Gå til innhold

Betroelser


Lintella
 Del

Anbefalte innlegg

Fredag.

"Faen", tenkte jeg og kikket lynraskt ned på speedometeret. Det viste omtrent 64. Jeg visste jeg kjørte i 60 sone, men ble plutselig i tvil.

Politimannen vinket meg inn til siden, og jeg ventet meg bøter og skam og ydmykelser.

"God kveld!", sa han med forbausende varm stemme som helt klart var et sted fra nordvestlandet.

"Vi er ute og sjekker at dåkke he på bilbelte, og det ser e at du he!", sa han med et blendende hvitt smil.

Jeg rødmet fra tærne og helt ut i de brune hårspissene mine, og prøvde så godt jeg kunne å smile til ham.

"Ja," sa jeg eplekjekt, "jeg kan jo ikke risikere din misnøye når du endelig vinker meg inn, vettu!" Jeg hadde da vel aldri sett fyren før!

Han hadde mørkebrunt hår, smilehull på høyre siden av munnen, øynene var gjemt bak mørke briller, men han hadde helt sikkert deilige øyne. Håret var kortklippet og særdeles kledelig. Han hadde passe tykke lepper, og de var lett rosa, og de så veldig myke ut. Aldersmessig tipper jeg at han var fem-seks år eldre enn meg.

Han lo en mandig og deilig latter, før han sendte meg avgårde med en lett

"Ha en fin tur videre!"

Da jeg kjørte derfra, var det som om jeg hadde gjort noe ulovlig. Ikke mot myndighetene, men mot ham som ventet hjemme. Han jeg hadde vært sammen med i åtte år, og som jeg elsket over alt i denne verden!

Hva hadde jeg gjort som var så ille, da? Flørtet bittelitt? Hva så? Jeg hadde jo aldri sett fyren før, og kom aldri til å se ham igjen, så da var det vel ikke så ille?

Jeg døpte ham Stig. Politimannen.

________________________________

Vel hjemme fikk jeg ikke Stig utav hodet. Jeg begynte å fantasere om armene hans, armene hans rundt livet mitt, armene hans som presset meg inntil en vegg, armene hans som... Uæææ!!! Hva var det jeg holdt på med!!!!

Det var "fredda'n" og jeg fikk mer og mer lyst på Frode, samboeren min. Og hele tiden var politimannen inni hodet mitt. Ikke på den måten at jeg hadde lyst til å flytte fra Frode og begynne et nytt og annerledes liv sammen med Stig, men på en slik måte at det kriblet både her og der.

Det var Frode jeg elsket med den kvelden, men det var politimannen jeg tenkte på...

Endret av Lintella
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Lørdag.

Måtte jobbe litt i dag. Kjørte hjemmefra halv ti, og satt til to. På vei hjem igjen merket jeg at jeg ubevisst kikket etter ny kontroll der jeg hadde blitt stoppet i går.

Jeg måtte handle litt inn til kveldskosen, så jeg parkerte ved Mega. I kveld skulle jeg lage biff med stekt sopp og maiskolber til. Og vi skulle drikke vin, hadde vi bestemt oss for.

For å lette litt på min egen dårlige samvittighet, kjøpte jeg en pose smågodt til Frode, så kunne han kose seg med den etter maten.

Da jeg stod i kassen, hadde jeg en mor med to snørrunger bak meg, og foran meg stod en mann i 60-årene. Dama bak meg dreiv hele tida og kjeftet på ungene, og truet med ting som å ta fra dem Playstation og stenge dem inne på kottet og ingenting barnetvgodt. Det hjalp ikke det spøtt.

Mannen foran meg hadde akkurat betalt, og varene mine rullet nedover mot kassen for bipping.

