Nevrotiske notater

[Rosalind]

Velkommen i klubben. Hjelpe meg.

Er du også en pliktkjøper altså?

For egen del køyet jeg 01.30 i natt, etter utagerende skravling og vindrikking hos venninne. Det var utrolig fint å gå hjem i halvskumringen uten å se et menneske, mens småfuglene kvitret på alle kanter. Vår.

Nydelig.

Dere har min fulle sympati. Selv praktiserer jeg jo konsekvent ikke-frisyre - hvilket betyr at jeg jo er kronisk frisyreløs, men samtidig sparer meg selv for frisørbekymringer. Når det blir for ille (dvs. når fletten blir så lang at den havner i malingsspannet), drar jeg til eilan. Da får jeg både klipp og gleden av å konversere med en frisør med adskilling kulturell kompetanse. Dessuten er champis gyldig valuta når man skal gjøre opp, også.

Da har vi også en klubb. Fiffige frisørløse fruer.

Jeg er også en sånn frisør som Eilan, som tar flytende og skravlende betalt. Det er jo så mange andre koselige ting man kan bruke pengene på enn å bli flådd av en komplett hørselssvak hype'a svenskofil med nye motekurs i klippekofferten. Jeg er redd dem.

[onyx]

Mye moro her som vanlig.

Angående menyer, her i byen har en av de asiatiske serveringsstedene nylig satt opp et spnt skilt på gata der de har litt bilder av rettene og markedsfører de mest populære rettene.. Normalt går jeg bare rett forbi, men forleden dag leste jeg noe i øyekorken som fikk meg til å bråsnu og gå tilbake for å faktisk sjekke om jeg leste riktig! Joda... FLÜHLINGSLOLLE var definitivt på menyen... Jeg ler ennå, for jeg er ganske sikker på at det ikke er en skrivefeil, men et utslag av dårlig humor fra resturanten sin side...

Og en frisør har jeg ikke vært hos på år og dag... nja, muligens fordi jeg har langt hår og hvorfor klippe da?

Og for de som ikke er drevne i tysk, det heter frühlingsrolle (vårrull) og asiater er notoriske på å ikke kunne si "r"...

[Nilma]

Jeg elsker disse frisørdiskusjonene/-frustrasjonene som dukker opp med jevne mellomrom både her og der. De har jo resultert i både voldsomt engasjement hos flere, i tillegg til at eilan jo arrangerte bøllekurs, spesielt innrettet mot å sette tungnemme frisører på plass, så vidt jeg husker.

Dere har min fulle sympati. Selv praktiserer jeg jo konsekvent ikke-frisyre - hvilket betyr at jeg jo er kronisk frisyreløs, men samtidig sparer meg selv for frisørbekymringer. Når det blir for ille (dvs. når fletten blir så lang at den havner i malingsspannet), drar jeg til eilan. Da får jeg både klipp og gleden av å konversere med en frisør med adskilling kulturell kompetanse. Dessuten er champis gyldig valuta når man skal gjøre opp, også.

Jeg synes eilan burde reise på frisørturne. Sånn frisør vil jeg også ha!

eilan kan jo både lese og alt, hun.

Jeg har forresten en sjikkeli bad hair-day. Jeg fikk tidenes superkrølleengelfrisyre etter hårvask i går, men etter en hard natt (som involverte en svett drøm der jeg diskuterte filosofi med noen såpass hissig at jeg våknet av det ), var krøllestasen forvandlet til et slags uformelig krusehelvete.

Jeg ser det levende for meg! Men jeg skjønner hvordan du har det.

Er du også en pliktkjøper altså?

Nydelig.

Da har vi også en klubb. Fiffige frisørløse fruer.

Jeg er også en sånn frisør som Eilan, som tar flytende og skravlende betalt. Det er jo så mange andre koselige ting man kan bruke pengene på enn å bli flådd av en komplett hørselssvak hype'a svenskofil med nye motekurs i klippekofferten. Jeg er redd dem.

Sånne er rånifse!

FLÜHLINGSLOLLE

Ellers har jeg bestemt meg for å ta til meg dagens oppfordring fra KG om å ikke panikktrene, så jeg skipper treningen jeg egentlig skulle i på i dag.

