sliter så med matte

[Gjest Gjest]

Matte er et fag man faktisk må -jobbe- i. Det ser det ut til at veldig mange ikke gjør. Hvis de ikke skjønner ting gir de opp etter en halvtime. Å skulke mattetimer er særdeles lite lurt, særlig hvis ting går fort frem og du har litt problemer i utgangspunktet.

råd:

1. møt opp til timene

2. gjør oppgavene, spør og mas på lærer om du ikke skjønner ting

3. evt få fatt i en privatlærer.

Og ja, jeg tror det er mange som påberoper seg dyskalkuli fordi de ikke har orket jobbe nok med faget. De tenker matte=vanskelig og gir opp nesten før de i det hele tatt kan sies å ha prøvd ordentlig.

[nallemaja]

Mange her som støtter deg i tanken om at matte er fælt og kanskje har du mattedysleksi osv....

Det du bør gjøre er å begynne å tenke positivt. Matte er faktisk ikke så vanskelig hvis du leser info,følger med i timen, tar notater, spør spør og spør til du forstår, og gjør øvingsoppgaver grundig, ikke bare lekseoppgavene.

Siden du går på privatskole og betaler masse for dette så har du vel et mål med dette året? Det er vel ikke bare for å gjøre ferdig videregående med passe resultater? Skal du begynne med studier som krever gode karakterer i matte, eller et høyt snitt? Tenk positivt, og se på matte som et verktøy til å komme deg videre mot å nå målet ditt! Hvis du syns matte er vanskelig så husk at hvis du mesterer dette så mesterer du andre vanskeligheter også!

Jeg har alltid hatt forferdelige karakterer i matte, og på videregående skjønte jeg ikke bæret! Derfor måtte jeg ta opp dette faget som privatist i fjor for å komme meg igang med en høyere utdannelse. Hadde grudd meg forferdelig, og i begynnelsen syns jeg det var så grusomt, at jeg utsatte det hele, og begynte ikke på pensum før januar, og skulle ha eksamen i mai. Da skjønte jeg at nå MÅ jeg skjerpe meg! Jeg tok faget via NKI, men der er det ikke mye undervisning. man må lese seg frem til det meste selv. Jeg bestemte meg for å begynne på kapittel 1, og ikke gi meg før jeg klarte alle øvingsoppgavene og innleveringsoppgavene. Jeg maste på læreren min flere ganger daglig, hadde mareritt om matte og holdt på å bli gal! Men jeg noterte ned alt jeg forsto i formelheftet på en måte slik at jeg skulle huske hvordan jeg gikk fram. Skreiv ned også trinn for trinn bruk av kalkulatoren for å løse samme oppgave.

Etterhvert gikk dette kjempebra, og jeg fikk 5 til eksamen! Jeg som strøyk på videregående! Klarer jeg det så klarer du det! selv om du kommer til å bli både svimmel og forbanna!

[minienthe]

Når man bor i Oslo har man ikke rett på voksenopplæring før man er over en viss alder, ikke har gått på videregående tidligere og ikke har rett på videregående opplæring ved en vanlig vdg skole.

←

dette gjelder nok hele landet dessverre...

[Gjest Gjest1]

Jeg gikk der i fjor, og skjønte ting så lenge jeg var i timene... Så begynte jeg å skulke, og strøk på eksamen. Jeg snakket med læreren min om problemene mine, men følte ikke at jeg fikk mer hjelp og støtte av den grunn (mannlig lærer jeg hadde da).

Men møt opp, gjør masse lekser, be folk som er gode i matte hjelpe deg ved siden av skolen.

Jeg har diagnosen dyskalkuli, men den hjelper meg svært lite dessverre

[minienthe]

Jeg har diagnosen dyskalkuli, men den hjelper meg svært lite dessverre 

←

hvordan gikk du frem for å få diagnosen... eller er du over 26 ?

[Saeria]

Man kan faktisk oppnå gode karaterer i matte, selv om man har vansker.

Jeg har faktisk en 4 i standpunkt i 2MX, mye takket være ekstremt gode notater i formelsamlingen min. Hadde det ikke vært for den, så hadde jeg strøket.

Innsatsen min var heller ikke til å klage på. Jeg var på skolen og jobbet med matten nesten hver dag, selv om jeg bare hadde undervisning 2 dager i uka. Jeg satt utenfor lærerens kontor, da kunne jeg spørre han når han gikk frem og tilbake.

