Irrettesette barn foran foreldrene

[Gjest Gjest]

Dere som jobber i barnehage, vegrer dere dere for å irrettesette barna foran foreldrene?

[Gjest StoreSky]

Jaaaa....eller, kommer ann på hva det gjelder egentlig. Slåing/ødelegge ting/etc. sier jeg ifra om.

Forøvrig tenker jeg (vi) at så lenge foreldrene er der, så har foreldrene ansvaret for barna sine også.

[Gjest Gjest]

Jeg kom til å tenke på det her om dagen da en kar begynte å sparke en av de minste i barnehagen. Faren sto i samtale med den andre voksne som var på vakt sammen med meg og siden jeg var den eneste som så det -men sto et stykke unna, så ble det til at jeg ropte "hei! XX slutt med det derre!"

I slike tilfeller synes jeg man må ta fatt i ting.

TS

[Gjest Hedda Gabler]

Det synes jeg du gjorde rett i.

[Gjest 235]

Ja, dersom barnet gjør noe galt når mor og far er der, og de ikke reagerer, ville jeg snakket til barnet.

[Gjest Gjesta]

Det kan være vanskelig i blant syns jeg. Når foreldrene er tilstede så er det ofte at barna ser på dem som "overordnet" oss i barnehagen - og sånn føles det jo også for oss som er ansatt.

Jeg forventer at foreldre tar tak i sine barns oppførsel når de er tilstede i barnehagen - i hvertfall helt opplagte situasjoner som slåing, sparking osv. Men om de ikke gjør det, så griper jeg inn.

[Amanlis]

Det kommer litt an på, men dersom barnet tråkker over grenser som både barn og forelde vet om, og foreldrene ikke sier noe sier jeg i fra til barnet.

[Gjest Turi]

Jeg er gjerne i barnehagen 1 times tid ved henting, og ingen har irettesatt datteren min når jeg er der, det må jeg gjøre selv. Jeg har irettesatt barn hvis foreldre har vært tilstede, men bare om jeg kjenner foreldrene og vet de tåler det. Det er fort gjort for foreldre å ikke følge med, og da mener jeg den som ser barnet bryte en regel kan si fra.

[Lykkelig eks-frue]

Jeg håper og tror at om mine barn gjør noe jeg ikke ser så irettesetter de ansatte dem. Hvis jeg ser det, så sier jeg i fra til barna mine med en gang.

[Gjest lilletroll]

Jeg håper og tror at om mine barn gjør noe jeg ikke ser så irettesetter de ansatte dem. Hvis jeg ser det, så sier jeg i fra til barna mine med en gang.

←

Signerer.

[Gjest Gjesta]

Dere som jobber i barnehage, vegrer dere dere for å irrettesette barna foran foreldrene?

←

Nei. Jeg gjør jobben min, og den gjør jeg likedan enten noen ser på eller ikke.

[brumma*]

Jeg synes det er foreldrenes jobb når de er tilstede. Hvis de ikke gjør det, gjør jeg.

[Sun Mei]

Nei, jeg bryr meg ikke om at andre er tilstede. Det er min jobb dette. Og selvfølgelig kan man følge med på om foreldrene reagerer først, men om de ikke gjør det så gjør jeg det.

[Gjest -M-]

Fant fram en "gammel" tråd jeg...

Jeg mener de ansatte skal snakke til/irettesette barna dersom foreldrene ikke ser hva barna gjør, eller ikke reagerer.

Jeg har hatt noen opplevelser med en ansatt i barnehage som gjorde at jeg til slutt måtte ta det opp med henne.

Sønnen vår oppfører seg som "verdens største godgutt" og "solstråle" når han er i barnehagen. "Aldri noen problemer med han". Men når jeg kommer på slutten av en slitsom dag, så hender det at humøret slår om; han blir sutrete, sint, "vil være med meg, men vil ikke være med meg likevel" osv.

Hvis jeg ber han om å gjøre noe, så nekter han og begynner å sutre. Dette er mitt første barn,så jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle takle situasjonen best mulig. Derfor ble det prøving og feiling en periode.

