Bekymret for venninne

[Gjest Gjest]

Jeg må jammen berømme deg - du er virkelig en god venninne.

Jeg sitter på den andre siden. Jeg har fått et barn som krever veldig mye ekstra (handikappet) . SOm ikke sover om nettene (hun begynner å bli noen år nå) Jeg er gift - men som sagt så har vi en skikkelig slitsom hverdag.

Nå har jeg brent meg fullstendig ut for jeg vil jo gjøre alt selv. Jeg merker at jeg ikke har fått ut sorgen.. og trekker meg unna venner for jeg har rett og slett ikke overskudd. Jeg snakker overfladisk med de når de ringer... og er gråtkvalt innimellom.

Men jeg er desverre ikke så heldig som din venninne er - jeg har ikke noen venner som har forstått dette. De velger å trekke seg unna. Selv om jeg har vært ærlig den siste tiden og sagt at jeg har det fryktelig strevsomt. Men likevel så er det ikke noen som tilbyr seg. Dette er faktisk ganske sårt for meg.

Så vær så snill og stå på for venninna di - det kommer hun til å sette stor pris på. Vær du sikker.

[Varja]

Så flott at du engasjerer deg og ønsker å hjelpe! Når det er sagt, så tror jeg ikke jeg ville gjort noe så "dramatisk" som å ta barna med på hytta en hel helg! Da ville jeg heller invitere barn og moren på hytta alle sammen. Utrolig fin avlastning å bar være sammen med noen når man har ansvaret for barna. Og så kommer hun seg litt bort selv også. Da kan du rett og slett stå opp med de små så hun får sove litt lørdag og søndagsmorgen og så får der veninnetid sammen når barna er i seng.

[Gjest Yoghurt]

Ja her vil jeg og si at det er bedre å avlaste henne, sammen med henne, hvis du forstår? Å være der som en 'erstatning' for den partneren hun ikke har, så hun slipper å gjøre alt alene, men ikke gå til noen drastsike "NÅ SKAL jeg ta med barna på hytta, og du SKAL slappe av" saker..

La henne vite at du er der og stiller opp for henne, noe jeg forstår du gjør..

[Gjest miiip]

Høres veldig lurt ut de rådene du har fått om å hjelpe henne med det praktiske. Jeg synes det høres ut som om venninna di har symptomer på depresjon (trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger, ikke orke noe...), kan du få henne til å snakke med fastlegen e.l. om dette?

Veit at det er vanskelig å akseptere å ta imot hjelp, noen av oss er veldig dårlige til dette. Selv synes jeg det er aller vanskeligst når jeg trenger det mest.

Veldig bra av deg at du stiller opp og vil hjelpe til! og lykke til til dere begge to.