Plutselig blir det helt stille bak meg, og en mann presser seg forbi meg og skal si noe til kassadama. Blodsukkeret mitt var ganske lavt og jeg kjente jeg begynte å bli en smule irritert. Jeg skulle akkurat til å åpne munnen for å lire av meg noe, da jeg kjente duften av etterbarberingsvannet hans. I neste øyeblikk hørte jeg en varm sunnmørsstemme som fortalte kassadama at han hadde betalt for den brokkolien han hadde i hånda, men at han hadde vært og byttet den.

Det støkk til i magen min, for det var jo politimannen!! Stig, som jeg kalte ham!

Kassadamen smilte og rødmet, og mumlet noe usammenhengende. Hun viste ikke den sjarmen jeg hadde gjort dagen i forveien, og var ikke vittig i det hele tatt.

Jeg tenkte at jeg nok hadde gjort et mye bedre inntrykk hos ham enn denne stakkars kassadamen. Hun var jo ikke "verdensvante meg" slik som jeg var.

Likevel kjente jeg et stikk av sjalusi over at det var hun som var mottakeren for det skjønne smilet hans i dag, slik jeg hadde vært i går. Hun ble plutselig dagens nyhet for ham, mens jeg nå sikkert bare var et vagt minne og knapt nok det.

Snørrungene bak meg hadde startet opp igjen for fullt, og jeg må si at det finnes ikke bedre prevensjon enn sånne unger!

Jeg gikk ut av køen og bort til stablene med øl. I kveld skulle jeg drikke meg så full at jeg ikke lenger hadde evne til å kjenne på dette forferdelige sviket.

Endret av Lintella
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndag.

Ingenting av betydning skjedde, bortsett fra at jeg gikk på vekta og fikk akutte kvalmefornemmelser. Når høsten kommer, må man ned i vekt! Det vil si jeg. En ufordragelig smak av erkjennelse over at det ikke var vaskemaskinen som krympet buksene mine kom sigende. Jeg var blitt feit igjen! Skikkelig feit!

Nå skal godteri, bakevarer og is kun benyttes i krisetilfeller og bursdager. Hvilket vil si nesten aldri.

_________________________

Ellers var været bra å være inne i, og nok en søndag ble kastet bort foran data og X-box. Hvorfor går vi ikke på kino, heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mandag

Slankehysteriet har satt inn, og jeg gikk på stedet hvil mens jeg smørte frokost, mens jeg pusset tenner, og da jeg skulle ut i bilen, gikk jeg to runder rundt den før jeg kjørte til jobb.

På jobben var sjefstispa kommet tilbake, og hun så alarmerende blid og fornøyd ut. Hun smilte og sa godmorgen og kalte alle inn til et kjapt møte.

Hun kunne fortelle at vi skulle få en ny kollega. En kvinnelig sådan. Hun skulle komme innom allerede i neste uke og hilse på alle, og så begynne for fullt uka etter. Jippi, tenkte jeg.

Resten av dagen gikk ganske raskt, og da klokka var fire, kunne jeg sette meg i bilen og dra hjem. Jeg måtte selvfølgelig innom Mega for å handle, og hvem andre enn politimannen står i grønnsaksdisken og kjenner på tomatene??

Jeg stilte meg opp på litt avstand, og fulgte nøye med hvordan hendene hans befølte tomatene. For det var det de gjorde, faktisk! De befølte tomatene! Nesten kjærlig, så det ut som.

Jeg så det som i sakte film, at han la fingrene sine rundt tomaten, strøk litt over den før han klemte den forsiktig. Hadde jeg vært et kamera, ville jeg zoomet inn på hånden hans!

Så gikk han over til agurkene, og da rødmet jeg og måtte se vekk!

Jeg hadde glemt hva jeg skulle handle, og funderte veldig på hvorfor jeg aldri hadde sett ham her før? Eller hadde jeg det, men siden han ikke hadde gått i uniform så hadde jeg bare ikke lagt merke til ham?

Jo, jeg ville nok gjort det.

Han hadde ikke solbriller på her inne, og jeg håpte jeg skulle få et glimt av øynene hans. Kanskje de var brune? Eller grønne? Eller grå?

