til lærer den deg å bli sterkere, og noen ganger kan den gjøre deg poetisk...Å skrive ned det jeg føler og tenker har virkelig hjulpet meg gjennom noen vonde dager...

Håper dere alle har hatt en fantastisk helg...

:kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en drøm

En drøm om at du kom hjem igjen

til meg

At du møtte meg i døren

med det sjarmerende smilet

du en gang stjal hjertet mitt med

Du står der med armene åpne

og jeg glir inn i dem

Jeg presser meg inntil brystet ditt

og lytter til dine rolige hjerteslag

Hjertet ditt slår ikke mer

Smilet ditt er svunnet for alltid

Ingen sterke armer holder om meg

Ingen møter meg i døren nå

Jeg står igjen her alene

Ingen å le med

Ingen å dele gleder med

Ingen å gråte med

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Det går bra...har en tøff periode akkurat nå...blir kanskje litt stille fra min side en stund...

Klemmer og varme tanker til alle :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synker sammen i mørket

kroppen rister

Skjelver....

Hjertet mitt blør

Det føles som om tusen kniver

hugger inn i mitt bryst

Jeg gråter min stille gråt

men ingen kan se eller høre meg

Jeg føler meg revet i to

Mellom liv og død

Døden frister meg

Den evige freden og stillheten

Jeg føler meg splittet

For jeg vet at et sted der inne

finnes den en glad jente som bryr seg

om dem rundt seg

Men hun kommer ikke ut

Jeg er blitt kald og kynisk

Bryr meg ikke

Vil ikke bry meg

Hvem er denne jenta jeg ser i speilet?

Hun er ikke meg...

De store svarte øynene

Triste og fortapte

Elefenbenhvitt ansikt

Så blek

Så svak

Så sint

Så redd

Jeg kjenner ikke den jenta...

Hun er så kald

Hun har bygget en mur rundt seg

og ingen krefter kan rive den ned...

Jeg føler meg så tom

Så ensom

Forlatt...

Smilet som en gang var en del av meg

er bleknet

Borte...

Jeg kjenner at jeg dør...

Sakte, men sikkert renner livsgnisten ut

av min en gang så ildfulle sjel

Jeg er en skygge av meg selv

Jeg er borte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Har lest noen av diktene dine, klarte ikke å lese alle på én gang, det blir simphelten for sterkt akkureat nå... :sjenert:

Veldig flott at du deler det du tenker med alle oss her på KG.

Jeg har troen på at du vil klare å bryte ned den muren du skriver om i det siste diktet, når du er klar for det.

Stor :klem: til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...