Nevrotiske notater

[Nilma]

Å lage surkålen selv høres jo ut som en god løsning, de må da bli glade for et slikt tilbud?

Jada, svigermor blir neppe fornærmet, så sånn sett går det nok greit.

Jeg vil gjerne komme neste gang du lager den middagen du hadde i går.

Vi må ha svart samtidig, jeg skrev forrige innlegg før jeg så hva du hadde skrevet - og du er hjertelig velkommen.

[Nilma]

Jaaa! Jeg har ny spisestue med diger ileggsplate og alt, så det er bare å troppe opp. Og hørtes ikke den rødkålen god ut? Jeg skal fryse ned restene og bruke til andebryst, tror jeg.

*pakker kofferten* Rødkålen hørtes deilig ut (jeg synes i grunnen hva som helst som innebærer anseelige mengder portvin høres godt ut ). Den må jo være perfekt til and!

Forøvrig har jeg følgende å si om arbeidsoppgavene mine i dag:

Sånn - greit å få det ut.

Du setter ord - eh, bilder - på tankene mine.

[salsera]

Nå har jeg printet ut den oppskriften. Jeg er veldig lett påvirkelig.

[Nilma]

Godt det ikke er verre ting enn pastaoppskrifter jeg pusher!

Forresten vurderer jeg å prøve med litt mer grønnsaker neste gang, jeg lurer på om ikke sopp kunne være litt godt sammen med brokkolien?

[Nilma]

Her er hormontåka på KG på sitt aller verste. Det er altså helt utenkelig at noen kan sette så stor pris på sin partner at de heller vil ha vedkommende enn et hypotetisk barn? Det er grusomt egoistisk å ikke ville ha barn, selv om man har gjort partneren oppmerksom på at så er tilfelle fra dag én? Jeg klør i fingrene etter å kommentere enkelte innlegg der, men jeg frykter at jeg ville ende opp med å bli ufin, så jeg tror jeg nøyer meg med å gremme meg litt her.

[Gjest Helen Parr]

Den tråden har jeg holdt meg unna. Etter overskriften å dømme ser det ut som en ikke ønskelig situasjon for mitt vedkommende, må jeg innrømme. Det har heller aldri vært noen aktuell problemstilling, så jeg har derfor ikke engang lest den.

Imidlertid har min uhelbedrelige nysgjerrighet etter innlegget ditt tatt overhånd, Nilma.

Slik jeg leser hjertesukket ditt, anser jeg meg ikke for å være en av dem du kritiserer, ettersom jeg har full forståelse for at noen ikke ønsker seg barn. At jeg ønsket meg det, og var dum nok til å skvise ut tre stykker på rekordtid, får jeg ta på min egen kappe.

(For de som lurer, må siste innlegg leses med innslag av ironi. Jeg er av prinsipp motstander av ironiflagg, men siden jeg allerede er stemplet som både ond og uforsvarlig, føler jeg et lite behov for å kriseminimere.)

[Nilma]

Slik jeg leser hjertesukket ditt, anser jeg meg ikke for å være en av dem du kritiserer, ettersom jeg har full forståelse for at noen ikke ønsker seg barn. At jeg ønsket meg det, og var dum nok til å skvise ut tre stykker på rekordtid, får jeg ta på min egen kappe.

Nei, jeg har selvsagt absolutt ingen problemer med at folk ønsker seg barn - og de fleste oppegående mennesker skjønner jo at ikke alle ønsker seg det - jeg blir bare provosert (og nesten litt såret, jeg må innrømme det) over at det å ikke ønske seg barn skal være så egoistisk. Jeg skjønner det er problematisk i tilfeller der det er snakk om at den ene parten ombestemmer seg etter noen år, men når det er klart fra dag én at den ene parten ikke ønsker seg barn går man jo inn i det med åpne øyne. Jeg gjorde det klart for mannen min fra første stund at sannsynligheten for at jeg skulle få lyst på barn var ikke-eksisterende, og hans svar på det var omtrent som jeg skrev over: "Jamen, det aller, aller viktigste er jo at jeg får være sammen med deg". Det synes jeg i grunnen er noe av det fineste jeg har hørt.

Og påstanden om at den som ikke vil ha barn alltid bør føye seg:

[Gjest Helen Parr]

For å være helt ærlig skjønner ikke jeg heller argumentet om at man er så egoistisk når man velger vekk barn.

Imidlertid ser jeg, og tidvis misunner, hvordan barnløse lever (hvordan skal jeg få sagt dette uten å såre noen - siden jeg ikke mener å kritisere?) uten å behøve å ta hensyn til andre enn seg selv og partneren.

Som du forstår tilhører jeg ikke de som mener at det å få barn er det eneste saliggjørende. Det er altså ikke meningen å såre deg på noe vis, ved å generalisere over hvordan barnløse lever. Faktum dreier seg vel mer om at man har flere timer i døgnet til rådighet for seg selv. Ikke mer enn det.

[Gjest Eurydike]

Du setter ord - eh, bilder - på tankene mine.

Ferdig med dagens meningsløse dont!

Ellers har jeg informert mannen om at du kommer til middag julaften.

[Gjest Eurydike]

Godt det ikke er verre ting enn pastaoppskrifter jeg pusher!

Forresten vurderer jeg å prøve med litt mer grønnsaker neste gang, jeg lurer på om ikke sopp kunne være litt godt sammen med brokkolien?

Glemte å kommentere denne, forresten: Den så veldig god ut - og sopp passer garantert bra.