Det var det jeg gikk og tenkte på da jeg gikk langs hyllene som inneholdt suppeposer, pizzafyll og sauser og plutselig kom på at jeg skulle jo ha kjøttpålegg! Jeg kastet meg rundt, og kjente et dunk i hodet, og mistet nesten balansen et øyeblikk! Brillene ramlet på gulvet, og glasset falt ut av den ene siden. Jeg begynte nesten å gråte, fordi det var vondt og fordi det var flaut alt sammen.

"Ditte va ikkje meininga, altså. E e så utrule lei me!" kom det ovenfra et sted.

Jeg turte ikke å se opp. Ikke kom og si at jeg hadde kræsjet med Stig, politimannen?

Glasset ville ikke tilbake i innfatningen, og jeg fiklet vel ekstra lenge med det der jeg satt på kne foran ertesuppe og brun saus.

"Treng du hjelp med det?"

"Nei takk, det går greit", fikk jeg stotret fram.

Nå måtte jeg snart reise meg, og tok omsider tak i alle kreftene jeg hadde og fikk rettet ut beina på en meget lite elegant måte så jeg kom meg opp i stående. Det ville bli kul i panna, kjente jeg, for det banket godt, og jeg ble enda litt mer svimmel. Heldigvis stod jeg slik til at jeg kunne støtte meg på hylla uten at alt raste ned. Det var liksom bare det som manglet nå.

Jeg vågde meg endelig på å kikke opp og inn i øynene hans. De var grå! Jeg smilte fort, og sa takk for hjelpen og så svinset jeg meg bortover mot kjøttpålegget.

Brillene lå ødelagde i lommen, men optikeren min hadde lokaler like over veien for Mega, og der var det åpent til syv. Jeg slapp å betale for å sette inn igjen glasset.

Resten av veien hjemover satt jeg bare og håpte på at jeg aldri skulle treffe politimannen igjen. Bokstavelig talt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tirsdag

Våknet opp med tett nese, piggtråd i halsen, og verk over hele kroppen.

Dette var nok straffen min for å frarøve kroppen alt godteri og bakevarer! Den protesterte høylydt, og jeg skulle da ikke være verre enn at jeg lyttet til den!

Ringte til sjefstispa på jobb og erklærte meg sykemeldt, deretter gikk jeg inn på kjøkkenet og fant frem det hemmelige godterilageret mitt. Ikke alt opp der var innenfor holdbarhetsdato, men hva gjør vel det? Jeg fortærte tre myke strimler av en Kvikk Lunsj, fire myke Marie kjeks, og tolv halslinser.

Sovna rimelig kjapt igjen etterpå, og sov til Frode kom hjem for å se om meg rundt tolv. Han hadde med wienerpecan og Kvikk Lunsj, og så hadde han kjøpt Diplom Royal sin vaniljeisboks. For det hjelper nemlig mot vonde halser, det!

Etter is og fersk Kvikk Lunsj og et hastig adjø til Frode sovnet jeg igjen og drømte om politimannen.

Resten av ettermiddagen og kvelden gikk med til selvmedlidenhet og syting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Torsdag

Formen hadde blitt bedre, og jeg klarte å være våken i flere timer om gangen. Det føltes underlig etter nesten tre dager med konstant søvn.

Dette var dag nummer tre av egenmeldingen, så jeg måtte til legen for å få sykemelding. Feberen hadde ikke gitt seg, og det var ikke noe smart av meg å gå på jobb på fredagen.

Legen hadde time til klokka halv to, og jeg rakk såvidt å børste gjennom det uvaskede håret mitt før jeg måtte dra. I speilet så jeg at jeg virkelig så syk ut, og ville ikke ha noen problemer med å overtale legen min til å skrive sykemelding til meg. Det var nesten så jeg tenkte at jeg måtte ringe begravelsesbyrået for å sikre meg siste mote innen kister!

