Nevrotiske notater

[Skravla]

Firenze

Jeg har noen minner fra Firenze da jeg var på interrail som attenåring, men de egner seg nok bedre i blogg. Eventuelt ikke i det hele tatt, når jeg tenker meg om.

Neida, de minnene egner seg sikkert her ute i det åpne.... hvordan skal jeg ellers kunne lese dem.

[Nilma]

Nå har jeg vært på Bondens Marked (fennikel, stangselleri, minigulløye, agurk, pastinakk og daikon), hos favorittbakeren (biscotti og flerkornbrød) og hos slakteren for å mase etter kanin og kjøpe kraftbein.

[Aricia]

Nå har jeg vært på Bondens Marked (fennikel, stangselleri, minigulløye, agurk, pastinakk og daikon), hos favorittbakeren (biscotti og flerkornbrød) og hos slakteren for å mase etter kanin og kjøpe kraftbein.

Bortsett fra at jeg synes litt synd på de små myke kaninene.

[Nilma]

Bortsett fra at jeg synes litt synd på de små myke kaninene.

Jeg har ingen hemninger når det gjelder søt mat.

Og små lam og kyllinger er da også fryktelig søte, men det er det ingen som reagerer på. :klø: Jeg har forresten diskutert kaninspising med en på jobb som har kaniner som kjæledyr, jeg tror hun synes jeg er verdens verste barbar.

[Aricia]

Jeg har en særlig ømhet overfor kaniner, dessverre, og kunne ikke spist dem, er jeg redd.

Men jeg er selvsagt overbevist om at det er veldig godt.

[Fakse]

Nå har jeg vært på Bondens Marked (fennikel, stangselleri, minigulløye, agurk, pastinakk og daikon), hos favorittbakeren (biscotti og flerkornbrød) og hos slakteren for å mase etter kanin og kjøpe kraftbein.

Jeg visste det var noe. Har visst vært så opptatt med å shoppe klær at jeg har glemt bondens marked...

[-Englefjes-]

Kanin!

Jeg har heller ingen hemninger når det kommer til å spise søte dyr. *ond*

Endret 5. september 2009 av -Englefjes-

[Gjest nextlife]

Kanin

Jeg har ingen hemninger, uansett dyr (jo, kanskje når det gjelder stor-industrikyllinger, de har det så inderlig grusomt), men flotte ville/halvville kaniner er super mat.

Hva liker du best som tilbehør? Jeg har vent meg til å lage en slags søt-sterk tomatsaus som de små søte kaninene koker i, det er aldeles nydelig

[Nilma]

Kanin

Jeg har ingen hemninger, uansett dyr (jo, kanskje når det gjelder stor-industrikyllinger, de har det så inderlig grusomt), men flotte ville/halvville kaniner er super mat.

Hva liker du best som tilbehør? Jeg har vent meg til å lage en slags søt-sterk tomatsaus som de små søte kaninene koker i, det er aldeles nydelig

Jeg har jo aldri fått laget det selv, for den treige slakteren hadde ikke bestilt ennå. Men det kanskje aller beste jeg har smakt med kanin fikk vi forrige Londontur (se litt langt ned på siden).

Jeg må huske å spørre deg om tips når jeg endelig får tak i!

Endret 5. september 2009 av Nilma

[Nilma]

Dag 3 – Toscana rundt.

Ingen tid til å sove lenge, denne onsdagen hadde vi bestilt sightseeingtur i Toscana, med oppmøte 08.15. Jeg føler meg litt som en pensjonist når jeg drar på sånt, men jeg synes det er veldig praktisk når man har liten tid til å finne ut av ting og reise rundt på egenhånd. Og faktisk var det bare relativt unge mennesker med, vi var åtte stykker og jeg tror ingen var over førti.