Dessuten tror jeg det kunne gjort seg med litt blåskimmelost i ostesausen (jeg lager ofte gratinert blomkål og brokkoli med dijonsennep, blåskimmel og engelsk cheddar, samt valnøttkjerner).

[Gjest Badiane]

Jeg viser meg atter en gang som en særdeles lettpåvirkelig person. I dag laget jeg en slags Parmentier de canard . Det var en himmelsk middag. Jeg gjorde følgende:

Jeg surret finhakket sjalottløk i litt andefett til den ble blank, tilsatte tørket timian og rosmarin, og deretter hakket hvitløk, og lot det surre litt mer. Deretter tilsatte jeg hakket andekjøtt, lot det steke med litt, og dereetter en god slump madeira samt oppbløtt skogssopp med bløtleggingsvannet og lot det koke godt inn. Til slutt smakte jeg til med salt og pepper. Dette ble så lagt i en ildfast form, og toppet med gulløye-stappe med rikelig med trøffeloje, som igjen ble toppet med en blanding av mandelmel, brødsmuler og revet parmesan. Jeg la noen smørklatter på toppen, og gratinerte den til den ble gylden.

Takk for tipset!

[Gjest Eurydike]

Himmel og hav, Badiane!

[Gjest Badiane]

Himmel og hav, Badiane!

Jeg kan ikke akkurat skryte på meg å ha funnet på det av meg selv. Den var særdeles inspirert av denne oppskriften. Utrolig godt, og ikke akkurat hverdagsmat. Men samboeren min kom hjem fra et kort utenlandsopphold i dag, så jeg fikk lyst til å lage noe ekstra.

Jeg er forresten helt hektet på tradisjonell mat av alle slag for tiden. Jeg aner ikke hvorfor, men det er mulig det har med den kalde årstiden å gjøre - det smaker jo ektra godt med ovnsretter samt retter som har kokt lenge når det er kaldt ute.

[Gjest Eurydike]

Jeg kan ikke akkurat skryte på meg å ha funnet på det av meg selv. Den var særdeles inspirert av denne oppskriften. Utrolig godt, og ikke akkurat hverdagsmat. Men samboeren min kom hjem fra et kort utenlandsopphold i dag, så jeg fikk lyst til å lage noe ekstra.

Jeg er forresten helt hektet på tradisjonell mat av alle slag for tiden. Jeg aner ikke hvorfor, men det er mulig det har med den kalde årstiden å gjøre - det smaker jo ektra godt med ovnsretter samt retter som har kokt lenge når det er kaldt ute.

En ganske god porsjon med mettet fett der, ja, men det må jo ha smakt fantastisk, særlig med et glass vin til.

Ellers er det virkelig sant at man får lyst på tyngre mat når det blir mørkere og kaldere ute - kanskje deter noe evolusjonsgreier?

[Toro]

.. er det noe mer igjenn ??

.. er dårilg på fransk, så oversettelsen hjalp.

Endret 15. november 2007 av Toro

[Gjest Badiane]

.. er det noe mer igjenn ??

.. er dårilg på fransk, så oversettelsen hjalp.

Ja, faktisk. Jeg brukte bare kjøtt fra ett andelår, men retten var såpass mektig at vi ikke klarte å spise opp alt. Jeg tror imidlertid at restene blir lunsj for samboeren min i morgen, så da forsvinner nok siste rest. Men jeg kommer definitivt til å lage det igjen! Jeg tror sikkert at rester av viltstek vil passe nesten like godt som andeconfit.

[Toro]

Det har du nok rett i. Det som er litt essensielt, smaksmessig, er andefettet. Om du bruker noe annet kjøtt tror jeg spiller mindre rolle.

*synsing*

[Gjest Badiane]

Det har du nok rett i. Det som er litt essensielt, smaksmessig, er andefettet. Om du bruker noe annet kjøtt tror jeg spiller mindre rolle.

*synsing*

Det høres ut som fornuftig synsing. Problemet er imidlertid at man vanligvis ikke har så mye andefett tilgjengelig. Vi har en hel masse i kjøleskapet for tiden, og det prøver jeg å utnytte til fulle!

[Gjest Badiane]

En ganske god porsjon med mettet fett der, ja, men det må jo ha smakt fantastisk, særlig med et glass vin til.

Ellers er det virkelig sant at man får lyst på tyngre mat når det blir mørkere og kaldere ute - kanskje deter noe evolusjonsgreier?

Vi hadde et aldri så lite glass vin til. Jeg hadde kjøpt Château Mercier, som er omtrent den mest typisk franske vinen jeg vet om, noe jeg syntes var passende til en såpass fransk rett.

Unnskyld at vi kupper dagboken din, Nilma!

[Nilma]

For å være helt ærlig skjønner ikke jeg heller argumentet om at man er så egoistisk når man velger vekk barn.

Imidlertid ser jeg, og tidvis misunner, hvordan barnløse lever (hvordan skal jeg få sagt dette uten å såre noen - siden jeg ikke mener å kritisere?) uten å behøve å ta hensyn til andre enn seg selv og partneren.

Som du forstår tilhører jeg ikke de som mener at det å få barn er det eneste saliggjørende. Det er altså ikke meningen å såre deg på noe vis, ved å generalisere over hvordan barnløse lever. Faktum dreier seg vel mer om at man har flere timer i døgnet til rådighet for seg selv. Ikke mer enn det.

Jeg skjønner absolutt hva du mener, og blir overhodet ikke fornærmet. I denne sammenhengen tenkte jeg forresten egentlig mer på diskusjonen det var linket til, der man nærmest ble fremstilt som et grusomt menneske om man som den ene parten i et forhold ikke vil ha barn.