Er mødre helt tafatte?

[tuji]

  snakker om å være ydmyk.

←

Hæ?

[Gjest Turi]

Jeg var som deg Marthe - kunne alt. Teoretisk kunnskap og lærdom gjennom å være sammen med barnefamilier i korte stunder. Jeg regner meg som en oppegående kvinne, og trodde ikke jeg skulle ha så mange spørsmål som jeg har hatt.

Men da min datter ikke ville spise havregrøten sin fra hun var 6 mnd, ja - da var det godt å kunne stille spørsmål og få til svar at - prøv maisgrøt. Jeg kunne spurt helsestasjonen eller barseljentene - jeg husker ikke hvor jeg spurte. Men jeg fikk et råd som ikke lå i mitt teorigrunnlag.

Datteren min gikk ikke da hun var 12 mnd og startet i barnehagen. Hun krabbet ikke heller. Teoretisk krabber barn når de er 12 mnd, gjerne før. Går senest når de er 18 mnd - er du ikke enig barnløse Marthe? Sånn tenkte jeg. Vel - datteren min krabbet ikke før hun var 18 mnd, og gikk ikke før hun var 22 mnd. Ikke pga skade/feil, men fordi hun er slik. Og hun er ikke alene - men GJETT hvor nervøse foreldrene til disse barna er fordi de avviker fra normalen!! Jeg hadde fysioterapeut som forsikret meg om at alt var ok, men ikke alle har det, og jeg har beroliget flere med-mammaer med lignende problemer her og IRL.

Det som er opplagt for en teoretiker kan fortone seg VELDIG skummelt når man plutselig er ansvarlig for dette vakre lille vesenet. Man blir redd for å gjøre feil, fordi det kan ha så store følger.

Mange er kanskje også redde for å spørre om ting som andre mener er opplagte. Redde for å føle seg dumme eller bli oppfattet som patetiske (som du kaller oss.....). Da er det fantastisk at man kan ha et sted som KG der man kan spørre litt i anonymitet.

Hvorfor ønsker du å hakke på de som ikke er like skråsikre som deg? Og hvorfor disser du mennesker i en situasjon du aldri har vært i og ALDRI KAN KOMME I NÆRHETEN AV å forstå hvordan har det?

[Gjest Hilde79]

  snakker om å være ydmyk.

←

Er det galt å være ydmyk og nå.....

[Gjest Gjest_Marthe_*]

Datteren min gikk ikke da hun var 12 mnd og startet i barnehagen. Hun krabbet ikke heller. Teoretisk krabber barn når de er 12 mnd, gjerne før. Går senest når de er 18 mnd - er du ikke enig barnløse Marthe? Sånn tenkte jeg. Vel - datteren min krabbet ikke før hun var 18 mnd, og gikk ikke før hun var 22 mnd. Ikke pga skade/feil, men fordi hun er slik. Og hun er ikke alene - men GJETT hvor nervøse foreldrene til disse barna er fordi de avviker fra normalen!!

←

Selv om det er normalen, vet jo de fleste at det kommer når det kommer. Barn går når de føler for det. Det ville jeg ha tenkt, og ikke latt meg styre for mye av teori.

Jeg synes det er mye styr og hysteri på disse sidene her om barn hvertfall.

Det er jo ikke å disse mødrene her, jeg sier bare i fra om jeg synes de virker lite selvstendige.

[Gjest Gjest]

Er da ikke bare på dette forumet det stilles spørsmål som av enkelte kan oppfattes som tafatte. Enkelte andre fora her innehoder spørsmål som:

- Er jeg gravid?

- Hva mener han egentlig?

- Hvorfor svarer han ikke på sms?

For meg er dette idiotiske spørsmål, men da gidder jeg ikke lese eller svare på dem. Så enkelt kan det gjøres

[Kykkelikokos]

Såklart blir man usikker og småbekyrmet hvis ungen din er litt sent i utviklingen.

[Gjest Hilde79]

Selv om det er normalen, vet jo de fleste at det kommer når det kommer. Barn går når de føler for det. Det ville jeg ha tenkt, og ikke latt meg styre for mye av teori.

←

Det er utrolig vanlig å bekymre seg for barnets helse. Tror det skjer noe med oss når vi får barn, ei venninne av meg sa, etter at hun fødte, at hun ante ikke hun kunne ha disse sterke følelsene. Redsler, bekymringer og gleder.... ALT ble forsterket.