[Gjest Krynkel]

Type eilanfrisør vil jeg også ha. Kan jo være greit å få bort slitte hårtjafser.

[onyx]

Ellers har jeg bestemt meg for å ta til meg dagens oppfordring fra KG om å ikke panikktrene, så jeg skipper treningen jeg egentlig skulle i på i dag.

Samme her. Når det endelig kommer et råd verdt å følge så får man benytte sjansen..

[Nilma]

London - dag 2.

En vakker dag må jeg prøve dette med å slappe av og sove lenge på ferie. Denne søndagen våknet vi imidlertid i 7-tiden, klare for en ny dag i favorittbyen. Vi hadde bestilt bord til frokost på The Wolseley, et fantastisk sted som vi har gode minner fra. De har mye fristende på menyen, men første dag i London må vi bare ha full engelsk frokost. Veldig godt, men ikke fullt så perfekt som jeg husket fra forrige besøk; tomatene var litt mer vasne, eggerøren ikke helt glatt. Kanskje populariteten har gjort dem litt sløve? Men for all del, fremdeles et nydelig sted, og strålende service.

Siden det ikke regnet bestemte vi oss for å spasere til Westminster, hvor vi skulle ta båten til Greenwich. Vi ruslet ned til St James’ Park, der vi så et lite opptog fra garden til hest. Vi håpte vi skulle få et lite glimt av dronningen på søndagstur, men den gang ei. Tross gråværet var det utrolig fint å rusle gjennom parken under trær med rosa blomster. :rødme:

På båten bestemte vi oss for å trosse været og sitte ute på turen nedover Themsen. Første delen av turen er en ren parade over mange av Londons landemerker: Houses of Parliament med Big Ben, London Eye, Tate Modern, Oxo Tower, St Paul, Tower of London, for å nevne noen av høyepunktene. Det hele behørig kommentert over høytalerne med morsomheter på bred cockney.

I Greenwich ruslet vi rundt etter innfallsmetoden en stund. Først gikk vi innom Old Royal Naval College, med den overdådig vakre, barokke Painted Hall og kapellet, som er aldri så lite enklere, men like flott. Etterpå nærmet klokken seg 13, så vi satte oss på en benk i parken for å se opp mot observatoriet, for å se den røde ”Time Ball” falle ned på slaget ett – behørig beskrevet hos Richard Herrmann , og derfor et must å se når anledningen bød seg. Etterpå gikk vi opp til observatoriet for å se på nullmeridianen, men den var sannelig ikke lett å få øye på gjennom folkemassene som ville fotograferes på den, så vi nøyde oss med en rask titt og en liten runde gjennom museet. På dette tidspunktet var jeg klar for å la astronomi være astronomi, og følte for å konsentrere meg om viktigere ting: Lunsj.

Trafalgar Tavern var i sin tid populært blant både medlemmer av House of Commons og Charles Dickens (mer Herrmann-historie her, ja), og temmelig folksom den dag i dag, men vi fant et bord og fikk deilig Welsh Rarebit med mengder av krydret, smeltet ost med tomatsalat til, og selvsagt hver vår pint.

Tilbake i London ruslet vi litt rundt, handlet et par plagg på Monsoon (jeg, altså ) og drakk en diger mugge Pimm’s på pub, før vi dro på hotellet for å pynte oss til kveldens begivenhet: Middag på Quilon.

