Gjest Turi Skrevet 29. september 2006 #1 Skrevet 29. september 2006 Sniker meg stille inn på soverommet. Hun merker ikke noe, sover tungt. Setter meg stille ved siden av senga. Stryker over en lubben og varm legg og en liten men stor fot. Hun vrir litt på seg - prøver å kjempe seg fri fra dyna som har slåss med henne igjen... Orker ikke helt å våkne, men lurer fryktelig på hva som skjer også. Brøkdelen av et sekund senere sitter hun lysvåken og oppspilt i senga. Ser på meg med glade øyne - "mamma som er her i dag" ser jeg i øynene. Reiser seg opp og skal bæres - store jenta. Får verdens aller beste knusekos og armene rundt meg vil ikke slippe, og de kiloene som var så tunge i går kveld under leggingen merkes ikke i det hele tatt. Det må være kjærlighet. Ekte kjærlighet. Den kjærligheten ingen en gang prøvde å forklare meg før jeg ble mor selv. Den de bare sa at måtte oppleves. Den altoppslukende voldsomme sinnsyke følelsen av et eget søvndrukkent dynevarmt lykkelig lite vesen som er det nærmeste mennesket man noensinne kan ha. Jeg vet at hun en gang vil forstå. Om hun får egne barn en gang, vil hun forstå hvor utrolig viktig vakker sensjasjonelt vidunderlig berikende hun er i livet mitt og hvor stor min kjærlighet til henne er. Inntil da vil jeg bare være mamma - den som alltid er der, som skal tynes og pines og strekkes og bøyes i det uendelige. Mamma, som er like lykkelig når hun sovner i kveld som jeg var da hun våknet i morges. Mamma, som gleder seg til neste dag og som syns hun er utrolig heldig, for nå er det helg og vi får være sammen hele dagen. Av og til er livet bare vakkert. Mvh Sentimentalia-Sissan
Frida Frosk Skrevet 29. september 2006 #2 Skrevet 29. september 2006 Det var utrolig fint skrevet. Gleder meg til det blir min tur...
Gjest lilletroll Skrevet 29. september 2006 #4 Skrevet 29. september 2006 Du har fanget essensen i følelsen av å være mor!
Elodi Skrevet 29. september 2006 #5 Skrevet 29. september 2006 Utrolig fint skrevet! Og det er akkurat sånn det er! Jeg elsker den følelsen det er å løfte min lille dynevarme ,lubne, søvnige minstejente opp om morgenen også! Å ha barn er det største av alt!
Gjest Ylva Virvla Skrevet 29. september 2006 #6 Skrevet 29. september 2006 *tørke en tåre* Jeg gleder meg også.
Gjest Gjest Skrevet 29. september 2006 #7 Skrevet 29. september 2006 er ikke vi mødre heldige så vet ikke jeg lett å glemme i en hektisk hverdag bra skrevet,følte meg stolt når du skrev det
Gjest gjesta Skrevet 29. september 2006 #8 Skrevet 29. september 2006 *rørt* Så vakkert skrevet, Sissan.
Imax Skrevet 29. september 2006 #9 Skrevet 29. september 2006 Det sies at morslykken er aldri så stor som når barnet sover!
Titti72 Skrevet 29. september 2006 #10 Skrevet 29. september 2006 Har hatt mine kvelder og morgenstunder som du skriver om her, og jeg er så glad i min datter at jeg noen ganger får vondt i hjertet og magen når jeg tenker på henne.
Kylling Skrevet 29. september 2006 #11 Skrevet 29. september 2006 Vakkert skrevet. Gleder meg enormt til å oppleve den samme kjærligheten selv.
Gjest Gjesta Skrevet 29. september 2006 #12 Skrevet 29. september 2006 nå ble jeg rørt! Utrolig godt å høre at det er slik min mor tenker om meg, og nå ser jeg veldig frem til den dagen det blir min tur
Orthia Skrevet 29. september 2006 #14 Skrevet 29. september 2006 Herlig Sissan! Ingenting kan måle seg med morskjærligheten! Vi er jammen priviligerte...
Lenemor Skrevet 29. september 2006 #15 Skrevet 29. september 2006 Nå fikk jeg tømt tårekanalene i kveld også! Kjempe nydelig skrevet! Håper dette er noe jeg får oppleve også, engang!
ceca Skrevet 30. september 2006 #16 Skrevet 30. september 2006 Nydelig skrevet. og morsfølelsen og morslykken godt beskrevet Vi mamma`er er heldige ceca
Lassie Skrevet 30. september 2006 #17 Skrevet 30. september 2006 Nydelige skrevet, jeg måtte tørke tårer jeg! Gleder meg til den dagen jeg også, forhåpentligvis, kan få oppleve denne morskjærligheten...
Gjest Gjest Skrevet 30. september 2006 #18 Skrevet 30. september 2006 Viktig å påpeke at morskjærlighet ikke er universelt definert som det størte en kvinne kan oppleve. Følelsene er individuelle, og jeg synes det er flott at enkelte kan ha slike stunder, men det er ikke dermed sagt at det ikke finnes andre faktorer i livet som kan gjøre en minst like lykkelig
Gjest Turi Skrevet 30. september 2006 #19 Skrevet 30. september 2006 Takk for hyggelige tilbakemeldinger Og til gjest: Jeg mente ikke å si at dette er slik alle har det, det var bare en skildring av en fantastisk hverdagsopplevelse som jeg plutselig følte veldig sterkt. Hverdagen skjer jo bare vanligvis, men denne gangen reflekterte jeg litt mer.
L@dy Skrevet 30. september 2006 #20 Skrevet 30. september 2006 Åååå så fint skrevet! Måtte tørke en tåre! Det å være mor er jammen sterke følelser!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå