Fødselgave til mor

[Gjest niomi]

Tror nok mange her svarer som de gjør siden TS spør om hva hun kan forvente å få som fødselsgave. Og jeg er enig med de fleste her i tråden - man kan ikke forvente noe annet enn en lykkelig og sliten mann, rent hus og en blomsterbukett. Dvs. man skal ikke bli skuffet om det er "det eneste" han har funnet på. Tiden rundt fødsel er like strevsom og stressende for far som for mor, og han har nok helt andre ting å tenke på enn hvilket smykke han skal gi til mor.

[Gjest Madam Felle]

Litt misunnelse ute og går jenter? 

Merkelig hvor negative mange er ift slike gaver, og hvor strenge dere er på at man ikke skal forvente de. Samtidig forventer de fleste bursdags og julegaver, og ta en titt på bryllupsforumet hvor bra og dårlige gaver diskuteres i det vide og brede. Hvis man ser en slik gave som en belønning og argumentet mot er at barnet er en belønning i seg selv, hvorfor da forvente gaver i forbindelse med bryllup? Er ikke ekteskapet nok? Forventet (og fikk) dere morgengave?

Spør du meg så er det ikke noe tidspunkt som er bedre å gi en kvinne en diamant enn i forbindelse med en fødsel.

tingeling

←

Jeg har ikke fått julegave eller bursdagsgave på det jeg kan huske. Jeg fikk ikke morgengave, for ekteskapet var mer enn godt nok for meg. Og jeg anser faktisk et barn som en større gave enn et ekteskap, men det er nå meg da. For det finnes ikke noe større, enn å få sitt eget barn.

Og da spørs jeg igjen, hvorfor kan ikke far også få gave? Han har tross alt støttet og hjelpt mamma under fødselen, og det er ikke en enkelt ting det heller. Han ahr gitt mammaen dette barnet, og bør ikek det også belønnes da?

Jeg syns enkelte kvinner forventer, forventer og forventer litt mer, for så å "lage til" flere ting der en kan forvente å få gave.

For min del må kvinenr få gave så mye de bare vil, men bør det ikke være fordi mennene ønsker å gi de gave og ikek fordi kvinnene har lært opp mennene til at dette er noe som har blitt "vanlig"?

Hvor skal det stoppe egentlig?

Og hvorfor forvente noe, for så å eventuelt bli skuffet omd et ikke kommer? Kanskje vi kvinner har litt å lære av mennene, for de forventer ikke gaver i tide og utide. De "lager" heller ikke til tilstelninger bare for å få gaver, for av en eller annen merkelig grunn, er det kvinnene som er slik. Og hvorfor det?

Hvorfor må en få en gave fordi man har født? Er ikke barnet en fin nok gave?

Og nei jeg finnes ikke misunnelse i det hele tatt, for jeg har faktisk litt andre prioriteringer enn noen gaver her og der.

[Gjest Gjest]

Her hvor jeg bor ( sørlandet ) eller ivertfall i min krets er det helt vandlig med gave fra pappan etter fødselen.

Da jeg fikk min først fikk jeg en nydelig LITEN diamantring

Til nummer 2 fikk jeg er charms annheng til armbåndet mitt og til nummer 3 fikk jeg et nydelig gullhjert (smykke)

synes det var velig koselig.

[Orthia]

Merkelig dere som snakker om at mennene kun gir gaver fordi kvinnene har opplært dem til det.

Som sagt har fødselsgave til kvinnen vært tradisjoni både min og min manns familie hvertfall siden jeg ble født- og jeg er 33 år.

Jeg fikk, som tidligere nevnt, flere fødselsgaver, helt uten at jeg hadde hverken mast eller opplært noen til å gi meg noe.

Selvfølgelig er det nye barnet den største gaven! Men det endres da heller ikke av at moren får en symbolsk gaven for innsatsen under ni måneders graviditet og påfølgende fødsel? Jeg syns ærlig talt det er en atskillig større "prestasjon" enn f.eks. å fylle år.