Vi visste at vi skulle reise med minibuss, men det ingen hadde sagt var at den visst var beregnet på italienere, ikke to godt over gjennomsnittet høye nordmenn. Litt trangt altså, men så lenge airconditionen funket var vi egentlig fornøyde. Guiden var både dyktig og morsom, og de andre turistene viste seg etter hvert å være veldig hyggelige, så det lå an til en fin dag.

Så kjørte vi ut på den toscanske landsbygda. Noe var som jeg hadde ventet; små gårder på åsene, vinmarker, olivenlunder og store solsikkeenger, som riktignok var begynt å visne litt. Det som overrasket meg var at det var så mye skog innimellom, det hadde jeg av en eller annen grunn ikke ventet.

Første stopp var San Gimignano, mest kjent for sine mange tårn (det er 14 igjen nå, på det meste var det over 70), og er nesten klisjéaktig idyllisk der den ligger på en liten topp midt i det toscanske landskapet. Byen er ofte fullpakket av turister, men turen var lagt opp slik at vi skulle komme dit tidlig, før de store hordene, så vi kunne rusle relativt uforstyrret rundt i de smale gatene.

Noe av det første vi så var en iskrembutikk som visstnok hadde verdens beste is, et utsagn vi straks så oss nødt til å teste sannhetsgehalten i. For å si det slik, jeg lot meg overbevise. Jeg spiste en kanelis som var så kremete og så aromatisk at jeg nesten fikk tårer i øynene, dessuten deilig mynteis, og mannen var tilsvarende fornøyd med sin jordbær- og nougatis. Vi satt på kanten av en gammel brønn midt på piazzaen mens vi spiste is og så på livet rundt oss, og var skjønt enige om at livet ikke kunne bli stort bedre. Etterpå gikk vi opp i et bittelite tårn på toppen av byen, der vi fikk utsikt over landskapet rundt oss, med små landsbyer og vingårder spredt utover høydene. På tur ned til der vi skulle møte resten av selskapet stakk vi innom en butikk for å kjøpe tørket steinsopp i store, fine skiver, samt poser med fargerike belgfruktblandinger og litt farro.

Fra San Gimignano dro vi til en vingård like i nærheten, Fattoria San Donato, en klynge med assorterte små steinbygninger og en liten kirke. Der var blomster over alt mellom husene, og selvsagt vinmarker og oliventrær på alle kanter. Vi fikk ta en liten titt der vinen ble tappet og merket, før bonden selv kom og fortalte litt om det de produserte - vin, olivenolje, grappa, farro og kikerter, alt økologisk. Deretter ble vi vist inn i en liten spisesal for lunsj, som bestod av skinke, forskjellige typer salami, pecorino med honning til, en forbløffende silkemyk gorgonzola, ricotta, forskjellige salater, deriblant en med farro og mørkerøde tomater som var spesielt god, syltet løk, syltet chili, bruschetta og toscansk usaltet brød. Deilig mat, som selvsagt ble servert med gårdens egne viner, en enkel Chianti og en Vernaccia di San Gimignano. Normalt er jeg en rødvinsdrikker, men denne gangen likte jeg faktisk hvitvinen best, virkelig frisk og god, og akkurat tingen på en varm dag. Det var en riktig fin stund rundt langbordet, de andre deltakerne på turen kom fra forskjellige land og var alle trivelige mennesker, så samtalen fløt lett.

Til dessert fikk vi cantuccini med Vin Santo og grappa fra gårdens egen produksjon. Vinen var søt, men så frisk at den ikke ble for klissete, og var bare deilig, mens jeg synes grappa smaker som noe som burde brukes som malingsfjerner (vi fikk riktignok også prøve en lagret variant som hadde litt mer cognacpreg og var noe bedre).

Etter lunsj fikk vi gå rundt litt til, og de som ville gikk i gårdsbutikken for å smake på flere av gårdens viner og evt. handle litt. Vi kjøpte en flaske av riservaen deres, som var mye bedre enn den vi hadde til lunsjen, litt Vin Santo og et par poser med farro.

Neste stopp: Monteriggioni, en bitteliten landsby omkranset av ringmurer. Fin by, bevares, men det var fort gjort å se hele byen, og vi dro snart videre til Siena. Siena var nydelig, og jeg skulle virkelig ønske vi hadde mer tid der enn de snaue to timene vi hadde til rådighet. Egentlig hadde vi veldig lyst til å se Duomoen, men køen var så lang at vi ikke ville bruke all disponibel tid på det, så vi nøyde oss med å beundre den utenfra. Vi gikk litt rundt i gatene, snoket litt i matbutikker, og så på dekorasjonene som fremdeles hang oppe etter palioen, hesteløpet der de ulike bydelene konkurrerer om heder og ære. Til slutt gikk vi ned til Campo’en, det skjellformede torget som er byens hjerte – veldig spesiell, veldig vakker og veldig, veldig varm, der den ligger i en fordypning og tett omkranset av bygninger. Det var så vidt jeg orket å bevege meg ut fra skyggen for å få tatt et par bilder fra midten av plassen. Siena var siste stopp på turen, og en liten time senere var vi tilbake i Firenze.

En rask tur innom hotellet for å sette i fra oss innkjøpene fra turen, så var det av gårde igjen. Nå var det tid for et av mannens høydepunkter på turen: Champions League-kamp mellom Fiorentina og Sporting Lisboa. Vi tok en taxi bort til stadion for å hente billettene i god tid, så la vi ut på leting etter et sted å spise middag. Det trodde vi skulle være en enkel sak, men siden vi var et lite stykke fra sentrum var det langt mellom spisestedene, så vi kunne ikke være kresne og måtte gå inn på den første og beste pizzeriaen vi fant etter å ha trasket rundt en lang stund. Imidlertid viste det seg å være et rent lykketreff. Dette var et sånt familiedrevet sted som man drømmer om å finne i Italia; far i huset som tusler rundt i t-skjorte med håndskrevet tekst, der det sto noe vi tolket som ”100% prosent pizzabaker”, mor som mater junior i et hjørne ved kjøkkenet og bestefar/onkel eller hva nå den eldre karen som tøflet rundt i restauranten var. :rødme:

Pizzaovnen var ikke riktig varm da vi kom, så vi bestilte en tallerken med antipasti. Vi forventet skinke og den slags, som så ut til å være standard mange steder, men til vår overraskelse og glede fikk vi et utvalg småretter som kom fra Amalfikysten, der eierne var fra: Hele, sprøstekte småfisk av noe slag, den samme fisken i en tilberedt versjon med salat og syrlig dressing, syltet makrell, hvitløksmarinert squash, grillet paprika og aubergine i tomatsaus. Supergodt! Pizzaen var også usedvanlig god (peperoni til mannen og quattro stagione til meg), skikkelig steinovnsbakt sånn at selve skorpen hadde masse, masse smak. En liten mugge med husets hvitvin gjorde måltidet komplett.

Stor stemning på kampen, som endte 1-1 og sendte hjemmelaget videre i Champions League. Mannen var strålende fornøyd med kampen, og vi var i det hele tatt storfornøyde med dagen, men den hadde vært veldig lang, så det var godt å hoppe i en taxi for å komme seg tilbake og kræsje på hotellet.

[Gjest nextlife]

Jeg har jo hatt litt hmf, magert med ferie i år, men lever ut feriedrømmende gjennom beskrivelsene dine Takk

[Aricia]

Jeg leser og sikler over både lunsjen og middagen.

Særlig den typen antipasti dere fikk om kvelden synes jeg kan være supergodt. Husker noen auberginegreier jeg også fikk på en sånn tallerken i Italia engang som var nydelig, og som jeg forgjeves forsøkte å gjenskape etterpå.

[Nilma]

Jeg har jo hatt litt hmf, magert med ferie i år, men lever ut feriedrømmende gjennom beskrivelsene dine Takk

Godt kakleriene mine kan gjøre noe nytte for seg! Det er deg vel unt!

Jeg leser og sikler over både lunsjen og middagen.

Særlig den typen antipasti dere fikk om kvelden synes jeg kan være supergodt. Husker noen auberginegreier jeg også fikk på en sånn tallerken i Italia engang som var nydelig, og som jeg forgjeves forsøkte å gjenskape etterpå.

Det var utrolig godt! Jeg har som sagt tidligere litt angst for sånne hele småfisk, men når jeg fikk dem servert måtte jeg jo smake - og det var knallgodt! (Dessuten var de heldigvis hodeløse. )

Jeg kjenner til det med å prøve å gjenskape ting, det kan bli veldig godt, men ikke være helt som man hadde tenkt, og så blir man litt sur.

Nå har jeg hatt en ordentlig kraftkokeseanse her (), med oksekraft og kyllingkraft av Stangekyllingen som vi skal ha (deler av) til middag. Jeg lurer på å bruke litt av kyllingkraften til en ekstra liten forrett, bare koke den opp med søte små stellinepasta, finstrimlede grønnsaker og bittelitt urter. Det burde da bli godt?

Endret 6. september 2009 av Nilma

[Aricia]

Det var utrolig godt! Jeg har som sagt tidligere litt angst for sånne hele småfisk, men når jeg fikk dem servert måtte jeg jo smake - og det var knallgodt! (Dessuten var de heldigvis hodeløse. )

Hele småfisk er definitivt ikke noe å være redd for!

Og fordelen med å la hodene sitte på er at man da kan telle hoder etterpå og finne ut hvem som har spist flest fisker.

Suppen du beskriver høres forresten ut som en lett og lekker forrett, synes jeg. Jeg har stor sans for sånne consommé-aktige supper, men merket da jeg serverte en skalldyrkraftbasert tilsvarende sak til gjester forleden at ikke alle var like overbevist.

[-Englefjes-]

Nilmas reisebeskrivelser!

[Nilma]

Hele småfisk er definitivt ikke noe å være redd for!

Og fordelen med å la hodene sitte på er at man da kan telle hoder etterpå og finne ut hvem som har spist flest fisker.

Suppen du beskriver høres forresten ut som en lett og lekker forrett, synes jeg. Jeg har stor sans for sånne consommé-aktige supper, men merket da jeg serverte en skalldyrkraftbasert tilsvarende sak til gjester forleden at ikke alle var like overbevist.

Dustemikler! Jeg synes sånt er kjempegodt, både lett og smakfullt på en gang. Veldig fornøyd med min versjon i dag; kyllingkraft, gulrot- og purrestrimler, stelline og litt kjørvel.

Nilmas reisebeskrivelser!

Hyggelig at noen gidder å lese dem, jeg føler de siste to har blitt litt lange.

[ashera]

Ikke for lange, jeg elsker å lese! Mera, mera!

[Aricia]

Nilmas søndagsmiddag:

[Nilma]

Ikke for lange, jeg elsker å lese! Mera, mera!

Takk! Jeg må skyndte meg å skrive ferdig mens det er ferskt i hukommelsen, tror jeg.

Nilmas søndagsmiddag:

Jeg var kjempefornøyd. Det beste er at begge forrettene ble til litt sånn på sparket; vi hadde fennikelsalami og en rest aioli, så kom jeg på at jeg hadde lagd en liknende "salat" av sukkererter til røkelaks en gang, dessuten hadde jeg så lyst på en sånn lett suppe, og det var jo enkelt å få til siden jeg hadde nylaget kraft og litt å putte oppi.

[Nilma]

Angående søndagsmiddagen: Jeg vil gjerne anbefale denne salaten - kjempegod! Vi hadde den til pasta tidligere i uken, og som sagt til kylling i går. Aromatisk fennikel, salt parmesan og syrligsøt balsamico (jeg brukte hvit) var en super kombinasjon.