[Gjest Gjest]

Jeg var som deg Marthe - kunne alt. Teoretisk kunnskap og lærdom gjennom å være sammen med barnefamilier i korte stunder. Jeg regner meg som en oppegående kvinne, og trodde ikke jeg skulle ha så mange spørsmål som jeg har hatt.

Men da min datter ikke ville spise havregrøten sin fra hun var 6 mnd, ja - da var det godt å kunne stille spørsmål og få til svar at - prøv maisgrøt. Jeg kunne spurt helsestasjonen eller barseljentene - jeg husker ikke hvor jeg spurte. Men jeg fikk et råd som ikke lå i mitt teorigrunnlag.

Datteren min gikk ikke da hun var 12 mnd og startet i barnehagen. Hun krabbet ikke heller. Teoretisk krabber barn når de er 12 mnd, gjerne før. Går senest når de er 18 mnd - er du ikke enig barnløse Marthe? Sånn tenkte jeg. Vel - datteren min krabbet ikke før hun var 18 mnd, og gikk ikke før hun var 22 mnd. Ikke pga skade/feil, men fordi hun er slik. Og hun er ikke alene - men GJETT hvor nervøse foreldrene til disse barna er fordi de avviker fra normalen!! Jeg hadde fysioterapeut som forsikret meg om at alt var ok, men ikke alle har det, og jeg har beroliget flere med-mammaer med lignende problemer her og IRL.

Det som er opplagt for en teoretiker kan fortone seg VELDIG skummelt når man plutselig er ansvarlig for dette vakre lille vesenet. Man blir redd for å gjøre feil, fordi det kan ha så store følger.

Mange er kanskje også redde for å spørre om ting som andre mener er opplagte. Redde for å føle seg dumme eller bli oppfattet som patetiske (som du kaller oss.....). Da er det fantastisk at man kan ha et sted som KG der man kan spørre litt i anonymitet.

Hvorfor ønsker du å hakke på de som ikke er like skråsikre som deg? Og hvorfor disser du mennesker i en situasjon du aldri har vært i og ALDRI KAN KOMME I NÆRHETEN AV å forstå hvordan har det?

←

[Gjest Gjest_Marthe_*]

Spørsmålene jeg reagerer på er mer i retning av "kan vi ta ham med ut nå?" og "kan vi trille ham i vogn", samt "når kan minsten begynne med lue og skjerf"...

Det er noe annet enn "har han kolikk".

Men det var sikkert bare meg.

[brumma*]

Synes det er såkalte "dumme" spørsmål innen alle de forskjellige diskusjonene her inne. Men er ikke det litt av poenget med et forum som dette, at man kan spørre om det man lurer på, uansett hvor banalt det måtte virke for noen?

Dessuten er det vel ikke så merkelig at førstegangsforeldre lurer på "alt mulig". Det kommer nok jeg også til å gjøre en gang, selv om jeg kan masse- teoretisk sett.

[Gjest Turi]

Selv om det er normalen, vet jo de fleste at det kommer når det kommer. Barn går når de føler for det. Det ville jeg ha tenkt, og ikke latt meg styre for mye av teori.

←

Nix. Det er nettopp det du ikke ville. Det er nettopp det jeg ville sagt før jeg fikk barn med et slikt problem, som jeg skjønte at var HELT feil etterpå. Å få barn er en utrolig lærerik prosess, skjønner du. Både i forhold til barn i seg selv og deg selv som person. Vent og se (om du vil ha barn da)

Jeg synes det er mye styr og hysteri på disse sidene her om barn hvertfall.

Det er jo ikke å disse mødrene her, jeg sier bare i fra om jeg synes de virker lite selvstendige.

←

Å kalle meg lite selvstendig fordi jeg stiller spørsmål som for deg er opplagte opplever jeg som å bli disset. Enkelt og greit. Og jeg skjønner ikke meningen din med å skrive det her inne. Det er provoserende, nedverdigende og kan få folk til å bli redde for å benytte også dette forumet. Hva får du ut av det? Tilfredsstillelse ved å få andre til å føle seg små? Ja, jeg er provosert.

[juliannae]

tror dette ble litt misforstått spørsmål fra trådstarter sin side. Tror de aller fleste vil være enig i at det å bli mor er en enorm omveltning i en persons hverdag. Selvsagt har man da mange spørsmål man vil spørre andre om. Da er det greit å ha en slik plass som dette og kunne spørre...

Men i denne kategorien og andre kategorier (spesielt sex) er det mange spørsmål som har opplagte svar, og da lurer man på om trådstarter bare vil ha svar på sine innlegg for moro skyld eller om det er ett reelt spørsmål.

