Nevrotiske notater

[Gjest Elastica]

Jeg liker også pakking, vel og merke dersom det bare er for meg selv. Pakking for unger er ikke like gøy - men likevel tvingende nødvendig.

God tur, Nilma!

[Nilma]

Heldig du som koser deg med pakkinga. Jeg synes som regel det er et mareritt, og pakker gjerne siste halvtimen før jeg skal dra...

Da hadde jeg blitt stresset, da! Jeg pleier faktisk å ha mareritt om at jeg skal reise et sted og løper rundt og pakker uten å finne noenting av det jeg trenger.

Jeg liker også pakking, vel og merke dersom det bare er for meg selv. Pakking for unger er ikke like gøy - men likevel tvingende nødvendig.

God tur, Nilma!

Nei, jeg ser for meg at det kan være litt mer stress.

Og tusen takk!

[Nilma]

Koffertene er pakket, nå gjenstår er kort natts søvn, så drar vi.

[Gjest Ludovie]

God tur!

[Skravla]

God tur.

[-Englefjes-]

God tur!

[Fakse]

Når var det Nilma skulle være tilbake igjen?

[Nilma]

Tilbake. Kom hjem sent i går kveld, har hatt det helt supert.

Nå skal vi snart avgårde og handle litt mat, kjøleskapet er meget tomt.

[Fakse]

Så fint

Både å ha deg tilbake, og at dere har hatt det fint altså...

[Aricia]

[Fakse]

Forresten, du som er portvinsguruen, kan ikke du anbefale meg noe godt? Mener jeg drakk gode ting på anbefaling fra deg for to år siden, men har glemt hva, siden jeg var portvinsavholdende i fjor høst...

[-Englefjes-]

Velkommen hjem!

[Skravla]

Velkommen hjem.

[salsera]

Jeg håper dere har hatt en flott ferie!

[Nilma]

Takk, folkens!

Jeg sitter her og prøver å oppdatere meg på KG, men det tar sannelig sin tid. Og jeg er jo så nysgjerrig at jeg prøver å få med meg alt, jeg kan jo ikke gå glipp av noe.

Fakse: Jeg kan ikke huske å ha kommet med noen revolusjonerende tips ang. portvin, men jeg er veldig glad i denne, så kanskje det er den? :klø:

[Nilma]

Vi skulle egentlig ha fri hele denne uken, men bestemte oss for å jobbe i morgen og fredag, for å ha et par ekstra feriedager til høsten. Derfor burde jeg legge meg nå, men jeg prøver heller å strekke ferien ut i det lengste.

[Fresi]

Velkommen tilbake!

[Gjest nextlife]

Ferie har blitt et abstrakt fenomen i min verden, der kulturelle begivenheter og svineinfluensa er dominerende

Natterangling, derimot

[Nilma]

Velkommen tilbake!

Takk, det er egentlig ikke så verst å være hjemme heller, selv om jeg prøver å utsette morgendagen og jobb.

Ferie har blitt et abstrakt fenomen i min verden, der kulturelle begivenheter og svineinfluensa er dominerende

Natterangling, derimot

[Nilma]

Dag 1: Pisa og Firenze.

Opp før en viss mann fikk sko på seg og rett til flyplassen. Fryktelig trøtt i trynet, men jeg brydde meg ikke, jeg skulle jo på FERIE! Begge flyetappene og flybytte i Oslo gikk uten forsinkelser eller problemer av noe slag, og i 13-tiden landet vi i Pisa.

Helt i tråd med mine fordommer om Italia kom vi ut til en tom flybuss, der ingen sjåfør viste seg, selv etter at avgangstiden for lengst var passert… før fyren som hadde sittet og røkt på benken like ved reiste seg og satte seg bak rattet.

På sentralstasjonen i Pisa fant vi bagasjeoppbevaringen godt gjemt i en avkrok av stasjonen, og med bagasjen plassert der kunne vi gå ut for å titte litt på Pisa. Det var nydelig vær, men utrolig varmt for to stakkars nordboere, så vi var allerede lett kokte etter å ha ventet fem minutter på bussen som skulle føre oss til Piazza dei Miracoli. Selv om jeg aldri har følt noen spesiell trang til å se det skjeve tårnet (egentlig litt merkelig at et mislykket byggverk er blitt en verdensberømt severdighet, spør du meg) var det unektelig litt morsomt å se det i ”levende live”, etter å ha sett det på utallige bilder i årenes løp. Å klatre til toppen i tretti graders varme var imidlertid helt uaktuelt, så vi nøyde oss med å kjøpe billett til Duomoen. Den var utrolig flott og fullstendig ærefryktinngytende. Jeg blir alltid så imponert over detaljene i slike bygninger, det virker som om hver eneste kvadratcentimeter er malt, utskåret eller dekorert på annet vis. Ikke fullt så imponerende, men ganske morsomt, var synet av alle damene (og noen menn) i upassende antrekk, som hadde fått utdelt kledelige lyseblå papirkjortler.

Etterpå gikk vi ut spaserte vi rundt på piazzaen, tok noen bilder og bare nøt følelsen av å endelig være i Italia. I stedet for å ta buss, bestemte vi oss for å gå tilbake til stasjonen for å se litt mer av byen. Straks vi kom oss litt bort fra området rundt tårnet ble det litt roligere, og vi kunne rusle rolig gjennom smale gater og over Arno, hvor vi tilfeldigvis fikk øye på den nydelige lille Santa Maria della Spina.

Vi måtte selvsagt ha litt mat etter hvert, så vi dumpet ned på en fortauskafé, der kelneren kunne fint lite engelsk, men vi fikk da pekt på noe som så brukbart ut på menyen. Jeg fikk en risotto som i seg selv var veldig god, med perfekt kokte riskorn og rik ”saus”, men av alle ting inneholdt den noe som minnet mistenkelig om hermetisk asparges! Mannen spiste carbonara, som for så vidt smakte ok, men var sausen var mer eggerørete enn kremet. Men pytt, det skulle mer til for å ødelegge vår første dag i Italia, og husets vin i mugge var helt akseptabel.

Etter den sene lunsjen hentet vi bagasjen og kom oss på toget til Firenze, der vi var fremme i sekstiden på ettermiddagen. Vi greide selvsagt å ta feil i et kryss på vei til hotellet, noe som resulterte i at vi fikk sett litt mer av Firenze enn vi hadde tenkt første dagen, men vi fant da frem til slutt. Hotellet var koselig, og hadde - ikke minst - en fantastisk beliggenhet; Duomoen, Uffizi og Ponte Vecchio var alle innen få minutters gange.

Vi hadde sett oss ut en restaurant like i nærheten for middag den første kvelden, men heller ikke den levde helt opp til forventningene om fantastisk italiensk mat. Jeg prøvde meg nok en gang på risotto, denne gangen med sopp, men jamen var det ikke hermetikk involvert her også! Så mye for friske italienske ingredienser, liksom. Mannens gnocchi med trøffel var imidlertid god. Hovedrettene var heller middelmådige, involtini av kalv til meg, og kalv i soppsaus til mannen; kjøttet var overstekt i begge rettene, og mannens saus inneholdt den samme tvilsomme soppen. Vi bestemte oss for å stå over desserten, og gikk i stedet innom Perchè no!…, en av Firenzes populære gelateriaer. Det er nesten synd å si det, men isen der (banan og friske fiken) var faktisk det beste jeg spiste den første dagen i Italia. Himmelsk! Etterpå var det deilig å legge seg på et stille og kjølig rom etter en lang og varm, men utrolig fin (tross halvkjip mat), dag.

Endret 4. september 2009 av Nilma