Dagen i dag har ikke vært lett

[Helen]

I dag er det nøyaktig 1 år siden min lille datter ble født død halvveis i svangerskapet.

Jeg synes vel egentlig at jeg har klart meg ganske bra dette året, men siste uka har vært tøff, jo nærmere 1 års dagen kom, jo værre ble det.

Jeg var innom en lekebutikk å kjøpte en stor bamse som hadde et hjerte i hendene som det sto "I love you" på, kjempesøt.

Så var jeg på blomsterbutikken å kjøpte en stor bukett med hvite roser og en sånn lyngblomst i rosa potte med en sommerfugl midt i.

Jeg reiste alene til minnelunden der hun ligger for å pynte med det jeg hadde kjøpt til henne, ville være alene en stund der.

Men i kveld var mann og og barn med for å tenne lys og se hvordan det var blitt der etter at jeg pyntet.

I ettertid er jeg glad jeg reiste alene tidligere for da fikk jeg ut mye av følelsene mens jeg var alene, for det ble ikke mye tid til ro og fred når ungene er med. Men det er jo greit at man kan smile å le når man er der også, ikke bare gråte....

[surgodis]

[Ermelinda]

Innlegget ditt traff meg med en kraft som utløste noe i meg.

Så uendelig trist, men likevel vakkert, i form av det du har gjort for og vise henne din kjærlighet i dag.

Jeg tror ikke jeg klarer og beskrive følelsene jeg sitter med nå, men du og den lille jenta di som ikke fikk et liv vil komme til og ligge i tankene mine.

Ønsker deg og familien din alt godt!

Klem fra en rørt Ermelinda

[Gjest prestekrage]

Åh, jeg vet så godt hvor vondt sånne dager er. Stor klem til deg.

Mistet selv en sønn langt ut i svangerskapet (uke 25). Datoen han ble født kommer alltid til å være sår. Desverre bor jeg nå langt unna der han er begravet (anonym minnelund), så jeg får desverre ikke muligheten til å besøke han på den måten dere gjorde.

Var også litt rart og sårt da skolen startet og avisen hadde bilder av alle førsteklassingene. Der skulle jo han stått.

Men, vi får trøste oss med de vi har og ta ekstra godt vare på de.

Her i huset markerer jeg og min datter med en litt ekstra god middag, kjøper inn skårene blomster. (Datteren min er foreløpig for liten til å vite hvorfor- men har såvidt fortalt at hun har en storebror som passer på henne fra himmelen).

Jeg sender også alltid en hilsen til pappaen på denne dagen (vi er ikke sammen lengre, men sammen om disse barna og opplevelsene).

Alt godt til deg og dine

[Gjest Gjesta]

vet ikke helt hva jeg skal si, men skjønner at sorgen over et barn du aldri fikk sjangsen til å bli kjent med må være veldig tung og veldig vanskelig.

[Lenemor]

Min far sa engang at han ikke visste om noe som kunne vært værre for han enn å miste et barn. Han har ikke opplevd det og ikke jeg, men har aldri tvilt på han. Ble veldig rørt over innlegget ditt!

[Gjest bamsemums]