Men jeg tenkte det ikke. Bare nesten.

Da jeg snublet inn dørene på legekontoret, så jeg til min forferdelse at venteværelset var helt fullt! Ingen stoler ledige til stakkars syke meg som knapt nok hadde krefter til å dra snørra tilbake i nesa!

Jeg sukket veldig tungt, og lente meg inntil veggen for å vente på å høre navnet mitt bli ropt opp.

---------------

Ble avbrutt i skrivingen av telefon fra MMI om hva jeg kan om forsikringer

---------------

Jeg måtte vente en halvtime før jeg endelig fikk komme inn den blå døra til legen min. Det var like før jeg svimte av, for jeg hadde faktisk feber! Tror jeg!

Han dunket på ryggen og lyttet til brystet og kikket meg i hals og ører og øyne og det var like før jeg måtte legge meg med beina opp i været. Det var såvidt han trodde på meg da jeg sa jeg var for syk til å jobbe.

"Hva var det for yrke du har igjen?", sa han mens han tok pause fra pekefingerskrivingen på tastaturet.

" *host* jeg jobber på kontor", sa jeg og svelget piggtråden i halsen.

" Jaja, du får få sykemelding for i dag, men på mandag bør du være i form til å gå på jobb", mumlet han.

" Ja, jeg håper da det!", forsøkte jeg å overbevise ham om at jeg mente.

Det fikk meg til å tenke på denne nyansatte som skulle begynne hos oss snart. Hun kom sikkert til å bli godvenner med sjefstispa, og så kom de to til å rotte seg sammen mot stakkars lille meg. Det var nok sånn det kom til å bli, ja.

Etter legen gikk jeg hjem og spilte x-box resten av kvelden. SÅ syk var man da ikke at ikke tomlene fungerte, vel!

Endret av Lintella
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredag

Fremdeles syk, og i det melankolske hjørnet. Høsten nærmer seg, for trærne har begynt å kle av seg om til fargeprakten sin. Greinene på plommetreet jeg kjører forbi hver dag har blitt så tunge at de snart henger ned i bakken. Jeg skjønner ikke hvordan treet klarer å holde seg oppe! Tenk å eie det plommetreet og kunne gå ut og plukke seg litt fersk plomme sånn på ettermiddagen! Sukk.

Sukk igjen.

Og sukk igjen.

Fredags ettermiddag kom Frode hjem og var så strålende fornøyd med tingenes tilstand at jeg fikk helt dårlig samvittighet over å være syk. Han hadde fått beskjed om lønnsforhøyelse og stillingsendring, sånn at han fra nå vil være litt mer selvstendig. Det passer ham perfekt.

Jeg begynte å grue meg til jobb på mandag, og brukte store deler av fredagskvelden til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lørdag

Nesten frisk igjen, endelig!

Brukte lang tid på badet i dag morges, og gikk i pysj til nesten elleve (!) på formiddagen! Frode lagde frokost til meg, og stellet med meg som om jeg var en liten baby.

Han var også sjarmør og ryddet kjøkken og badet mens jeg satt i sofaen og så American Idol sesong 5 finalen for n'te gang.

Utpå ettermiddagen begynte jeg å føle meg virkelig i form, og spurte Frode om ikke vi skulle ta en flaske vin i kveld. Det var han med på med en gang.

-----------

Jeg ble snydens full etter tre glass vin!

-----------

Stakkars Frode! Da det tredje glasset hadde begynt å gjøre sin virkning, hoppet jeg på ham som en kåt og vill tispe med løpetid! Jeg skulle ha ham, koste hva det koste ville!

Jeg forsøkte alle triksene mine, inkludert sitte overskrevs og gni meg opp og ned på bulen hans.

Det virket, det :sjarmor:

Vi elsket i to timer (!), noe som er i lengste laget, selv til oss å være.

Nå er jeg sår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alive

Nesten så jeg er redd for å legge igjen spor i boken din, i tilfelle jeg ødelegger atmosfæren av skriveglede.

