Gå til innhold

Nevrotiske notater


Nilma

Anbefalte innlegg

:fnise: Nei, dette er vel et emne som kan skremme sarte sjeler.

Jeg kjøper det frosset, på helt vanlig matbutikk. Dette kjøpte jeg på Prix.

Bare si fra om du vil ha oppskrift! :)

Prix har da ikke blod?

Eller hva vet jeg, jeg har aldri spurt. :fnise: Men bra at du er fornøyd altså! :tommelsmil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva slags tilbehør bruker du? Har ikke spist blodpudding på mange år, men hjemme var det alltid fast senhøstes når slaktingen var over.

Vi spiste det med kokte poteter og sukker/sirup. *minnes*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prix har da ikke blod?

Eller hva vet jeg, jeg har aldri spurt. :fnise: Men bra at du er fornøyd altså! :tommelsmil:

Så diplomatisk du er, Fresi! :fnise:

Tar gjerne oppskrift jeg - hvis du gidder, Nilma (men ikke stress - haster ikke). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, Prix har blod!

Ble du litt skremt nå, Fresi? :fnise:

Jeg var med på slakting (dvs. ikke selve avlivningen, men alt annet) fra jeg var ganske liten, så jeg er temmelig herdet. Det var f.eks. lille Nilmas jobb å røre i det nytappede blodet, slik at det ikke skulle koagulere. :filer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig lager jeg blodpuddingen selv. :sjarmor: Eller, i sannhetens navn er det som regel noe jeg bestiller ved mammabesøk, jeg har bare laget det selv en gang eller to før, men nå fikk jeg så intenst lyst på. Kjøpt blodpudding/-pølse er kjipe greier, så skal det være blodmat, så skal det være hjemmelaget.

Ikke hvis jeg på noe vis kan unngå det. :nigo:

På brødskive??? :overrasket:

Å jadda. Skåret i skiver på brødskiver med hvitt sukkerlag på toppen. Trodde jeg skulle svime av. De anså det som en slags snacks, tror jeg, på linje med lørdagsgrøten en alminnelig lørdags formiddag.

Det er det verste jeg har sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, Prix har blod!

Ble du litt skremt nå, Fresi? :fnise:

Jeg var med på slakting (dvs. ikke selve avlivningen, men alt annet) fra jeg var ganske liten, så jeg er temmelig herdet. Det var f.eks. lille Nilmas jobb å røre i det nytappede blodet, slik at det ikke skulle koagulere. :filer:

Gode gud!

Jeg har skrekkhistorier fra Mamma friskt i minne. Hun er nå sekstifire og har ennå ikke kommet over slem heimmunnskaplærerinne som tvang henne til å lukte på blod under pisking for å bedømme friskheten. Needless to say; null blod på meg i oppveksten!

:sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva slags tilbehør bruker du? Har ikke spist blodpudding på mange år, men hjemme var det alltid fast senhøstes når slaktingen var over.

Vi spiste det med kokte poteter og sukker/sirup. *minnes*

Jeg er også vant med blodmat etter slaktingen, som jeg for øvrig minnes nesten som en høytid. :) Vi bruker ikke poteter til, siden vi aldri har hatt det til middags, men som kveldsmat. Og sukker eller sirup, ja. Jeg liker sukker, mannen bruker sirup.

Så diplomatisk du er, Fresi! :fnise:

Tar gjerne oppskrift jeg - hvis du gidder, Nilma (men ikke stress - haster ikke). :)

Jeg skriver den inn i morgen, akkurat nå er jeg litt blodpuddingmett. :fnise: Og det er selvsagt ikke noe stress, jeg sprer gjerne det glade blodmatbudskap.

Å jadda. Skåret i skiver på brødskiver med hvitt sukkerlag på toppen. Trodde jeg skulle svime av. De anså det som en slags snacks, tror jeg, på linje med lørdagsgrøten en alminnelig lørdags formiddag.

Det er det verste jeg har sett.

Det synes til og med jeg høres forjævlig ut. Huff!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, Prix har blod!

Ble du litt skremt nå, Fresi? :fnise:

Jeg var med på slakting (dvs. ikke selve avlivningen, men alt annet) fra jeg var ganske liten, så jeg er temmelig herdet. Det var f.eks. lille Nilmas jobb å røre i det nytappede blodet, slik at det ikke skulle koagulere. :filer:

So :filer: Så fort smellet var over så var det ut for å være med. :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

So :filer: Så fort smellet var over så var det ut for å være med. :Nikke:
:hoppe: Nettopp! Det er sjelden jeg møter noen andre som har de samme minnene. Det var hverken ekkelt eller skummelt, og ikke minst var det utrolig lærerikt. :)

Og når vi noen uker (?) senere parterte kjøttet pleide pappa å ta ut de små lammeindrefiletene og steke dem til meg. :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når grisen ble slaktet var det alltid ferskt kjøtt til middag. Slakteren skulle jo smake før han reiste hjem.

Unger i dag får jo et helt feil bilde av hvor maten kommer fra....... jeg har alltid visst at kjøtt er muskler :filer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når grisen ble slaktet var det alltid ferskt kjøtt til middag. Slakteren skulle jo smake før han reiste hjem.

Unger i dag får jo et helt feil bilde av hvor maten kommer fra....... jeg har alltid visst at kjøtt er muskler :filer:

:ler: Jepp! Ikke lurte jeg spesielt mye på hvor smålammene kom fra, heller. :engel:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

Jeg har dessverre vokst opp uten smell. Og lever fortsatt i den tro at innmat samt blod blod er bæsj. Please don't prove me wrong.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre vokst opp uten smell. Og lever fortsatt i den tro at innmat samt blod blod er bæsj. Please don't prove me wrong.

Innmat er godt..... Lungemos (hjemmelaget må det være) er jo kjempegodt. Med kokte poteter og tyttebærsyltetøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, der peiser vel væren på som bare det. :hoho:
Presis! (Vel, jeg fikk det vel forklart i litt penere termer, men jeg var jo der når lammene kom ut, så noe storkevas hadde jeg ikke gått på. :fnise:)

Jeg har dessverre vokst opp uten smell. Og lever fortsatt i den tro at innmat samt blod blod er bæsj. Please don't prove me wrong.
Pyse. :filer: Jeg kan anbefale "Sannheten om karbonadedeig"-tråden for litt folkeopplysning. :opplyser:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innmat er godt..... Lungemos (hjemmelaget må det være) er jo kjempegodt. Med kokte poteter og tyttebærsyltetøy.
Hjemmelaget lungemos har jeg aldri smakt, men vi pleide å male hjerter og nyrer sammen med kjøtt til kjøttdeig. Det ble fantastiske kjøttkaker, nesten med viltsmak.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...