Min mobbehistorie

[Anglofil]

Ja, på mange måter føles det litt som en "renselse", hvis jeg kan beskrive det på den måten. Det er litt deilig, samtidig som det vekker mange merkelige følelser inni meg jeg ikke helt hvordan jeg skal beskrive.

Mvh Yvonne

[Gjest *Snart medlem*]

Hei Yvonne!

Jeg må si at det er utrolig tøft av deg å skrive dette her på KG - og du er veldig flink til å sette ord på det hele. Jeg har alltid sett på deg som en tøff og sterk jente ut fra det du skriver på forumet.

Jeg vil bare ønske deg lykke til videre!

[Anglofil]

Tusen takk for det *Snart medlem*.

Mvh Yvonne

[Saeria]

Jeg vil egentlig bare si tusen takk for at du tok deg tid til å dele dette med oss. En god del av det du har skrevet samsvarer med mine tanker rundt meg selv og mine opplevelser som "den stygge andungen" som ble frosset ut. Takk for at du har klart å sette ord på dette for alle oss som har opplevd dette og sitter igjen med en masse tanker som suser rundt i hodene våre.

Jeg jobber nå med å slippe ut den svanen som ligger gjemt i hjertet mitt. Noen få mennesker har sett den. De som er meg nærmest. Med litt jobbing med meg selv, vil nok resten av omverdenen få se meg som jeg er. Fullt ut.

[Anglofil]

Takk i like måte Saeria. For jeg ville aldri klart det uten dere. Jeg er sikker på at svanen i oss finnes et sted, problemet blir å faktisk tørre å vise den, og bli klar over at det finnes i oss. Selv om det føles grusomt for meg, er jeg glad at det er andre der ute som også kjenner seg igjen i min historie. Jeg unner aldri noen det å bli mobbet eller trakassert, uansett på hvilken måte det skulle skje. Derfor føler jeg også en sterk trang til å hjelpe andre, er være der for dem som trenger det, for jeg har tro på at sammen er vi sterke. Eller, jeg har lært nå, etter hvert, at det er ikke feil eller galt å oppsøke hjelp, uansett om det bare er en venn eller en profesjonell. Så igjen takker jeg for at dere setter fokus på et viktig tema, at dere viser engasjement ikke minst, og viser både meg, men kanskje også mange andre, at det ikke er galt å føle slik man føler.

Mvh Yvonne

Endret 28. august 2006 av yvonne

[Anglofil]

Beklager at jeg drar denne opp igjen, men gjør dette for en oppdatering. Jeg har sendt en e-post med henvendelse til en fagperson/psykolog. Nå har jeg endelig tatt mot til meg og bedt om en time. Jeg aner ikke hva det vil gå ut på, men forklarte at jeg vil snakke med noen ang. mobbingen. Jeg føler meg egentlig litt redd og jeg føler meg forvirra. Jeg er litt usikker på om jeg synes dette er en god idé, men jeg vet jeg trenger å snakke med noen (da gjerne noen som ikke er altfor nære meg). Derfor tenkte jeg at det være bra å snakke med en profesjonell. Jeg føler meg litt svak som gjør dette, men samtidig er nok også dette den eneste muligheten jeg har til å forbedre forholdet til meg selv.

Mvh Yvonne

Endret 27. april 2007 av yvonne

[Gjest Bøllefrøet]

Det skader nok hvertfall ikke. Du er tøff, Yvonne!

[Anglofil]

Takk Bøllefrøet. Tror det skal bli godt å snakke med noen, spesielt siden jeg har slitt med disse tankene ekstra i det siste. Men jeg er litt redd også.

Mvh Yvonne

[Gjest Bellatrix]

Flott at du tar tak i det. En psykolog kan sikkert hjelpe deg.

[Anglofil]

Takk Bellatrix, jeg blir oppriktig glad for den støtten jeg får her inne. Det gjør alt litt lettere. Takk til dere alle sammen.

Mvh Yvonne

[Anglofil]

Fikk svar på min henvendelse i dag. Jeg har fått beskjed om å bare komme innom der de holder til når jeg selv måtte ønske det. Trenger visst ikke timebestilling for min første time. Tror jeg går innom der på torsdag. Har sommerfugler i magen nå.

Mvh Yvonne

Endret 30. april 2007 av yvonne

[Gjest Bøllefrøet]

[Kenda]

Lykke til

Selv har jeg hatt stor hjelp av psykolog, selv om mobbingen vel kanskje ikke var hovedgrunnen til at jeg begynte.

Er uansett veldig godt å få satt ord på ting en har slitt med i mange år.

Og vi er da ikke svake, vil heller si vi er ganske sterke!

[Gjest Gjest]

Det er tøft av deg å oppsøke hjelp, og det er helt sikkert bra å få hjelp til å forstå tankene bedre. Det er ingenting svakt med å gå til psykolog eller oppsøke hjelp på andre måter! Dersom du føler at du ikke får så mye utbytte av psykologtimene går det an å bytte psykolog, eller vurdere annen terapi - så ikke se på det som et nederlag om dere f eks ikke har så god kjemi.

Lykke til

[Elodi]

Vet du, jeg synes du skal være kjempestolt av deg selv!!!!

[Gjest Gjest]

Det du ser på som din svakhet vil trolig bli din største styrke her i livet. Jeg har jobbet meg gjennom liknende selv, og det har tatt ca 10 år. Mye bortkastet tid, og jeg anbefaler det ikke for de som har andre muligheter, noe det heldigvis ser ut som om du har.

Lykke til på torsdag

[Anglofil]

Takk for all støtte, det setter jeg virkelig pris på! Det blir rart tror jeg, men sikkert godt. Og dere har helt rett - det er ingen svakhet i å gå til en pskolog, jeg innser jo det, men det er noe i meg som skriker at jeg burde takle dette selv. Og det skal jeg jo, men jeg får se på dette som et steg på veien.

Mvh Yvonne

[Anglofil]

Nå har jeg vært til min første samtale. Det var ei dame, utdannet sosionom og for tiden rådgiver. En meget dyktig dame som lot meg få snakke, som bare kom med noen innspill nå og da og sa mange kloke ord. Men det ble en tårevåt affære, for da jeg skulle starte med å snakke brast jeg i gråt. Det var litt rart fordi jeg ikke liker å vise så sterke følelser foran fremmede. Men i den settingen føltes det allikevel riktig. Hun skrev masse notater (med samtykke fra meg selvsagt), som hun skal ta med seg videre, slik at jeg kan få et best mulig opplegg. Det var liksom så deilig, for det var ingen venting, ingen kø og jeg følte at jeg ble tatt seriøst - og at noen bryr seg. Så jeg får telefon om en uke, det blir enten dama som jeg snakket med i dag, eller ei annen. Hun sa det kunne godt hende at det ble henne selv. Hun var varm og koselig og håper jeg får henne igjen. Det var en vellykket dag - fikk noen flere tanker i hodet - og følte at selvtilliten økte litt. Det er godt å få lettet hjertet - ihvertfall til noen som med en gang skjønner hva du mener og gir uttrykk for det. Det blir en spennende tid framover.

Mvh Yvonne