Gå til innhold

Lonesome Doves


Gjest gjest1

Anbefalte innlegg

Det lurer jeg også på.. også er det så j*vlig typisk at man kommer på noe skikkelig bra å si lenge etterpå!!

Jepp, og det minner meg på en annen ting, er litt avsporing av denne topic'n, men det går på hva en skal huske å si.

Tror jeg var rundt 15 år og var dritforelska i en type. Vi hadde rota litt i sammen, men begge var for sjenerte å si noe mer om dette emnet. Vel, etter mye om og men, så får venninna mi overtalt meg til å ringe han og dritnervøs som jeg var så hadde jeg vært dum nok til å skrive ned det jeg skulle si på en lapp. :overrasket:

Etter en rask 'opp-psykingsrøyk' så ringer jeg, og han svarer i andre enden...jeg ser ned på lappen min, og skrekk og gru, den er borte! Jeg blir helt forfjamset og hører han sier Hallo, er du der, men det eneste han hører er at jeg står og skriker; "Notatene mine, jeg finner ikke notatene mine", hvor jeg deretter slenger på rører.

Gjett om jeg ble mobba for dette etterpå :ler::ler::ler:

Uansett, jeg tror jeg lærte meg at fordi om en skal være tøff og si det en egentlig vil, så er det ikke så smart å skrive det ned på en lapp ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Oi, kjenner meg igjen i dette, ja ... :)

Godt å vite at det ikke bare er meg :)

Huff, for en ekkel dag. Krangla litt med den kompisen som jeg egentlig liker i går, men vi ordna opp igjen. Det er bare det at det skjer så ofte, og det er jo pga at jeg nok vil ha ham fremdeles, selv om jeg prøver å si til meg selv at jeg ikke vil det. Blir alltid så deppa under/etter kranglene våre.

I tillegg har han andre jeg liker litt sittet og smilt så lurt og vært så rar etter daten sin, og liksom hinta om en vellykket kveld, så det tyder jo på at det er ting som skjer der. Det er så kjipt. Men det er jo bedre å få vite det nå, før jeg blir forelska da. Han er ikke min type engang, så det er ikke noe stort tap. Det er bare det at når noen flørter og framstår som om de liker meg, så blir jeg så fort sjarmert. Og da er det så kjipt når de ikke mente noe med det likevel.

Klarer ikke å konsentrere meg om jobben heller nå. Fint jeg har dere, så jeg kan få ut litt frustrasjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å vite at det ikke bare er meg :)

Huff, for en ekkel dag. Krangla litt med den kompisen som jeg egentlig liker i går, men vi ordna opp igjen. Det er bare det at det skjer så ofte, og det er jo pga at jeg nok vil ha ham fremdeles, selv om jeg prøver å si til meg selv at jeg ikke vil det. Blir alltid så deppa under/etter kranglene våre.

I tillegg har han andre jeg liker litt sittet og smilt så lurt og vært så rar etter daten sin, og liksom hinta om en vellykket kveld, så det tyder jo på at det er ting som skjer der. Det er så kjipt. Men det er jo bedre å få vite det nå, før jeg blir forelska da. Han er ikke min type engang, så det er ikke noe stort tap. Det er bare det at når noen flørter og framstår som om de liker meg, så blir jeg så fort sjarmert. Og da er det så kjipt når de ikke mente noe med det likevel.

Klarer ikke å konsentrere meg om jobben heller nå. Fint jeg har dere, så jeg kan få ut litt frustrasjon...

Er du egentlig meg? ;) Jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver!

Jeg klarer heller ikke konse på jobben i dag. Jeg vet at eksen min er pålogget på msn, og det tar all min viljestyrke å ikke fyre avgårde en eller annen melding. Jeg lurer på hvem som sprekker først? Utroooooooolig barnslig å ikke være på talefot, men det er jo egentlig bedre enn å bare fly i strupen på hverandre når man prates. Sukk ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du egentlig meg?  ;) Jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver!

Spooky...

