De stille jentene

[Gjest Gjest]

Jeg var også stille og sjenert - og det gjør meg forbanna å høre at lærere ikke aksepterer at folk er forskjellige. Ikke alle vil, kan eller ønsker å være en fremfusende bajas i klassen!

Min barneskolelærer ba meg alltid om å være mer åpen mot medelevene, men hun visste også at jeg hadde veldig gode venninner i klassen. På skolen var jeg også svært faglig sterk, og hadde ikke trøbbel med å rekke opp hånden/ svare på spørsmål - tvert i mot var jeg lite "åpen" mot medelever fordi jeg anså dem som idioter...

Jeg innrømmer det: Jeg var et barn som hadde en STERK følelse av at jeg var bedre enn de fleste andre, og derfor var jeg ikke interessert i å henge med alle andre. Var jeg en drittunge? Ja - en stille, høflig og beskjeden drittunge...

Gudskjelov blir man en gang voksen!

[Gjest Gjest]

I gamle dager ville man blitt kalt veloppdragen. Men i dag er de fleste i klassen vokst opp i barnehagen, og vant med å hyle av full hals for å bli hørt.

←

Tror jeg gikk i barnehage 2 ganger i uka/annenhver uke, og jeg har alltid vært ei kaklehøne allikevel... Jeg tror ikke det er noe gærent med folk som ikke snakker, men at andre må ta initiativ til å få de til å snakke. Jeg kjenner flere som er bare "ja" og "nei"-mennesker, og ikke mer enn det. Men de snakker da om du prater masse tilbake...

[Gjest Gjest_shy_*]

Jeg har alltid vært stille og sjenert, liker ikke å ta ordet, redd for å rekke opp hånden fordi svaret kan være feil o.l. Det er ikke så enkelt som å si at "man må jo delta i timen osv" for er man sjenert så er man sjenert!!! Kan ikke folk (og lærere) forstå at enkelte bare er slik? Muntlig karakter er noe tull ...

Samboeren min er akkurat likedan, foreldrene hans fikk høre at han var for stille på hvert eneste foreldremøte. So fucking what?!  Man kan ikke tvinge noen til å ikke være stille og sjenert!

Men, man kan jobbe med seg selv slik at man kommer over det da:)

Vi er alle individer, og må få lov til å være slik vi er, enten vi er høylytte og frempå eller om vi er stille og sjenert.

←

Jeg var veldig sjenert som jente og det ser jeg at min eldste sønn har arvet. Jeg rakk opp hånden i timen og ble oversett, jeg prøvde å si noe og ble overkjørt, og det samme skjer med han. Vi er av natur stille av oss, ingen plager utover det. Jeg ser av egen erfaring at dette går seg til med årene, jeg som omtrent aldri åpnet munnen før har nå problemer med å holde munnen lukket. Og det prøver jeg å formidle til min sønn, at det går seg til med årene.

Det er fælt å være så sjenert, men det trenger ikke å bety at man har psykiske problemer av den grunn. Men det kan fort bli et psykisk problem hvis folk rundt deg hele tiden sykeliggjør det å være stille og sjenert.

La oss værra som vi er, det blir oppegående folk av oss også.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at det kan være plagsomt for dere som er "naturlig stille" uten å ha spesielle problemer, hvis læreren sykeliggjør dere. Men det er også mange, altfor mange, stille folk som IKKE blir sett, som burde bli det! Det er for disse sin skyld at lærere bryr seg, og det mener jeg også er deres plikt. Dersom ETT altfor stille barn trenger hjelp og får det, så får heller TI oppegående stille som "det blir folk av uansett" holde ut å bli sett for mye. Det viktigste må jo være å hjelpe folk som faktisk trenger det. Dette gjelder forresten også de som er spesielt dominerende - læreren må sjekke ut om dette bare er elevens natur eller om det ligger noe galt bak det. Sikkert ikke noe gøy å få ekstra "unødvendig" oppmerksomhet der heller, men det er desverre nødvendig for de hjelpetrengende sin skyld.

Vil gi en og en til alle lærere som engasjerer seg i sine elever! Skulle vært fler av dem.

[Najs]

Jeg har vært en stille, liten pike stortsett hele livet. Har sagt det jeg måtte for å få greie muntlige karakterer, men heller ikke noe mer.

Er kanskje litt beskjeden, men ikke så sjenert at jeg er redd for å snakke. Orka bare ikke å engasjere meg når det var de som vrælte ting ala "sola er gul" for å få bra karakterer som ble hørt. Da kunne det heller bare være tenkte jeg, ville ikke risikere å virke som et kjøtthue - da det etterhvert ble min oppfatning av de høylydte.