Når dette er sagt, lurer jeg på kjøpe en fødselsgave til mannen min denne gangen- fordi han er og blir en flott far, og fordi han har vært en særskilt god støtte for meg under et vanskelig svangerskap.

*syns gaver er hyggelig*

[Missbumblebee]

Jeg hadde ikke hørt om den tradisjonen før for et par år tilbake, men jeg har da hørt om flere og flere som får en liten markering av mannen etter fødselen. Selv vil jeg overhode ikke ha blomster, men et lite smykke hadde blitt godt tatt imot, som et kjært minne til en veldig stor dag i livet. Aner ikke om det er noe min kjære tenker på overhodet, regner nok ikke med det, og blir ikke skuffet om jeg ikke får noe som helst. Vi planlegger at min kjære skal være på sykehuset sammen med meg og babyen mens vi er der, så å komme hjem til rent hus forventer jeg overhodet ikke, med mindre jeg selv har vasket det før fødselen da.

[jordbær]

Samboern ville gjerne gi meg noe.. Men så ble det aldri noe av.. vi var litt smårotete begge to på den tiden. Jeg fikk verdens nydeligste blomsterbukett.. Det holdt lenge!

Jeg tenke ikke over det en gang.

At vi fortjener det, er en annen sak. Men personlig er jeg ikke glad i gull og diamanter.

[Kykkelikokos]

Jeg hadde ikke hørt om den tradisjonen før for et par år tilbake, men jeg har da hørt om flere og flere som får en liten markering av mannen etter fødselen. Selv vil jeg overhode ikke ha blomster, men et lite smykke hadde blitt godt tatt imot, som et kjært minne til en veldig stor dag i livet. Aner ikke om det er noe min kjære tenker på overhodet, regner nok ikke med det, og blir ikke skuffet om jeg ikke får noe som helst. Vi planlegger at min kjære skal være på sykehuset sammen med meg og babyen mens vi er der, så å komme hjem til rent hus forventer jeg overhodet ikke, med mindre jeg selv har vasket det før fødselen da.

←

Du har jo et kjært minne uansett da.. Barnet deres.

[Gjest Madam Felle]

Merkelig dere som snakker om at mennene kun gir gaver fordi kvinnene har opplært dem til det.

Som sagt har fødselsgave til kvinnen vært tradisjoni både min og min manns familie hvertfall siden jeg ble født- og jeg er 33 år.

Jeg fikk, som tidligere nevnt, flere fødselsgaver, helt uten at jeg hadde hverken mast eller opplært noen til å gi meg noe.

Selvfølgelig er det nye barnet den største gaven! Men det endres da heller ikke av at moren får en symbolsk gaven for innsatsen under ni måneders graviditet og påfølgende fødsel? Jeg syns ærlig talt det er en atskillig større "prestasjon" enn f.eks. å fylle år.

Når dette er sagt, lurer jeg på  kjøpe en fødselsgave til mannen min denne gangen- fordi han er og blir en flott far, og fordi han har vært en særskilt god støtte for meg under et vanskelig svangerskap.

*syns gaver er hyggelig*

←

Jeg tror en del lærer opp mennene i dag, for jeg tviler sterkt på at det er veldig vanlig å gi en gave i form av smykke, armbånd ol. At noen enkelte familier har det som tradisjon kan være, men jeg tviler på at det er flertallet. Som sagt kjenner jeg en del over hele Norge, og ingen av de har en slik tradisjon.

Og det høres flott ut, at far også kan få en liten gave

[Gjest Gjest]

med nummer 1 fikk jeg en cd med favoritt artisten min av mannen og et gull armbånd av moren min. Med nummer 2 fikk jeg to safirer i alianse ringen min (som var morgen gaven da vi giftet oss). Jeg syns faktisk det jeg var gjennom var verre enn det han var gjennom , selvom jeg alltdi sier at fødselen er verre for mannen enn for kona. Han slapp derimot å sitte i rullestol i 4 mnd og gå med krykker i 10....

[Furstina]

Oavsett om det gäller en födsel eller andra händelser i livet tror jag vi har olika traditioner och förväntningar i olika familjer.

Vad förväntar jag/du/ni er vid

* födsel

* bröllop i form av morgongåva till fru eller man?