Morsom og underholdende. Gleder meg til fortsettelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndag

En smule fyllesyk. Det skvalper i magen, og jeg får ikke i meg mat.

Jippi, kom jeg på nå, for da får jeg nullet ut alle kaloriene fra gårsdagens vinglass!

---------------

Så lenge varte den gleden. Mitt hemmelige godtelager ble hentet frem og ikke mindre enn to snickerser ble fortært.

Nederlaget føltes tungt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mandag.

I morges følte jeg meg usedvanlig frisk og rask! Dusjet og stelte meg skikkelig bra på håret, og sminken fikk jeg til som om jeg hadde utdannelse i det!

Da jeg kom på jobb, falt humøret umiddelbart. Vi skulle møte den nye favoritten til sjefen i dag. Den nyansatte.

Vi satte oss alle sammen i møtesalen, og satt og ventet der som om det var dronningen selv som skulle stige inn av dørene. Og det var slik sjefen entret arenaen også. Glidende inn med knekort skjørt og tilhørende blazer og høyhælte sko.

Hun er alltid så ekkelt ulastelig antrukket i dyre antrekk og sko til gjerne 5 000 kroner. For en forkastelig livvstil hun har!

Sammen med henne kom "den nye". En litt lubben dame med de mest fantastiske øynene jeg kunne huske å ha sett! Jeg ble nesten litt lesbisk der jeg satt!

Hun hadde en rolig og litt lav stemme da hun sa "Hei, alle sammen" etter at sjefen hadde presentert henne som Hilde et-eller-annet-land.

Da en av de mannlige ansatte kommenterte noe, rødmet hun kledelig og kom med en forbausende kjapp replikk tilbake.

Hun turte til og med å la være å le da sjefen fortalte en av sine dårlige vitser!

Der og da bestemte jeg meg for at hun skulle bli MIN nye favoritt og ikke sjefens.

Hilde og sjefstispa satt i møte i et par timer, før alt var tilbake til normalen igjen. Jeg gledet meg faktisk til å bli bedre kjent med henne neste mandag da hun skulle begynne her for fullt.

-------------

Da jeg kom hjem den dagen hadde Frode lagd middag. Lasagne som vanlig, men jeg hadde da i det minste sluppet å lage den selv. Det var deilig bare det!

Etter middag ryddet jeg kjøkkenet, og så så vi "Walk the Line" mens vi lå sammenfiltret på sofaen og han spiste godteri og jeg spiste plommer til 39,95 kroner kiloen. Og fikk vondt i magen.

Før jeg sovnet, vandret tankene mine såvidt innom politimannen. Men nå var han ikke alene. Nei, han og Hilde sto og pratet sammen på en bar. Og så sovnet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tirsdag

Helt grei dag på jobb i dag.

Men på veien hjem skjedde det igjen. Jeg ble stoppet i kontroll.

Jeg ble så nervøs av forventninger at jeg slo av lyset da jeg så mannen i uniform. Jeg så på lang avstand at det ikke var Stig, men det knøt seg i magen likevel.

Jeg kjørte inn til siden, og lurte på hvor fort jeg hadde kjørt. Jeg hadde nemlig glemt å se på speedometeret.

Et kjapt glimt på meg selv i speilet, og så rullet jeg ned vinduet for å snakke med den uniformerte.

Han var på vei mot bilen min, da det kom en politi til. Jeg følte meg som en superkriminell som måtte ha to tjenestemenn til å fortelle meg at jeg hadde gjort noe ulovlig, og ble litt redd, faktisk.

"E tar dinna, her e", sa den andre.

Jeg kunne dødd der og da!

Han kom opp til siden av bilen min og smilte på sunnmørsk. Helt sant, han smilte på dialekt!

"Går det greit med brilla di?", spurte han med noe som kunne ligne en bekymret mine.

