Fødselgave til mor

[Gjest Gjest]

Jeg fikk litt penger til å kjøpe meg klær for noen uker etter min første fødsel. Etter at jeg hadde fått nummer to fikk jeg ingenting, og brydde meg ganske lite om det.

Syns det er koselig at noen velger å gi en gave, men syns ikke man skal bli frustrert om man ikke får. Jeg syns barnet som kommer er en god nok belønning i seg selv.

Og de fleste menn aner jo ikke at det er "vanlig" med sånne gaver..

[Gjest Turi]

Jeg fikk et smykke med diamantanheng, som jeg er veldig glad i.

Jeg sa klart ifra at jeg ønsket meg det (ikke forventet det) og at det er tradisjon hos oss.

Har det på meg nesten daglig, og hver gang jeg ser på det, tenker jeg på den enheten vi var på sykehuset rett etter fødsel. Ser på det mer som en minnebærer enn et "smykke".

Jeg får aldri gaver om jeg ikke nærmest "bestiller dem", jeg fikk ikke morgengave da vi giftet oss og alle merkedager utover bursdag forbigår i stillhet hos oss, julegaver kjøper vi fra oss til oss - til huset. Så for meg var dette den ene gangen jeg ønsket han skulle gjøre noe. (jeg gir både morgengaver, bursdagsgaver han ikke husket han ønsket seg og blomster til bryllupsdagen).

Jeg ønsket meg ikke noe dyrt - husker jeg ønsket meg et billigsmykke som jeg syntes var så pent. Det var hans valg å legge penger i det, og jeg ville blitt like glad for et glasshjerte eller noe helt annet.

Vi får ikke gaver fra familien da. Jeg fikk bok og konfekt fra min far og lakrisbåter av min mann, og det var utrooooolig fine gaver for en som ble på barselavdelingen i nesten en uke.

Det ville ikke vært noen vits i å gi gaver til min mann, hva skulle det være? Han har ikke mitt noe nostalgiske behov for å ha "minnemerker", så alt til ham er praktisk. Vi fødte rett før jul, og min gave til oss var at jeg hadde bakt og lagd julemiddag og pyntet tre og gjort alt helt klart så han skulle slippe å tenke på ribbe han aldri har laget før. Det var gave fra mor til oss alle sammen.

[Gjest Gjest]

Litt misunnelse ute og går jenter? 

Merkelig hvor negative mange er ift slike gaver, og hvor strenge dere er på at man ikke skal forvente de. Samtidig forventer de fleste bursdags og julegaver, og ta en titt på bryllupsforumet hvor bra og dårlige gaver diskuteres i det vide og brede. Hvis man ser en slik gave som en belønning og argumentet mot er at barnet er en belønning i seg selv, hvorfor da forvente gaver i forbindelse med bryllup? Er ikke ekteskapet nok? Forventet (og fikk) dere morgengave?

Spør du meg så er det ikke noe tidspunkt som er bedre å gi en kvinne en diamant enn i forbindelse med en fødsel.

tingeling

←

Her i huset er vi heldigvis ikke opptatt av penger, gull og diamanter Presanger til bursdager og jul betyr ingenting om de ikke kommer fra hjertet. Til min 30 års dag fikk jeg akkurat det jeg ønsket meg: et kjærlighetsbrev i posten. Det kostet ingenting men er den fineste gaven jeg har fått.

Ingen av oss fikk morgengave og etter fødslene tror jeg at jeg fikk en blomst, i alle fall en av gangene

Barnet ER en belønning i seg selv. Noen menn vil gjerne vise at de setter pris på sin kjære ved å kjøpe gull og diamanter som "takk" for strevet. Andre sørger for rent hus. Noen gjør ingen av delene samtidig som de flyr på byn med kompiser for å feire.

For meg blir det feil å forvente en gave. Jeg vil gjerne ha omtanke, litt ekstra oppmerksomhet og litt ekstra kos, men å forvente noe blir helt feil for meg.

[tuji]

Først vil jeg si at man kan være et godt menneske selv om man liker diamanter

Jeg er overrasket over at så få har hørt om denne skikken, jeg trodde det var noe alle gjorde.

Jeg fikk et hvittgullssmykke med diamanter av mannen min, formet som et hjerte. Jeg ble kjempeglad for det, og ser fram til den dagen jeg kan gi det til datteren min og si at det fikk mamma av pappa da du ble født. Det må da være noe av det hyggeligste å arve!

Jeg er forresten enig i at pappa også godt kan få gave. Det skal jeg huske til neste gang.

[Gjest Gjest]

Først vil jeg si at man kan være et godt menneske selv om man liker diamanter 

←

selvfølgelig

Grunnen til at jeg ikke har ytret ønske om noen diamanter er rett og slett fordi jeg er forferdelig kresen og synes at 99% av det du finner i en gullsmedbutikk er forferdelig stygt. Å gi min mann frie tøyler for å kjøpe noe "bling-bling" til meg hadde vært katastrofe.

For meg er det det impulsive som gjelder og betyr mest. Ikke gaver på bestemte dager. Men vi er forskjellig. Jeg ønsker f.eks ikke noe bryllup da jeg giftet meg og heller ingen fest eller gaver. For noen venninner av meg hadde dette vært totalt utenkelig. De skal ha hele pakken.

Noen liker gull og diamanter og synes at der er kjempestas å få slike gaver. For meg er det motsatt. Jeg blir ikke fornærmet fordi jeg ikke får "bling". Men om min mann ikke gjør noe spesiellt for å vise at han setter pris på meg, f.eks tar med seg ost, kjeks og vin hjem så kan jeg bli litt betuttet. Det er slik oppmerksomhet jeg ønsker.