Og for en middag! Policyen deres var at gjestene skulle få smake på så mye som mulig, så da vi bestilte samme forrett, foreslo kelneren at vi skulle bestille to forskjellige, så kunne kjøkkenet lage en halv porsjon av hvert til hver av oss. Dermed fikk vi en tallerken med hver vår lille dosa (pannekake) med ganske mildt krydrede poteter og en bitteliten skål sambhar (sterk suppe) til, og en supersaftig krabbekake med skarp sennepssaus. Deretter fulgte en hvilerett av rasam (krydret tomatsuppe) i små vinglass. Nydelig og friskt, og ikke for sterkt krydret. I tråd med mange-smaker-policyen kunne man bestille halve porsjoner av mange av hovedrettene, men de rettene vi hadde mest lyst på fantes bare som hele porsjoner, så vi bestilte like godt to halve porsjoner ekstra. Jeg hadde biryani med lamb; saftige lammebiter i krydret, kardemommeduftende ris med pistasjesaus og pachadi, en yoghurtsaus med bl.a. granateple og ananas. Mannen hadde and i en tomatsaus med chili og anis, og kokosris til. I tillegg hadde vi en liten porsjon havabbor i mild chilisaus, og en potet- og blomkålrett med blader av bukkehornkløver, løk og tomater. Absolutt alt var fantastisk, godt krydret, men aldri for sterkt. Til dessert hadde mannen ”rice pudding” med mango, og jeg hadde ”almond delight”, mandler i tre varianter: En liten ”kake” av malte mandler med smør og safran, yoghurt med krokan og helt,helt fløyelsmyk mandelis. Mannen drakk Kingfisher-øl, jeg hadde en liten karaffel med rosa Sancerre. Vinen var god, men kanskje bittelitt i tørreste laget til den krydrete maten (men sånn er det når jeg lar nysgjerrigheten styre vinvalget i stedet for å spørre kelneren), deilig var det uansett.

I det hele tatt, det absolutt beste indiske måltidet jeg har spist, og en perfekt avslutning på en deilig dag.

London - dag 3 og 4.

Det første vi gjorde mandagsmorgenen var å dra inn til Trafalgar Square for å hente billettene til kveldens konsert i St Martin-in-the-Fields. De hadde imidlertid ikke åpnet billettskranken enda, så vi spiste frokost på en nærliggende Pret A Manger mens vi ventet. Etter å ha hentet billettene spaserte vi oppover Charing Cross, tittet litt i bokhandlene der, og så oss ut den enkleste ruten til kveldens restaurant.

Da vi hadde hatt en liten tepause på kafé tok vi toget til Milton Keynes for å se fotball. Om nå ikke fotballen var i toppklasse var det en fin tur, og da solen kom frem var det faktisk helt ok å sitte på tribunen og ta inn stemningen.

Tilbake i London hadde vi ikke tid til å dra tilbake til hotellet før konserten, så vi måtte freshe oss opp som best vi kunne med våtservietter og deospray fra Boots. Vi hadde vært klar over at det kunne bli knapt med tid, så heldigvis hadde vi sørget for å kle oss noenlunde pent om morgenen. Deretter: Händels Messiah i St Martin-in-the-Fields. Fantastisk opplevelse! I begynnelsen av konserten tenkte jeg at jeg ikke kunne skjønne at akkurat Halleluja-koret er mest kjent, når det var så mange andre flotte sanger, men jeg må innrømme at jeg kjente nakkehårene stritte da nevnte Halleluja kom. Og kirken i seg selv var så vakker!

Fulle av inntrykk og deilig musikk gikk vi fra St Martins til Arbutus. Vi har vært der en gang før, og det er så absolutt en av de beste restaurantene jeg har vært på. For sikkerhets skyld hadde vi bestilt bord, men siden det var så sent på kvelden hadde vi og en enslig amerikaner vi kom i snakk med ved nabobordet restauranten for oss selv. Til forrett hadde mannen porchetta (tynne skiver av grillet svinekjøtt, servert med salat og epledressing) og jeg hadde nydelig røkt ål med salat, pepperrotkrem og verdens søteste små babyrødbeter - supre smaker sammen. Mannens hovedrett var lam med en slags kikertstuing, som han var veldig fornøyd med. Jeg hadde kaninsadel med cottage pie og grønne bønner, en rett og slett genial rett. Kjøttet mørt og fint, og cottage pien besto av saftige kjøttbiter og litt grønnsaker i en lett, men smaksrik saus, det hele toppet med silkemyk potetpuré. Desserten var hhv. "floating islands" til mannen og is med praline og Pedro Ximenez-sherry, gode begge deler. Vinene var Picpoul de Pinet, som jeg lenge har hatt lyst til å smake (og som absolutt levde opp til forventningene), og en helt grei Côtes du Rhône.