Borte var den verdensvante meg, og i stedenfor satt en stotrende og rødmende og flau kvinne her og svarte:

"Eh, jeg slapp å betale for det."

At jeg sa hvaffornoe???

Han smilte til meg og sa at det var bra.

Og så var det bissniss.

Jeg hadde nok kjørt for fort, ja. Seks kilometer i timen for fort.

Men jeg var heldig, for de var bare ute og snakket med råkjørerne i dag, sa han.

"Oy" kom det forrædersk fra munnen min som tydelig hadde begynt å leve sitt eget liv.

Og så sa han ha en fin dag videre og så kjørte jeg derfra.

Jeg fortalte om fadesen da jeg kom hjem til Frode. Han holdt på å le seg ihjel, og sa at politimannen sikkert også syntes at jeg hadde vært morsom.

Jepp, for det var det JEG ville høre! At min hemmelige tanke-elsker Stig gikk og lo av meg!

Frode fikk fiskekaker til middag den dagen.

-------------

På kvelden gikk jeg på internett og sjekket hva slags bot jeg kunne fått. 1600 kroner!! For seks jæskla kilometer over fartsgrensa?

Jaja, det var 1600 deilige kroner å slippe å kaste ut vinduet, så jeg ble i litt bedre humør etterpå.

----------

Da vi la oss den kvelden, var begge overtrøtte, så vi lå og fjollet og hadde latterkick til halv ett på natta!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onsdag

I dag kom Hilde innom jobb igjen. Hun kom da vi hadde lunsj, og satte seg ned ved den eneste ledige stolen; den ved siden av meg.

Plutselig var jeg ikke sulten lenger, selv om jeg bare hadde spist EN skive med syltetøy! Hun hadde helt vanlige klær på, men på henne var de så fine! Parfymen hennes kledde henne perfekt, og jeg satt og kjente på at jeg ikke hadde gjort mitt beste arbeid på badet i dag. Jeg hadde ikke fått til hverken håret eller sminken, og så i tillegg ventet jeg mensen snart. Oppblåst, med andre ord, og langt tjukkere enn vanlig hvis det overhodet var mulig.

"Hva var navnet ditt igjen?", sa hun og snudde seg mot meg.

Jeg hørte munnen min si navnet mitt, og lurte på når jeg skulle få kontroll over den igjen. Den hadde liksom løpt litt løpsk med meg i det siste, og sånt liker jeg ikke.

"Da er det deg jeg skal jobbe mest sammen med, da jo! Kan jeg få henge litt med deg i noen dager fra mandag av?"

"Jepp, heng i vei, du.", svarte jeg kjekt. Kontrollen var tilbake. "Vi skal ikke ta en tur på by'n på lørdag for å bli kjent litt først, da?", sa jeg, halvt på spøk, halvt for å lette på den trykkede stemningen som var inni meg.

"Jo, det kan vi gjerne. Lørdags kveld klokka halv åtte på Fredericks?"

Så nå skal jeg treffe Hilde på Fredericks på lørdag klokka åtte. Jippi! På en lørdag! En lørdag!! Jeg går da aldri ut på en lørdag, jeg!! Faen, altså!

-----------------

Etter lunsj brukte jeg resten av arbeidsdagen til å finne på en god unnskyldning for å ikke gå.

"Jo, du skjønner, jeg hadde glemt at jeg skulle gi blod akkurat da."

"Atte, katten til naboen er skikkelig syk, og jeg er den eneste som kan passe den mens hun selv er på Kreta."

"Jeg har visst ingen flere penger, jeg, selv om lønning var på tirsdag, og i dag er det torsdag."

Nei, jeg fikk vel bare møte opp og få det overstått. Jeg hadde da hele torsdagen og hele fredagen til å gå og grue meg, og da hadde jeg noe å klage over også! Kanskje det ikke bare er av det onde likevel?