* bröllopsdag eller årsdag?

* födelsedag

* nyårsafton

* födelsedagar

* sommargåva

* examen från högskola/universitet

* alla hjärtans dag

* Halloween

* en vanlig onsdag i november?

* barnets dop

Jag tror vi alla har olika förväntningar och traditioner. Problemet uppstår väl när en av er har förväntningar som den andra inte har någon aning om eller tradition kring?

Det enkaste är väl att säga till den blivande faren att: Jag skulle gärna vilja att du köpte en liten sak i födselminne till mig. Det är tradition i vår familj.

eller: Då skulle jag bli glad.

eller: Jag har läst om att en del kvinnor för födselminnesgåvor vid födsel - kan inte jag också få en?

Avspårning:

Jag tog min examen från universitetet för drygt 10 år sen. Mitt universitet hade inga examenscermonier och jag kände heller ingen som tagit likannde examen. Jag var glad när examensbeviset kom hem i brevlådan, ringde glatt min dåvarande sambo på jobbet och han svarade trist "men det visste du ju redan om..." och så var det firandet.

Min mor såg mitt nya visitkort för några månader sen och noterade en bokstavskombination som hon undrade vad det var... jag sa att det var ju beteckningen på min examen. Det hade hon missat att jag tagit examen och fått titel. Snopet.

Konsekvensen var också att jag fick skämmas för några år sedan när jag var på middag hos en bekant som firade sin examen. Jag hade ingen gåva med mig! Jag hade ingen aning om att det förväntades!

Olika familjer, traditioner och vanor.

[Kykkelikokos]

med nummer 1 fikk jeg en cd med favoritt artisten min av mannen og et gull armbånd av moren min. Med nummer 2 fikk jeg to safirer i alianse ringen min (som var morgen gaven da vi giftet oss). Jeg syns faktisk det jeg var gjennom var verre enn det han var gjennom , selvom jeg alltdi sier at fødselen er verre for mannen enn for kona. Han slapp derimot å sitte i rullestol i 4 mnd og gå med krykker i 10....

←

Og dette var det han som hadde påført deg, og derfor burde mannen gjøre opp for det ved å kjøpe gaver?

[ceca]

Jeg ba mannen min ikke kjøpe blomster eller noe. Men heller at han ordnet i stand litt hjemme. Noen uker etter fødsel spurte min mor om jeg hadde fått noe av mannen min etter fødselen? Da jeg sa nei, at det prioritere vi ikke, stakk hun til mannen min noen kroner med beskjed om å kjøpe et smykke til meg. Av foreldrene mine fikk jeg et gull-armbånd, som mamma hadde hatt tidligere.

Om man får gave eller ikke er helt uvesentlig. Den største gaven er nå barnet man får sammen. Men er den noen menn som vil benytte anlednngen til å gi konen sin noe, så er jo det koselig. Men man skal ikke forvente eller forlange.

Da er det heller ikke koselig å gi noe.

Ceca

[Susan Sto Helit]

Jeg forventer ingenting, og kommer nok til å snakke litt med Mannen om dette før fødselen.

Om hva vi føler vi bør ha klart, og hva jeg forventer av han. (Som f.eks. at han prøver å være tilstede under fødselen, og heller går ut/ tar pauser hvis han ikke klarer)

Og da blir det vel nevt at jeg ikke ønsker at han kjøper blomster eller noe sånt til meg etter fødselen, men heller er tilstede sammen med meg og barnet.

Vi var enige om å ikke bruke penger på morgengave til hverandre.

(Jeg vurderte alikevel å kjøpe han et stilig knivsett, men det ble ikke tid.)

Han overrasket meg med å kjøpe et nydelig smykke med diamant, som står til gifteringen min.

Han visste det ikke var forventet, men gjorde det fordi han hadde lyst.

Ska han kjøpe noe til meg etter fødselen, håper jeg det blir en god dusjsåpe, eller et annet hudpleieprodukt!

[Gjest Gjest]

Mor og barn får ofte så mye i forbindelse med en fødsel, så vi har alltid hatt den tradisjonen at vi har gitt den nybakte far en liten oppmerksomhet.

