it-konsulent

[Gjest Gjest]

hvor lang tid tar det å bli it-konsulent?

tjener man bra?

hva slags felter innenfor dataverden jobber man med som it-konsulent?

[Gjest Gjest]

hvor lang tid tar det å bli it-konsulent?

tjener man bra?

hva slags felter innenfor dataverden jobber man med som it-konsulent?

←

Du bør minst ha tre år med høyere utdanning - mest sannsynlig fire. Minst bachelorgrad (usikker på hvor lang tid man bruker på en bachelorgrad).

Man tjener relativt bra hvis man får jobb innen privat sektor. Det kan variere mye fra bedrift til bedrift, og mellom ulike geografiske lokasjoner. Det kommer også an på type arbeidsoppgaver man har. Systemutviklere tjener stort sett mer enn folk som jobber med drifting av IT-systemer. Har mye med etterspørselen å gjøre.

Tittelen IT-konsulent er ganske generell. Det kan være systemutvikling (programmering, design, kravspesifisering), drifting av IT-systemer, kundestøtte, opplæring ++. Ofte kan det også være en kombinasjon av flere typer oppgaver. Det er ofte nyttig å være allsidig, slik at man kan løse mange typer oppgaver.

[Kykkelikokos]

Tittelen IT-konsulent er ikke en vernet tittel. Det vil si at hvem som helst kan kalle seg det såfremt de jobber med IT. De trenger ikke ha noe IT-utdannelse.

De fleste tar 3årig høyre utdannelse, eller 3år (bachelor) + 2 år (master). Det går også an å ta fagbrev i IKT-driftsfag. Det innebærer to år på VGS og to år i lære.

En IT-konsulent kan jobbe med alt fra telefonsupport til programmering.

Lønnen til IT-konsulenter er ganske oppskrytt. For noen år tilbake var det stor etterspørsel, og mange tjente bra. I dag har man en ganske gjennomsnittlig lønn såfremt man ikke har spesialistert seg og virkelig er ettertraktet på markedet. Det avhenger selvfølgelig også av hvilken utdannelse du har.

Hvorfor lurer du, og hvor gammel er du?

[Gjest nalle-maja]

No veit eg ikkje om det er det same, men for å få tittelen IKT-driftskonsulent kan ein i allefall gå i lære, etter eitt (to, eitt grunnkurs + IKT kurset etterpå) år på skule.

[abelille]

Etter fagbrev får man tittelen "IKT-driftsoperatør", ikke IKT-konsulent. Du kan imidlertid jobbe som ikt-/it-konsulent med fagbrev, men de aller fleste bedrifter ønsker at du har høyere utdanning. Styr unna de to-årige private utdanningene, veldig få arbeidsgivere liker disse. Ta heller en tre-årig bachlor utdanning på høgskole eller universitet og ta heller noen sertifiseringer i tillegg. (Dersom du er på videregående skole nivå vil jeg anbefale deg å ta fagbrev først og så gå videre. Det er mye nyttig kunnskap i fagbrevet og du får arbeidserfaring)

[Kykkelikokos]

Hvis du uansett har tenkt til å ta høyre utdannelse vet jeg faktisk ikke om jeg vil anbefale folk å ta fagbrev først. Tar man GK + VK1 IKT-drifstfag + 2år i lære så får man ikke generell studiekompetanse. Dette medfører at man må ta allmenn påbygg. For å ta ITstudier holder derimot ikke dette, fordi det storstett er påkrevd minst 2MX på universitet, og minst 3mx + 2FY for ingeniørutdannelse på høyskole. Derfor tar det MINST et ekstra år på skolen etter læretiden før høyere utdannelse.

Etter å ha gått i lære og tjent penger er det heller ikke så kult å begynne på VGS igjen, da det såvidt meg bekjent ikke er berettiget fullt studielån. Sikkert ikke noe problem for de som fremdeles bor hjemme hos mor og far, men litt tøffere for en som bor alene. Selvfølgelig kan man jobbe ved siden, men da skal jeg love deg det blir tøft å ta 2mx som privatist i tillegg (for ikke å snakke om 3mx og 2fy..).

[Gjest Kaffomann]

Enig med deg Darkness, at man kan like godt begynne allmennfag, hvis man skal ta høyere utdanning (noe jeg anbefaler). Men det er faktisk en del IT-studierer som ikke krever fordypning i matte fra videregående.

[Gjest Gjest]

Ønsker du en interessant jobb innen IKT, så bør du sikte deg inn på en mastergrad eller en ingeniørtittel. Du bør også ha noe å slå i bordet med når det gjelder studier innen økonomi. Du trenger ikke nødvendigvis ha bakgrunn i matematikk fra videregående (kommer an på studiet), men du må regne med at matematiske fag vil inngå i studieplanen din. Diskret matematikk er et eksempel på noe som står svært sentralt.

Grunnen til at en økonomisk faglig bakrunn er viktig, er at mye av utvikingsarbeidet (koding og implementasjon) nå blir outsourcet til lavkostland (eksempelvis India). Prosjektledelse, koordinatorroller, kundebehandling og annet overordnet ansvar er derimot mer relevant. Da må du ha føtter i flere leire.

[Kykkelikokos]

Hvilke jobber som er interessante og ikke interessante avhenger jo helt av hvem man spør. Synes derfor det blir feil å si at man bør ta mastergrad eller ingeniørstudie.

Økonomibakgrunn er sikkert greit om du vil jobbe med it-ledelse, men det er mange it-yrket jeg ikke ser helt poenget med å ha økonomibakgrunn til.