Min kompis nr 1 (han jeg krangler med) er ikke på msn, men jeg har så lyst til å sende sms bare for å få litt oppmuntring. Jeg har slitt ganske mye det siste året, og han har støttet meg en del, selv om han også har vært litt av årsaken til at jeg har slitt. Det er en teit ond sirkel egentlig. Men jeg kan ikke mase så mye på ham mer, han blir jo lei av å alltid høre på klaginga mi, og nå er han på tur med jobben, så da kan jeg ihvertfall ikke mase. Kunne bare trengt litt oppmuntring liksom.

Han andre er på msn, og jeg døøør etter å finne ut om mine mistanker om daten er sanne. Jeg kjenner ham ikke så godt, så jeg aner egentlig ikke når han tuller eller ikke. Men jeg tør ikke mase på ham heller. Jeg starter litt for mange msn-samtaler med ham. Han starta flere i begynnelsen, men ikke så mange nå lenger. Jeg burde kanskje tatt hintet.

Men nå ble visst dette veldig mye klaging om mitt singelliv. Her skal det vel handle om våre mer eller mindre venneløse liv... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå ble visst dette veldig mye klaging om mitt singelliv. Her skal det vel handle om våre mer eller mindre venneløse liv...  ;)

Her tror jeg i grunn det kan handle om hva som helst! :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man føler seg skikkelig vennløs når de eneste SMSene man får på dagen er fra mamma og lillebror.  :grine:

Jeg snuser på å gjenoppfinne mobiltelefoner uten SMS-funksjon. ;) Er bare Amnesty som sender til meg uansett. Hmpf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg blir helt forfjamset og hører han sier Hallo, er du der, men det eneste han hører er at jeg står og skriker; "Notatene mine, jeg finner ikke notatene mine", hvor jeg deretter slenger på rører.

Åneeei, nå lo jeg så mye at tannblekingen nesten skled av tenna mine! Slemme deeeg!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt noen veldig stor venneflokk, men har alltid hatt noen, dog ikke så veldig nære venner. Jeg er nok ikke så lett å komme inn på, og hele den bestevenninne-greia ligger visst ikke for meg. Har litt vanskelig for å åpne meg, og føler meg liksom litt ille til mote hvis det blir for "intimt". Det største problemet er nok at det tar litt tid å bli kjent med meg. Jeg er skikkelig dårlig på smalltalk, og kan være veldig stille når jeg ikke kjenner folk. Dermed blir jeg ikke så lett kjent med folk, de blir ikke kjent med meg, og de får liksom ikke se den jeg egentlig er (for de som kjenner meg syns jo at jeg er både grei og morsom!).

Vet du, akkurat sånn har jeg det også.

Vet ikke hva jeg vil si med det. Men er på en måte godt å vite at en ikke er alene :)

Endret av Majka
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med sånne som meg er at man tenker for mye, og når man er klar over det så gjør man alt for å unngå å tenke. Og det er sannelig hardt, gitt.

Man blir litt lei av seg selv, men det er ikke så utrolig lett å stikke av fra seg selv.

Jeg har prøvd å stikke av fra meg selv flere ganger, men hver eneste gang har jeg blitt med selv.

(Leonard Cohen:

"I needed so much to have nothing to touch

I've always been greedy that way"

"Yes, you who must leave everything that you cannot control

It begins with your family, but soon it comes around to your soul")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 25 år og bor i Oslo sammen med søstra mi og tre kattepuser. Har nettopp begynt å studere litteratur, men jeg har plutselig blitt veldig usikker på om det er dette jeg skal fortsette med.

Kattene er viktigst (de gjør hjertet mitt til mos), men jeg liker filmer, musikk, litteratur, trasking, spising, nettshopping, hjernetrim og generell småpusling med mine egne saker. Jeg kjeder meg svært sjelden, siden hodet mitt er ekspert på å holde seg opptatt!

Dessuten synes jeg det er litt gøy med regnvær, te, røde rom, backgammon, bruktbutikker, kaosteori, plastkopper, post, sugerør, hansker, slengbukser, nostalgi, optiske illusjoner, luer, latinske uttrykk, tørket frukt, telling, anagrammer, palindromer, paradokser og astronomi. ;)

Det begynner å bli noen år siden jeg hadde omgangsvenner nå. *telle på fingrene* I tiden etter videregående var det litt til og fra om jeg hadde noen å være sammen med eller ei, men de siste 3-4 årene har jeg vært helt alene. Jeg har uansett alltid vært veldig avhengig av alenetid, og føler meg ofte så fremmed sammen med andre mennesker, så det er ikke et stort åpent sår vi snakker om.