------------------

Da jeg kom hjem i dag hadde Frode laget nachos til middag. Han er så flink til sånt, og det skal jo så lite til! Jeg kunne også se at hadde feid utenfor inngangsdøra OG støvsugd alle gulvene! Som jeg elsker den mannen!!!

På kvelden fikk jeg melding fra mor. Hun lurte på om jeg kunne ringe, for hun stod i ferjekø og kjedet seg. Vi snakket om søsknene mine og om ungene deres og så lurte hun på om ikke jeg og Frode skulle få barn også snart. Jeg sa at tenk om jeg ikke kan få barn, og så driver du og maser og gnir det inn på den måten? Hun sa unnskyld, og så snakket vi om noe annet til ferja kom.

-------------------

Vi kom oss i seng halv elleve, og lå og kosepratet om drømmehuset og hvilke rom vi skulle ha innredet til slik og sånn, og hunden vi skulle få en gang, og hvor glade vi er i hverandre, og så sovnet vi tett omslynget under samme dyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Torsdag

Grei dag på jobb, minus et lite sammenstøt med sjefstispa. Hun kommenterte at det ikke passet seg å invitere nyansatte ut på en lørdag før de engang har begynt her. Jeg regnet med at det var av misunnelse, og kjente at jeg begynte å glede meg til lørdag.

----------------

Etter forrige gang jeg så politimannen hadde jeg håpt jeg ikke skulle se ham igjen noe mer. Jeg tenkte jo på ham, og fantaserte og sånt, for det er jo lov? Frode og jeg har snakket om dette, og vi er begge enige i at man ikke er utro om man tenker og fantaserer om noen andre. Og det er godt å vite. At jeg har lov.

Som sagt, jeg håpet at jeg ikke kom til å treffe ham igjen, men da jeg gikk og handlet inn til helgen (litt på forskudd, men likevel) på Mega, tok jeg meg i å se etter ham.

Jeg visste jo at politifolk jobber skift, og bare fordi han var der klokka sånn eller sånn, så betydde ikke det at han kom til å være der hver dag på det samme klokkeslettet.

Da jeg gikk forbi ertesuppeposene rødmet jeg. Da jeg gikk forbi agurkene rødmet jeg også, og tenkte på hvordan politimannen så ut naken. Og i erigert tilstand. Agurkmannen, tenkte jeg plutselig på ham som. Nei, hva var det jeg gikk og tenkte for noe? Stakkars mann! Det skulle han ha visst!

I neste øyeblikk lurte jeg på hvilken agurktype han faktisk var. Den tynne lange, eller den tykke korte? Eller en mellomting? Tynn og kort, eller tykk og lang? Hvilken foretrakk jeg?

Og så rødmet jeg enda mer.

I påleggsdisken skulle jeg ha hønsepålegg med krydder, amerikansk skinke, og såkalt hjemmelaget italiensk salat. Frode var så glad i det.

Jeg kjøpte også to hekto grillede kyllingvinger, for de er så deilig å mumse på! Og så er det ikke snop, og da kan jeg spise det.

Jeg tror jeg må ha kjøpt en del mer enn planlagt, for da jeg skulle betale ble det over tusen kroner! Og grunnen til det var nok at jeg med vilje brukte lang tid der inne i tilfelle noen skulle komme.

Jaja, jeg er nok uforbedrelig, da. Pytt pytt.

-------------------

Da jeg kom hjem hadde Frode kjøpt blomster til meg fordi det var seks måneder siden jeg hadde sluttet å røyke! Tenk at han husket det!!

Vi dro ut til kjøpesenteret og gikk på kafe og kjøpte noen nye bøker og gikk innom en sportsforretning og kjøpte trimsykkel til oss (meg).

Vi la oss halv tolv (altfor sent når vi skal på jobb dagen etter!), og lå og fjollet igjen til klokka ble ett! Det begynner som regel med at en av oss ikke er trett, og så eskalerer det derfra. Den ene sier noe morsomt som den andre begynner å le veldig av, og så klarer vi bare ikke å stoppe! Vi spør hverandre nesten hver gang om vi tror at vi kommer til å holde på sånn om ti år også, når vi er 43 år gamle, og vi tror at vi gjør det.