Allikevel er alt jeg har lært borte. jeg kan lese tall, skjønne dem, men ikke anvende dem. Dette gjelder spesielt rare størrelser som er opphøyd i ditten og datten, eller brøker med ukjente og parateser og en masse rør. Da er det som om alt danser på papiret. Jeg får ikke orden på tingene selv om jeg vil.

[Gjest Gjest]

Som flere andre her skriver, matte er et jobbe fag det kommer ikke av seg selv. Jobber du knall hardt så går det bra.

[Gjest Gjesta]

Prøv å jobbe med matten først og fremst. Jeg hjalp ei vennine med matten, hun har også hatt forferdelige karakterer i mange år...

Vi begynte på pluss og minus, men snakket om mat og penger. Vi hadde ikke god nok tid til å få henne opp på et godt nivå. Men hun fikk ihvertfall hull på byllen, fikk 3 på eksamen og ble ferdig med matten.

Når det var mulig for henne tror jeg det er mulig for de fleste...

[Saeria]

Som flere andre her skriver, matte er et jobbe fag det kommer ikke av seg selv.  Jobber du knall hardt så går det bra.

←

Det er nettopp det som er myten! Har en dyskalkuli så er det ikke BARE å sette seg ned med boka, man har et reelt behov for hjelp.

[Gjest Gjest]

Det er nettopp det som er myten! Har en dyskalkuli så er det ikke BARE å sette seg ned med boka, man har et reelt behov for hjelp.

←

Hvis man faktisk -har- dyskalkuli, ja. Men det virker som det er veldig mange som bare antar at de har det fordi de ikke gidder jobbe hardt nok. Ta en test, og hvis det viser seg at du ikke har dyskalkuli, så er jobbe jobbe jobbe svaret. Har du det derimot, så er spesialtiltak nødvendig. Det er dog mer sannsynlig at det er mangel på motivasjon, konsentrasjon og jobbing enn at det er dyskalkuli.

[Gjest Gjest1]

hvordan gikk du frem for å få diagnosen... eller er du over 26 ?

←

Jeg er 25, og fikk vel diagnosen for to år siden eller noe...

Jeg har alltid slitt med matematikk, også pga mye sykdom i barneårene. Er det et fag man må følge er det matematikk, og det var da ikke så lett...

Flere lærere anbefalte meg å finne ut om jeg hadde vansker, for de mente det kunne se slik ut.

Jeg fant ut at PPT kan hjelpe en med en diagnose, men jeg var jo egentlig for gammel og tilhørte ikke vgs. lengre. Likevel ville sjefen der hjelpe meg, og jeg var inne til noen samtaler først, og tok så en test på ørten sider, hvor de går fra 1. klasse på barneskolen-pensum og oppover. Jeg kan ikke gange på papir, ei heller dele. Når det blir vanskeligere enn det er det lite jeg kan.

Jeg fikk da et langt skriv hvor de konkluderte med at jeg har dyskalkuli

[minienthe]

Jeg er 25, og fikk vel diagnosen for to år siden eller noe...

Jeg har alltid slitt med matematikk, også pga mye sykdom i barneårene. Er det et fag man må følge er det matematikk, og det var da ikke så lett...

Flere lærere anbefalte meg å finne ut om jeg hadde vansker, for de mente det kunne se slik ut.

Jeg fant ut at PPT kan hjelpe en med en diagnose, men jeg var jo egentlig for gammel og tilhørte ikke vgs. lengre. Likevel ville sjefen der hjelpe meg, og jeg var inne til noen samtaler først, og tok så en test på ørten sider, hvor de går fra 1. klasse på barneskolen-pensum og oppover. Jeg kan ikke gange på papir, ei heller dele. Når det blir vanskeligere enn det er det lite jeg kan.

Jeg fikk da et langt skriv hvor de konkluderte med at jeg har dyskalkuli

←

et er som å lese om meg selv

men jeg får ikke lov å teste meg før jeg blir 26 pga voksenopplæringsoven og det er forferdelig frustrerende.

[Gjest Gjest1]

et er som å lese om meg selv 

men jeg får ikke lov å teste meg før jeg blir 26 pga voksenopplæringsoven og det er forferdelig frustrerende.

←

Hvor gammel er du nå da?

Du kan jo prøve å ringe PPT og høre da?