Gå til innhold

Sorrow's Dagbok


sorrow

Anbefalte innlegg

Et lys i mørket

En stille vind som kjærtegner meg

Kan det være deg?

Tomheten etter deg

er som et uendelig gap

Smerten så ubeskrivelig

Hvordan kan det være

at du ikke er mere

Hvordan er det da mulig at jeg kan føle deg

Kjenne ditt nærvær

Hver gang den ravnesvarte himmelen

Avslører sin største skatt;

De gnistrended stjernene

Tenker jeg på deg

Hver gang solen står opp

tenker jeg på deg

Hver gang jeg hører latter

leter blikket mitt etter deg

Ingen hadde en latter som du

Jeg smiler bare av å tenke på

latteren din

Og så kommer smerten

For din latter er borte for alltid

Blå øyne så fulle av liv

Blåere enn den klare himmelen

Mer liv enn en nysprunget rose

Borte....

Endret av sorrow
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så her sitter jeg i mørket så fortapt

Så alene

Lurer på hvor det gikk galt

Hjertet mitt er i ferd med å briste

Jeg vet ikke om det tåler mer

Det er som om verden

braser sammen rundt meg

Hvor ble det av alt jeg

en gang drømte om?

Hva skjedde med den

jenta som hadde alt å se frem til

og som ikke fryktet noe?

Lyset som en gang ledet meg

er slukket

Jeg er tom for tårer

For følelser

Jeg kjenner ingen glede

Ingen smerte

Ingen sorg

Alt er tomt

Jeg tror jeg er død....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er du min kjære?

Er du her ved min side nå?

Er det deg jeg kan føle når en

svak bris kjærtegner meg?

Kan du se meg?

Føle meg?

Kan du høre hvordan smerten

min river i hjertet mitt?

Av og til kan jeg sverge på at du

fremdeles er her med meg

At du sitter ved min side og prøver å

fortelle meg noe

At du holder rundt meg

når tårene min ikke vil stoppe

Hvor er du nå?

Jeg står her ved graven din

og har vanskelig for å forstå

at du ligger der

Den tunge våte jorden har blitt din

evige seng

Regnet faller hardt og jeg er glad

det skjuler mine evige tårer

Jeg vil bare legge med ned her med deg

La den våte jorden ta meg til det stedet

hvor du er

Hører du meg?

Jeg trenger deg her med meg

Du skulle ikke forlatt meg

Hvor enn du er kom tilbake til meg

Verden er et uutholdelig sted å være

uten deg

Jeg er så alene

Føler meg så forlatt

Jeg prøver å være sterk

Men jeg klare det ikke

Kom tilbake

Kom tilbake.....

Edit: alle dikt som jeg legger ut her er mine egne. Merkelig hva følelser kan bli til...

(Til moderatorer om dere lurer :sjenert: )

Endret av sorrow
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hviskende stemme i det fjerne

Et lys så sterkt at den mest gnistrende

diamant av alle vil blekne

En varme som strømmer inn

i blodet mitt

Mitt hjerte slår så hardt at det

føles som om noen tar tak i det

og vil rive det ut av brystet mitt

Bakken forsvinner under meg

Jeg faller

Det er som som verden bare fortsetter å spinne

Jeg lar meg omfavne av friheten

Et lite øyeblikk med stillhet

Jeg mister telefonen i gulvet

Lydene rundt meg blir overdøvende

Lyset svekkes og mørket omringer meg

Jeg lander med et brak

Tårene mine renner og alt saltet i dem

gjør at det svir

Jeg skriker, men får ikke ut en lyd

Du er borte...med en telefon er du borte...

Jeg vil fordømme englene og Himmelen

At de ville ha deg nå

er ikke rett

Jeg trenger deg mer enn dem

Bilder flyr gjennom hodet mitt

Ansiktet ditt

Hendene dine

Du var mitt bilde av alt som representerer

Skjønnhet i denne verden

Nå er den bare kald

Grusom kald og mørk

Jeg er i ferd med å drukne i det mørket

Redd meg min kjære

Jeg kommer meg ikke opp....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:grine::grine::grine::grine:

du rører meg rett inn i hjerterota..

vet så alt for godt hvordan det er å miste noen som står en veldig nær..

det var helt ubeskrivelige vakre dikt..