Problemet i mange klasser er at det er en håndfull elever som krever så mye oppmerksomhet at lærerne ikke har kapasitet til å både roe ned disse samt "fremheve" de stille. Men det er ikke alle stille som ønsker oppmerksomhet heller, det kan gjøre vondt verre.

[Gjest Gjest]

Er man introvert, så er man introvert, og det er helt naturlig og ingenting å skjemmes over. Virker som om mange lærere (og mange andre i samfunnet forøvrig) mener at det å være extravert er bedre, og mener jeg er feil - man er bare forskjellige og har ulike styrker og svakheter. Det er bedre at klassen blir delt opp i mange små grupper sånn at det blir lettere for de som er introverte å tørre å prate, enn at de skal tvinges til å snakke i store forsamlinger. Leste nylig denne artikkelen om akkurat dette emnet: http://www.expressen.se/index.jsp?a=666524

[Gjest Tweek]

Er det flere *stille jenter* her inne, og ser dere på det som sykdom/et problem?

←

Jeg var en stille jnte da jeg var mindre..

Gikk sammen med de samme vennene på et mindre sted fra jeg var liten til 7 klasse, og likevel i 7, så hvis læreren spurte meg i timen og svar på et spm fra leksene (som jeg visste var riktig)

DET var det verste som kunne skje, da ville jo de andre se p åmeg, og da kunne jeg bare lisegodt synke ned i jorda.

Jeg hadde aldri egne meninger, og fulgte bare andre, helt fælt!

Men i slutten av 8 og 9-10 begynte ting å skje

Lille tweek ble nå et eget individ, og egne meninger.

Jeg ble mer bestemt på det jeg visste var riktig, og det jeg mente, og jeg ble også mer høylydt på vgs. Værtfall i 3!

I vår klasse ville alle ha oppmerksomhet (sånn går det med bare 4 guttere og 7 jenter)

Verst var vel meg og 2 andre, og vi snakket og vi alle ville bli hørt og høyere ble tdet til vi alle hylte og skrek

[Gjest Gjest]

Jeg er ei voksen, stille jente. Har ikke vært sånn bestandig - jeg lærte og snakke tidlig og holdt ikke kjeft før jeg begynte på barneskolen (men da var det også stopp!) (Jeg har gått i barnehage og i førskolealdre lekte jeg kun med bråkete gutter, og var nok ikke noe mindre høymeldt selv).

Grunnen til at jeg ble stille, var at jeg ble fryktelig mobbet. Det er ofte blitt sagt at det verste er ikke hat, men likegyldighet. Åh, som jeg drømte om den likegyldigheten! Å få være i fred! Det å være stille, ikke si noe, gjemme seg, gjøre seg usynlig, var en måte å prøve og unnslippe på. Hvis mobberne ikke la merke til meg, kunne de jo heller ikke sparke, slå eller komme med stygge kommentarer.

Jeg ble mobbet/frosset ut gjennom både barneskole, ungdomsskole og videregående, og ble flinkere og flinkere til å være stille. I tillegg var jeg veldig flink på skolen (ble sett på som en håpløs nerd som var faglig veldig sterk, men som ikke fikset det sosiale). Fikk noen spørsmål fra lærerne om hvorfor jeg aldri sa noe, jeg som alltid visste svaret hvis jeg ble spurt, men ellers ble det ikke gjort noe stor sak ut av det. Med et par unntak var lærerne svært forståelsesfulle likevel, og jeg fikk gode karakterer uten å være svært muntlig aktiv (jeg gikk ut fra vgs i 1993, og det er kanskje større krav til muntlig aktivitet i dag).

Selv i dag er jeg stille. Klarer ikke å snakke foran forsamlinger, ei heller med mange mennesker samtidig. Sliter med "smalltalk". Blir sliten av å snakke med de fleste mennesker (unntakene er stort sett mannen min og mine foreldre, pluss et par kamerater av mannen min). Har svært få venner, og får derfor heller dårlig trening i å snakke. Jeg er også fullstendig overbevist om at stillheten min er årsaken til at jeg nesten ikke har venner, samt at jeg sliter på arbeidsmarkedet.

[India]

jeg har vært en av de stille jentene.. turde ikke snakke høyt de første årene på skolen. har aldri likt oppmerksomhet,vil helst være usynlig.

har i perioder vært veldig vanskelig å være stille,andre forstår en ikke.. har slitt veldig med dette,men føler meg ikke så stille lenger nå..

[Crash]

.

Endret 2. april 2008 av Miros

[Gjest Gjest_Trådstarteren_*]

Moro at så mange stille jenter svarer. Hadde nesten forventet bare taushet og ingen svar på denne tråden

[Gjest Gjest]

Moro at så mange stille jenter svarer. Hadde nesten forventet bare taushet og ingen svar på denne tråden 

←

Det lager ikke så mye lyd å skrive et inlegg, vet du