Men for all del det er bedre å spørre om de opplagte spørsmål noen ganger enn å ikke spørre i det hele tatt... I forskjell til mange andre kategorier inneholder denne få eller ingen som starter diskusjoner bare for å "hisse på seg andre"

[Gjest Turi]

Det finnes ingen spørsmål som har svar som er opplagt for alle mennesker. Vi har alle ulike referanserammer og kunnskapsområder, bekymringsterskler og fryktnivåer. Ting som er opplagte for meg kan være helt utenkelige for deg.

Det med skjerf og luer er et godt eksempel. Jeg vet når snuppa skal ha på lue, men etter å ha blitt tutet ørene fulle av velmenende besteforeldre med malinformasjon om ørebetennelser/luebruk, ble jeg i tvil. Sikkert patetisk, men jeg vil det beste for barnet mitt, og innså da jeg ble mor at det jeg trodde var opplagt ikke lenger er det.

[Kittykat]

Ingen spørsmål er for dumme

Jeg er 3 barnsmor og har sikkert spurt en masse "dumme" spørsmål selv. Man blir ikke altvitende selv om man får barn og da er det kjekt å få svar fra andre mødre som har vært igjennom akkurat det samme. Så enkelt er det faktisk

[MAcy]

Skjønner hva du mener men tror tingen er det er at barnet er det mest dyrebare man har så her har en ikke lyst til å trå feil. Og det er alltid greit å ha noen å spørre og får råd, tips og erfaringer fra. Det er slik mange av oss er at det er greit å få erfaringer fra andre. Og kan bare tenke meg at det er er mye tyggerer når man hører at andre er enige i avgjørelser en tar,(hvertfall enkelte som går på oppførsel, som å gå fra et grinene barn i b-hagen eller atferdsproblemerfor dette er virkelig vanskelig)

[Gjest gjest1]

Det finnes ikke dumme spørsmål, men gudbedre hvor mange teite svar folk klarer å få til.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke barn, men hvis jeg en vakker dag får noen, kommer jeg sikkert til å stille tusen dumme spørsmål her inne. Dette er jo en fundgruve av erfaring og gode råd. Hvorfor i alle dager skal man ikke benytte seg av den?

[Gjest Tweetypie]

Skulle ønske at små kom med bruksanvisning av og til. Før jeg fikk unger så var jeg nesten verdensmester, men gjett om jeg ble jekka ned ganske mange hakk. Kunne ikke vært mer uforberedt når det kommer til stykke.

[Gjest Gjest]

Jeg var også verdensmester - kunne all teori. Og skulle aldri bli en av disse håpløse overbekymrede og overbeskyttende mødrene.

Men nå sitter jeg her med min lille vakre gutt. Og jeg klarer ikke la være og konstant tenke på hvordan ting skal være best for han. Jeg har en helt annen tankegang som går mange "i tilfelle"-ledd fremover. Som når jeg kjørte tog med ham - best å sette seg ved vinduet slik at ikke noen som går forbi med en kaffekopp kan søle på ham, eller hvis bagasjen skulle falle ned om toget stopper brått.. osv Jeg er akkurat der jeg ikke skulle være.

Og midt oppi dette så har jeg mange "dumme" spørsmål. Jeg har hørt at noen sier at de ikke må spise spinat før de er året... stemmer dette? Hvorfor er det sånn? Gjelder dette for kokt spinat også? Når han ikke vil spise grøt... hva da? Kan jeg gi han middagsmat i steden?

Det er så mange spørsmål som dukker opp - en vil jo ikke bruke sin lille som prøvekanin.

Så et forum som dette - som man kan lufte alle bekymringer i er helt topp. I alle fall for alle oss håpløse mødre.

[Gjest Kitten]

Selv om det er normalen, vet jo de fleste at det kommer når det kommer. Barn går når de føler for det. Det ville jeg ha tenkt, og ikke latt meg styre for mye av teori.

Jeg synes det er mye styr og hysteri på disse sidene her om barn hvertfall.

Det er jo ikke å disse mødrene her, jeg sier bare i fra om jeg synes de virker lite selvstendige.

←

Du ville sikkert tenkt det ja, og som regel så går det helt fint. Men det kan være greit å sjekke det ut, da det KAN være tegn på at noe er alvorlig galt.

Man har faktisk ansvar for et lite liv og da er det ikke alltid like lett å "resonnere seg frem til" et fasitsvar.

Jeg har ikke barn selv, men den dagen jeg får spør jeg heller èn gang for mye, enn èn gang for lite.