Sovnet tett omslynget av armene til den deilige mannen Frode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredag

Nok en grei dag på jobben. Sjefen var i møter hele dagen, hvilket betydde at jeg kunne surfe på nett uten fare for oppdagelse.

Jeg havnet innom en side der de tilbyr terapi slik som Paul McKenna driver med på TVNorge om søndagene, og synes det virker spennende. Skrev meg bak øret at jeg må sjekke om jeg har noen problemer eller traumer de kan hjelpe meg med.

Etter lunsj gikk timene veldig fort, og plutselig var det helg.

Ingen Mega i dag, det tok jeg i går.

Frode måtte jobbe overtid, så jeg stakk bortom Silje, en svært god venninne av meg.

Hun og mannen forberedte middagen for kvelden, så jeg ble ikke så lenge der. Bare lenge nok til å ta meg en kopp te og smake på noen deilige himmelske wienerbrødaktige saker! Ting man blir servert hos andre finnes det jo ikke kalorier i. Det har jeg bestemt.

På vei hjem derfra stoppet jeg på Mega. Ville ha meg et ukeblad og en sjokolade som Frode skulle få.

Faktisk tenkte jeg ikke på agurkmannen, nei jeg mener politimannen, i det hele tatt. Jeg skulle bare innom og kjøpe blad og sjokolade.

Og der stod han og hadde betalt i kassen. På min Mega er det lagt opp slik at når man kommer inn hoveddøra, så er kassene helt i andre enden av rommet. Inngangen til butikken er omtrent halvveis. Agurken stod i nederste kasse, og jeg håpte jeg ville nå sving-greiene inn til butikken før han nådde dit.

Jeg gikk med raske skritt, og tenkte på hvordan jeg eventuelt skulle møte ham hvis jeg ikke rakk det. Skulle jeg late som om jeg var veldig opptatt med mobilen? Eller kanskje jeg skulle gå og kikke inn i butikken? Eller kanskje late som om jeg ikke så ham?

Innen jeg hadde bestemt meg for en taktikk, så stod han der. Rett foran meg. Og stengte veien for meg.

"Vi må stoppe og møtes på denne måten", sa han med det varmeste smilet en agurk kan frembringe. For det var slik jeg tenkte på ham nå. Som en agurk, med all den symbolismen det innebar.

"Ja, du må slutte å stalke meg slik, jeg kan få mistanke til deg, vettu!", sa jeg og takket munnen min for dens kjapphet, samtidig som jeg visste at jeg begynte å begi meg ut på farlig grunn.

Jeg tok initiativet til å avslutte seansen, og forsøkte på en særdeles lite elegant måte å gå rundt ham. Da jeg fikk kommet meg innenfor butikken, var det rett før jeg sank sammen med et lettelsens gisp. Hva var det egentlig som gikkav meg?

Hvorfor støtte jeg plutselig på han her fyren så ofte? Jeg går jo på Mega og handler mangfoldige ganger i uka, og har aldri sett ham før!

Nå plutselig har jeg truffet på ham tre ganger på under to uker!

Jeg kjente forræderske sommerfugler i magen for denne mannen, og lurte på når det skulle gå over. Dette var ikke tiden for noen forelskelse på si, og særlig ikke en som ikke virket uoppnåelig.

------------------

Frode kom hjem og var helt utkjørt, så vi gikk og la oss tidlig. Han ble kjempeglad for sjokoladen! Det skal så lite til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjesta
Nesten så jeg er redd for å legge igjen spor i boken din, i tilfelle jeg ødelegger atmosfæren av skriveglede.

Morsom og underholdende. Gleder meg til fortsettelsen.

Jeg har ikke turt ennå, av samme grunn :sjenert:

Men må få si at jeg er enig, dette var en kul dagbok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...