:troest:

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var utrolig sterk å lese.... :grine: Får frysningner nedover ryggen og klump i halsen... :tristbla: Utrolig trist... :klem: Diktene var utrolig bra skrevet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Når jeg sover er du der med meg

Nettene har blitt min beste venn

Når mørket senker seg

og jeg legger hodet mitt på puten

kan jeg fremdeles kjenne lukten av deg

I drømmene mine er du der

med armene rundt meg

Jeg kjenner en fred inni meg

Sorgen forsvinner

Vi er sammen igjen

du og jeg

Sånn som det var ment at det alltid skulle være

Vinden rufser til det lyse håret ditt

Den gutteaktige sjarmen i deg

slår mot meg

Dine lekne øyne og det brede smilet

er det vakreste Gud noen gang har skapt

Så våkner jeg

og du er borte igjen

Jeg holder så hardt rundt puten din

at knokene mine er hvite

Neglene har skjært seg inn i

håndflaten min

Å stå opp er blitt den tyngste

byrden i mitt liv

Leiligheten er kald og trist

I det jeg kommer til kjøkkenet

kan jeg nesten se deg der

med kaffekoppen i hånden

Jeg vil bare legge med ned igjen

Lukke øynene og være sammen

med deg igjen

Drømme meg bort sammen med deg

Kjenne brisen over det glitrended havet

Sanden mellom tærene

Kjenne din hånd gli inn i min

Så jeg lukker øynene

Gid jeg aldri våkner igjen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige dikt! Ble satt 2 ar tilbake i tid på no time. Kjennte så alt for godt igjen følelsen, savnet, reddselen, fortvilelsen og tårene.

:klem: til deg fra meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at jeg står

i en verden som er fremmed for meg

Et ukjent sted som jeg ikke

finner frem i

Veien som er en gang var så klar

misleder meg

Jeg finner ikke veien tilbake

Veien tilbake til meg selv

Vil jeg noen gang bli befridd fra

denne smerten

Det føles som om jeg er i ferd

med eksplodere

Jeg er så i villrede

Så fortapt

De indre demonene min hveser

at tiden min snart er inne

Min lengsel og pine

kan snart bli et avsluttet kapittel

Som jeg lengter etter befrielse

Jeg er fengslet i et evig mørke

som ikke leder noen vei

Min ledestjerne som viste meg veien

til trygghet og varme er borte

Ingen tårer eller stille gråt kan bringe

deg tilbake til meg

Jeg sverge på at jeg kan se deg

i drømmene mine

Hvordan er det mulig å komme så nær noen

men allikevel være en million lysår ifra

Av og til er det nesten som jeg kan ta på deg

kjenne varmen fra hånden din

Men hver gang jeg kommer for nært

svinner du ifra meg

Jeg folder hendene

presser dem hardt imot hverandre

Redd meg fra lidelsen

La meg komme til deg

Jeg trenger en ledestjerne igjen

Jeg trenger din kjærlighet

Hva ville jeg ikke gjort for en dag til

med deg min elskede

Jeg ville gått gjennom flammer og død

bare for en eneste dag til med deg

Skyggene sluker meg

Demonene hveser mot meg

Jeg skal prøve å være sterk

Demonene er så nærme

De vil dra meg ned i fortapelse

Ned til mørket

La min kjærlighet til deg gjøre meg sterkere

Redd meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk kjære krystle :sjenert:

Blir av og til litt fasinert selv om hva som står skrevet etter at "transen" er over...At jeg; den sterke, tøffe, ufølsomme jenta, faktisk har slike dype følelser...

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

tenker masse på deg..

håper hverdagen snart blir litt bedre, selv om jeg tror tomhetsfølelsen alltid vil være der..

ta vare på deg selv oppi alt det vonde :blomst:

:klem::klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra du klarer å sette ord på følelsene dine. Er ikke like lett bestandig det. Stå på og skriv disse kjempe fine diktene! Ta tiden til hjelp, den jobber med deg!

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

I Englenes varme omfavnelse

I Skyggenes mørke

Mot lyset og evigheten

Mot den svarteste livstid

Himmelens porter åpnes

Helvetes pine på jorden

Søte minner om livet som var

Mareritt om hva som skulle blitt

Aldri mer smerte

Et knust hjerte

Fred i sjelen

Kaos

...................

Hvil i fred

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nattens stillhet senker seg

Hør på gressets stille sang

i den milde brisen

Blomstene senker seg for mørket

Stjernene danser på himmelens

uendlige teppe som legger seg over

den travle verden

Stopper menneskene noen gang opp

og lytter

Lytter til stillheten

Lukter luftens sødme

Kjenner vinden som stryker

dem i ansiktet

Vet de ikke at sjelene aldri sover

At det er i den mest stille stund

at de oppsøker dem

Når de lukker øynene

og er så stille at de kan høre sitt

eget åndedrag

Det er da de kommer

Så neste gang du er alene

Lukk øynene dine

Lukk øynene dine og lytt

Føl

Du er ikke alene....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...