Ped-leder fulgte alltid med oss når jeg var der og kom ofte med kommentarer som: "han er _aldri_slik med oss" eller "Så rart at han blir sånn når du kommer..."

Var litt vanskelig å svelge disse kommentarene i begynnelsen, for ja; av og til er jeg usikker på om det jeg gjør er rett...

Når sønnen nektet å gjøre det jeg ba han om f.eks "legg i fra deg lekene nå", eller "kom med meg ut i gangen for å ta på klær", så grep hun inn og "overtok" min rolle "for se! han hørte jo alltid på meg!"

Da følte jeg plutselig at noen fratok meg foreldreansvaret.

Tok dette opp med henne (på en fin måte) og det har forbedret seg veldig.

Nå har jeg prøvd litt forskjellig problemløsningsmetoder ift sønnen også og nå går alt så mye bedre

Til barnehageansatte: Kom gjerne med gode råd og veiledning (DET hadde jeg nemlig satt pris på i den situasjonen), men ikke frata foreldrene rollen sin...

-M-

[tuji]

Hvorfor er du i barnehagen en time ved henting, Sissan?

[Gjest Norwegian Blue]

Hvis barna er sutrete i forbindelse med henting føler jeg at foreldrene har mydighet over meg hos barna. Altså at der ikke har så mye virkning om jeg sier "nå må du høre på mamma og være snill gutt", og at jeg ville følt at det er litt nedlatende mot foreldre å ta over. Men hvis det er helt konkrete ting som barnet gjør galt og foreldre ikke legger merke til, sier jeg såklart i fra.

Hvorfor er du i barnehagen en time ved henting, Sissan?

Kan ikke svare for Sissan, men jeg har lagt merke til at det er en del foreldre som kommer tidlig og sitter å skravler en stund med de ansatte og andre foreldre før de går. Dette er da ofte de som har permisjon og går hjemme med yngre søsken hele dagen, og kommer tidlig for å være litt sosial rett og slett.

[Laina]

Hvorfor er du i barnehagen en time ved henting, Sissan?

←

Jeg kan heller ikke svare for sissan, men jeg bruker ofte god tid på hentingen selv. Sønnen min syns det er koselig når jeg har tid til å komme inn i barnehagen og prate med de ansatte. Dessuten trenger han gjerne litt tid på å avslutte leken, og omstille seg til å skulle gå hjem. Det blir ofte mer styr når jeg har dårlig tid. "Vil ikke hjem. Leke mer." Osv.

[tuji]

Men en hel time? Tror jeg ville følt meg litt i veien.

[Gjest Gjesta]

Vi som jobber i barnehagen kan også syns at en time er i meste laget. Men heller på ettermiddagen enn om morgenen.

[Gjest Gjesta]

Jeg føler veldig på at når jeg er der, er det jeg som oppdrar. Men at det sies "neimen *** da, sånn må du ikke gjøre vet du" - det gjør ingenting! Eller hvis jeg er opptatt med noe helt annet og barnet er i leken fortsatt. Har egentlig aldri vært noe problem.

Har opplevd en gang at en barnehageansatt ga uttrykk for at hun syntes jeg var for firkantet i en hentesituasjon, og nørte oppunder trass hos mitt barn; Jeg hadde sagt nei til ett eller annet, og det ble mye mas og hyl, men jeg sto på mitt. Dette var noe som jeg like gjerne kunne sagt ja til, og det hadde spart meg for litt der og da hvis jeg hadde gitt etter for maset og sagt "ok da, så får du lov allikevel", men jeg ville ikke gi etter for hyl og mas og sto derfor fast på "nei". Da ga hun som sagt tydelig uttrykk for at hun syntes jeg var unødvendig firkantet og om det "hadde vært så farlig om h*n fikk lov til...". Det syns jeg var en veldig ubehagelig situasjon, og jeg følte en blanding av indignasjon for at hun trådte over noen grenser samtidig som jeg følte meg flau, firkantet og dum.