Tror det bunner ut i smak enkelt og greit. Min mor er også glad i smykker og kommer stadig for å vise julegaver/etc fra min far som hun egentlig har valgt ut selv. Jeg synes smykker er kjedelig

[suzie]

Jeg synes det er så koselig å ha med gaver til venninner som har født jeg. Alle har med klær til babyen - og ofte får man nesten for mye, mer enn man rekker og bruke. Så jeg kjøper ofte en liten rangle eller noe til babyen, og en litt eksklusiv håndkrem eller noe lignende, som kan gi den nybakte mor ett lite snev av luksus og velvære, når jeg er på barselbesøk.

Gave fra far fikk jeg ikke ved mine to fødsler. Tenkte ikke så mye på det. Var mer skuffa og lei meg over krympefesten, enn manglende gaver...

[tingeling]

Først vil jeg si at man kan være et godt menneske selv om man liker diamanter 

Jeg er overrasket over at så få har hørt om denne skikken, jeg trodde det var noe alle gjorde.

Jeg fikk et hvittgullssmykke med diamanter av mannen min, formet som et hjerte. Jeg ble kjempeglad for det, og ser fram til den dagen jeg kan gi det til datteren min og si at det fikk mamma av pappa da du ble født. Det må da være noe av det hyggeligste å arve!

Jeg er forresten enig i at pappa også godt kan få gave. Det skal jeg huske til neste gang.

←

Nå tror jeg ikke sønnen min vil gå med diamantringen jeg fikk, men jeg gleder meg til å kunne fortelle at "den fikk jeg av pappa når du ble født". Og som en annen her sier, det er en "minnebærer", en markering av noe stort og fantastisk

(og jeg ga samboeren min en klokke i fødselsgave)

Tingeling

[tingeling]

Var mer skuffa og lei meg over krympefesten, enn manglende gaver...

←

Hva er krympefest, og hva gikk galt?

Tingeling

[Gjest Fliss]

Mannen min kjøpte vakre blomster til meg og mini-fotball til sin nyfødte sønn

DET varmet meg mer enn tusen diamantringer kunne gjort For meg er det viktigst at gaver kommer fra hjertet og på eget initiativ. Hva er gleden med å få en diamantring etter fødselen når man må tipse mannen på forhånd?

Endret 29. september 2006 av Fliss

[Gjest Gjest]

Jeg fikk gullsmykker og blomster begge gangene + at babyene fikk bamse og klær. Jeg forventet selvsagt ikke noe som helst og ble totalt overveldet første gangen. Synes selvfølgelig det var veldig hyggelig. Synes overhode ikke det er noe galt i å gi hverandre gaver fordi man setter pris på hverandre og sånn sett er det vel ingen større anledning i livet enn når man får barn. Man gir jo hverandre gaver til bursdager og jul også, uten at det er en belønning, men rett og slett fordi man setter pris på hverandre. For meg er det en større ting å bli mamma enn å fylle år.

[mzluze]

jeg er ikke et "smykke-menneske" og det vet mannen. Så ved første barn fikk jeg blomster, rent hus og en kjempefin slik tung sølvramme med det aller første bildet av barnet. det varmet enormt. Mens barnet fikk sin aller første bamse.

nå venter vi nr to og jeg har vel gitt klar beskjed om at HVIS han velger å gi meg en fødselsgave igjen....så vil jeg gjerne ha akkurat det samme denne gangen. Var så koselig å få det første bildet på nattbordet i en tung flott ramme.

Og rent hus er -aldri- å forakte, hehe

Jeg spurte forresten om ikke han også mente han fortjente en fødselsgave, men det ville han ikke ha, han mente det tross alt var jeg som i de første 9 mnd'ene som hadde jobbet for dette ekstra spesielle lille mennesket. men han får nok en liten ting denne gangen og, bare for å markere at han også skal feires litt

[Scorpina]

Ska han kjøpe noe til meg etter fødselen, håper jeg det blir en god dusjsåpe, eller et annet hudpleieprodukt! 

←

Når jeg kom hjem med vår førstefødte hadde min kjære kjøpt meg min favoritt shampoo (svindyr hos frisør) + en deilig krem han vet jeg liker OG en FLOTT grønnplante!! (han vet jeg setter stor pris på en grønnplante kontra roser som dør etter noen dager...)

Den er faktisk blitt så stor at jeg har måttet plante den om i større og større potter etterhvert. Den er nå 9 år gammel og er som stor og flott. Gitt av kjærlighet så

Denne gangen forventer jeg ingenting faktisk. Er ikke så veldig vanlig her oppe å overøse damene med gaver - iallefall ikke i vår vennekrets - etter fødsel. (Gubbene i venneflokken møtes etter endt fødsel for å krympe barnefoten men DET er vel no' helt annet...) Skjønt, gesten han gjorde for 9 år siden med shampooen han visste jeg er så glad i, og kremen, grønnplanten....det varmet SÅ godt altså

[BayliZ]

Fikk blomster også fikk jeg 1000 kr til å kjøpe meg nye klær for. For det visste han at jeg gledet meg til så snart kiloene raste vekk etter noen mnd med amming.

Her jeg kommer fra er det ganske vanlig at far gir noe, men det trenger jo ikke være rare greiene da :-)

Jeg syntes ihvertfall det var veldig koselig.