Jeg synes det er så trist å lese om mange av dere andre her, siden det virker som om dere har det en del tyngre enn meg... (Nevnte jeg at empatien min noen gang løper løpsk?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere hva, jenter? Som om jeg ikke hadde dårlig nok konsentrasjonsevne i dag, så gjør dere den verre! Må stadig innom her og se om det er kommet nye innlegg. Fy skamme seg, altså! :fy_fy:

Og jeg som har blitt så flink til å IKKE sjekke KG på jobben...

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så koselig med masse liv her da! Hihi, var omtrent det første jeg gjorde når jeg kom fra jobb, rett foran macen og sjekke KG. Nå skal jeg gå i fryseren og se om jeg finner noe som kan bli middag i dag... æsj, fryktelig blakk for tida, da er det ikke lett å være kreativ i matveien.

Sweet Jane: Likte "litt gøy med" lista di... mye jeg kjenner meg igjen i, også liker jeg generelt sånne lister, hva man skriver og rekkefølgen man kommer på det i gjør at andre blir litt mer kjent på en måte. Skal se om ikke jeg får skrevet en sånn liste jeg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har en uvane som irriterer meg, og det er at jeg har så vanskelig for å si det jeg egentlig mener. Og da tenker jeg på ting som affekterer/går ut over meg selv. At det skal være så forbannet vanskelig å si NEI! Eller "Nå synest jeg du er urettferdig mot meg", men neida, istedet for å si det, kommer jeg alltid med frasene, "selvfølgelig er det ok", "du gjør det som passer deg", "Det er greit det, gjør ingenting"...det irriterer meg så grenseløst, for det går jo bare utover meg selv. Av og til en sjelden gang har jeg bare så lyst å være litt egoistisk og ikke hele tiden sette meg selv 'på gjerdet'. Arghh....måtte bare få ut litt frustrasjon... :sjenert:

Noen andre som har/hatt det slik? Og hvordan bli kvitt slike uvaner?

oh yes, den der er du IKKE alene om. Fysj. Hater sterkt akkurat den uvanen.

Det værste jeg vet er at jeg ikke klarer å stå opp for meg selv, og lar folk kjøre på som de vil. *hat*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som så mange andre her syns jeg bursdager er kjipe greier, er ganske flink til å sende hilsner til andre, men får ikke så mange selv. Kan vi ikke ha en Lonesome Doves-bursdagsliste? Kanskje på medlemslista på første side? :kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Det værste jeg vet er at jeg ikke klarer å stå opp for meg selv, og lar folk kjøre på som de vil. *hat*

Noen ganger tør jeg faktisk å si fra, men da helst til forsvar for andre. Ofte blir det litt sånn "Du har lyst til å sage av meg armen ja? Jamen det går da helt greit det, kan du skjønne. Vil du ha litt hjelp kanskje? Huff, beklager at jeg har så grove bein, du kan få hvile deg litt i senga mi etterpå."

Klassisk push-over, men heldigvis helst i litt bagatellmessige saker. Men likevel, det er litt kjedelig når man alltid skal være den som ofrer fordelene, hvis dere skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som så mange andre her syns jeg bursdager er kjipe greier, er ganske flink til å sende hilsner til andre, men får ikke så mange selv. Kan vi ikke ha en Lonesome Doves-bursdagsliste? Kanskje på medlemslista på første side?  :kose:

det kunne jo være en ide ;) klar til å legge inn jeg, bare si fra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, hei :)

Jeg er også venneløs...får jeg være med?  :sjenert:

Hei på deg, jeg snakker nok for alle når jeg sier at du får veldig lov til å være med! :-D

Det er lett å kjenne seg igjen i mange av de som har skrevet om seg selv her, og i deg kjente jeg meg særlig godt igjen i skrekken for å kjede andre og det at du ikke kjeder deg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...