Tirsdagen begynte vi dagen med å rusle bort til området der vi bodde i sju dager og sju netter før vi fikk gifte oss. Der spiste vi frokost på en tyrkisk kafé som vi oppdaget den gangen, komplett med litt mimring. :rødme:

Hotellet hadde ikke bagasjeoppbevaring, så vi måtte hente bagasjen og levere den til oppbevaring på Victoria Station. Der var det så utrolig lang kø at den planlagte shopperunden min ble langt kortere enn planlagt, noe jeg var bittelitt muggen for. Men jeg fikk da handlet noe småtteri på Waitrose, litt kaffe på Whittard og et par klesplagg, for ikke å snakke om at humøret steg betraktelig da vi igjen oppsøkte The Wolseley, denne gangen for Afternoon Tea.

Den var akkurat så sivilisert og deilig som en slik affære skal være; velkledde kelnere, etasjefat med lekre smørbrød, scones og små kaker og terter som i sannhetens navn så bedre ut enn de smakte (alt for søtt for min smak). Absolutt en verdig slutt på London-oppholdet, derfra dro vi nemlig rett til Victoria for å ta toget til flyplassen.

The end.

Edit: Lagt inn dag 3 og 4.

Endret 30. juni 2009 av Nilma

[Gjest O-Ren Ishii]

Så fantastisk reisebeskrivelse!

[Gjest O-Ren Ishii]

Dobbel post gitt.

Endret 29. april 2009 av O-Ren Ishii

[Nilma]

Hyggelig at du likte den, O-Ren.

I natt fant jeg det for godt å legge meg 01.15, et helt kvarter tidligere enn natten før. *vurderer dagens andre kaffekanne*

[Aricia]

Hyggelig at du likte den, O-Ren.

I natt fant jeg det for godt å legge meg 01.15, et helt kvarter tidligere enn natten før. *vurderer dagens andre kaffekanne*

Kvartpåto her.

Gleder meg til å lese reisebeskrivelse når jeg får tid (hvilket IKKE er nå, burde ikke sitte her engang).

[Gjest nextlife]

Nå har jeg lest reisebeskrivelsen, og du skriver som alltid så levende.

Og for et måltid på Quilon

[ashera]

Så flinke dere er til å planlegge og kose dere!

[Aricia]

Nå har jeg lest reisebeskrivelsen, og jeg fikk lyst på absolutt alt av den indiske maten!

Jeg har aldri vært på indisk gourmetrestaurant, men det høres virkelig fristende ut. København har en thairestaurant som nettopp har fått sin første Michelin-stjerne, og som jeg vurderte å avlegge et besøk, men det er liksom andre typer kjøkken jeg har lyst på når jeg er der.

[pøbelsara]

Lesing av fantastiske beretninger om fantastiske restaurantbesøk før frokost, virker jammen stimulerende på frokostapetitten!

[Nilma]

Jeg setter stor pris på at noen gidder lese reiseskribleriene mine (jeg er jo ingen Richard Herrmann, akkurat ) - tusen takk for hyggelige kommentarer alle sammen!

Ellers var jeg ikke akkurat overlykkelig for å være innkalt til møte kl. 08.00 i morges, men det hjalp da det ble opplyst der at jeg får en høyst uventet bonus utbetalt ved neste lønning.

Nå må jeg være flink å jobbe effektivt, sånn at jeg kan ta litt tidlig fri. Vi kjører "hjem" i ettermiddag, dels for å besøke familie, dels for å gå i bryllup lørdag - det blir koselig.

[Gjest Krynkel]

Hurra for bonus, spesielt de man ikke forventer!

Hvor er "hjem" ? Jeg har også litt lyst å reise "hjem", men i stedet kommer "hjem" hit.

[Nilma]

Hurra for bonus, spesielt de man ikke forventer!

Hvor er "hjem" ? Jeg har også litt lyst å reise "hjem", men i stedet kommer "hjem" hit.

Jeg er ikke så fryktelig anonym, men akkurat det tror jeg vi tar på PM.

[Nilma]

Nå tar jeg helg!

[Gjest O-Ren Ishii]

God helg Nilma, kos deg!

[Gjest nextlife]

Bonus Bryllupsfest

Kos deg masse i helgen, Nilma