Tidligere var Tande-P's humoristiske bok om det å bli far som vi ga alle nybakte fedre, men nå som den er umulig å få tak i, så varierer det litt fra gang til gang.

[Klips]

Jøss, jeg ante ikke at det var så uvanlig?

Trodde det var vanlig standard, jeg.

Fikk ingenting selv, fordi vi stort sett ender opp med å bruke pengene våre på morsommere ting enn diamanter til meg.

Men jeg synes ikke det er en fryktelig ting å gi gave ved fødsel, som det virker som så mange i denne tråden synes. Jada, begge får barnet i gave, men kvinnen har som oftest gjort en liten smule mer innsats, og en gave synes jeg er en søt tradisjon.

Endret 26. september 2006 av Klips

[Gjest Gjesta]

På mine hjemtrakter er fødselsgave vanlig, både min mor og min svigermor fikk da de fikk sine barn for over 30 år siden. Jeg fikk øredobber da eldstemann ble født, og en ring da yngstemann ble født.

[tobo]

Jeg ville blitt kjempeglad for et års kontrakt med polsk vaskehjelp. Så kunne jeg bare kose meg med babyen.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke fått julegave eller bursdagsgave på det jeg kan huske. Jeg fikk ikke morgengave, for ekteskapet var mer enn godt nok for meg. Og jeg anser faktisk et barn som en større gave enn et ekteskap, men det er nå meg da. For det finnes ikke noe større, enn å få sitt eget barn.

Og da spørs jeg igjen, hvorfor kan ikke far også få gave? Han har tross alt støttet og hjelpt mamma under fødselen, og det er ikke en enkelt ting det heller. Han ahr gitt mammaen dette barnet, og bør ikek det også belønnes da?

Jeg syns enkelte kvinner forventer, forventer og forventer litt mer, for så å "lage til" flere ting der en kan forvente å få gave.

For min del må kvinenr få gave så mye de bare vil, men bør det ikke være fordi mennene ønsker å gi de gave og ikek fordi kvinnene har lært opp mennene til at dette er noe som har blitt "vanlig"?

Hvor skal det stoppe egentlig?

Og hvorfor forvente noe, for så å eventuelt bli skuffet omd et ikke kommer? Kanskje vi kvinner har litt å lære av mennene, for de forventer ikke gaver i tide og utide. De "lager" heller ikke til tilstelninger bare for å få gaver, for av en eller annen merkelig grunn, er det kvinnene som er slik. Og hvorfor det?

Hvorfor må en få en gave fordi man har født? Er ikke barnet en fin nok gave?

Og nei jeg finnes ikke misunnelse i det hele tatt, for jeg har faktisk litt andre prioriteringer enn noen gaver her og der. 

←

Det er faktisk ganske sjelden jeg er enig med deg Madam Felle, men dette her skal du søren meg ha for!

[Kayli]

Jeg har fått blomster av sambo ved begge fødslene. I tillegg har jeg fått en sten i allianseringen min begge gangene, men det har vært i forbindelse med jul og fødselsdag. Jeg har ikke forventet noen gave, men sett på det å få barn som et felles prosjekt.

[Gjest Gjest]

Jeg syns faktisk at jeg fortjente en gave av samboeren min etter fødselen. Det var de mest sinnsyke smertene jeg har opplevd, og hvis jeg da også tenker på bekkenløsningen under svangerskapet, fire mnd. med oppkast, sure oppstøt resten, osv., så syns jeg faktisk jeg har ytt en mye større innsats enn samboeren min med det felles prosjektet vårt som er å få barn. Hvis samboeren min har jobbet ekstra mye en periode, eller har ytt en ekstra innsats her hjemme, f. eks. med opppussing etc. får han jo ofte en oppmerksomhet fra meg også for å vise at jeg setter pris på det han gjør, selv om han jo også gjør det for seg selv. Til slutt må jeg si at jeg fikk et fint, enkelt smykke av min samboer etter fødselen, og jeg har iallefall ikke sagt til han at jeg forventet det på noe vis.